10. Drammen

10. Drammen speidergruppe
Stiftet:	6. juni 1945
Fusjonert:	September 1978
Krets:	Nedre Buskerud krets (NSF) tidl. Drammen krets (NSF) og Buskerud krets (NSF)
Forbund:	Norges speiderforbund tidl. Norsk Speidergutt-Forbund
Kommune:	Drammen
Fylke:	Buskerud

Dette er en fusjonert og ikke aktiv speidergruppe.

Område

Drammen kommune i [[Buskerud|Buskerud fylke. Området der 10.Drammen rekrutterte fra og historien til 10.Drammen er behørig omhandlet i "Takk, det humper og går". Les hele heftet på Nasjonalbiblioteket:

Glimt fra historien

1945: 10. Drammen blir stiftet 6. juni. Troppen består av en speidertropp og er med i Buskerud krets (Norsk Speidergutt-Forbund). Historien til 10. Drammen før 6 juni er omtalt i "Takk, det humper og går". Les hele heftet på Nasjonalbiblioteket:]

1946: Erik A. Eriksen skriver Troppsangen på Troppsleiren på Hvaler

1962: Ulveflokk er etablert og 10. Drammen kan kalle seg speidergruppe

1966: Troppen deltar på JOTA (Jamboree-on-the-air) for første gang.

1967: Roverlaget blir stifta, og 10. Drammen blir ei fullverdig gruppe.

1970: Gruppa fyller 25 år 6. juni, og feirer med jubileumssamling på Myrsetervollene i Drammen Nordmark og utgivelse av historieheftet "Takk, det humper og går". Les hele heftet på Nasjonalbiblioteket:

1975: Gruppa fyller 30 år 6. juni, og feirer med jubileumssamling på Myrsetervollene i Drammen Nordmark. Gruppeavisa 6te Juni nr.3/75 utgis med et historiebilag kalt "Takk det humper og går videre".

1978: 10. Drammen slår seg sammen med Drammen III KFUK i september med navnet 10. Drammen III.

Ledere

Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi kjenner til vedkommende har hatt lederfunksjonen.

Jahn Bjørnstad	1949 – 1950
[[Roar Nilsen	1950 – 1959	Speider 1945 - mer kommer
Rolf Johansen	1959 – 1962
Yngvar Johannessen	1944 – 1967	Patruljefører før krigen, leder -mer kommer
Arne Nielsen	1967 – 1974	Gruppeleder mer kommer
Øivind Havik	1974 – 1976	Div,se under troppsleder
Hans Olav Henschien	1976 – 1978	Navneendring 1984: Lasse Henschien
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [1]

Troppsførere og -ledere gjennom tidene	Årstall/periode	Referanse
Erik A. Eriksen	1945 – 1947
Jahn Bjørnstad	1947 – 1950	mer kommer
Roar Nilsen	1950 – 1959	mer kommer
Rolf Johansen	1959 – 1963	mer kommer
Terje Hontvedt	1963 – 1968
Øivind Havik	1968 – 1971
Hans Olav Henschien	1972 – 1975	Navneendring 1984: Lasse Henschien
Trond Berget	1976 – 1976
Nils Hontvedt	1976 – 1978
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [2]

