1. Fredrikstad

Fra Speiderhistorisk leksikon
Gå til: navigasjon, søk
1. Fredrikstad speidergruppe
2011 1. Fredrikstad logo.JPG
Stiftet: 12. september 1912 (105 år)
Krets: Fredrikstad krets (NSF)
tidligere Fredrikstad krets (NSF)
og Østfold krets (NSF)
Forbund: Norges speiderforbund
tidligere Norsk Speidergutt-Forbund
Kommune: Fredrikstad
Fylke: Østfold
Artikler om Fredrikstad-distriktets speiding gjennom tidene, speidergrupper, kretser, avdelinger, leirer, hus, hytter, leirsteder, personer og litteratur

Alfabetisk: ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWYZÆØÅ Numerisk: 12345678910
Følg sporene til denne speidergruppen! Se også de tidl. Ørnepatruljen i Fredrikstad og Fredrikstad 1 (NSPF).
Les mer om speidingen i Fredrikstad kommune Fredrikstad kommunevåpen.png

Gruppas geografiske område

Fredrikstad sentrum.

Speidergruppa i dag

SitatHos den kjære, gamle første tropp, er humøret stadig høyt på topp. Når humøret er tilstede, da går alt med liv og glede, i den kjære, gamle første tropp.Sitat
1. Fredrikstads troppssang av Sten Nilsen, fra troppens egen sangbok Sanger under liljen, se flere speidersitater her

Glimt fra historien

1. Fredrikstad er nevnt i
  • For å få en helhetlig forståelse av historien, se også de ulike avdelingenes/kretsenes historie:
1912 - 1949 Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) av Østfold krets
1949 - 1978 Fredrikstad Krets (Norsk Speidergutt-Forbund)
1978 - i dag Fredrikstad krets (NSF)
1. Fredrikstad Speidergruppe 75 år 1912 - 1987, Henrik Melsom 1987 Les boken her:[2]

1910 - 1912

I mars 1910 stod det en rekke artikler i Fredriksstad Dagblad om Lord Baden-Powells "Scouting for boys" og speiderarbeidet, med oppfordring til interesserte om og ta initiativet til en speideravdeling i Fredrikstad.

I Glemmen ble det startet en speidertropp allerede i 1910, 1. Glemminge speidertropp, under ledelse av Johan Hansen, som senere skulle engasjere seg i 2. Fredrikstad MS og Metodistkirkens speiderkorps. Denne troppen var med i Norske Gutters Speiderkorps, senere med i Norsk Speidergutt-Forbund.

Også Johan. H Wiese startet dette året på privat initiativ en speiderpatrulje som fikk navnet Revepatruljen i Fredrikstad, dette var stort sett gutter i ti-årsalderen. Johan H. Wiese importerte speiderhatter fra England til guttene og tok de med på sitt private landsted, hvor de trente på speideraktiviteter.

Også i bydelen Holmen, i byfogd Ludvik Dahls hage, ble det drevet en (eller to) speiderpatruljer, Hjortepatruljen og Ravnepatruljen i Seiersborg Speiderkorps, som senere skulle danne grunnlaget for 2. Fredrikstad med Henrik Strømsholm i spissen, ikke å forveksle med 2. Fredrikstad MS. Denne troppen var også med i Norske Gutters Speiderkorps, senere med i Norsk Speidergutt-Forbund.

Imidlertid er stiftelsesdatoene til gruppene i Fredrikstad etter godkjenninger av Norsk Speidergutt-Forbund, som ble stiftet 1911. En rekke skolefolk lovet sin støtte, men det ble fru Alfhild Bjørneby som stiftet Fredrikstads første tropp, nemlig 1. Fredrikstad som ble stiftet høsten 1912. Hun var blitt begeistret for den nye speiderbevegelsen ved et besøk i England. På det da nedlagte fortets voller like utenfor hjemmet i Fergestedsveien hadde guttene et utmerket leke- og øvelsesområde. Hun hadde med 12 gutter i Ørnepatruljen.

Alfhild Bjørneby ville i utgangspunktet ha med både jenter og gutter i samme tropp, men dette gikk en vekk i fra. Ørnepatruljen fikk et stort rødt banner med en brodert gul ørn på, denne sydde hun selv. Speiderguttboken ble kjøpt inn og den ble rettesnoren for arbeidet. Speiderdraktene var den gang ikke å få kjøpt, så på en tur til København kjøpte hun hatter, skjorter og belter til alle sammen. Foruten mange vanlige turer, hadde patruljen en del sykkelturer i byen og omegnen. I en pinsehelg tok hun de med seg til "Villa Gimle", familiens landsted på Hankø. Der lå guttene på flatsenger innendørs og maten ble kokt i det fri. Dette speiderarbeidet syntes Alfhild Bjørneby var hyggelig, men hun følte seg som en hønemor, og søkte derfor en voksen og mannlig leder for troppen. Imidlertid gikk ikke dette første forsøk så bra, for etter en tid så gikk 1. Fredrikstad inn og de som var igjen gikk inn i 2. Fredrikstad, som var basert på det tidligere Seiersborg Speiderkorps.

Seiersborg Speiderkorps ble ledet av Henrik Strømholm med denne bakgrunnshistorien:
Byfogd Ludvik Dahl hadde lenge latt ungene på Holmen få leke i sin hage. De lekte mest "indianer og hvit", sloss og skrålte. Etter en tur i hovedstaden, hadde han hørt om speidersaken og til og med kjøpt med to speiderhatter. Disse fikk hans sønn Ragnar Dahl og hans venn Lars Christiansen. En patrulje ble startet og 20 gutter ble straks med! Lars Christiansen var patruljeleder fordi han var eldst. Henrik Strømholm ble nysgjerrig på dette, da han ofte var innom byfogden og ble så deres troppsfører. Etter å ha kontaktet Alfhild Bjørneby og Norsk Speidergutt-Forbund, ble han Fredrikstads virkelige store speider, med en ustoppelig vilje for speidersaken!

Bilder og utklipp

Se også kapittelet i Speiderarbeidet i Fredrikstad 1912 - 1918 i Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum

1913 - 1930

Henrik Strømholm tok tak i speiderarbeidet og på eget initiativ ble så Østfold krets ble stiftet i 1913, på initiativ fra Henrik Strømholm. Denne het i begynnelsen "Smaalenene Distrikt" med tropper fra Sarpsborg, Moss, Glemmen, Kjølberg og Fredrikstad (+ Halden), senere er navnet endret til Østfold krets.

Stiftelsesmøtet januar / februar 1913 i Østfold krets ble holdt i Fergeportveien 5, Fredrikstad, i hjemmet til grosserer Ole og fru Alfhild Bjørneby. Tilstede var fru Alfhild Bjørneby, Henrik Strømholm og Ole Steen-Larsen fra Fredrikstad, lensmannsfullmektig Lunde fra Rakkestad, Fridtjov Knudsen fra Idd/Halden og en lærer Moe fra Sarpsborg. Den sistnevnte er dog usikker. Foruten selve stiftelsen, ble det spist en bedre middag og tid til en god speiderprat, forteller Fridtjov Knudsen til "Speiderreveljen", Fredriksstad Blad 1962.

