Sjømannsmerket

Sjøspeidingens artikler og merker i Norge , beskrevet i Speiderhistorisk leksikon

Hovedside – Historie – Sjøspeiderbåter – Sjøspeidergrupper – Sjøspeiderlandsleirer – Tredalen – S/S Havbraatt

Ulike dyktighetsmerker: Dykker – Fiske – Livredning – Padling / kano / rafting – Seiling – Merker med sjø som tema – Sjømann – Sjøspeidermerker – Svømming

Forbundsvis: Norges speiderforbund – Norges KFUK-KFUM-speidere – Norsk Speidergutt-Forbund – Norsk Speiderpikeforbund – Norges KFUK-speidere – Norges KFUM-speidere

• widths="65px"
• 

  Sjømand / Sjømann, speidere i tropp, NSF, (1915) eller tidligere 1960

• 

  Sjømann, speidere i tropp, KFUK, (1955) eller tidligere - ? (er i 1959 )

• 

  Sjømann], speidere i tropp, NSPF, (1965) - ?

• 

  Sjømann, stifinnere, K-M, 2008 - 2016

Headingen til Speideren i 1923, hvor Sjømannsmerket er et av datidens merker, faksimalie fra Speideren nr. 1, 1923.

	Hvor lang er en kabellængde, en skandinavisk kvartmil og en sjømil og hvordan måler man farten med en logline og hvordan blir vakter ordnet om bord?
– "Hvad enhver speider bør vite", en artikkel i Speideren nr. 5 1913, se flere speidersitater her –

Merkekrav til tidligere merker

Sjømand / Sjømann, speidere i tropp, (1915) eller tidligere - 1960, Norsk Speidergutt-Forbund

I 1912 skrev Hans Møller Gasmann den første utgaven av Speiderguttboken. Her blir Sjømandsmerket presentert. Dette merket var blant de første dyktighetsmerkene, og viser at interessen for maritime kunnskaper var der helt fra starten. «Hvad enhver speider bør vite» er overskriften på en artikkel i Speideren nr. 5/1913: Blant spørsmålene er «hvor lang er en kabellængde, en skandinavisk kvartmil og en sjømil» og «hvordan måler man farten med en logline og hvordan blir vakter ordnet om bord?»

1915 Sjømand:

• Speideren maa hurtig kunne knytte 8 av de almindelige knuter, kunne spleise, hive en kasteline, kjende kompasset, læse sjøkart, svømme 50 meter med klær, kunne lappe og stoppe, kunne ro og seile.

1921 Sjømand og 1928 Sjømann  :

1. Hurtig kunne knyte 5 av de almindelige knuter, kunne spleise, hive en kasteline.
2. Kunne svømme 50 m. med klær.
3. Kjende kompasset, læse sjøkart, kunne styringsreglene.
4. Kunne ro og seile.
5. Kjende de vanligste skibstyper og rigninger.

Sjømann, speidere i tropp, (1937) - (1965), Norsk Speiderpikeforbund

(1937) - (1947), mangler bilde av merket, ukjent motiv. Var et merke av høyere klasse i 1947.  :

1. Ha svømmemerket.

2. Knytte 4 sjømannsknuter (f.eks. halvstikk, båtmansknop, slippestikk, engelsk fiskeknute), spleise og takle. Kaste 15 meter med redningstau stående i båt. Kveile opp et tau.

3. Kjenne 16 streker på kompasset. Finne et av de 4 hovedhjørner på kompasset ved hjelp av solen eller stjernene.

4. Vite forskjell på styrbord og babord. Kjenne utdrag av styringsplakaten.

5. Demonstrere landing, å legge opp til siden av en annen båt, belegge båten, legge fra land osv.

6. Oppfylle 1 av følgende punkter:

A. I robåt:

a. Demonstrere roning: å skåte, snu. Ro korrekt og godt 15-20 min.

b. Kjenne to forskjellige typer av robåter.

c. Holde båten ren.

B. I seilbåt:

a. Demonstrere følgende: Sette seil, reve, seile bidevind, sløre og gå baut osv.

b. Forklare forskjellen mellom en kjøl og et centerbord. Kjenne tre typer av seilbåter.

c. Sette motoren i gang. Styre motorbåten, stanse den. Holde båten ren.

C. I motorbåt:

a. Vite hvorledes maskinen holdes ren, oljes, hvor meget bensin tanken tar, hvordan bensinen i tanken måles, og hvorlenge maskinen vil gå når tanken er full. Fortelle hvorfor en motor aldri må forlates med bensinkranen åpen.

b. Sette anker, feste anker til line og line til båt. Kveile opp ankertau.

c. Sette motoren i gang. Styre motorbåten, stanse den. Holde båten ren.