Sommerleirer og turer

År	Sommerleirer og turer	Kommune / sted	Deltakelse	Referanse
1945	Troppsleir Gunnarskjær i Holmsbu sammen med 1. Drammen	Asker, daværende Hurum	10 aspiranter
1946	Troppsleir på Hvaler, der Erik A. Eriksen skrev den originale troppssangen	Hvaler, Skjærhalden	42 deltakere
1947	Vandreleir fra Rødberg i Numedal over Haglebu til Bromma i Hallingdal	Nore og Uvdal, Sigdal, Nesbyen	33 deltakere
1948	Landsleir "Speiderbyen" i Mandal (Norsk Speidergutt-Forbund)	Lindesnes, daværende Mandal	31 deltakere
1949	Sommerleir/arbeidsleir ved Tisleifjorden mellom Hallingdal og Valdres	Gol, Hemsedal, Nord-Aurdal	10 deltakere
1950	Kretsleir i Skyttelvik ved Rødtangen	Asker, daværende Hurum	20 deltakere
1951	Troppsleir i Ulvika ved Berger	Drammen, daværende Svelvik
1952	Troppsleir 20.-31. juli på Hvaler	Hvaler
1953	Troppsleir i Ulvika ved Berger	Drammen, daværende Svelvik
1954	Kretsleir i Skyttelvik ved Rødtangen	Asker, daværende Hurum
1955	Troppen holdt ingen sommerleir
1956	Troppsleir i Melsomvik i Vestfold	Sandefjord, daværende Stokke	9 deltakere
1957	Troppen holdt ingen sommerleir
1958	Kretsleir i Flesberg	Flesberg	5 deltakere
1959	Troppsleir ved Melø gård i Hedrum	Larvik, daværende Hedrum	6 deltakere
1960	Landsleir Brunlanes (Norsk Speidergutt-Forbund) , (leir under 1. Drammen)	Larvik, daværende Brunlanes	2 deltakere
1961	Troppsleir på Mjøseng ved Soneren	Sigdal	14 deltakere
1962	Kretsleir i Gamlevika i Hurum	Asker, daværende Hurum	5 deltakere
1963	Troppsleir i Ulvika ved Berger	Drammen, daværende Svelvik	18 deltakere
1964	Landsleir Bodø (Norsk Speidergutt-Forbund)	Bodø	17 deltakere
1964	Troppsleir ved Hovinkoia på Holleia	Ringerike, Tyristrand	7 deltakere
1965	Troppsleir ved Greineløken og Skrukkefylla i Vassfaret	Sør-Aurdal	25 deltakere
1966	Kretsleir ved Buvatnet	Flå, Strømsoddbygda	19 deltakere
1967	Troppsleir i Ulvika ved Berger	Drammen, daværende Svelvik	20 deltakere
1968	Tropps-pinseleir ved Werpsetra i Finnemarka	Modum	22 deltakere
1968	Landsleir Lillehammer 1968 (Norsk Speidergutt-Forbund)	Lillehammer, Jørstadmoen	19 deltakere
1969	Troppsleir ved Greineløken og Skrukkefylla i Vassfaret	Sør-Aurdal	29 deltakere
1970	Vinterleir ved "Sveltihel" i Gunhildrudskogen	Øvre Eiker	12 deltakere
1970	Kretsleir på Kalvøya ved Gulsvik	Flå	24 deltakere
1971	Troppsleir ved Mastebogen innafor Hakavik ved Eikeren	Øvre Eiker	18 deltakere
1972	Pinseleir ved Werpsetra i Finnemarka	Modum	25 deltakere
1972	Landsleir Røros 1972 (Norsk Speidergutt-Forbund)	Røros	26 deltakere
1973	Felles troppsleir med Drammen III ved Greineløken og Skrukkefylla i Vassfaret	Sør-Aurdal	30 deltakere fra 10. Drammen (av i alt 95)
1974	Troppsleir på Risøya ved Gjeving	Tvedestrand	39 deltakere
1975	Kretsleir på Elsrud ved Sperillen	Ringerike	30 deltakere
1976	Felles troppsleir med Drammen III på Risøya ved Gjeving	Tvedestrand
1977	Felles troppsleir med Drammen III ved Mastebogen innafor Hakavik ved Eikeren	Øvre Eiker
1978	Felles troppsleir med Drammen III ved Werpsetra i Finnemarka	Modum
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [3]

Medlemstall

• 1945: 43 medlemmer pr 31.12.45
• 1946: 53 medlemmer
• 1947: 35 medlemmer (3 ledere og 32 gutter)
• 1948: 25 medlemmer
• 1949: 20 medlemmer (fordelt på 3 patruljer)
• 1950: 16 medlemmer
• 1951: 34 medlemmer (3 ledere og 31 gutter)
• 1952: 27 medlemmer
• 1953: 31 medlemmer (3 ledere, 20 speidere og 8 aspiranter)
• 1954: 30 medlemmer, derav 3 ledere og 6 aspiranter
• 1955: 17 medlemmer, derav 3 ledere
• 1956: 14 medlemmer
• 1957: 7 medlemmer
• 1958: 14 medlemmer
• 1959: 10 medlemmer
• 1960: 11 medlemmer, derav 3 ledere
• 1961: 14 medlemmer, derav 3 ledere
• 1962: 43 medlemmer (troppen 27, flokken 10, ledere 6)
• 1963: 62 medlemmer
• 1964: 63 medlemmer
• 1965: 54 medlemmer
• 1966: 55 medlemmer: 1 gruppeleder, 41 speidere, 13 i flokken
• 1967: 62 medlemmer
• 1968: 69 medlemmer
• 1969: 72 medlemmer (22 i flokk, 39 i tropp, 9 i roverlag og 2 i gruppeledelsen)
• 1970: 63 medlemmer
• 1971: 60 medlemmer
• 1972: 84 medlemmer
• 1973: 83 medlemmer
• 1974: 80 medlemmer
• 1975: 85 medlemmer
• 1976: 83 medlemmer
• 1977: 73 medlemmer
• 1978: 104 medlemmer (samlet for tidligere 10. Drammen og Drammen III grupper, ialt 60 gutter og 44 jenter)

Speiderhus, -hytter og møtesteder

• 1945-57: 10. Drammens første møtelokale, fra 1945, var "gamle Bua" på Øren, den tidligere hagestua på Øren gård - se egen sak om 10. Drammen og rivinga av Øren gård. Gruppa leide Bua av Drammen kommune, og fikk innvilget gratis leie første året pga utgiftene til ominnredning av hagestua. Den første Bua ble revet i 1957.

