3. Fredrikstad

Fra Speiderhistorisk leksikon
Revisjon per 8. okt. 2017 kl. 17:24 av Grenfinken (diskusjon | bidrag) (Hytter og hus)
Hopp til:navigasjon, søk
Artikler om Fredrikstad-distriktets speiding gjennom tidene, speidergrupper, kretser, avdelinger, leirer, hus, hytter, leirsteder, personer og litteratur

Alfabetisk: ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWYZÆØÅ Numerisk: 12345678910
Les mer om speidingen i Fredrikstad kommune Fredrikstad kommunevåpen.png

Område

Hovedsaklig Fredrikstad sentrum, men også Kråkerøy.

Speidergruppa i dag

I dag er gruppa p.t. "sovende" med to medlemmer og Erik Bodahl-Johansen som ansvarlig gruppeleder.

Glimt fra historien

3. Fredrikstad er nevnt i
  1. 1,0 1,1 Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.

For å få et helhetlig inntrykk av gruppens historie, bør en også lese om kretsen/avdelingen gruppa tilhørte. Disse har vært:

1912 - 1949 Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) av Østfold krets
1949 - 1978 Fredrikstad Krets (Norsk Speidergutt-Forbund)
1978 - i dag Fredrikstad krets (NSF)

1910 - 1912 Den spede start

SitatDet har selvsagt vært opp- og nedgangstider! Men det har alltid vært skrekkelig hyggelig.Sitat
Ragnar Axel Brun, 3. Fredrikstad, se flere speidersitater her

I Glemmen ble det startet en speidertropp allerede i 1910, 1. Glemminge speidertropp, under ledelse av Johan Hansen, som senere skulle engasjere seg sterkt i 2. Fredrikstad MS og Epworth-ligaens Speiderkorps.

Også Johan Henrik Wiese startet dette året på privat initiativ en speiderpatrulje som fikk navnet Revepatruljen i Fredrikstad, dette var stort sett gutter i ti-årsalderen. Johan Henrik Wiese importerte speiderhatter fra England til guttene og tok dem med på sitt private landsted hvor de trente på speideraktiviteter.

Også i bydelen Holmen, i byfogd Ludvik Dahls hage, ble det drevet en (eller to) speiderpatruljer, Hjortepatruljen og Ravnepatruljen i Seiersborg Speiderkorps, som senere skulle danne grunnlaget for Seiersborg Speiderkorps, (f.h. 2. Fredrikstad med Henrik Strømsholm i spissen, ikke å forveksle med 2. Fredrikstad MS.

Imidlertid er stiftelsesdatoene til gruppene i Fredrikstad etter godkjenninger av Norsk Speidergutt-Forbund, som ble stiftet 1911.

I mars 1910 stod det en rekke artikler i Fredriksstad Dagblad om B-P`s Scouting for boys og speiderarbeidet, med oppfordring til interesserte om og ta initiativet til en speideravdeling i Fredrikstad. En rekke skolefolk lovet sin støtte, men det ble fru Alfhild Bjørneby som stiftet Fredrikstads første tropp, nemlig 1. Fredrikstad som ble innmeldt i NSF, 12. september 1912. Alfhild Bjørneby hadde til da drevet Ørnepatruljen, fra 1910/1911. Fru Alfhild Bjørneby var blitt begeistret for den nye speiderbevegelsen ved et besøk i England. På det da nedlagte forts voller like utenfor hjemmet i Fergestedsveien hadde guttene et utmerket leke- og øvelsesområde.

12. september 1912 ble også 2. Fredrikstad innmeldt (f.v. Seiersborg Speiderkorps, ikke å forveksle med 2. Fredrikstad MS, stiftet, og dette regner dette for stiftelsesdato for Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund).

Østfold krets fulgte i 1913, etter initiativ av Henrik Strømsholm. Desember 1912 fulgte da også 3. Fredrikstad og så 13. januar 1913 ble 4. Fredrikstad stiftet.

