Glåmdal krets N.S.F. 1925 - 1940 - Kretsen

Les mer om speidingen i dalføret og distriktet Glåmdalen, i kommunene Kongsvinger , Nord-Odal , Sør-Odal , Eidskog , Grue , Åsnes og Våler

Kapittelet Kretsen

I jubileumsberetningen Glåmdal krets N.S.F. 1925 - 1940 får vi en innføring i kretsens og distriktets tidlige speiderhistorie: Avsnittet om Kretsstyret Kretssjef i 1925 og 1926 var Olav H. Sandelien, i 1927 Olav Rasten, fra 1928 til og med 1936 Alf Ødegaard, fra 1937 Trygve E. Gundahl. Visekretssjefer har vært Qlav Rasten i 2 år, Otto Vangerud i 7 år, Alf Larsen i 2 år, fra 1937 Gunnar Tanga. Kasserere har vært Alf Ødegaard i de tre første år og i de to siste, Oscar Snare i 7 år, Trygve E. Gundahl i 1 år og Gunnar Tanga i 1 år. Andre medlemmer av kretsstyret har vært H. Nøkleby, H. Wallerud, O. Julsrud, Alfred Buer, B. Ukkestad og J. Siljan. I alle år like til 1935 besto kretsstyret av 5 medlemmer. Ved lovforandring ble tallet redusert til 3. Fra 1934 har kretsstyrets «oppgave for det meste bestått i å dele ombudene i kretsen. Alle saker som vedkommer kretsen, har sia den tid vært føre i ledersamling. Kretsens ledere har sia 1934 hatt regelmessige ledersamlinger på Kongsvinger. Avsnittet om Landsleirer og store utenlandsleirer Før Glåmdal krets var stiftet, deltok en av troppene her fra distriktet i landsleir. Det var 1. Kongsvinger tropp som deltok på landsleiren på Hamar 1924. Så ble kretsen stiftet i 1925, og sia har den vært representert ved alle landsleirer. Leder var O. Sandelien. 39 speidere og 2 ledere fra kretsen deltok i den våte landsleiren på Åndelsnes i 1928 med O. Vangerud som leder. En stor del av Oslo krets måtte flytte leiren sin lenger opp i dalen, og en veritabel syklon reiv teltene overende over hele leiren. Neste landsleir var i Mandal i 1932. Leder var 0. Snare. Her var mottoet «Sol og sjø». 59 speidere fra Glåmdal krets var med. Det var første gang kretsen drog ut under eget banner. 5400 speidere var samlet på sjøstranden ved Mandal. Troppsavisredaktør Odd Træffen hadde stoff for et helt år etterpå. Været var strålende, og humøret på topp. På landsleiren på Jeløy 1936 deltok over 162 speidere her fra kretsen. Det var Norsk Speidergutt-Forbunds jubileums-leir, og den største speiderleiren som har vært i Norge. Innslaget av utlendinger var også stort, og tilstrømningen av publikum var veldig. For første gang hadde alle troppene i Glåmdal krets (med unnantak av 1) gjennomført patruljesystemet i landsleiren. At det ikke ble de beste røynslene, er ikke systemets skyld. Patruljene var samlet i grupper på 20, og troppene ble sprengt. Systemet var så nytt at det knirket en del, men røynslene vi fikk, er gode å ta med i en ny storleir. Været var fint hele leiren. Det var bare Oslo-dagen som hadde pøsregn. Det var forresten bare godt. Støvet holdt på å kvele oss. I 1927 sendte kretsen 10 speidere med 0. Snare som leder til Jublolågret ved Saltsjbbaden. Her var 4000 speidere av ymse, nasjonaliteter. Den norske kontingenten greide å komme midt på natta og slå leir uten at noen merkte det. Den største hendinga under leiren var vel møtet med Baden-Powell.

Om Hedmark

Les mer om speidingen i Hedmark fylke