(1965) , var i gruppen Idretts-, leke og speiderferdighetsmerker:

1. Kunne svømme med klær.
2. Kunne takle, kryssbesnøre og spleise (øye- og langspleis). Kveile opp et tau. Stående i en båt kaste 15 meter med livline.
3. Kunne 32 streker på kompasset. Kunne orientere seg ved hjelp av sola og stjernene. Ha kjennskap til draft.
4. Vite forskjellen på styrbord og babord. Kjenne utdrag av styringsplakaten. Demonstrere landing, legge opp til siden av en annen båt, belegge båten, legge fra land.
5. Klare ett av følgende punkter:
   • I robåt: Vise at hun kan ro sammen med en annen, korrekt og godt, 15-20 min. og at hun kan skåte og snu. Kjenne forskjellige typer robåter. Holde en robåt ren.
   • I Seilbåt: Vise at hun kan setteseil, reve, seile bidevind, sløre og gi baut. Forklare forskjellen mellom kjøl og senterbord. Kjenne tre typer seilbåter. kaste anker, feste anker til line, line til båten. Holde båten ren.
   • I Motorbåt: Vite hvordan motoren holdes ren, oljes, hvor mye bensin tanken tar, hvordan bensinen i tanken måles og hvor lenge motoren vil gå når tanken er full. Vite hvorfor motoren aldri må forlates når bensinkranen er åpen. Kaste anker, feste line til land og til båt. Kveile opp ankertau. Sette motoren i gang. Styre motorbåten, stanse den. Holde båten ren.

Sjømann, speidere i tropp, (1955) eller tidligere - ? , Norges KFUK-speidere

1955 og 1959 , merket var i gruppen Idretts-, leke og speiderferdighetsmerker:

1. Kunne svømme med klær.
2. Kunne takle, kryssbesnøre og spleise (øye- og langspleis). Kveile opp et tau. Stående i en båt kaste 15 meter med livline.
3. Kunne 32 streker på kompasset. Kunne orientere seg ved hjelp av sola og stjernene. Ha kjennskap til draft.
4. Vite forskjellen på styrbord og babord. Kjenne utdrag av styringsplakaten. Demonstrere landing, legge opp til siden av en annen båt, belegge båten, legge fra land.
5. Klare ett av følgende punkter:
   • I robåt: Vise at hun kan ro sammen med en annen, korrekt og godt, 15-20 min. og at hun kan skåte og snu. Kjenne forskjellige typer robåter. Holde en robåt ren.
   • I Seilbåt: Vise at hun kan setteseil, reve, seile bidevind, sløre og gi baut. Forklare forskjellen mellom kjøl og senterbord. Kjenne tre typer seilbåter. kaste anker, feste anker til line, line til båten. Holde båten ren.
   • I Motorbåt: Vite hvordan motoren holdes ren, oljes, hvor mye bensin tanken tar, hvordan bensinen i tanken måles og hvor lenge motoren vil gå når tanken er full. Vite hvorfor motoren aldri må forlates når bensinkranen er åpen. Kaste anker, feste line til land og til båt. Kveile opp ankertau. Sette motoren i gang. Styre motorbåten, stanse den. Holde båten ren.

Sjømann, spesialistmerke for stifinnere, 2008 - 2016, Norges KFUK-KFUM-speidere

2008 - 2016, var et spesialistmerke  :

Merket var webbasert [2] med tips til aktiviteter og gjennomføring, slik at kun hovedpunktene kommer frem her.

Hensikten med merket er å lære å ferdes på vann eller sjø og lære om livet i hav, fjorder, elver og vann.
Stifinnerne har tatt merket når de har gjennomført en aktivitet under hvert emne. Velg en av de foreslåtte aktivitetene eller gjør en tilsvarende aktivitet.

Natur:

• Akvarium: Besøke en naturskole eller et akvarium dersom det er mulig. Lære kjennetegn på noen av de vanligste fisker og dyr som lever hos dere lokalt. Lage et eget akvarium av en pappeske hvor den ene siden klippes bort. Tegne fiskene dere har lært om, og henge opp i en tråd i taket, mens bunnen av pappesken fylles av ulike planter og dyr som passer i miljøet. Syng eller dramatiser historien om de tre små fisk.
• Fisketur: Finne en god fiskeplass, og fiske med den type redskap som er vanlig på plassen (eks. teine, garn, ruse, stang, harpe, oter). Lære hvilke fisker og dyr dere har fanget. Isfiske er et godt alternativ på vinteren, men stifinnerne blir fort utålmodige, så det gjelder å ha morsomme leker og god mat i bakhånd.

