Forskjell mellom versjoner av «Glåmdal krets N.S.F. 1925 - 1940 - Det bles eit frø»

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
(Ny side: {{Infoboks bok | navn = Glåmdal krets N.S.F. 1925 - 1940 | bilde = Glåmdal krets 25.jpg | undertittel = | forfatter = Gunnar Tanga, redaktør | utgitt...)
 
Linje 12: Linje 12:
 
{{Om Glåmdalen}}
 
{{Om Glåmdalen}}
  
 +
== Kapittelet Det bles eit frø ==
 
{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;"
 
{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;"
 
|- style="font-style: italic; color: green;"
 
|- style="font-style: italic; color: green;"

Revisjonen fra 5. des. 2017 kl. 09:39

Glåmdal krets N.S.F. 1925 - 1940
Glåmdal krets 25.jpg
Forfatter: Gunnar Tanga, redaktør
Utgitt: 1940
Utgiver: Glåmdal krets
Forbund: Norsk Speidergutt-Forbund
Les mer om speidingen i dalføret og distriktet Glåmdalen, i kommunene
Kongsvinger Kongsvinger kommunevåpen.png, Nord-Odal Nord-Odal kommunevåpen.png, Sør-Odal Sør-Odal kommunevåpen.png, Eidskog Eidskog kommunevåpen.png, Grue Grue kommunevåpen.png, Åsnes Åsnes kommunevåpen.png og Våler Våler, Innlandet kommunevåpen.png

Kapittelet Det bles eit frø

I jubileumsberetningen Glåmdal krets N.S.F. 1925 - 1940 får vi en innføring i kretsens og distriktets tidlige speiderhistorie:

Glåmdal krets 25.jpg
Kapittelet Det bles eit frø
Det var sjølsagt speiding i distriktet før kretsen ble stiftet i 1925. Før B-Ps speiding var det i Kongsvinger en institusjon som kalte seg Kongsvinger Garde. Den var ordnet helt militært. Titlene for lederne i Garden var også militære. Men ved det herlige friluftslivet gardistene levde, tangerte den et av målene for speiderarbeidet: - utvikle guttene fysisk. Våren 1910 var 1. Oslo tropp blitt stiftet, og av guttene var det to som i mars 1911 flyttet til Kongsvinger og tok speidinga med seg. Det var Eiliv og Arne Herdal. De laget en patrulje der Terje Romsås ble fører og Ivar Andersen assistent. I 1912 begynte middelskolelærer og løytnant Larsen en tropp på Kongsvinger. Samtidig med løytnant Larsen samlet lærer Kristian Fimland ca. 50 gutter og laget en tropp. Møtene var friluftsmøter i skogen øst for festningen og langs elva. De to troppene arbeidet nok en del sammen, og de gikk også til slutt opp i en tropp. Fimland reiste fra Kongsvinger i 1914, og en «gardist», Gjest Pedersen, overtok arbeidet. Troppen gikk inn på foråret 1915. Speidinga i Kongsvinger begynte som patruljearbeid uten tropp, og nå holdt den fram på samme måten. Det levde en patrulje i Øvrebyen og en på Stasjonssida. Det var vel ikke akkurat så mye speiderarbeid de dreiv, men det utviklet seg et samhold mellom de enkelte gutter i banden. Sia ble det dannet en patrulje i Midtbyen. Hver av patruljene forsvarte sin bydels interesser, og guttene fra andre patruljer var «fiender».
Joh. Wald. Krydsby førte guttene tilbake til regulær speiding igjen. Han begynte arbeidet i 1917, og i juni samme år gikk han i gang med fire patruljer: Ørn, Bøffel, Hauk og Ravn. Larsens og Fimlands tropper var ikke tilsluttet Forbundet, men den nye troppen ble tilsluttet. Ved juletider var det 29 speidere, og sommeren 1918 hele 68. Første assistenten var Haakon Malling, i 1918 lærer Falstad. Krydsby sluttet som leder 1919, og litt etter litt ble patruljene oppløst av seg sjøl. De som holdt lengst ut, var Ørn og Bøffel. Det var tre bøfler, Leif Berg, Oscar Snare og Hans Engebretsen, som i 1920 gikk til lærer Sandelien og ba ham ta opp arbeidet igjen. Han gjorde det, og så begynner først det sammenhengende speiderarbeid i byen. Utover åra 1920 til 1925 ble det stiftet 5 tropper i Glåmdalen. Den første var 1. Kongsvinger tropp med 27 gutter under Olav H. Sandelien. Troppen var med på landsleiren på Hamar i 1924. Det året kom 1. Skarnes til. I Kongsvinger var interessa for speidinga i vekst. Tilgangen på gutter var stor, og 2. Kongsvinger ble stiftet i 1924. I februar 1925 kom 1. Sørum til. 1. Årnes eksisterte også, men troppen hadde usikre lederforhold. [1]

Om Hedmark

Les mer om speidingen i Hedmark fylke Hedmark fylkesvåpen.png

Eksterne lenker

Referanser