1. Kristiania (NGSK)

Fra Speiderhistorisk leksikon
Gå til: navigasjon, søk
1. Kristiania (NGSK)
Speiderkorps.jpg
Stiftet: 15. november [1] eller
15. desember [2] 1909
Krets: Kristiania / Oslo distrikt (NGSK)
Forbund: Norske Gutters Speiderkorps
Kommune: Oslo
Fylke: Oslo
1. Kristiania (NGSK) er foreløpig arbeidstittel på det samlede NGSK-arbeidet i Kristiania Idrettsforening.
Les mer om speidingen i Oslo kommune og fylke Oslo fylkesvåpen.png

Historie

Dette var Kristiania Idrettsforening første Oslo-tropp.

Finn Seeberg forteller:
Min far F. Seeberg og Centralforeningens styre var meget interessert i "eksperimentet". Vi fikk telt og litt annet utstyr - - og når de alvorlige herrer uttalte seg til pressen fra 1910 og utover, var det på basis av Lord Baden-Powells skrifter og på basis av hvordan Lord Baden-Powells system virket i den første patruljen her.
Centralforeningens formann, rittmester Jacob Pedersen Grøtum, fulgte nøye med i min patruljes øvelser. Han så dens vekst og hvordan det ble flere patruljer, hvordan det ble en hel tropp i Kristiania Idrettsforenings gutteavdeling, - hvordan vi valgte vår første speiderleder, maratonløperen, ingeniør Jens Sundberg Høynes, hvordan *turnforeningen fikk en speidertropp osv. Til slutt fikk han samlet alle troppene i sin speiderorganisasjon, det første forbund, - og utga den norske speiderhåndboken, Haandbok for Norske Speidergutter, en bearbeidelse av Scouting for boys, tildels en omarbeidelse. Utviklingen foregikk i full forståelse mellom Lord Baden-Powell og Centralforeningen.
Speideren nr. 5. 1911 refererte fra Baden-Powell på besøk i Oslo 31. august 1911
Header Speideren 1911 1919.jpg
Om ettermiddagen umiddelbart før Baden-Powells foredrag, ble der avholdt parade på Tullinløkken. Troppene ble oppstilt i hestesko, og i det Baden-Powell trådte inn i hesteskoen blåste 2. Kristiania tropps hornblåsere det internasjonale kjenningssignalet, og det ble gjort honnør. Etter at Rittmester Grøttum hadde talt til guttene om Baden-Powell (på norsk), talte Baden-Powell på engelsk med grosserer Dons som tolk. Så gikk generalen langs rekkene og så på guttene og hans skarpe øye så alt. Han fant det praktisk at anbringe liljen i filt på armene, og synes guttene så svært lik de engelske. Han pratet med enkelte av guttene og de forskjellige troppsførere ble presentert for ham. Etter inspeksjonen kom ettermiddagens høytidelige øyeblikk, da Baden-Powell foldet ut og overrakte nye flagg til 1. Kristiania, 2. Kristiania og 5. Kristiania. (i Norsk Speidergutt-Forbund, red.anm). Samtidig overrakte han 1. Kristiania (NGSK) og Turnforeningens tropp (i Norske Gutters Speiderkorps, red.anm) deres flagg. Deretter formanet han troppene å gjøre flagget ære. [3] [4]
Jens Sundberg Høynes drar til USA og Finn Seeberg jr. overtar troppen:
I mørkningen. 5. desember 1911 sto jeg ved relingen på Amerikabåten «Hellig Olav». Det lå frosttâke over byen, så tett at gasslyktenes skinn vanskelig kunne skjelnes som annet enn svake lysninger over gaten. Pâ bryggen var det mange folk for å vinke slekt. venner og kjenninger et siste farvel. Bryggearbeidet i travelhet. En gruppe gutter sto også på bryggen og de sto like under hvor jeg sto. Bare speidertroppen og få andre visste at jeg skulle til USA. Jeg hadde nevnt det dagen i forveien. Som kolde minutter gikk, øket flokken til nesten hele troppen. Jo da, guttene fikk lov til å komme ombord. Heldigvis hadde jeg en tomannslugar alene. Den ble stuende full. En del av korridoren ble også full. Gutter vet kunsten å stue seg sammen, men nesten et halvt hundre tar en plass. Noen hadde små erindringsting som de ønsket jeg skulle ha med meg. De hadde lagt sammen ører og hos Tostrup fått laget en pen sølvring med speiderornament og inskripsjon og et sølvkors, troppene skarpskytter ønsket at jeg fikk hans revolver, et rent lite klenodium som det gikk an å treffe blink med. I Amerika var det jo indianere og ville dyr som jeg kunne trenge å verge meg mot.
Atter sto jeg ved relingen og så på folk og travle bryggearbeidere. Guttene var igjen samlet i tett gruppe om Finn, som de hadde valgt til ny leder. De skulle nok greie seg til de en for en falt for aldersgrensen for speidergutter og ble kjekke, unge menn. Skipet seg fra bryggen. En siste vinken og folk tok til å røre på seg. Gutteflokken løste seg opp, dro skyndsomt opp Piperviken og forsvant om hjørnet av Rosenkrantzgaten, inn i vakre byen under gatenes dunkle lys. Det er snart 50 år siden hin kveld. Noen av troppen er ikke mer. Noen langt borte, men noen ennå i Oslo. Som følge av årene er de ikke gutter lenger - men uansett år, de er Norges første speidergutter.
Tacoma, 25. september 1959. Jens Sundberg Høynes. [5]


Ledere

Troppsførere gjennom tidene Årstall / periode Referanser
Jens Sundberg Høynes 15. november 1909 - desember 1911 [6]
Finn Seeberg jr. (desember 1911) [7]
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [1]

Pinse- og sommerleirer

Årstall Gruppens pinse- og sommerleirer Antall deltakere Referanser
1911 Sommerleir Sandumsæter, Norefjell
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [2]

Kjente medlemmer

Hytter og hus

Bilder og utklipp

Om Oslo

Les mer om speidingen i Oslo kommune og fylke Oslo fylkesvåpen.png

Om Norske Gutters Speiderkorps

Les mer om Norske Gutters Speiderkorps Speiderkorps.jpg

Eksterne lenker

  • Om Kristiania Idrettslag på Wikipedia: [3]


Referanser

  1. Nordlands avis 30. januar 1959
  2. Alltid Beredt! Oslo-speiderne 1911 - 1971, side 15
  3. Speideren nr. 5. 1911
  4. Speiderens referat fra Baden-Powell på besøk i Oslo 31. august 1911
  5. Fra speiderbevegelsen begynnelse i Norge
  6. Fra speiderbevegelsen begynnelse i Norge
  7. Fra speiderbevegelsen begynnelse i Norge
  8. Femti år for norske gutter, 1961
  9. Norske speidere 1936