Bibelen:

• Peters fiskefangst: Lukas 5, 1-11. Jesus kaller disiplene. Dramatisere historien. Hva betyr det å fiske mennesker?
• Sankt Petersfisk: Matteus 17, 27. Peter fanget en fisk med en sølvmynt i munnen. Vis frem et bilde av en sanktpetersfisk. Hvorfor tror dere at fisken har fått dette navnet?

Båltyper:

• Noa: Lage sin egen farkost, stor eller liten, og få den til å flyte.
• Padleåren: Sette en kano eller kajakk på vannet. Gå om bord og på land igjen. Fortøye riktig. Bruke padleårene riktig. Stifinnerne skal ikke padle av gårde på egen hånd.
• Roklubb: Gå om bord og på land fra en robåt. Bytte plass i båten, bare én står om gangen. Fortøye riktig. Lære sjøvettreglene. Forsøke å ro og skåte.

Mat på bål:

• Sløy-og-spis: Sløye fisk og tilberede den eller annen sjømat. Grille på rist, steke i panne eller wok, koke på stormkjøkken eller primus, eller bake i aluminiumsfolie eller våt avis.
• Laksegryte: Grønnsaker som gulrot, brokkoli, blomkål, poteter og purreløk deles opp og kokes under lokk i stormkjøkkenets største gryte. De siste 5-10 minuttene legges to laksefileter oppå grønnsakene. Smak til med sitronsaft og pepper.

Lek og konkuranser:

• Ro om kapp: Hver patrulje skal sammen ro en robåt et kort stykke, for eksempel 100 meter, på kortest mulig tid. Har dere flere robåter kan dere ro om kapp.
• Sjøslag: På sommeren kan det være morsomt å ha sjøslag med kanoer. Alle kler seg i badetøy eller T-skjorte og kortbukse. Alle må holde seg i nærheten av land, og det må bestemmes hvilket område en må holde seg innenfor. Dere må også bli enige om det er lov til å holde andres kanoer, og om man kan bruke andre hjelpemidler enn hender og padleårer til å plaske i vannet med. Vær forsiktig med padleårene så ingen blir skadet. De som er minst våte når slaget er over er vinnerne!
• Haien kommer: Stifinnerne deles inn i lag med navn etter fiskesorter dere har sett eller lært om. Lag gjerne en spesiell lyd eller bevegelse som en huskeregel på hvordan fisken ser ut. Hvert lag får tildelt en base i ytterkant av området dere bruker, haien står i midten. Haien roper ut fiskesortene en etter en, og de svømmer rundt haien i ring, helt til haien roper: Haien kommer! Da må fiskene svømme tilbake til sin base uten å bli tatt. De som blir tatt, blir til haier. Hvis dere har lært om ferskvannsfisker, kan dere leke gjedda kommer.
• Rødehavsfisk: Leken går ut på å komme seg fra den ene siden av Rødehavet til den andre, uten å bli tatt. Alle står på den ene siden, og roper i kor: Fisken i Det røde hav, hvilken farge må vi ha, for å komme over, selv når fisken sover! Fisken står da på den andre siden og roper en farge. Alle som har på seg klær med denne fargen, kan da trygt gå over, mens de andre må løpe over uten å bli tatt av fisken. De som blir tatt, blir til fisker, mens de andre går tilbake og roper på nytt.
• Fange hvalen: "Sørishavet" er et definert område hvor hverken hvalen, eller hvalbåten har lov å bevege seg utenfor. Patruljen står over skrevs på en raie. Alle med ryggen til kjøreretningen, utenom "hvalskytteren og styrmannen". "Hvalskytteren" har en spiss kjepp som han skal forsøke å harpunere hvalen med. "Styrmannen" bak beordrer hvilken retning skipet skal seile. Vinner er det skipet (patruljen) som først greier å fange hvalen (smelle ballongen). Det er ikke lov å kaste harpunen. Leken er fin til å trene koordineringsevnen i patruljen.

Førstehjelp:

• Bassengbad: Gå i svømmehallen og lære å flyte. Prøve å flyte med klær på, og med redningsvest. Lære om badereglene. Lære om livredning i vann.
• Brennmaneten: Lære om hvilke fisker, skjell og maneter vi bør passe oss for. Hva gjør vi hvis vi brenner oss på en manet? Hvordan få ut en fiskekrok fra hånden eller kinnet.

De ulike merkers funksjonstid

Årstall i parantes er tidligste og seneste årstall vi kjenne til merket har eksistert.