Se også kapittelet i Speiderarbeidet i Fredrikstad 1912 - 1918 i Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum

1912 - 1918 De første organiserte årene

Gruppens historie finnes i 8 håndskrevne bind, skrevet av Finn Kaurel og Ragnar Axel Brun.

Her følger bruddstykker av Ragnar Axel Bruns jubileumshefter 3. Fredrikstad 70 år, 1982, denne kan du lese i Issuu.com, les: [1] og 3. Fredrikstad 75 år, 1987:

SitatDet har selvsagt vært opp- og nedgangstider! Men det har alltid vært skrekkelig hyggelig.Sitat
Ragnar Axel Brun, 3. Fredrikstad, se flere speidersitater her

14. desember 1912 ble gruppa stiftet med Egil Fossum som troppsleder. Han døde allerede i 1914 og da sto troppen uten leder. Det andre året var et stille år, blir det skrevet. Troppen fikk ny leder i 1914, Hjalmar Johannessen, også han døde i ung alder i 1916. Gruppa lå nede en stund i 1915/1916 og de speiderne som fortsatte, gikk over til 1. Fredrikstad. Arbeidet ble startet opp igjen 17. september 1917. Dette skjedde ved at 1. Fredrikstad som nå var blitt stor, ble delt i tre tropper og dette skjedde ved loddtrekning! Slik ble Harald Hansen Hov troppsfører og patruljene Oter ved patruljefører Harald Bergersen og Elg ved patruljefører Trygve Opsahl, ble grunnstammen i den nye 3. Fredrikstad. Troppen har nå 60 medlemmer og møtene ble en stund holdt i Brogaten 12, som var et avholdslokale.

4. september 1918 forlater Harald Bergersen 1. Fredrikstad, og blir utnevnt til troppsassistent i 3. Fredrikstad. [1]

1918: 3. Fredrikstad er en av ti speidergrupper i Østfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund). [2]

1919 - 1941 Arbeidet godt i gang!

Se også kapittelet i Speiderarbeidet i Fredrikstad 1919 - 1929 i Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum

Vi brukte i 1919 Ynglingeforeningens lokaler og avdelingen ble meldt inn i KFUM, dette for å få fritt lokale. Troppen hadde nå fem patruljer, Ulv, Kondor, Tiur, Ravn og Hauk. Troppens første flagg blir innviet 24. mars 1920, i anledning St. Georgsdagen for første gang blir feiret her i Fredrikstad. På landsleiren ved Trondheim dette året deltok 15 av troppens gutter. I 1921 står gruppa oppført med 27 medlemmer. Et litt labert speiderår, ifølge historiebøkene. Skirenn ble avholdt. Harald Hansen Hov slutter som leder i 1922 og patruljeførerne holder driften av troppen i gang.

1922: 3. Fredrikstad er en av nitten speidergrupper i Østfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund). [4] [5]

Leif Isegran overtar som leder i 1924 og det ble igjen fart og rørelse! Stor aktivitet! I 1925 får 3. Fredrikstad ny troppsleder i det Harald Bergersen overtar troppen og dette året feirer 1. Fredrikstad og 3. Fredrikstad 10-årsjubileum som eiere av Hattehytta. Erling Freng overtar troppen. Forbundets instruktør, Rolf Lykken var i 1926 på besøk i Fredrikstad og skaper ny glød.

1928: 3. Fredrikstad er en av 23 speidergrupper i Østfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund). [6] [7]

I 1928 overtar Arve Liverud (Andersen) ledelsen av troppen og gruppa er på vei inn i en ny god speidertid. Ragnar Axel Brun blir medlem av troppen. Speiderarbeidet får fastere former og i 1929 får 3. Fredrikstad regler for flaggpatruljen blir til og ble fulgt langt opp i 1990-årene. 3. Fredrikstad får sin første foreldrerådsformann i kjøpmann Henry Evensen i 1929. To av patruljeførerne var med på det første patruljeførerkursus på Goplerud, Valdres.