Dette samarbeidet i både avdelingen og kretsen, førte med seg flotte pinseleirer og sommerleirer. I 1913, fra 29. juni dro så Fredrikstadspeiderne på sin første langtur, til Rakkestad. Senere på sommeren var gikk så Kretsleir Edholmen, Hvaler 1913 Østfold krets (Norges Speiderguttforbund) av stabelen med 8 deltagere.

På et avdelingsmøte 15. februar 1915 ble det foretatt en rekonstruksjon, slik at 2. Fredrikstad ble delt opp i 5 selvstendige tropper, med Henrik Strømholm som troppsfører for 1. Fredrikstad. Dette ga virkelig fart i troppsarbeidet! 1915 var et særdeles aktivt år, med leirer, vandreturer og opprettelsen av et eget musikkorps!

På treårsfesten var forbundssekretæe Edvard Eckhoff tilstede, her er et lite utdrag av hans selvkomponerte sang i anledningen:
Tenk at det alt er gått tre år og troppen den fremdeles står!
Her har mange gutter vært med og moro hatt mens tiden gled.
Når vi i kveld i festen stå og minnes alt fra år til år.
Hver arbeids og hver gledesstund vil gjemmes dypt på hjertets bunn!

1918: 1. Fredrikstad er en av ti speidergrupper i Østfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund). [1]

I 1918 døde troppsføreren brått, Henrik Strømholm ble kun 28 år gammel, dagen etter sin far, de døde av spanskesyken, som mange gjorde etter 1. verdenskrig. Dette skapte et stort tomrom i gruppa, avdelingen og kretsen, hvor han alle steder hadde vært primus motor og sjef i alle år. Han ble begravet 21. november i Vestsidens kapell, Fredrikstad, med æresvakt av speidere fra hele Østfold, fra kapellet til gravstedet.

Finn Hov skriver om Henrik Strømholm i sin biografi "Så rik var min ungdom", 1955:
"Det er ikke godt å si hva som gjorde elektrotekniker Henrik Strømholm til den store speiderleder og pedagog han var. Det var ikke teoretisk kunnskap. Han hadde såvidt jeg vet hverken studert psykologi eller pedagogikk - eller deltatt i ungdomslederkurs. Likevel øvde han en stor pedagogs gjerning. Jeg tror aldri jeg har truffet et menneske som slik kunne feste en gutts oppmerksomhet på en interesse og føre ham trinn for trinn videre. Omsider evnet han å fange hele guttens personlighet, engasjere hele hans vesen for oppgaven, og dermed styrke hans karakter, så personligheten vokste til full modenhet. Var Strømsholm festlig og inspirerende under møter innendørs, så var det først i leir eller ved møter i det fri han nådde sin fulle utfoldelse. Det var en opplevelse å være med på en tur han ledet, og enda mer i en leir han var sjef for."
Se også kapittelet i Speiderarbeidet i Fredrikstad 1919 - 1929 i Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum

Finn Hov står i 1916 oppført som patruljefører for Hjortepatruljen i 1. Fredrikstad. I 1918 ble han med som troppsfører i 1. Fredrikstad, og samtidig som han var avdelingsleder, var han med å starte opp igjen 4. Fredrikstad i 1919. I 1920 var han imidlertid tilbake i 1. Fredrikstad, for så å ta større oppgaver innen KFUM i hovedstaden.

I 1922 feirer troppen 10-års jubileum, med nærvær av speidersjefen Hans Møller Gasmann, kommunale autoriteter og andre.

1922: 1. Fredrikstad er en av nitten speidergrupper i Østfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund). [2] [3]

I 1925 feirer 1. Fredrikstad og 3. Fredrikstad 10-årsjubileum som eiere av Hattehytta.

1928: 1. Fredrikstad er en av 23 speidergrupper i Østfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund). [4] [5]

Bilder og utklipp

1931 - 1941

Se også kapittelet i Speiderarbeidet i Fredrikstad 1930 - 1937 i Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum

I 1931 ble kretsbannerkonkurransen vunnet for første gang. Dette året ble en motorsnekke i tipp-topp stand gitt til 1. Fredrikstad, av fru direktør Meldahl. 1932 var landsleirsår og 1. Fredrikstad deltok med 24 speidere med troppsfører Knut Høydahl i spissen [6].

Les speiderfortellingen om Nøkken av John Opsahl, 1. Fredrikstad fra 1934.

1937 / 1938: 1. Fredrikstad er en av 27 speidergrupper i Østfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund). [7] [8]

11. september 1941 forbyr Quisling-regjeringen speiderbevegelsen. Utstyr og verdier både sentralt og lokalt blir konfiskert, og arbeidet blir forbudt.

Bilder og utklipp

1945 til 1978

Arbeidet raskt i gang igjen etter fredsslutningen. Det ble arrangert to leirer denne sommeren. Aage Rettvin svært aktiv som troppsassistent og leirleder. I 1946 ble Aage Rettvin ny troppsleder og 1. Fredrikstads første gruppeleder, da roverlaget ble startet opp med Øivind Johansen som roverleder.

1947: 1. Fredrikstad er et av 69 godkjente roverlag i Norsk Speidergutt-Forbund, fra artikkelsiden om 1947 - Oversikt over roverlag i Norsk Speidergutt-Forbund [9]

I 1949 ble den første Rold Skov-leiren arrangert, noe som har blitt en tradisjon for 1. Fredrikstad helt frem til i dag.

I 1951 var førerpatruljen på sykkeltur til København. Året deretter feiret 1. Fredrikstad 40-årsjubileum med blant annet Asbjørn Torp og John Opsahl som gjester. I 1953 kom roverarbeidet i gang igjen, med Per Kihle som lagleder. I 1955 får Aage Rettvin forbundets høyeste utmerkelse, Den hvite lilje. Igjen dro førerne på sykkeltur til København.

1951: 1. Fredrikstad er med i Fredrikstad krets (Norsk Speidergutt-Forbund). [10]

I 1956 brenner Speiderhuset i Ilaveien, Fr.stad og det nedsettes straks en komite som får ansvaret for å finne tomt til det nye som skal komme, nemlig Speiderhuset i Fredrikstad, på Damyrfjellet. Disse to speiderhusene er en stor del av 1. Fredrikstads historie og er behørig omtalt på egne sider.

I 1958 er det formannsskifte i mødreforeningen, i det fru Guttormsen overlater vervet etter 30 års virke til fru Gunhild Engebret. Sykkel var tydeligvis "in", da førerpatruljen i 1960 sykler til Stockholm! 1 1961 ble det fremført en egen speideropera på foreldrefesten. Dette året hadde vi rekord i antall medlemmer, 83 speidere og rovere. 50-årsjubileet for troppen og byens speiding går av stabelen i 1962, med festmøte i Bibliotekets aula og jubileumsutstilling på Speiderhuset i Fredrikstad, , hvor speidersjef Berhard Muller var tilstede.

