Forskjell mellom versjoner av «Glåmdal krets N.S.F. 1925 - 1940 - Kretsen»
Fra Speiderhistorisk leksikon
(|) |
(→Kapittelet Kretsen) |
||
(3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 22: | Linje 22: | ||
:På [[Landsleir Jeløy 1936 (Norsk Speidergutt-Forbund)|landsleiren på Jeløy 1936]] deltok over 162 speidere her fra kretsen. Det var [[Norsk Speidergutt-Forbund]]s jubileums-leir, og den største speiderleiren som har vært i [[Norge]]. Innslaget av utlendinger var også stort, og tilstrømningen av publikum var veldig. For første gang hadde alle troppene i [[Glåmdal krets (Norsk Speidergutt-Forbund)|Glåmdal krets]] (med unnantak av 1) gjennomført patruljesystemet i landsleiren. At det ikke ble de beste røynslene, er ikke systemets skyld. Patruljene var samlet i grupper på 20, og troppene ble sprengt. Systemet var så nytt at det knirket en del, men røynslene vi fikk, er gode å ta med i en ny storleir. Været var fint hele leiren. Det var bare [[Oslo]]-dagen som hadde pøsregn. Det var forresten bare godt. Støvet holdt på å kvele oss. | :På [[Landsleir Jeløy 1936 (Norsk Speidergutt-Forbund)|landsleiren på Jeløy 1936]] deltok over 162 speidere her fra kretsen. Det var [[Norsk Speidergutt-Forbund]]s jubileums-leir, og den største speiderleiren som har vært i [[Norge]]. Innslaget av utlendinger var også stort, og tilstrømningen av publikum var veldig. For første gang hadde alle troppene i [[Glåmdal krets (Norsk Speidergutt-Forbund)|Glåmdal krets]] (med unnantak av 1) gjennomført patruljesystemet i landsleiren. At det ikke ble de beste røynslene, er ikke systemets skyld. Patruljene var samlet i grupper på 20, og troppene ble sprengt. Systemet var så nytt at det knirket en del, men røynslene vi fikk, er gode å ta med i en ny storleir. Været var fint hele leiren. Det var bare [[Oslo]]-dagen som hadde pøsregn. Det var forresten bare godt. Støvet holdt på å kvele oss. | ||
− | :I [[1927]] sendte kretsen 10 speidere med [[ | + | :I [[1927]] sendte kretsen 10 speidere med [[Oscar Snare|0. Snare]] som leder til [[Jublolägret ved Saltsjöbaden, Sverige 1927|Jublolägret ved Saltsjöbaden]]. Her var 4000 speidere av ymse, nasjonaliteter. Den norske kontingenten greide å komme midt på natta og slå leir uten at noen merkte det. Den største hendinga under leiren var vel møtet med [[B-P|Baden-Powell]]. |
− | :Den første verdensleir som hadde representanter herfra kretsen, var [[3rd World Scout Jamboree|jamboreen i Arrow Park i England 1929]]. Her deltok 7 av kretsens speidere med [[ | + | :Den første verdensleir som hadde representanter herfra kretsen, var [[3rd World Scout Jamboree|jamboreen i Arrow Park i England 1929]]. Her deltok 7 av kretsens speidere med [[Oscar Snare|0. Snare]] som leder. Det var et veldig oppbud av speidere fra all verden. 50 000 speidere var med. Her fra [[Norge]] deltok 335. |
:I [[4th World Scout Jamboree|Gødøllø-leiren i Ungarn]] var ikke vår krets representert, men i [[5th World Scout Jamboree|Vogelenzang i Nederland i 1937]] deltok kretsen med 4 speidere. Har var 400 norske speidere med, og for første gang var det ordnet sånn at den norske kontingenten var spredt over hele leiren i tropper på 40. Speiderne fra vår krets kom i [[Roald Amundsen]]-tropp, og [[Gunnar Tanga]] var troppsfører. Hovedstyremedlem [[Trygve E. Gundahl|Gundahl]] var gjest i troppen. For å gi et svakt inntrykk av det veldige arrangementet som en jamboree er, vil jeg sitere Speiderspalten ([[5th World Scout Jamboree|Vogelenzang-leiren]]): | :I [[4th World Scout Jamboree|Gødøllø-leiren i Ungarn]] var ikke vår krets representert, men i [[5th World Scout Jamboree|Vogelenzang i Nederland i 1937]] deltok kretsen med 4 speidere. Har var 400 norske speidere med, og for første gang var det ordnet sånn at den norske kontingenten var spredt over hele leiren i tropper på 40. Speiderne fra vår krets kom i [[Roald Amundsen]]-tropp, og [[Gunnar Tanga]] var troppsfører. Hovedstyremedlem [[Trygve E. Gundahl|Gundahl]] var gjest i troppen. For å gi et svakt inntrykk av det veldige arrangementet som en jamboree er, vil jeg sitere Speiderspalten ([[5th World Scout Jamboree|Vogelenzang-leiren]]): | ||