Se også kapittelet i Speiderarbeidet i Fredrikstad 1930 - 1937 i Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum

3. Fredrikstad vinner den første kretsbannerkonkurransen på Ørebekk i 1930. Mødreforeningen blir stiftet i 1931 og den første leder het Marie Brun, noe hun var i hele 20 år! Dette året ble også den første førstegrad delt ut i 3. Fredrikstad, idet Gunnar Lous (Olsen) Orøn fikk tildelt denne, samme speider ble også med som eneste fra troppen på 4th World Scout Jamboree,Ungarn, 1933. 1932 var landsleirsår og 3. Fredrikstad deltok med 25 speidere med troppsfører Arve Andersen i spissen [8]. I 1932/1933 ble Hattehytta skjenket til avdelingen av 1. Fredrikstad og 3. Fredrikstad. En egen roverpatrulje ble stiftet med Leif Løkeberg som leder, etter at avdelingens rovertropp ble delt opp. I 1935 var troppen blitt så stor at den ble delt opp i to deler. Dette året ble også Ragnar Axel Brun utnevnt til troppsassistent.

1937 / 1938: 3. Fredrikstad er en av 27 speidergrupper i Østfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund). [9] [10]

I 1940 ble det usikre tider i det annen verdenskrig også nådde Norge. I 1941 ble speiderarbeidet forbudt og vi rasket med oss det som hadde betydning for oss, idet Speiderhuset i Ilaveien, Fr.stad ble beslaglagt. Vi forsøker likevel og holde sammen, selv om dette er illegalt. Vi danner en studiesirkel og drar mye på tur. 3. Fredrikstad opptok en speider under slike omstendigheter.

1945 - 1965 Glade etterkrigsår

St. Georgsdagen, med Ragnar Axel Brun vendt mot kamera, ca. 1955

Så kommer freden. Det er bare jubel! Speidere dukker opp overalt og melder seg til tjeneste. Mange er jo blitt voksne i løpet av denne forbudstiden og blir til god hjelp for de unge. 8 speidergutter blir utdannet til patruljeførere etter utvelgelse og en treningsleir på Lilleng gård i Skjeberg. Ragnar Axel Brun som ble troppsleder i 1940, leder også 3. Fredrikstad etter krigen. I 1946 ble den første ulveflokk stiftet med ti ulvunger og Karin Fredriksen som akela. I 1947 får 3. Fredrikstad en frendetropp i Arden, Danmark. Vi drar også til Rold Skov dette året og deltar på den første Jamboretten. Finn Storm Larsen og Ivar Ørbeck tok førstegraden i 1948. [11] En roverpatrulje blir igjen forsøkt startet opp i 1949. I perioden 1949 - 1954 er Ragnar Axel Brun kretsleder i Fredrikstad krets. I 1949 meldes det om en flott foreldrefest med aspirantopptakelse. [12]

1947: 3. Fredrikstad er et av 69 godkjente roverlag i Norsk Speidergutt-Forbund, fra artikkelsiden om 1947 - Oversikt over roverlag i Norsk Speidergutt-Forbund [13]

1951: 3. Fredrikstad er med i Fredrikstad krets (Norsk Speidergutt-Forbund). [14]

I 1951 ble en "birkebeinerpatrulje" startet opp, denne er for patruljeførere som går av. Kretsen får dette året besøk av B-Ps nære venn og senere verdensjef, oberst John Skinner Wilson. I 1952 ble det både arrangert førerhike og det ble syklet til fylkeskonkurransen som gikk av stabelen i Rakkestad! Også dette året ble det forsøkt og starte roverlag, disse kommer og går, alt etter medlemmenes alder og sammensetning. I 1950-årene hadde 3. Fredrikstad julefesten på Elingaard, Onsøy, siden bestyrer Witsøe var far til en av speiderne i troppen. Speiderhuset i Ilaveien, Fr.stad brenner ned i 1956 og vi må ha patruljemøtene privat, mens troppsmøtene bli avholdt på Valhalla. I november 1958 sto imidlertid Speiderhuset i Fredrikstad, Damyr ferdig, med vårt eget patruljerom. Ragnar Axel Brun er leder i både 3. Fredrikstad og 1. Råde og i 1959 drar de sammen på leir. I 1962 feiret kretsen 50 år og det ble arrangert et byløp som 3. Fredrikstad vant ved patruljefører Lars Even Rød. Også en stor utstilling ble laget i anledningen. En ny ulveflokk så dagens lys i 1963 med Sigfrid Paulsen som akela.

