10. Drammen
10. Drammen speidergruppe | |
---|---|
Stiftet: | 6. juni 1945 |
Fusjonert: | September 1978 |
Krets: | Nedre Buskerud krets (NSF) tidl. Drammen krets (NSF) og Buskerud krets (NSF) |
Forbund: | Norges speiderforbund tidl. Norsk Speidergutt-Forbund |
Kommune: [1] | Drammen |
Fylke: [1] | Buskerud |
|
Innhold
Område
Drammen kommune i [[Buskerud|Buskerud fylke. Området der 10.Drammen rekrutterte fra og historien til 10.Drammen er behørig omhandlet i "Takk, det humper og går". Les hele heftet på Nasjonalbiblioteket:
Glimt fra historien
1945: 10. Drammen blir stiftet 6. juni. Troppen består av en speidertropp og er med i Buskerud krets (Norsk Speidergutt-Forbund). Historien til 10. Drammen før 6 juni er omtalt i "Takk, det humper og går". Les hele heftet på Nasjonalbiblioteket:]
1946: Erik A. Eriksen skriver Troppsangen på Troppsleiren på Hvaler
1962: Ulveflokk er etablert og 10. Drammen kan kalle seg speidergruppe
1966: Troppen deltar på JOTA (Jamboree-on-the-air) for første gang.
1967: Roverlaget blir stifta, og 10. Drammen blir ei fullverdig gruppe.
1970: Gruppa fyller 25 år 6. juni, og feirer med jubileumssamling på Myrsetervollene i Drammen Nordmark og utgivelse av historieheftet "Takk, det humper og går". Les hele heftet på Nasjonalbiblioteket:
1975: Gruppa fyller 30 år 6. juni, og feirer med jubileumssamling på Myrsetervollene i Drammen Nordmark. Gruppeavisa 6te Juni nr.3/75 utgis med et historiebilag kalt "Takk det humper og går videre".
1978: 10. Drammen slår seg sammen med Drammen III KFUK i september med navnet 10. Drammen III.
Ledere
Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi kjenner til vedkommende har hatt lederfunksjonen.
Jahn Bjørnstad | 1949 – 1950 | |
[[Roar Nilsen | 1950 – 1959 | Speider 1945 - mer kommer |
Rolf Johansen | 1959 – 1962 | |
Yngvar Johannessen | 1944 – 1967 | Patruljefører før krigen, leder -mer kommer |
Arne Nielsen | 1967 – 1974 | Gruppeleder mer kommer |
Øivind Havik | 1974 – 1976 | Div,se under troppsleder |
Hans Olav Henschien | 1976 – 1978 | Navneendring 1984: Lasse Henschien |
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [1] [2] |
Troppsførere og -ledere gjennom tidene | Årstall/periode | Referanse |
---|---|---|
Erik A. Eriksen | 1945 – 1947 | |
Jahn Bjørnstad | 1947 – 1950 | mer kommer |
Roar Nilsen | 1950 – 1959 | mer kommer |
Rolf Johansen | 1959 – 1963 | mer kommer |
Terje Hontvedt | 1963 – 1968 | |
Øivind Havik | 1968 – 1971 | |
Hans Olav Henschien | 1972 – 1975 | Navneendring 1984: Lasse Henschien |
Trond Berget | 1976 – 1976 | |
Nils Hontvedt | 1976 – 1978 | |
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [2] [2] |
Sommerleirer og turer
År | Sommerleirer og turer | Kommune / sted [1] | Deltakelse | Referanse |
---|---|---|---|---|
1945 | Troppsleir Gunnarskjær i Holmsbu sammen med 1. Drammen | Asker, daværende Hurum | 10 aspiranter | |
1946 | Troppsleir på Hvaler, der Erik A. Eriksen skrev den originale troppssangen | Hvaler, Skjærhalden | 42 deltakere | |
1947 | Vandreleir fra Rødberg i Numedal over Haglebu til Bromma i Hallingdal | Nore og Uvdal, Sigdal, Nesbyen | 33 deltakere | |
1948 | Landsleir "Speiderbyen" i Mandal (Norsk Speidergutt-Forbund) | Lindesnes, daværende Mandal | 31 deltakere | [3] |
1949 | Sommerleir/arbeidsleir ved Tisleifjorden mellom Hallingdal og Valdres | Gol, Hemsedal, Nord-Aurdal | 10 deltakere | |
1950 | Kretsleir i Skyttelvik ved Rødtangen | Asker, daværende Hurum | 20 deltakere | |
1951 | Troppsleir i Ulvika ved Berger | Drammen, daværende Svelvik | ||
1952 | Troppsleir 20.-31. juli på Hvaler | Hvaler | ||
1953 | Troppsleir i Ulvika ved Berger | Drammen, daværende Svelvik | ||
1954 | Kretsleir i Skyttelvik ved Rødtangen | Asker, daværende Hurum | ||