Linje 34: | Linje 34: | ||
:Den [[Kretsleir Vangen, Kongsvinger 1926 Glåmdal krets (Norsk Speidergutt-Forbund)|første kretsleiren ble holdt på Vangen]] ved [[Kongsvinger]] [[2. juli|2.]]-[[6. juli]] [[1926]]. Det var med 77 speidere, derav 6 fra Åmål scoutkår i [[Sverige]]. Under ledelse av kretssjef [[Olav H. Sandelien|Sandelien]] var det utferder til Lier og festningen. På heimveien fra Lier ble speiderne mottatt med middag på Gjøsegården. Turen rundt Jaren hadde mange morsomme opplevelser som vil minnes av dem som var med. Ved en speidergudstjeneste prekte kateket Gjesdahl som seinere ble troppsfører i [[Kongsvinger]]. | :Den [[Kretsleir Vangen, Kongsvinger 1926 Glåmdal krets (Norsk Speidergutt-Forbund)|første kretsleiren ble holdt på Vangen]] ved [[Kongsvinger]] [[2. juli|2.]]-[[6. juli]] [[1926]]. Det var med 77 speidere, derav 6 fra Åmål scoutkår i [[Sverige]]. Under ledelse av kretssjef [[Olav H. Sandelien|Sandelien]] var det utferder til Lier og festningen. På heimveien fra Lier ble speiderne mottatt med middag på Gjøsegården. Turen rundt Jaren hadde mange morsomme opplevelser som vil minnes av dem som var med. Ved en speidergudstjeneste prekte kateket Gjesdahl som seinere ble troppsfører i [[Kongsvinger]]. | ||
− | [[Kongsvinger]] by hadde 75-års-jubileum i [[1929]], og [[Kretsleir Festningen, Kongsvinger 1929 Glåmdal krets (Norsk Speidergutt-Forbund)|kretsleiren]] var dette året lagt til Kongsvinger gamle festning. Speiderne lå i en typisk «koseleir», men utførte godt hjelpearbeid under utstillingen. 126 norske og [[Sverige|svenske]] speidere var med. De hadde en tur til Bæreia og hadde flere hyggelige og verdifulle leirbål. Forbundssekretær [[Erik Rasmussen, Bergen|Rasmussen]] gjestet leiren. [[Norges kongelige|Kongen]] inspiserte leiren under sitt besøk på [[Kongsvinger]]. Leirsjefen var [[Oscar Snare|Snare]]. | + | :[[Kongsvinger]] by hadde 75-års-jubileum i [[1929]], og [[Kretsleir Festningen, Kongsvinger 1929 Glåmdal krets (Norsk Speidergutt-Forbund)|kretsleiren]] var dette året lagt til Kongsvinger gamle festning. Speiderne lå i en typisk «koseleir», men utførte godt hjelpearbeid under utstillingen. 126 norske og [[Sverige|svenske]] speidere var med. De hadde en tur til Bæreia og hadde flere hyggelige og verdifulle leirbål. Forbundssekretær [[Erik Rasmussen, Bergen|Rasmussen]] gjestet leiren. [[Norges kongelige|Kongen]] inspiserte leiren under sitt besøk på [[Kongsvinger]]. Leirsjefen var [[Oscar Snare|Snare]]. |
− | [[Kretsleir Njust, Sør-Odal 1933 Glåmdal krets (Norsk Speidergutt-Forbund) | + | :[[Kretsleir Njust, Sør-Odal 1933 Glåmdal krets (Norsk Speidergutt-Forbund)|Den neste kretsleir]] var på [[Kretsleir Njust, Sør-Odal 1933 Glåmdal krets (Norsk Speidergutt-Forbund)|Njust]] i Sør-Odal. Det var meininga at leiren skulle ligge oppe under Vardeberget, og her ville troppene fått ligge hver for seg. Men vassmangelen gjorde at leiren måtte flyttes ner til Njust, der [[|1. Skarnes|Skarnes-speiderne]] hadde leirledelsen. De 140 deltakerne svettet seg gjennom de herlige dagene med ekte speiderhumør. Konkurransene gjaldt orienteringsløp og speiderferdigheter. Ellers var det fotball til alle tider av dagen. Lederkampen mellom [[Oscar Snare|Snares]] og [[Alf Ødegaard|Ødegaards]] lag fanget den største interesse. Kampen er gått over i