1966 - 1977 Gode speiderår

Tradisjonen med føreropptakelsesturer til NSF`s leirsted Tredalen holdes i hevd. I 1968 er det 8 patruljer i 3. Fredrikstad. På Hvaler startet 3. Fredrikstad opp en patrulje i 1972, denne var med på to leirer før de gav seg.

1973: 3. Fredrikstad er med i Fredrikstad krets (Norsk Speidergutt-Forbund). [16]

I 1973 laget roverne til julefest, noe som har vært en tradisjon siden. I 1975 var vi med på JOTA, med radiospeiding. To av speiderne i 3. Fredrikstad, Johnny Johansen og Sven Hage ble tatt ut til å være med på 14th World Scout Jamboree på Lillehammer dette året. Ragnar Axel Brun var også med, denne gang for å arbeide med Frimerkebanken. I 1976 hadde vi godt samarbeid med 2. Høvik som drev med utstrakt fugleforskning. Dette medførte spennende turer i Hvalerlandet. Troppen består nå av 43 speidere og 5 ledere. En årelang tradisjon med julefest for patruljeførerne våre ble startet dette året.

1978 - i dag

I 1978 kom vår speideravis Reveljen ut for første gang, ved redaktør Kai Olavesen. Norges speiderforbund blir stiftet dette året, 3. Fredrikstad har ennå ikke har tatt inn jenter. I 1981 startet 3. Fredrikstad en avdeling på Hvaler, som holdt til på Vesterøy Bedehus. 18 gutter meldte seg ved oppstarten. Øivind Andersen og Johnny Johansen ledet det hele og i januar påfølgende år ble de tatt opp som speidere ved Ragnar Axel Bruns hytte på Slevik under stor høytidlighet i sprengkulde! I 1982 står gruppa bokført med 85 medlemmer. 70-årsjubileum ble feiret på Speiderhuset med fullsatt sal. I 1983 deltar Johnny Johansen15th World Scout Jamboree, Canada. Etter denne deltagelsen, laget han "Canada-trofeet", som troppen kjempet om i mange år. I 1985 ble det startet opp en patrulje med tilknytning til Tredalen. I 1987 ble 75-årsjubileet feiret, blant annet med familieleir på leirstedet Skrabberud, Rakkestad.

I dag er gruppa p.t. "sovende" med to medlemmer og Erik Bodahl-Johansen som ansvarlig gruppeleder.

Ledere

Gruppeledere gjennom tidene Årstall / periode Referanser
Ragnar Axel Brun 1946 - 1996
Erik Bodahl-Johansen 1997 - i dag


Troppsledere gjennom tidene Årstall / periode Referanser
Egil Fossum / Marcel Andersen 1912 - 1914
Hjalmar Johannessen 1915 - 1916
Ledet av patruljeførerne 1916 - 1918
Harald Hansen Hov 1918 - 1923 [17]
Leif Isegran 1923 - 1925
Harald Bergersen 1925 - 1927
Erling Freng 1927 - 1928
Arve Liverud (Andersen) 1928 - 1940 [18] [19] [20] [21]
Ragnar Axel Brun 1941 - 1996
Vidar Olavesen (1997)
Flokkledere gjennom tidene Årstall / periode Referanser
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [2]

(Årstall kommer)


Roverlagsledere gjennom tidene Årstall / periode Referanser
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [3]

(Årstall kommer)