Mødreforeningens medlemmer, fruene Larsen, Andersen, Høydahl og Pettersen mottar på årsfesten i 1963 forbundets "Den røde lilje". I 1964 vant 1. Fredrikstad kretsbannerkonkurransen for 10. gang på rad! En god og skjerpet prestasjon. Dette året utkom også for første gang gruppens egen sangbok, "Sanger under liljen", redigert av Henrik Melsom, [3].

1961: Elgepatruljen, 1. Fredrikstad blir nr. 2 i Landspatruljekonkurransen. [11]

I 1967 går 9. Fredrikstad inn og vi overtar ulvunger og speidere derfra. Epoken med Svanhild Stavdahl begynner!

1973: 1. Fredrikstad er med i Fredrikstad krets (Norsk Speidergutt-Forbund). [12]

Bilder og utklipp

Furutunpatruljene Ulvene og Løve 1964 - 1973

I 1964 startet 1. Fredrikstad opp en ulveflokk ved celebral parese-hjemmet Furutun. I starten var det hele 13 medlemmer, under ledelse av Randi Edvardsen som akela og Eva Auberg, Lillian Halvorsen, Anne Johanne Lie og Haldis Ingvoldstad som assistenter.

Denne flokken viste seg og være livskraftig og takket være en dyktig ledelse, vokste det frem et svært godt miljø for disse guttene. Medlemstallet holdt seg nesten konstant rndt 15 stk. Ulvene deltok på gruppens større arrangement, men måtte nok sees på som en litt isolert enhet på grunn av transport og lignende.

Likevel gikk arbeidet videre til stor glede for alle parter. Dette var en av de første gangene det ble drevet speiding for handikappede. Imidlertid dukket det opp vansker på Furutun. Guttene ble eldre og en ønsket et tilbud tilpasset også andre aldersgrupper. Dessuten ble etterhvert Randi Edvardsen alene om driften.

Vi var da i stand til og hjelpe til med ledere og rovere i denne perioden. Odd Ragnar Moe, Ronny Pettersen med flere ga verdifull støtte i opprettelsen av Løvepatruljen. Arbeidet ble holdt i gang til 1973, da Erik Redigh Karlsen hadde vært leder en stund. For sin innsats så fikk Randi Edvardsen Den hvite lilje i 1972.

Bilder og utklipp

1978 til 2011

Stoffet er under utarbeidelse

Gruppen

Etter at vi var ferdige med markeringen av gruppens 75-års jubileum, fulgte to år for ledere, rovere og andre støttespillere, med stort fokus på hytta vår, Nordre Sandaa. STORE ressurser, og flere tusen dugnadstimer, gikk med før hytta sto ferdig restaurert sommeren 1989. Dette gikk dog ikke på bekostning av den daglige driften av enhetene i gruppen, noe som også var en forutsetning for å kunne gå inn for prosjektet. Takk for stor innsats fra mange. I 1995 gikk vårt store speiderforbilde, Aage Rettvin bort, 75 år gammel. Han startet sitt speiderarbeid høsten 1932. Aage Rettvin har gjennom sitt virke hatt stor og avgjørende betydning for speiderarbeidet i vår speidergruppe. Dessuten la han ned en betydelig innsats, både i Fredrikstad krets (Norsk Speidergutt-Forbund), og ikke minst i forskjellige verv i Stiftelsen Speidernes Hus i Fredrikstad. På 1990-tallet gikk antall medlemmer sakte nedover, til vi i 1999 nådde et bunn-nivå, med kun fem speidere i troppen og fire småspeidere i flokken. Fem av gruppens leder satte seg ned på høsten 1999 for å diskutere gruppens fremtid. Disse var: Olav Trevor Sørensen, Karl-Erik Onstad, Harald Røsholdt, Jørgen S. Johansen og Odd Ragnar Moe. Alle ble enige om å trå til for å få gruppen på fote igjen i løpet av fem år. Øvrige ledere i gruppen ble også involvert i dette arbeidet. Det ble satt fokus på å rekruttere nye ledere som etter hvert kunne ”ta over”. Snuoperasjonen startet med massiv rekruttering av nye speidere, og troppen måtte drives på utradisjonelt vis i flere år. Vi manglet patruljeførere og patruljeassistenter, så aktivitetene i troppen var i flere år lederstyrt. Fra 2004 / 2005 hadde troppen igjen en vel fungerende førerpatrulje, og troppen hadde i 2005 ca. 30 speidere. Flokken, under ledelse av Harald Røsholdt, vokste ganske raskt, og hadde i 2005 ca. 20 småspeidere. [13]

Til gruppens 90-års jubileum, i 2002, ble det utgitt en ny utgave av ”Sanger under liljen”. Sanger og leirhefter ble samlet inn, og sangheftet ble redigert og satt opp av Harald Røsholdt. Han fikk god støtte av Henrik Melsom. 90-årsjubiléet ble behørig markert med festkveld på Speiderhuset i Fredrikstad på dagen 12. september. Gruppen hadde bl.a. invitert representanter fra Fredrikstad Kommune, Fredrikstad krets (NSF), Norges speiderforbund og tidligere medlemmer som har vært aktive ledere i gruppen. Fra høsten 2004, etter samtaler med lederne i Fredrikstad 1 Speidergruppe, startet vi også med rekruttering av jentespeidere til vår speidergruppe. Det ble en suksess, og i skrivende stund er nesten halvparten av speiderne i gruppen jenter. Høsten 2005 fikk vår gruppe en henvendelse fra de gjenværende rovere og ledere i Fredrikstad 1 om å inngå i 1. Fredrikstad Speidergruppe. 1. januar 2006 ble Fredrikstad 1 innlemmet i vår speidergruppe. Gruppen ble tilført kr 28.847,- pluss en del telt og annet utstyr i forbindelse med fusjonen. Fra 1967 frem til og med 2008 har vår speidergruppe hatt ansvaret for utbringelsen av Telefonkatalogen i deler av, eller hele nåværende Fredrikstad Kommune. Fra 1967 til 1983 var det Aage Rettvin som administrerte og organiserte distribusjonen. De siste 25 årene, fra 1984 til og med 2008, hadde Odd Ragnar Moe ansvaret for distribusjonen. Totalt har utdelingen av Telefonkatalogen, og noen år også Ditt Distrikt og Biltemakatalogen, innbrakt noe over 3 millioner kroner til vår speidergruppe. Noe av dette har vi i enkelte år betalt ut til andre foreninger som har bistått oss med distribusjonen. Dog har denne faste årlige dugnaden innbrakt midler som har gjort at vi i 1988 kunne kjøpe og totalrenovere vår stolthet, Nordre Sandaa. Gjennom alle år har vi hatt topp utstyr til turer og leire. Vi har hatt anledning til å bruke penger på spennende aktiviteter og turer for våre speidere. Som en avslutning før jul arrangerer gruppen en grøtfest for alle speiderne i flokken og troppen. Offentlige tilskudd, fra blant annet Fredrikstad kommune og Direktoratet for Naturforvaltning, har i stor grad bidratt til at vår gruppe har kunnet tilby våre speidere svært spesielle turer og aktiviteter. Dette har gitt speiderne fine opplevelser både i inn- og utland de senere årene. Dette har hatt stor betydning for rekrutteringen, samt bidratt til at vi har klart å beholde våre speidere. Det er også inspirerende for våre ledere å få en følelse av at kommune og stat setter pris på, og vil støtte oss i gruppens arbeide for barn og unge. [14]