• 1962-66: I mars 1962 - etter å ha vært husløse i noen år - kjøpte troppen et nytt møtelokale. Dette ble den nye "Bua", og den lå i det samme området som den gamle, like ved Øren gård. Troppen - og seinere på året også ulveflokken - holdt sine møter i Bua fram til sommeren 1966. Da ble Bua solgt som arbeidsbrakke, fordi det ikke lenger var plass til den pga byggingen av Øren skole. Også Øren gård måtte rives for å gi plass til den nye skolen, og for å skaffe penger til nytt møtelokale tok 10. Drammen på seg å rive Øren gård på dugnad. Dette innbragte drøye 22.000 kroner, som ble avsatt til et byggefond.

• 1966-april 1968: Gruppa er husløs, og leier et rom på gamleskolen på Åssiden 2 dager pr uke.

• April 1968-1978: I 1967 ble det avklart at det var muligheter for å få møtelokaler i kjelleren på den nye skolen på Øren. Etter en rask prosess inngikk 1. Drammen, som også var på husjakt, og 10. Drammen avtale med Drammen kommune om felles møtelokaler i kjelleren på Øren skole. Lokalene ble innredet på dugnad, og snart var "Speiderkjelleren" på Øren en realitet. Lokalene inneholdt et stort fellesrom for begge grupper, dessuten hadde hver gruppe 2 mindre møterom og 1 lagerrom hver. Lokalene ble innviet 19. april 1968, og var deretter 10. Drammens - og seinere 10. Drammen III's - base så lenge gruppene eksisterte.

• "Hytta": Ved Landfalltjern ved inngangen til Drammensmarka lå et hus som bl.a. hadde vært brukt som damvokterbolig. (Landfalltjern var tidligere drikkevannskilde for Drammen.) I 1963 hadde ikke kommunen lenger bruk for huset, og vurderte riving. Daværende gruppeleder Yngvar Johannessen fikk nyss om dette, og henvendte seg til kommunen med forespørsel om 10. Drammen kunne overta huset. Dette ble godtatt, 10. Drammen fikk huset vederlagsfritt men med en oppsigelsestid på 1 år dersom kommunen seinere skulle trenge huset eller grunnen til andre formål. Huset ble pusset opp, fikk navnet "Hytta", og ble brukt bl.a. som møtelokale for hele gruppa og mål for overnattingsturer. På 1970-tallet ble det innredet møterom for roverlaget/RR-laget i 2. etasje, dette fikk navnet "Hytte-hytta". "Hytta" var i flittig bruk fram til 1986, da ble den gitt tilbake til Drammen kommune og seinere revet. Gruppa (nå 10. Drammen III) var på dette tidspunktet i ferd med å bygge ei ny hytta på Tverråsen, lenger inn i Drammensmarka.

• "Sveltihel": I 1969 fikk 10. Drammen etter avtale med AS Krogstad Cellulosefabrikk disponere skogskoia "Sveltihel" i traktene mellom Eikeren og Sørlandsbanen. Koia ble brukt til turer for roverlag, RR-lag og tropp, og var base for en sommerleir (ved Mastebogen) og 10. Drammens første (og siste) vinterleir. 10. Drammen disponerte koia fram til høsten 1975, den ble da overtatt av nye eiere etter at cellulosefabrikken ble nedlagt.

• "Gamma": I 1962 kjøpte 10. Drammen ei hyttetomt på 2 mål på Klemmehøgda i Drammensmarka. I og med at gruppa fikk "Hytta" ved Landfalltjern året etter ble tomta liggende ubrukt. I 1969 ble det bygd ei torvgamme på tomta, ei gamme som først og fremst ble brukt til patruljeturer. Etter endel hærverk ble Gamma revet og bygd opp igjen i 1977, og ble igjen brukbar til patruljeturer. Etter mer hærverk ble Gamma revet for godt i 1979.

Speiderhus, -hytter og -leirsteder

Utklipp og minner

• 

  1963: Lederen nr. 4 1963 melder om 10. Drammens oppstart av ulveflokk i Norsk Speidergutt-Forbund, fra artikkelsiden om Meddelelser om nye tropper - Norsk Speidergutt-Forbund

• 

  1967: Lederen nr. 7 1967 melder om 10. Drammens oppstart av roverlag ​i Norsk Speidergutt-Forbund, fra artikkelsiden om Meddelelser om nye tropper - Norsk Speidergutt-Forbund

• 

  1968: Førerpatruljen i 10. Drammen var på tur til Vassfaret og overnattet der. Fotografering - 23. september 1968. Fotograf: Paul Andreas Røstad. Eier: Norsk Teknisk Museum. Fri bruk.

• 

  1976: Lederen nr. 4 og 5 1976 melder om 10. Drammens oppstart av ulveflokk i Norsk Speidergutt-Forbund, fra artikkelsiden om Meddelelser om nye tropper - Norsk Speidergutt-Forbund

Mer om

Norges speiderforbund Norsk Speidergutt-Forbund

Les mer om speidingen i Viken fylke

Referanser

Vet du mer om "10. Drammen"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!