Sommerleirer gjennom tidene

Årstall Pinse- og sommerleirer 1913 - i dag Antall deltakere Referanser
1913 Avdelingsleir Edholmen, Hvaler 1913 8 deltagere
1914 Kretsleir Kongsten, Fredrikstad 1914 180 deltagere
1915 Avdelingsleir Asmaløy, Hvaler 1915 30 deltagere
1915 Avdelingsleir Hardanger 1915
1916 Landsleir Bergen 1916 (Norsk Speidergutt-Forbund)
1917
1918 Pinseleir Borgelisletta, Hatten
1918 Sommerleir Hvitsten, Hvaler
1919
1920 Landsleir Trondheim 1920 (Norsk Speidergutt-Forbund) 15 av troppens gutter
1921 Pinseleir Jeløya
1922 Sommerleir Foten, Onsøy med 2. Fredrikstad
1923 Kretsleir Ravneberget, Sarpsborg 1923
1923 Sommerleir Askim, Østfold med 1. Fredrikstad og 2. Fredrikstad
1924 Pinseleir til Hattehytta med 1. Greåker
1924 Landsleir Hamar 1924 (Norsk Speidergutt-Forbund) 10 av troppens gutter
1925 Pinseleir til Neskilen / Østsiden Skole
1926 Troppsleir til Skjærhalden, Hvaler.
1927
1928 Landsleir Åndalsnes 1928 (Norsk Speidergutt-Forbund) 10 av troppens gutter
1929 Avdelingsleir Risholmen, Onsøy 1929 12 av troppens gutter
1930 Kretsleir Tunevannet, Sarpsborg 1930 16 av troppens gutter
1931 Avdelingsleir Hurdalssjøen, Eidsvoll 1931 18 av troppens gutter
1932 Landsleir Mandal 1932 (Norsk Speidergutt-Forbund) 25 (21) deltakere [22]
1933 Troppsleir Bunes gård, Hemnes i Høland, med 6. Fredrikstad 35 av troppens gutter [23]
1934 Kretsleir Jeløya, Moss 1934 30 av troppens gutter
1935 Troppsleir Bunes gård, Hemnes i Høland
1936 Landsleir Jeløy 1936 (Norsk Speidergutt-Forbund) 30 av troppens gutter
1937 Troppsleir Heia, Valdres
1938 Patruljeleirer til Børtevann og Ørebekk, Skjeberg
1939 Troppsleir med fiskeskøyte til Bjekøya, Holmestrand
1940
1941 Speiderarbeidet ble forbudt 11. september
1945 Speiderarbeidet blir legalt igjen
1946 Troppsleir Elnes, Degernes med 1. Slevik og 5. Fredrikstad
1947 Jamborette Rold Skov, Danmark 9 av troppens gutter
1947 Troppsleir Larvik
1948 Landsleir Mandal 1948 (Norsk Speidergutt-Forbund) 34 deltakere [24]
1949 Troppsleir Heia, Smedsrud gård, Notodden
1950 Troppsleir Vassfaret, vandreleir med 1. Råde 40 av troppens gutter
1951 Troppsleir til Rold Skov, Danmark med 1. Slevik
1952 Landsleir Verdal 1952 (Norsk Speidergutt-Forbund) 15 av troppens gutter
1953 Troppsleir Mesnalien, Lillehammer 50 av troppens gutter
1954 Jamborette, Rødenessjøen, Østre Østfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund)
1955 Troppsleir Hildeseter/Veneliseter, Vassfaret
1956 Landsleir Voss 1956 (Norsk Speidergutt-Forbund) 8 av troppens gutter
1956 Troppsleir Tredalen
1957 Troppsleir Sulseter, Vinstra
1958 Troppsleir Aurdal
1959 Troppsleir Stormo, Notodden med 1. Råde
1960 Landsleir Brunlanes 1960 (Norsk Speidergutt-Forbund) 22 av troppens gutter
1961 Troppsleir Svendsbyseter, Krogtjern, Aremark
1962 Troppsleir Buvasskollen 32 av troppens gutter