Troppen

I perioden 1988 til 2012 drives troppen i all hovedsak godt. Den har et høyt aktivitetsnivå og en god medlemsmasse. Unntaket var en liten ”krise” på slutten av 90-tallet, som gruppen klarte å komme i gjennom, takket være en kraftinnsats fra flere ledere i gruppen. Troppen blir i perioden frem til 2002 primært ledet av gamle ringrever, som har gått gradene helt fra Aage Rettvins tid som gruppeleder. I perioden etter dette drives troppen av nye ledere uten den samme bindingen til fortiden, og programmet moderniseres og tilpasses nye tider og nye ideer. Samtidig består tradisjonene og samholdet i gruppen. Ikke minst har beslutningen om å ta jenter inn i gruppen bidratt til å prege hvordan troppens arbeid i dag drives. Lederne som tidligere drev troppen har i større grad engasjert seg med verv i gruppen som gruppeledere og gruppeassistenter. Gjennom hele perioden har troppen reist på leire. Dette er viktig for at den enkelte speider skal finne motivasjon til å opprettholde interessen for speiderarbeidet. Like viktig er det at lederne får en arena til å dyrke samhold og vennskap. I tidligere tider het det at grupper som ikke klarte å arrangere en sommerleir ikke var livskraftige. Dette gjelder nok også i dag. Arbeidet i førerpatruljen er, og har vært, vesentlig for troppen og gruppens eksistens. Gjennom å styrke vennskap mellom medlemmene av førerpatruljen bygger man et fremtidig ledermiljø. Et godt ledermiljø har vært, og er, helt avgjørende for at gruppen skal bestå også i fremtiden. I den senere tid er det gjort en betydelig innsats for å tilby de eldste speiderne aktiviteter i form av ekstremturer og annet som gjør det gjevt å være speider. Dette bidrar til å skape samhold blant de eldste speiderne i troppen. Oversikten under gir en kort oppsummering av de viktigste fakta og hendelser i perioden denne beretningen behandler. Mye kunne vært skrevet og sagt, men hovedfokus er lagt på de siste årene, slik at dette kan være en inspirasjon til nye speidere og dagens speidere og ledere. [15]

1988

Troppen består av ca. 45 medlemmer og seks patruljer. Sommerens leir var i Rold Skov med seks patruljer, herav 40 speidere og 9 ledere. Troppsleder var Odd Ragnar Moe.

1989

Troppen består nå av 45 medlemmer og seks patruljer. Sommerens leir var på Dömle i Deje med seks patruljer, totalt 45 speidere og ledere. Historiens første patruljeførertur til Sandaa ble gjennomført oktober 1989. Troppsleder var Odd Ragnar Moe t.o.m. sommerleir. Erik Hov tar over som troppsleder etter leiren. I dette året tilkom mange nye medlemmer i førerpatruljen. Behovet for opplæring/kursing var stort. Derfor arrangerte lederne i troppen peff-kurs for hele førerpatruljen. Fire kurskvelder på høsten, og tre kurskvelder på første halvdel av vårsemesteret 1990. Avsluttet med førertur til Sandaa i april 1990. Kurset gikk bl.a. på følgende temaer: Logg og Rapport; Instruksjonsteknikk; Ferdsel i skog og mark; Føring av Saga- og Referatbok; Peffen og Assens oppgaver i patruljen, med mere.

1990

Troppen består av 30 medlemmer fordelt på fire patruljer. Sommerens leir var på speiderforbundets leirsted Stornes på Nelaug ved Arendal. Fire patruljer med ca. 20 speidere pluss ledere deltok. Leirsjef var Ole Kristian Helgesen. Troppsleder var Erik Hov.

1991

Årets leir var i regi av kretsen, og var lagt til Krageviken ved Mysen. Troppen deltar med fire patruljer og ledere. Anne Berit Aaberg Moe satt i leirkomiteen. Troppen reiste på snøhuletur til Haglebu i Eggedal. Det ble en barmarkstur fordi snømengdene var begrenset. Troppsleder var Erik Hov.

1992

Troppen reiste igjen til Rold Skov, med 16 speidere fordelt på tre patruljer. Fem ledere bidro til å skape en tradisjonell leir. Leirsjef var Ole Kristian Helgesen. Troppsledere dette året var Ole Kristian Helgesen og Knut Morten Fredriksen. Nok en gang ble det gjort et forsøk på å lage snøhulet på Haglebu, men snømengden var også noe begrenset dette året. Men både snøhuler og iglo ble laget. Iglobyggingen ble instruert av to vinterspeiderinstruktører fra speiderforbundet som var med på turen.

1993

LandsleirIngelsrud. Troppen deltar med tre patruljer. Troppsledere dette året var fortsatt et samarbeide mellom Ole Kristian Helgesen og Knut Morten Fredriksen.

1994

Dette året er det nok en gang Dömle i Deje, utenfor Karlstad i Sverige, som blir besøkt. Tradisjonell troppsleir med 18 speidere fordelt på tre patruljer, samt seks ledere. Troppsleder var Gunnar S. Larsen.

1995

Dette året reiser troppen igjen på kretsleir. Denne gangen til Ranebo i Tanum kommune i Sverige. Leiren ble ledet av Karl-Erik Onstad som hadde med seg flere førstetroppinger i leirkomiteen (Odd Ragnar Moe, Ole Kristian Helgesen, Eileen Henriksen, Anne Frestad Andersen og Solvor Johansen). Troppen deltar med tre patruljer, totalt ca. 20 ledere og speidere. Troppsleder var Gunnar S. Larsen.

1996

Færøyene, Internasjonal/Nordisk leir. Reiste sammen med Fredrikstad 1 (jenter), prosjektleder for leiren var Gunnar S. Larsen. Troppen deltar med tre patruljer. Troppsleder var Jørgen S. Johansen. Et stort prosjekt, og en leir det fortsatt snakkes varmt om! Fredrikstadspeiderne reiste med tog til Bergen og videre med båt til Torshavn på Færøyene. Gruppen var ti dager på Færøyene, to av dagene var speiderne privat innkvartert («home hospitality»). Hjemreisen gikk med fly via København, hvor de også rakk et besøk på Tivoli.

1997

Landsleir på Austrått sammen med Fredrikstad 1. Troppen deltar med tre patruljer, med ca. 20 deltagere totalt. Troppsleder var Jørgen S. Johansen.