verdenshistorien, ikke på grunn av ypperlige prestasjoner, men på grunn av merkelige prestasjoner. [[Erik Rasmussen, Bergen|Rasmussen]] var dommer, og [[Kubberud]] brukte knyttnevene (det brydde ikke dommeren seg noe om). Vi glømmer ikke de festlige leirbålene på Njust. Her var [[Odd Træffen]] en ypperlig leirbålsjef. Økonomisk ble leiren en suksess — overskottet ble 180 kr. En rekke tropper var nye, og det var første gang disse nye lederne møttes med kretsens gamle ledere. Ledermøter ble radig holdt i nærvær av [[Erik Rasmussen, Bergen|forbundssekretæren]], og opptaket ble her gjort til de regelmessige ledersamlinger vi sia har hatt i kretsen. |
− | [[Kretsleir Nessjøen, Eidskog 1938 Glåmdal krets (Norsk Speidergutt-Forbund)|Siste kretsleir]] ble holdt ved [[Kretsleir Nessjøen, Eidskog 1938 Glåmdal krets (Norsk Speidergutt-Forbund)|Nessjøen]] i [[Eidskog]]. Det var i 1938. Tilslutningen var ikke den beste. Bare ca. 100 speidere <ref name="Glåmdal krets N.S.F. 1925 - 1940">[[Glåmdal krets N.S.F. 1925 - 1940]], [[1940]], [[Glåmdal krets (Norsk Speidergutt-Forbund)|Glåmdal krets]], [[Norsk Speidergutt-Forbund]].</ref> | + | :[[Kretsleir Nessjøen, Eidskog 1938 Glåmdal krets (Norsk Speidergutt-Forbund)|Siste kretsleir]] ble holdt ved [[Kretsleir Nessjøen, Eidskog 1938 Glåmdal krets (Norsk Speidergutt-Forbund)|Nessjøen]] i [[Eidskog]]. Det var i [[1938]]. Tilslutningen var ikke den beste. Bare ca. 100 speidere deltok. Her var det første gang patruljesystemet ble gjennomført i kretsleir, og røynslene var de aller beste. Plassen var ypperlig. Troppene stakk seg bort i krattskogen, og i det daglige leirliv levde patruljene sitt eget liv. Været var godt. Det regnet da guttene drog inn i leiren. Sia var det bare smått duskregn. Det var ingen kvelende varme som tok humøret fra guttene. Leiren var ingen koseleir. Det var jevnt arbeid uten preg av mas. Kretsbannerkonkurransen som gikk over to dager, satte guttene i arbeid en god del av tida. Speiderforeldre i Eidskog stilte en av dagene biler til disposisjon, så guttene fikk en fin tur til fredsstøtta og fottur heim igjen. Overledelsen av leiren hadde kretssjef [[Trygve E. Gundahl|Gundahl]], og visekretssjef [[Gunnar Tanga|Tanga]] hadde den daglige ledelse. Leirbålene var også her festlige, og tilstrømningen av publikum var stor. Særlig søndag var det tilreisende. Det var foreldre som kom syklende sju mil fra Grue for å se til guttene. 7 tropper og. 18 patruljer deltok. Leiren varte fra [[29. juni]] til [[4. juli]]. |
+ | |||
+ | :Ut i gjennom åra har kretskonkurransene vært ordnet på ymse vis. Like til [[1934]] var orientering og muntlig melding for dem alle. Etter hvert ble det lagt inn i konkurransen speiderferdigheter som signalisering, førstehjelp, bygging av ildsted o. s. v. I disse første konkurransene gikk de helt uten-om patruljen og satte sammen lag fra de ymse patruljene. I [[1934]] ble det vedtatt nye regler for kretskonkurransene, og her ble patruljen satt inn i konkurransen. De nye reglene ble prøvd i [[1934]]. Konkurransen ble den gang ledet av forbundsinstruktør [[Rolf Lykken|Lykken]], og for første gang gjaldt den kretsens [[banner]]. Alle kretsbannerkonkurranser sia har vært arrangert etter det grunnlaget som ble vedtatt den gangen. Vi skal her gi et oversyn over kr9tsens konkurranser fra starten til i dag: <ref name="Glåmdal krets N.S.F. 1925 - 1940">[[Glåmdal krets N.S.F. 1925 - 1940]], [[1940]], [[Glåmdal krets (Norsk Speidergutt-Forbund)|Glåmdal krets]], [[Norsk Speidergutt-Forbund]].</ref> | ||
|} | |} | ||
Revisjonen fra 11. des. 2017 kl. 19:28
Kapittelet Kretsen
I jubileumsberetningen Glåmdal krets N.S.F. 1925 - 1940 får vi en innføring i kretsens og distriktets tidlige speiderhistorie:
|
Om Hedmark
|