Glåmdal krets N.S.F. 1925 - 1940 - Kretsen

Fra Speiderhistorisk leksikon
Gå til: navigasjon, søk
Les mer om speidingen i distriktet og landskapet Glåmdalen, i kommunene
Kongsvinger Kongsvinger kommunevåpen.png, Nord-Odal Nord-Odal kommunevåpen.png, Sør-Odal Sør-Odal kommunevåpen.png, Eidskog Eidskog kommunevåpen.png, Grue Grue kommunevåpen.png, Åsnes Åsnes kommunevåpen.png og Våler Våler, Hedmark kommunevåpen.png

Kapittelet Kretsen

I jubileumsberetningen Glåmdal krets N.S.F. 1925 - 1940 får vi en innføring i kretsens og distriktets tidlige speiderhistorie:

Glåmdal krets 25.jpg
Kretsstyret
Kretssjef i 1925 og 1926 var Olav H. Sandelien, i 1927 Olav Rasten, fra 1928 til og med 1936 Alf Ødegaard, fra 1937 Trygve E. Gundahl. Visekretssjefer har vært Olav Rasten i 2 år, Otto Vangerud i 7 år, Alf Larsen i 2 år, fra 1937 Gunnar Tanga. Kasserere har vært Alf Ødegaard i de tre første år og i de to siste, Oscar Snare i 7 år, Trygve E. Gundahl i 1 år og Gunnar Tanga i 1 år. Andre medlemmer av kretsstyret har vært H. Nøkleby, H. Wallerud, O. Julsrud, Alfred Buer, B. Ukkestad og J. Siljan.
I alle år like til 1935 besto kretsstyret av 5 medlemmer. Ved lovforandring ble tallet redusert til 3. Fra 1934 har kretsstyrets «oppgave for det meste bestått i å dele ombudene i kretsen. Alle saker som vedkommer kretsen, har sia den tid vært føre i ledersamling. Kretsens ledere har sia 1934 hatt regelmessige ledersamlinger på Kongsvinger.
Landsleirer og store utenlandsleirer
Før Glåmdal krets var stiftet, deltok en av troppene her fra distriktet i landsleir. Det var 1. Kongsvinger tropp som deltok på landsleiren på Hamar 1924. Så ble kretsen stiftet i 1925, og sia har den vært representert ved alle landsleirer. Leder var O. Sandelien.
39 speidere og 2 ledere fra kretsen deltok i den våte landsleiren på Åndelsnes i 1928 med O. Vangerud som leder. En stor del av Oslo krets måtte flytte leiren sin lenger opp i dalen, og en veritabel syklon reiv teltene overende over hele leiren.
Neste landsleir var i Mandal i 1932. Leder var 0. Snare. Her var mottoet «Sol og sjø». 59 speidere fra Glåmdal krets var med. Det var første gang kretsen drog ut under eget banner. 5400 speidere var samlet på sjøstranden ved Mandal. Troppsavisredaktør Odd Træffen hadde stoff for et helt år etterpå. Været var strålende, og humøret på topp.
landsleiren på Jeløy 1936 deltok over 162 speidere her fra kretsen. Det var Norsk Speidergutt-Forbunds jubileums-leir, og den største speiderleiren som har vært i Norge. Innslaget av utlendinger var også stort, og tilstrømningen av publikum var veldig. For første gang hadde alle troppene i Glåmdal krets (med unnantak av 1) gjennomført patruljesystemet i landsleiren. At det ikke ble de beste røynslene, er ikke systemets skyld. Patruljene var samlet i grupper på 20, og troppene ble sprengt. Systemet var så nytt at det knirket en del, men røynslene vi fikk, er gode å ta med i en ny storleir. Været var fint hele leiren. Det var bare Oslo-dagen som hadde pøsregn. Det var forresten bare godt. Støvet holdt på å kvele oss.
I 1927 sendte kretsen 10 speidere med 0. Snare som leder til Jublolägret ved Saltsjöbaden. Her var 4000 speidere av ymse, nasjonaliteter. Den norske kontingenten greide å komme midt på natta og slå leir uten at noen merkte det. Den største hendinga under leiren var vel møtet med Baden-Powell.
Den første verdensleir som hadde representanter herfra kretsen, var jamboreen i Arrow Park i England 1929. Her deltok 7 av kretsens speidere med 0. Snare som leder. Det var et veldig oppbud av speidere fra all verden. 50 000 speidere var med. Her fra Norge deltok 335.
I Gødøllø-leiren i Ungarn var ikke vår krets representert, men i Vogelenzang i Nederland i 1937 deltok kretsen med 4 speidere. Har var 400 norske speidere med, og for første gang var det ordnet sånn at den norske kontingenten var spredt over hele leiren i tropper på 40. Speiderne fra vår krets kom i Roald Amundsen-tropp, og Gunnar Tanga var troppsfører. Hovedstyremedlem Gundahl var gjest i troppen. For å gi et svakt inntrykk av det veldige arrangementet som en jamboree er, vil jeg sitere Speiderspalten (Vogelenzang-leiren):
Hvor skal en egentlig begynne? Med byen Vogelenzang, Bloemendaal? Her var det i disse dagene samlet 28 000 speidere fra 54 land. Her var meksikanere, javanesere, kinesere, japanere, sørafrikanere, australiere, armener, syrer, en babelsk forvirring av raser og tungemål. Her var stor bank og posthus, stor forretningsgate, restauranter, sjukehus og apotek. Innrykket av publikum på de store dagene var 100 000. Jamboreen hadde en arena med en leikeplass på 100 x 125 meter og amfi hadde plass til 13 000 tilskuere. I et veldig telt var Wereld Theater. De fleste leirbål ble holdt i subcampene. De store leirbål ble holdt på «The Main Ground». Her var det plass til 30 000 rundt leirelden.
Kretsleirer og kretsbannerkonkurranser