1998

Troppsleiren gikk dette året igjen til Rold Skov. Troppen deltar med tre patruljer, ca. 20 deltagere totalt. Fungerende troppsleder var gruppeleder Karl-Erik Onstad.

19992000

Disse årene var preget av sviktende medlemsmasse og mangel på ledere. Troppsleder var i den første perioden Marius Sekse, deretter tok Jørgen S. Johansen over stafettpinnen. Jørgen gjorde en formidabel jobb sammen med enkelte personer i gruppeledelsen. Det ble nedlagt en kjempejobb for å stable gruppen på beina igjen. Dette var kanskje den mest kritiske perioden i gruppens historie i forhold til medlemsutvikling og videre drift. Gruppen kom styrket ut av perioden, og vi fikk en bekreftelse på hvilket samhold og lederskap som finnes i gruppen. Det at vi sommeren 2000 for første gang ikke arrangerte en sommerleir, var kanskje det varsellyset som virkelig viste alvoret i situasjonen. Det er mange som fortjener ros for den snuoperasjonen som fant sted.

2001

Troppen deltar på Landsleiren Urban, i Fredrikstad med 16 speidere og ledere, to patruljer. Troppsleder var Jørgen S. Johansen. Karl-Erik Onstad satt i leirkomiteen.

2002

Troppen består nå av tre små patruljer. Det er en god rekruttering til flokken. Troppen reiser på tradisjonell troppsleir til Dömle i Deje utenfor Karlstad i Sverige. Tolv speidere fordelt på tre patruljer, pluss fem ledere, deltar på leiren. Troppsleder var Guttorm Mathiesen.

2003 Troppen drar på felles leir til Kragenäs i regi av Follo krets (NSF), Østre Østfold krets (NSF) og Fredrikstad krets (NSF). Troppen deltar med tre patruljer, 14 speidere og fem ledere. Troppsleder var Guttorm Mathiesen.

2004 Et veiskille i troppens historie. Etter mange diskusjoner blir det vedtatt at man skal inkludere jenter i troppen, dog med adskilte rene jente- og guttepatruljer. Vedtaket ble gjort etter sommerleiren, som var en tradisjonell leir i Rold Skov. Dette var trolig den siste leir med nakenbading på morgenbadet. Snøhuletur til Hardangervidda. Dette la grunnlaget for en fast tradisjon med vintertur for de eldste speiderne i troppen. Troppen har økt sin aktivitet ved å innføre en kanotur i Dalsland for hele troppen, samt en ekstremtur for førerpatruljen på høsten. Ekstremturens tanke var å gi litt ekstra til de som kan tenkes å bli fremtidens ledere i gruppa, samt å gi ledere attraktive opplevelser. Kanskje noen synes prisen pr. deltaker var noe høy, men troppen skaffet selv en del inntekter ved hjelp av søkte midler, dugnader osv. Juving, med etterfølgende tur dagen etter til Galdhøpiggen ble en stor suksess!

2005

Troppen vokser, det er innført vintertur til fjells i starten på året, kanotur og ekstremtur som faste innslag, i tillegg til ordinære møter og sommerleir. Troppen deltar på fri:05, NSF sin landsleir på Ingelsrud. For første gang med både jenter og gutter! Årets ekstremtur ble rafting i Sjodalen og Besseggen i et gnistrende flott høstvær!

2006

Det er gått 10 år siden Færøyene, og troppen bestemmer seg for en ekstraordinær leir. Flere alternativer ble vurdert, men litt i ly av 100 års jubileet til alle verdens speidere, falt valget på England, ett år før den virkelig store Jamboreen der. Troppen deltok på en leir i Midt-England og ble «hostet» av 4th. Lymm, ved troppsleder Simon Fathers. Selve leiren var en suksess, men noe uvant fra norske leirer hva aktiviteter, mat osv. angikk. Men det ble dannet vennskapsbånd som skulle vise seg å vare og utvikle seg til en ekte vennskapsgruppe, noe 1. Fredrikstad ikke har hatt noen tradisjon for tidligere. Snøhuletur til Finse ble også en stor suksess. Troppen benyttet også NSF sin seilbåt, Havbraat, til en fin helg for førerpatruljen i Oslofjorden. Vårturen til Sandaa ble en skitur med over 1 meter snø. Taket på hytta blir måket for første gang!

2007

Troppen fortsetter å vokse sakte men sikkert. Vinterturen gikk til Nordhue i Hedmark. Hundekjøring ble en ny suksess! Ellers et aktivt år med kanotur, kretsleir i Rold Skov (Rollywood). En leir hvor gruppens ledere utgjorde tre av fire i leirkommiteen. Vi deltar med et ungt og ferskt roverlag: ”Gjøk”- og roverleiren ble også på kretsnivå en suksess. Ekstremturen med hest blir ingen gjenganger i 1. tropp. Vi deltar på NM i speiding på Granåsen i Trondheim. Aktivitetene finansieres for det meste via søknader. Aktivitetsnivået er høyt. Det er også kostnadsnivået. For første gang ble det brukt et sekssifret beløp til troppens årlige aktiviteter. Troppsleder har vært på kurs i ungdomsutveksling i regi av EU, såkalt «Youth in Action». Ideer til et nytt prosjekt tar form: ”from ponds to fjords” er i støpeskjeen. 4th. Lymm og 1. Fredrikstad skal gjennomføre et stort prosjekt sammen i 2008.

2008

Troppen er også dette året meget aktiv. Sommerleiren går igjen til Dömle i Deje. Vi deltar på NM i speiding i Asker. Vårtur til Sandaa uten snø dette året. 4th. Lymm og 1.Fredrikstad gjennomførte et EU-prosjekt i gruppeutveksling kalt: «From ponds to fjords». Selve utvekslingen foregikk på Sandaa, noe som smeltet sammen med 1. Fredrikstad sin tradisjonelle kanotur i Småland.

2009

Beate B. Johannessen tar over som troppsleder på våren dette året. Hun reiser med en stor tropp til NSF sin landsleir, Utopia på Åndalsnes, hvor 1. Fredrikstad deltar med ca. 50 speidere og ledere. For øvrig et meget aktivt år. ”Operation Frostbite” på Haglebu var en stor opplevelse med engelske speidere og ledere fra 4th. Lymm, med både skigåing og overnatting i snøhule. 4th. Lymm laget også et nytt EU-prosjekt innen programmet ”Youth in Action”, kalt ”extremeties”. Dette foregikk stort sett i Wales (Bangor), et morsomt og spennende prosjekt for førerpatruljen og tre ledere. Årets ekstremtur gikk til Bøensetra (vår egen versjon av ”Farmen”). Det ble også gjennomført en tradisjonell kanotur i Dalsland. Troppen deltar på NM i speiding i Bergen med to patruljer.