1963 Troppsleir Rold Skov, Danmark 36 av troppens gutter
1964 Landsleir Bodø 1964 (Norsk Speidergutt-Forbund) 26 av troppens gutter
1965 Troppsleir Aurdal
1966 Troppsleir Løvøya, Brevik 30 av troppens gutter
1967 Kretsleir Nord-Odal 1967 Fredrikstad krets (Norges Speidergutt-Forbund) 47 av troppens gutter
1968 Landsleir Lillehammer 1968 (Norsk Speidergutt-Forbund) 35 av troppens gutter
1969 Troppsleir Fryvollen, Vinstra 25 av troppens gutter
1970 Troppsleir Buvasskollen
1971 Troppsleir Level, Ål i Hallingdal
1972 Landsleir Røros 1972 (Norsk Speidergutt-Forbund) 45 av troppens gutter
1973 Pinseleir Grøtet, Sølvstufoss
1973 Troppsleir Bøensfjorden
1974 Troppsleir Aurdal
1975 Fellesleir Skrabberud, Rakkestad med 45 av troppens gutter
1975 14th World Scout Jamboree, Lillehammer 2 av troppens gutter + stab
1976 Landsleir Åndalsnes 1976 (Norsk Speidergutt-Forbund) 43 av troppens gutter
1977 Troppsleir Bullaren, Sverige
1978 Troppsleir Frya, Fryvollen med 4. Fredrikstad
1979 Pinseleir til Grøtet, Sølvstufoss
1979 Troppsleir Bøenfjorden
1980 Troppsleir Atrå, Telemark med Fr.stad 1, Fr.stad 2 og Kr.øy 2 og 4. Fr.stad
1981 Landsleir Åsnes 1981 (NSF) 31 av troppens gutter
1982 Pinseleir til Stangstuen, Trøsken
1982 Troppsleir Aurdal
1983 Kretsleir Kvernmoen, Aremark 1983 Fredrikstad krets (NSF) 42 av troppens gutter
1983 15th World Scout Jamboree, Canada 1 av troppens gutter
1984 Troppsleir Rold Skov, Danmark
1985 Pinseleir Svinndal 20 av troppens gutter
1985 Landsleir Notodden 1985 (NSF) 30 av troppens gutter
1986 Troppsleir Aurdal 29 av troppens gutter
1987 Familieleir Skrabberud, Rakkestad
1987 Kretsleir Ladtjärnstorp, Sverige 1987 Fredrikstad krets (NSF)
1988
1989 Landsleir Skaugum 1989 (NSF)
1990
1991 Kretsleir Krageviken, Trøgstad 1991 Fredrikstad krets (NSF)
1992
1993 Landsleir Ingelsrud 1993 (NSF)
1994
1995 Kretsleir Ranebo, Sverige 1995 Fredrikstad krets (NSF)
1996
1997 Landsleir Austrått 1997 (NSF)
1998
1999 Kretsleir Synningen, Ål i Hallingdal 1999 Fredrikstad krets (NSF)
2000
2001 Landsleir 2001 Urban (NSF), Fredrikstad
  • Etter at troppen ble uten reel aktivitet, har lederne bidratt i stabsfunksjoner på kretsleirer, landsleirer og jamboreer.

Hytter, hus og leirsteder

Gjennom årene har 3. Fredrikstad hatt tilknytning til mange speiderhus, møtelokaler og hytter. Her er en liten oversikt:

Møtelokaler
Hytter

Møtelokaler og hyttene er omtalt på egne sider, følg linken.

Hytte-spesialistmerke-Merkeboka 1986-KFUM.jpg Speiderhus, -hytter og -leirsteder

Utklipp og minner

Om Østfold

Les mer om speidingen i Viken fylke Viken fylkesvåpen.png

Om Norges speiderforbund

NSF logo kløverlilje.PNG Norges speiderforbund

Om Norsk Speidergutt-Forbund

Lilje.JPG Norsk Speidergutt-Forbund

Eksterne lenker

  • Fra Issuu.com, les: [5]

Referanser