På mange måter er troppsleiren den mest ideelle sommerleir. Dess større leirer, dess mindre god speiding i leiren, heter det med et ord som alle eldre speidere kan underskrive. Men en kan ikke se bort fra at de store leirene har sin misjon. Jamboreene virker ved sin velde, og det at tusener speidere av ymse nasjonaliteter kommer sammen, illustrerer på en praktisk måte verdensbrorskapet, og den som en gang har vert på en jamboree, glømmer aldri inntrykket. Landsleirene virker i det mindre på samme måten. For mange speidere er speidertida så kort (og råda så lita), at de ikke får oppleve en storleir. Derfor har kretsleiren ei oppgave. Og kretsleirene kan ordnes slik at det blir høve til god speiding. Vi bare minner om kretsleiren ved Nessjøen, der sjølve leiren var en samling av troppsleirer. Det var bare det at de ymse troppene kamperte ved Nessjøen.
Den første kretsleiren ble holdt på Vangen ved Kongsvinger 2.-6. juli 1926. Det var med 77 speidere, derav 6 fra Åmål scoutkår i Sverige. Under ledelse av kretssjef Sandelien var det utferder til Lier og festningen. På heimveien fra Lier ble speiderne mottatt med middag på Gjøsegården. Turen rundt Jaren hadde mange morsomme opplevelser som vil minnes av dem som var med. Ved en speidergudstjeneste prekte kateket Gjesdahl som seinere ble troppsfører i Kongsvinger.
Kongsvinger by hadde 75-års-jubileum i 1929, og kretsleiren var dette året lagt til Kongsvinger gamle festning. Speiderne lå i en typisk «koseleir», men utførte godt hjelpearbeid under utstillingen. 126 norske og svenske speidere var med. De hadde en tur til Bæreia og hadde flere hyggelige og verdifulle leirbål. Forbundssekretær Rasmussen gjestet leiren. Kongen inspiserte leiren under sitt besøk på Kongsvinger. Leirsjefen var Snare.
Den neste kretsleir var på Njust i Sør-Odal. Det var meininga at leiren skulle ligge oppe under Vardeberget, og her ville troppene fått ligge hver for seg. Men vassmangelen gjorde at leiren måtte flyttes ner til Njust, der [[|1. Skarnes|Skarnes-speiderne]] hadde leirledelsen. De 140 deltakerne svettet seg gjennom de herlige dagene med ekte speiderhumør. Konkurransene gjaldt orienteringsløp og speiderferdigheter. Ellers var det fotball til alle tider av dagen. Lederkampen mellom Snares og Ødegaards lag fanget den største interesse. Kampen er gått over i verdenshistorien, ikke på grunn av ypperlige prestasjoner, men på grunn av merkelige prestasjoner. Rasmussen var dommer, og Kubberud brukte knyttnevene (det brydde ikke dommeren seg noe om). Vi glømmer ikke de festlige leirbålene på Njust. Her var Odd Træffen en ypperlig leirbålsjef. Økonomisk ble leiren en suksess — overskottet ble 180 kr. En rekke tropper var nye, og det var første gang disse nye lederne møttes med kretsens gamle ledere. Ledermøter ble radig holdt i nærvær av forbundssekretæren, og opptaket ble her gjort til de regelmessige ledersamlinger vi sia har hatt i kretsen.
Siste kretsleir ble holdt ved Nessjøen i Eidskog. Det var i 1938. Tilslutningen var ikke den beste. Bare ca. 100 speidere deltok. Her var det første gang patruljesystemet ble gjennomført i kretsleir, og røynslene var de aller beste. Plassen var ypperlig. Troppene stakk seg bort i krattskogen, og i det daglige leirliv levde patruljene sitt eget liv. Været var godt. Det regnet da guttene drog inn i leiren. Sia var det bare smått duskregn. Det var ingen kvelende varme som tok humøret fra guttene. Leiren var ingen koseleir. Det var jevnt arbeid uten preg av mas. Kretsbannerkonkurransen som gikk over to dager, satte guttene i arbeid en god del av tida. Speiderforeldre i Eidskog stilte en av dagene biler til disposisjon, så guttene fikk en fin tur til fredsstøtta og fottur heim igjen. Overledelsen av leiren hadde kretssjef Gundahl, og visekretssjef Tanga hadde den daglige ledelse. Leirbålene var også her festlige, og tilstrømningen av publikum var stor. Særlig søndag var det tilreisende. Det var foreldre som kom syklende sju mil fra Grue for å se til guttene. 7 tropper og. 18 patruljer deltok. Leiren varte fra 29. juni til 4. juli.
Ut i gjennom åra har kretskonkurransene vært ordnet på ymse vis. Like til 1934 var orientering og muntlig melding for dem alle. Etter hvert ble det lagt inn i konkurransen speiderferdigheter som signalisering, førstehjelp, bygging av ildsted o. s. v. I disse første konkurransene gikk de helt uten-om patruljen og satte sammen lag fra de ymse patruljene. I 1934 ble det vedtatt nye regler for kretskonkurransene, og her ble patruljen satt inn i konkurransen. De nye reglene ble prøvd i 1934. Konkurransen ble den gang ledet av forbundsinstruktør Lykken, og for første gang gjaldt den kretsens banner. Alle kretsbannerkonkurranser sia har vært arrangert etter det grunnlaget som ble vedtatt den gangen. Vi skal her gi et oversyn over kr9tsens konkurranser fra starten til i dag: [1]

Om Hedmark

Les mer om speidingen i Hedmark fylke Hedmark fylkesvåpen.png

Eksterne lenker

Referanser