2010

Troppsleir i Skuggebo i Småland, hvor Beate B. Johannessen var troppsleder. Dette er et nytt leirsted for troppen. Stedet er perfekt om det ikke hadde vært for all knotten. 45 speidere og ledere deltok. Et aktivt år; Vintertur til Nordhue på Hedmarksvidda. Også dette året deltar noen speidere og ledere fra 4th. Lymm. 4th. Lymm har dette året et eget stort prosjekt med ”The Big Paddle” i Vansjø/Sandaa i slutten av august. Troppens medlemmer ble delvis involvert i planlegging og tilrettelegging, samt en hyggelig britisk-norsk aften på Speiderhuset i Fredrikstad. Totalt 30 speidere fra England deltar. Vansjø og Sandaa tar vi kanskje for gitt, men våre gjester fra England minner oss på hvilke perler disse stedene er!

2011

Troppen deltar på Kretsleir på Kragenäs. Kretsene Follo krets (NSF), Østre Østfold krets (NSF) og deler av Fredrikstad krets (NSF) er arrangører sammen. 1. Fredrikstad deltar med den største troppen. 48 speidere, fordelt på syv patruljer og seks ledere. Vi deltar også med tre ledere i sentral leirstab. Leiren hadde ca. 460 deltakere pluss ca. 100 gjester fra Østerrike i tre dager. 1 Fredrikstad hadde ca. 15 av disse Østerrikerne i kosten. Ellers et aktivt år. Vi arrangerte Kretsbannerkonkurransen i Gamlebyen, og sendte etter dette to patuljer til NM i speiding i Moss. Vintertur til Nordhue med gjester fra 4th. Lymm. Førere, samt tre ledere, reiser på «Camp Flag» under VM på Ski i Holmenkollen. En kald, men minnerik tur! ”Alpingruppa” arrangerte skidag i Kjerringåsen på vinteren. Årets ekstremtur går til Lymm i England, hvor hele 22 speidere og seks ledere deltar. Dette bidrar til å videreføre det gode vennskapet som vi har hatt med 4th. Lymm siden 2006.


Bilder og utklipp

Jubileumsåret 2012

Jubileumsåret 2012 har også vært et aktivt år. Vi har hatt fokus på kart og kompass, samt pionering og bruk av nærområdet vårt dette året. Vinterturen gikk til speiderhytta Leikvinjar ved Hønefoss. 19 speidere og seks ledere deltok her. Vi hadde også besøk av våre engelske venner på denne vinterturen, noe som har blitt en tradisjon de siste årene. Tradisjonell troppstur til Sandaa både vår og høst. En patrulje dro til NM på Jevnaker. Kretsen har avholdt patruljeførerkurs første halvår med tre helgesamlinger. Troppen har hatt 11 speidere på kurs, og i snitt tre ledere på alle samlingene. Kurset ble avsluttet i juni, ved at kursdeltagerne arrangerte en overnattingstur for patruljen sin. Dette ble en populær tur som oppkjøring til årets jubileumsleir i Rold Skov. Jubileumsleiren ble en suksess. Med 16 ledere og 32 speidere ble det en fin leir med noen tradisjonelle aktiviteter, mange med ny vri. Av nye aktiviteter på « Roldympiaden» nevner vi: ”Menneskepionering”,” drawsome”, ”ettbensfotball” og ”Wordfeud”. Den tradisjonelle indianerdagen er fra og med 2010 erstattet med en Asterix- og Obelixdag. Flere Roverlag fra 1. Fredrikstad kom også på besøk på de «Danske stepper» for å få litt leirfølelse og mimre om tidligere leirliv. Gallamiddagen ble en flott markering av jubileet, med taler fra både speidere og ledere. Det hele ble innledet med polonese, hvorpå speidertapas ble servert. Tapasen var laget av speiderne selv, delvis på bål! Årets ekstremtur gikk til Akerøya, og igjen fikk vi besøk av speidere fra 4th. Lymm. Vi er stolte av at vi får til så mange felles arrangementer med vår vennskapstropp i England. Andel rovere vokser år for år. Nytt av året er at en voksen leder skal veilede og hjelpe roveraspirantene til å avlegge roverprøven. Vi håper at dette vil gi en ekstra inspirasjon. [16]

12. september 2012 ble det holdt en jubileumsfest for medlemmer og innbudte gjester. Jubileumsåret inneholdt også andre markeringer.

Prolog til 1. Fredrikstad Speidergruppes 100-årsjubileum, 12. september 2012 [17]
Det starta i England – i nitten null sju, ja, Sir Baden-Powell – han bygde en bru – en bru over hav –
og til hvert kontinent – slik gjorde han Speiderbevegelsen kjent.
Og hit til vårt land - og til Fredrikstad by – kom tanker, ideer – som så fikk bety –
at – den tolvte september i år nitten tolv - ja da ble det skrevet i vår protokoll:
”Gruppa er stiftet” – den første i byen – og etter den lille, spede debuten, har Gruppa til gangs utvida menyen.
De små starter først – ved Akela sin hånd får ulvunger innblikk i speidingens ånd.
Så, noen år etter - man starter i tropp – her lærer man alt – i fra knuter til sopp.
Førstehjelp, det kommer tidlig på plass – samt lære å gå etter kart og kompass.
Vi lærer respekt for naturen og dyr – erfaring vi får – i hva vennskap betyr.
På leirer vi lærer hver eneste dag – hvor viktig det er at vi jobber på lag.
Vår lov den klar – den er lett å forstå - så enkel og grei: Man skal aldri begå
en urett mot andre - men være en venn – samt trofast og hjelpsom – igjen og igjen.
Det var om speiding – kun noen få tanker - vår gruppe den er for mange et anker.
Vår gruppe består av jenter og gutter – vår gruppe er klar for nye rekrutter.
Vår gruppe er stor – vi er over hundre - alt som blir gjort skal man ydmykt beundre!
Innsats fra mange – fra ildsjel til leder - dere fortjener all ære og heder!
Vår Gruppe er sterk – den blir aldri slagen -
GRATULERER MED DAGEN!
Knut Ørebech

2013 - i dag

1992: Speideren nr. 3 1992 melder om 1. Fredrikstads deltakelse i Småspeideraksjonen 1992, fra artikkelsiden om Småspeideraksjonen resultater gruppevis 1992 NSF [18]

2013: Var en aktiv gruppe i Fredrikstad krets (NSF), september 2013. [19]

Hytter, hus og leirsteder

Gjennom årene har 1. Fredrikstad hatt tilknytning til mange speiderhus, møtelokaler og hytter, både gjennom tilknytningen til avdelingen/kretsen og egne ressurser, her er en liten oversikt:

Møtelokaler
Hytter

Møtelokaler og hyttene er omtalt på egne sider, følg linken.

Bilder og utklipp

Se også artikkelsidene om andre speiderhus, -hytter og -leirsteder.

