Donsbautaen

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Ved Dronningveien (fra Sarabråten til Hauktjern) er Donsbautaen reist.
Donsbautaen er en bauta som står på Haukåsen ved Sarabråten i Østmarka, Oslo.

Bautaen ble reist i 1955, til minne om Christian Dons, stifteren av 1. Kristiania og Norsk Speidergutt-Forbund.

Les mer om speidingen i Oslo kommune og fylke Oslo fylkesvåpen.png

Historikk

Alt i 1939, mens Christian Dons levde, kom det på tale å reise en bauta for Norges første speidersjef. Krigen satte en stopper for planene, men man glemte ikke saken, og etter krigen tok man atter fatt. En komite på fire medlemmer ble satt ned av Norsk Speidergutt-Forbund.

Forslag om utforming, plassering og annet tok tid. Da så planene endelig ble godtatt og plassen funnet, helst så nær det stedet hvor Christian Dons den 23. mai 1910 stiftet 1. Kristiania.

Komiteen med hjelp andre ledere og gamlekarer fikk så kjørt alt frem til Sarabråten.


Utforming

<flickr>5752217073|thumb|right|m|Noen av stenene som omkranser fundamentet. Her fra 1. Lillehammer.</flickr>

Bautaen er en granitt-lilje, som står på et fundament. Rundt fundamentet er det murt opp steiner fra alle tropper i Norsk Speidergutt-Forbund.

Liljen er 75 cm høy, og total høyde på byggverket er tre meter. Totalvekten 8 tonn. Liljen i granitt er en gave fra billedhugger Arne Vinje Gunnerud.

Alt arbeidet ble utført av speidere. Det meste av steinmaterialene båret opp fra Sarabråten. De tyngste to delene – sokkelen og liljen, ble taljet rett oppetter fjellskråningen – på et solid fundament og med hjelp av solide vaiere, taljer og et kraftig spillverk – rullende på stokker som måtte flyttes etter hvert – stykke for stykke – med et utrolig utholdende arbeide av frivillige speidere.


Minneplaten

På en minneplate i kobber, utført av Håkon Heggeland: <flickr>5752211501|thumb|right|m|Minneplaten på bautaen</flickr>

TIL MINNE OM
NORGES FØRSTE SPEIDERSJEF
CHR. DONS
SOM PÅ DETTE STED STIFTET
1. KRISTIANIA SPEIDERTROPP
23. MAI 1910

Om avdukingen

Bautaen bla avduket søndag 22. mai 1955. Referatene melder om sol og vind, men mange speidere tilstede. I anledning av dagen var det gitt tillatelse til biling fra Østmarksetra til Sarabråten for de viktigste gjestene. Ellers syklet speiderne, melder referatene.

Til stede var blant annet speidersjef Birger Brekke og daværende kretsleder i Oslo krets, Bernhard Müller.

Avdukingen startet med at en oktett fra Frelsesarmeens 3. korps en marsj. Deretter var det sang: "Det bles eit frø frå framant land". Avdelingsleder Paul S. Røed – formann i bautakomiteen fortalte om bautaen og arbeidet med sette den opp. De fire komitemedlemmene fikk en hjertelig hyllest av Speidersjefen.

Deretter sang; "I fra Lindesnes til Varanger".

Speidersjefens tale

Speidersjef Birger L. D. Brekke holdt talen for dagen:

Kjære speidere! Den ide som Christian Dons 1 1910 realiserte på dette sted har vist seg å være en livskraftig ide. Det frøet som han sådde blant noen få norske gutter den gang er vokst til det vi er i dag. De idealer han holt fram, speiderloven og speiderløftet, et program som siktet på å utvikle guttene praktisk og fysisk, moralsk og religiøst – var nettopp noe for norske gutter.

Speidersjefen ga så et tilbakeblikk på speidersakens første tid frem til 1955, og minte om at det stadig må være Dons' tanke som speiderne må følge. Han erklærte så bautaen for avduket og innviet. (Paul S. Røed løsnet snoren og fjernet dekket). Alle flagg ble senket og alle hilste med Speiderhilsen. Deretter to vers av "Ja vi elsker ".

En speider fra 1. Oslo la ned en nasjonalfarget bukett med takk til Chr. Dons – trådte tilbake noen skritt og hilste bautaen.

Dons sønn taler

Til slutt talte Chr. Dons` sønn konservator Johs. Dons:

På en stille gravlund på den andre siden av byen reiste far et hvitt marmorkors på mors grav, derunder hviler han og selv – han døde for et par år siden. Dit går vi for å minnes våre døde. Her – ved denne bauta – minnes vi den levende Chr. Dons, som i en periode av sitt liv hadde den lykke å få være med å starte speidersaken i Norge.

Det er gripende for meg å se alle disse steinene fra hele landet – min interesse og mitt arbeid er geologi bl. a. far tok ivrig del i min interesse for steiner, og på sin siste embetsreise nordover sendte han meg steinprøver med nøye angivelser av vitenskapelige data.

Da jeg og mine brødre etter hvert ble ledere hadde vi mye glede og hjelp av far i vårt arbeide. Han likte ikke å være toppfigur – helst sammen med de få. Han mintes Mandalsleiren, med de mange tusen gutter – var dette det rette miljø for den enkelte lille speidergutt?

Han gjentok stadig: Patruljen – den lille kameratflokken – ut på tur sammen – ut i vår herlige Norske natur.

Johs Dons takket på familiens vegne, de var der til og med fire generasjoner Chr. Dons.

Om minnesmerker

Fjellvandrer-KFUK-Merkeboka 1994-Stifinner og vandrer 1.jpg Speidingens minnesmerker

Eksterne linker