Merkenavn	Aldersgruppe	Forbund	Merket utkom:	Merket gikk inn:
Sjømand- / Sjømannsmerket	speidere i tropp	Norsk Speidergutt-Forbund	(1915)	1960
Sjømannsmerket	speidere i tropp	Norges KFUK-speidere	(1955)	(1959)
Sjømannsmerket	speidere i tropp	Norsk Speiderpikeforbund	(1937)	(1965)
Sjømannsmerket	stifinnere	Norges KFUK-KFUM-speidere	2008	2016

Utklipp og minner

• widths="240px"

Oversikt for merker etter tema, aldersenheter og forbund

Dyktighetsmerker etter tema

Astronomi - Baking - Barnepleier - Beredskap - Bibel - Botaniker - Brannvern - Bål - Data og edb - Dikter - Diverse - Drama og lek - Dykking - Dyr - Eldre håndverk - Elektronikk - Etikk og verdier - FA - Filèring - Fiske - Fjellsport - Flagg - FN - Forbund og korps - Foto og film - Fred - Friluftsliv - Fugler - Førstehjelp - Gartner - God tørn - Haik - Historie - Hobby - Hornblåser - Husarbeid - Husdyr - Hygiene - Hytte - Iakttager - Idrett - Insekter - Internasjonalt arbeid - Jordbruk - Journalist - Jungel - Kirke- og menighet - Kjemi - Kjentmann - Klar-Deg-Selv - Knuter og tauverk - Kommunikasjon - Kontor og økonomi - Kunst og håndverk - Leir - Leirbål - Litteratur - Livline - Livredning - Male og tegne - Marsj - Mat - Misjon - Motor og mekanikk - Musikk - Naturkjennskap - Natur- og miljøvern - Nevenyttighet - Norden - Orientering - Padling - Planter og urter - Radio - Reise - Religion - Rusgift - Samle - Seiling - Signalør - Sjø - Sjømann - Sjøspeider - Ski - Skiløper - Skogbruk - Skøyter - Snekker - Sofa - Sopp og nyttevekster - Speideridealer - Sportegn - Språk - Stein - St. Georg - Sykepleier - Sykkel - Svømming - Søm - Tenkedag - Tur - Vennskap - Vertinne - Vinterspeiding - Vær - Øks og kniv

Sortert etter forbund: Norsk Speidergutt-Forbund - Norges KFUK-speidere - Norsk Speiderpikeforbund - Norges KFUM-speidere - Norges speiderforbund - Norges KFUK-KFUM-speidere

Sortert etter aldersenheter: Bever | Harer | Ulvunge | Meiser | Oppdager | Småspeider | Stifinner | Vandrer | Storspeider | Sjøspeider | Rover | Ranger | Leder | Familiespeiding | Old Guides | St. Georgsgildene

Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg

Oversikt over speiderutsalg, drakt, utstyr og minneprodukter

Utsalg: Norsk Speidergutt-Forbund – Norges KFUK-speidere – Norsk Speiderpikeforbund – Norges KFUM-speidere – Norges speiderforbund / St. Georgsgildene – Norges KFUK-KFUM-speidere – Andre

Speiderdrakten: Skjorta – Skjerfet – Skjørt, bukser, strømper og benklær – Luer og hatter – Jakker og gensere – Belter og kniver – Metallmerker – Fløyter og snorer – Leder og peff-distinksjoner – Andre effekter
Forbunds- og korpsmerker – Kretsmerker – Gruppebånd – Gradsmarkeringer – Dyktighetsmerker – Merkesnorer – Patruljemerker – Hederstegn – Leirmerker – Språkmerker – Andre merker – Samleside

Leir- og turutstyr: Telter – Soveposer – Underlag – Ryggsekker – Sko og støvler – Kniv og belter – Økser – Kokeapparater – Lommelykter – Speiderstaver – Patruljekasser – Spader
– Kanoer – Kommunikasjonsutstyr – Kart, kompass og GPS – Musikkinstrumenter – Nytteløst speiderutstyr – Minneprodukter – Flagg og banner – Pris- og utstyrslister – Samleside

---

Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.

Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

---

Speidingens sentrale kjennetegn

Loven – Løftet – Opptakelse – God tørn – Hilsen – Alltid beredt – Liljen – St. Georg – Speidermetoden – Patruljesystemet – Treningsprogram – Litteratur – Drakt – Leir- og turutstyr – Flagg og banner – Internasjonale arr.

Aldersenheter i norsk speiding: Familiespeiding | Bever | Harer | Ulvunge | Meiser | Oppdager | Småspeider | Stifinner | Vandrer | Storspeider | Sjøspeider | Rover | Ranger | Leder | Old Guides | St. Georgsgildene