Ledere

Gruppeleder.jpg
Gruppeledere gjennom tidene Årstall / periode Referanser
Aage Rettvin 1946 - 1985
Odd Ragnar Moe 1985 - 1987
Anne Berit Aaberg Moe 1988 - 1989
Odd Ragnar Moe 1989 - 1991
Karl-Erik Onstad 1991 - 1999
Knut-Morten Fredriksen 1999 - 2012
Inger-Lise Evensen 2012 - i dag
Troppsførere og -ledere 1910 - 1976 Årstall / periode Referanser
Alfhild Bjørneby (1910) - (1914) [20]
Henrik Strømholm (1914) - 1918
Finn Hov 1918 - 1919
Herman Sørsdal 1919 - 1920
Finn Hov 1920 - 1922
Einar Ørmen, Aage M. Torp, Willy Rydberg 1922 - 1924 [21]
Gustav Larsen 1924 - 1931 [22]
Knut Høydahl 1931 - 1933
Einar Simonsen 1933 - 1934
Knut Høydahl 1935 - 1935
Hanspetter Roald 1935 - 1937 [23]
P.t. troppsassistenten (1937) [24]
Øivind Johansen 1937 - 1946
Aage Rettvin 1946 - 1968
Henrik Melsom 1968 - 1976

Oversikten er under utarbeidelse

NSF-Ledermerke-Flokk,Tropp,Lagleder 1.jpg
Troppsførere og -ledere 1976 - i dag Årstall / periode Referanser
Olav Trevor Sørensen 1976 - 1980
Odd Ragnar Moe 1980 - 1983
Bjørn Hansen 1983 - 1985
Harald Røsholdt (1985)
Odd Ragnar Moe (1988) - 1989
Erik Hov 1989 - 1991
Ole Kristian Helgesen og Knut Morten Fredriksen 1992 - 1993
Gunnar S. Larsen 1994 - 1995
Jørgen Steingrim Johansen 1996 - 1997
Karl-Erik Onstad 1998
Marius Sekse 1999
Jørgen Steingrim Johansen 2000 - 2001
Guttorm Mathisen 2002 - 2008
Beate Bertheau Johannessen 2009 - i dag


Flokkarbeidet ble startet opp i 1962.

Flokkledere gjennom tidene Årstall / periode Referanser
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [5]
Svein Teistung 1962
Kari Bjørland Enger 1963 - 1964
Randi Edvardsen 1964 - 1973 (Flokken på CP-hjemmet)
Olav Trevor Sørensen, Odd Ragnar Moe, Ronny Pettersen og Erik Redigh Karlsen 1970 - 1973
Svanhild Stavdahl 1967 - 1976
Henrik Melsom 1976 - 1984
Olav Trevor Sørensen 1984 - 1986
Hilde Tangen Jordheim 1986 - våren 1989
Harald Røsholdt høsten 1989 - 1995
Christian Arntzen (1997)
Harald Røsholdt 2001 - våren 2005
Monica Kristensen høsten 2005
Harald Røsholdt våren 2006
Monica Kristensen høsten 2006 - våren 2008
Magnus Vøllo og Ole Edvard Heksem høsten 2008 - våren 2009
Hans Jacob Sandberg og Sondre Økstad Gjeldnes og Harald Røsholdt høsten 2009 - våren 2010
Ole Edvard Heksem og Sondre Økstad Gjeldnes høsten 2010 - våren 2011
Nils Sanne høsten 2011 - i dag

Pinse- og sommerleirer

1969 Leirmerke Troppsleir Rømskog 1. Fredrikstad.jpg
1970 Leirmerke Troppsleir Onoøya 1. Fredrikstad.jpg
1971 Leirmerke Troppsleir Vatningsdalen 1. Fredrikstad.jpg
1973 Leirmerke Troppsleir Rold Skov 1. Fredrikstad.jpg
1974 Leirmerke Troppsleir Dømle i Deje 1. Fredrikstad.jpg
Patruljeførerne Carl Morten Gjeldsnes og Harald Røsholdt, med lederne Aage Rettvin og Henrik Melsom deltok på 14th World Scout Jamboree, Lillehammer i 1975
1975 Leirmerke Troppsleir Onoøya 1. Fredrikstad.jpg
1976 Leirmerke Troppsleir Rold Skov 1. Fredrikstad.jpg
1977 Leirmerke Troppsleir Vassarø 1. Fredrikstad.jpg
1978 Leirmerke Troppsleir Nellaug 1. Fredrikstad.jpg
1979 Leirmerke Troppsleir Rold Skov 1. Fredrikstad.jpg
1980 Leirmerke Troppsleir Dømle i Deje 1. Fredrikstad.jpg
1982 Leirmerke Troppsleir Rold Skov 1. Fredrikstad.jpg
1984 Leirmerke Troppsleir Dømle i Deje 1. Fredrikstad.jpg
1986 Leirmerke Troppsleir Baggatorp 1. Fredrikstad.jpg
Årstall Pinse- og sommerleirer Antall deltakere Referanser
1913 Avdelingsleir Edholmen, Hvaler 1913 8 deltagere
1914 Landsleir Oslo 1914 (Norsk Speidergutt-Forbund)
1914 Kretsleir Kongsten, Fredrikstad 1914 180 deltagere
1915 Avdelingsleir Hardanger 1915
1915 Avdelingsleir Asmaløy, Hvaler 1915 30 deltagere
1916 Landsleir Bergen 1916 (Norsk Speidergutt-Forbund)
1917 Troppsleir Østerdalen
1918 Troppsleir Strømholmen, Hvaler [25]
1919 Troppsleir Hvaler
1920 Landsleir Trondheim 1920 (Norsk Speidergutt-Forbund)
1921 Troppsleir Hvaler
1922 Pinseleir til Ise med 4. Fredrikstad / Troppsleir Hvaler
1923 Kretsleir Ravneberget, Sarpsborg 1923
1924 Landsleir Hamar 1924 (Norsk Speidergutt-Forbund)
1924 Sommerleir til Kjøkøy med [[2. Fredrikstad]
1925 Troppsleir Papperøya, Hvaler
1926 Leir Askim
1927 Troppsleir Nes-Ramsø
1928 Landsleir Åndalsnes 1928 (Norsk Speidergutt-Forbund)
1929 Avdelingsleir Risholmen, Onsøy 1929
1930 Kretsleir Tunevannet, Sarpsborg 1930
1931 Avdelingsleir Hurdalssjøen, Eidsvoll 1931
1932 Landsleir Mandal 1932 (Norsk Speidergutt-Forbund) 34 deltakere [26]
1933 Troppsleir Papper, Hvaler 15 [27]
1934 Kretsleir Jeløya, Moss 1934
1935 Troppsleir Hvaler
1936 Landsleir Jeløy 1936 (Norsk Speidergutt-Forbund)
1937 Troppsleir Norefjell
1938 Troppsleir Hovdaseter
1939 Troppsleir Öddö, Sverige
1940 Ingen leir
1941 Speiderarbeidet ble forbudt 11. september
1942 Speiderarbeidet er forbudt
1943 Speiderarbeidet er forbudt
1944 Speiderarbeidet er forbudt
1945 Troppsleir Torsnes / Troppsleir Norefjell
1946 Troppsleir Bunes
1947 Troppsleir Levang
1948 Landsleir Mandal 1948 (Norsk Speidergutt-Forbund) 20 deltakere [28]
1949 Troppsleir Rold Skov
1950 Troppsleir Öddö, Sverige
1951 Troppsleir Aremark
1952 Landsleir Verdal 1952 (Norsk Speidergutt-Forbund)
1953 Troppsleir Hoppøya
1954 Troppsleir Rold Skov
1955 Troppsleir Rødenes
1956 Landsleir Voss 1956 (Norsk Speidergutt-Forbund)
1957 Troppsleir Løvøya, Horten
1958 Troppsleir Rold Skov
1959 Troppsleir Onoøya, Larvik
1960 Landsleir Brunlanes 1960 (Norsk Speidergutt-Forbund)
1961 Troppsleir Prestebakke
1962 Troppsleir Rold Skov
1963 Troppsleir Langen, Enebakk
1964 Troppsleir Sandaholm, Årjäng, Sverige
1965 Troppsleir Onoøya, Larvik
1966 Troppsleir Rold Skov
1967 Kretsleir Nord-Odal 1967
1968 Landsleir Lillehammer 1968 (Norsk Speidergutt-Forbund)
1969 Troppsleir Rømskog
1970 Troppsleir Onoøya, Larvik
1971 Troppsleir Vatningseter, Nord-Odal
1972 Landsleir Røros 1972 (Norsk Speidergutt-Forbund)
1973 Fellesleir Rold Skov med 6. Fredrikstad
1974 Troppsleir Dömle i Deje, Sverige
1975 Troppsleir Onoøya, Larvik
1976 Troppsleir Rold Skov
1977 Troppsleir Vässarö, Sverige
1978 Troppsleir Nelaug
1979 Fellesleir Rold Skov
1980 Troppsleir Dömle i Deje, Sverige
1981 Landsleir Åsnes 1981 (NSF)
1982 Troppsleir Rold Skov
1983 Kretsleir Kvernmoen, Aremark 1983 Fredrikstad krets (NSF)
1984 Troppsleir Dömle i Deje, Sverige
1985 Landsleir Notodden 1985 (NSF)
1986 Troppsleir Baggartorp, Jönköping, Sverige
1987 Kretsleir Ladtjärnstorp, Sverige 1987 Fredrikstad krets (NSF)
1988 Troppsleir Rold Skov
1989 Troppsleir Dömle i Deje, Sverige
1990 Troppsleir Nelaug
1991 Kretsleir Krageviken, Trøgstad 1991 Fredrikstad krets (NSF)
1992 Troppsleir Rold Skov
1993 Landsleir Ingelsrud 1993 (NSF)
1994 Troppsleir Dömle i Deje, Sverige
1995 Kretsleir Ranebo, Sverige 1995 Fredrikstad krets (NSF)
1996 Nordisk leir Færøyene
1997 Landsleir Austrått 1997 (NSF)
1998 Troppsleir Rold Skov
1999 Kretsleir Synningen, Ål i Hallingdal 1999 Fredrikstad krets (NSF)
2000 Ingen leir
2001 Landsleir 2001 Urban (NSF), Fredrikstad
2002 Troppsleir Dömle i Deje, Sverige
2003 Kretsleir Kragenäs, Sverige 2003 Fredrikstad krets (NSF)
2004 Troppsleir Rold Skov
2005 Landsleir fri:05 (NSF), Ingelsrud
2006 Internasjonal leir Northamptonshire, England
2007 Kretsleir Rold Skov, Danmark 2007 Fredrikstad krets (NSF)
2008 Troppsleir Dömle i Deje, Sverige
2009 Landsleir Utopia (NSF), Åndalsnes
2010 Troppsleir Skuggebo, Sverige
2011
2012 Troppsleir Rold Skov
2013 Landsleir Stavanger 2013 (NSF) [29]
2015 Kretsleir Vannvittig 2015 Kanaltangen, Aremark Aremark kommunevåpen.png
2017 Landsleir Nord 2017, Bodø Bodø kommunevåpen.png
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [6]

Hederstegn og utmerkelser

  • Gruppa har sin egen St. Georgsorden, med mottoet "sua cuique voluptas", noe som betyr omtrent "for sin egen fornøyelse". Denne ble innstiftet i 1958 og har fire grader: Stormester, Æresridder, Ridder og Væpner.

Utklipp og minner

Litteratur

Om Østfold

Les mer om speidingen i Østfold fylke Østfold fylkesvåpen.png

Om Norges speiderforbund

Les mer om Norges speiderforbund NSF forbundsmerke 3 stoffmerke.jpg

Om Norsk Speidergutt-Forbund

Les mer om Norsk Speidergutt-Forbund NSF logo.jpg

Eksterne lenker

Kom gjerne med innspill og rettelser, fotos og berettelser...

Referanser

  1. Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1918 Troppsoversikt
  2. Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1922 Troppsoversikt
  3. Speideren nr. 7 1923.
  4. Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1928 Troppsoversikt
  5. Speideren nr. 5 1929.
  6. Leirheftet for Landsleir Mandal 1932 (Norsk Speidergutt-Forbund), 1932
  7. Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1937/1938
  8. Speideren nr. 5 1938.
  9. Lederen nr. 8 1947.
  10. 1951 - Oversikt over Forbund-, krets- og tropper, Norsk Speidergutt-Forbund, 1951
  11. Speideren, nr. 3 1961, Norsk Speidergutt-Forbund.
  12. Styrkeliste pr. 31. desember 1973, Fredrikstad krets, 1973
  13. 1. Fredrikstad speidergruppe - beretning 1987 - 2012, 2012
  14. 1. Fredrikstad speidergruppe - beretning 1987 - 2012, 2012
  15. 1. Fredrikstad speidergruppe - beretning 1987 - 2012, 2012
  16. 1. Fredrikstad speidergruppe - beretning 1987 - 2012, 2012
  17. 1. Fredrikstad speidergruppe - beretning 1987 - 2012, 2012
  18. Speideren nr. 3 1992
  19. Opplysninger fra www.speiding.no, september 2013
  20. Om speiderarbeidet fra Aug. Westerns "Fredrikstad. 1814-1914"
  21. Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1922 Troppsoversikt
  22. Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1928 Troppsoversikt
  23. Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1935/1936, publisert i Speideren nr. 5 1936, NSF.
  24. Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1937/1938, Speideren nr 5 1938
  25. Her skal det en historie fra forfatter Lykke-Seest om speiderlivet. 1. Fredrikstad Speidergruppe 50 år 1912 - 1962, Aage Rettvin, 1962
  26. Leirheftet fra Landsleir Mandal 1932 (Norsk Speidergutt-Forbund).
  27. Speideren nr. 8 1933
  28. Leirheftet fra Landsleir Mandal 1948 (Norsk Speidergutt-Forbund).
  29. Fredrikstad krets (NSF)s oversikt over deltagende tropper, 2013