1955 | Troppen holdt ingen sommerleir | |||
1956 | Troppsleir i Melsomvik i Vestfold | Sandefjord, daværende Stokke | 9 deltakere | |
1957 | Troppen holdt ingen sommerleir | |||
1958 | Kretsleir i Flesberg | Flesberg | 5 deltakere | |
1959 | Troppsleir ved Melø gård i Hedrum | Larvik, daværende Hedrum | 6 deltakere | |
1960 | Landsleir Brunlanes (Norsk Speidergutt-Forbund) , (leir under 1. Drammen) | Larvik, daværende Brunlanes | 2 deltakere | |
1961 | Troppsleir på Mjøseng ved Soneren | Sigdal | 14 deltakere | |
1962 | Kretsleir i Gamlevika i Hurum | Asker, daværende Hurum | 5 deltakere | |
1963 | Troppsleir i Ulvika ved Berger | Drammen, daværende Svelvik | 18 deltakere | |
1964 | Landsleir Bodø (Norsk Speidergutt-Forbund) | Bodø | 17 deltakere | |
1964 | Troppsleir ved Hovinkoia på Holleia | Ringerike, Tyristrand | 7 deltakere | |
1965 | Troppsleir ved Greineløken og Skrukkefylla i Vassfaret | Sør-Aurdal | 25 deltakere | |
1966 | Kretsleir ved Buvatnet | Flå, Strømsoddbygda | 19 deltakere | |
1967 | Troppsleir i Ulvika ved Berger | Drammen, daværende Svelvik | 20 deltakere | |
1968 | Tropps-pinseleir ved Werpsetra i Finnemarka | Modum | 22 deltakere | |
1968 | Landsleir Lillehammer 1968 (Norsk Speidergutt-Forbund) | Lillehammer, Jørstadmoen | 19 deltakere | |
1969 | Troppsleir ved Greineløken og Skrukkefylla i Vassfaret | Sør-Aurdal | 29 deltakere | |
1970 | Vinterleir ved "Sveltihel" i Gunhildrudskogen | Øvre Eiker | 12 deltakere | |
1970 | Kretsleir på Kalvøya ved Gulsvik | Flå | 24 deltakere | |
1971 | Troppsleir ved Mastebogen innafor Hakavik ved Eikeren | Øvre Eiker | 18 deltakere | |
1972 | Pinseleir ved Werpsetra i Finnemarka | Modum | 25 deltakere | |
1972 | Landsleir Røros 1972 (Norsk Speidergutt-Forbund) | Røros | 26 deltakere | |
1973 | Felles troppsleir med Drammen III ved Greineløken og Skrukkefylla i Vassfaret | Sør-Aurdal | 30 deltakere fra 10. Drammen (av i alt 95) | |
1974 | Troppsleir på Risøya ved Gjeving | Tvedestrand | 39 deltakere | |
1975 | Kretsleir på Elsrud ved Sperillen | Ringerike | 30 deltakere | |
1976 | Felles troppsleir med Drammen III på Risøya ved Gjeving | Tvedestrand | ||
1977 | Felles troppsleir med Drammen III ved Mastebogen innafor Hakavik ved Eikeren | Øvre Eiker | ||
1978 | Felles troppsleir med Drammen III ved Werpsetra i Finnemarka | Modum | ||
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [3] [2] |
Medlemstall
- 1945: 43 medlemmer pr 31.12.45
- 1946: 53 medlemmer
- 1947: 35 medlemmer (3 ledere og 32 gutter)
- 1948: 25 medlemmer
- 1949: 20 medlemmer (fordelt på 3 patruljer)
- 1950: 16 medlemmer
- 1951: 34 medlemmer (3 ledere og 31 gutter)
- 1952: 27 medlemmer
- 1953: 31 medlemmer (3 ledere, 20 speidere og 8 aspiranter)
- 1954: 30 medlemmer, derav 3 ledere og 6 aspiranter
- 1955: 17 medlemmer, derav 3 ledere
- 1956: 14 medlemmer
- 1957: 7 medlemmer
- 1958: 14 medlemmer
- 1959: 10 medlemmer
- 1960: 11 medlemmer, derav 3 ledere
- 1961: 14 medlemmer, derav 3 ledere
- 1962: 43 medlemmer (troppen 27, flokken 10, ledere 6)
- 1963: 62 medlemmer
- 1964: 63 medlemmer
- 1965: 54 medlemmer
- 1966: 55 medlemmer: 1 gruppeleder, 41 speidere, 13 i flokken
- 1967: 62 medlemmer
- 1968: 69 medlemmer
- 1969: 72 medlemmer (22 i flokk, 39 i tropp, 9 i roverlag og 2 i gruppeledelsen)
- 1970: 63 medlemmer
- 1971: 60 medlemmer
- 1972: 84 medlemmer
- 1973: 83 medlemmer
- 1974: 80 medlemmer
- 1975: 85 medlemmer
- 1976: 83 medlemmer
- 1977: 73 medlemmer
- 1978: 104 medlemmer (samlet for tidligere 10. Drammen og Drammen III grupper, ialt 60 gutter og 44 jenter)
Speiderhus, -hytter og møtesteder
- 1945-57: 10. Drammens første møtelokale, fra 1945, var "gamle Bua" på Øren, den tidligere hagestua på Øren gård - se egen sak om 10. Drammen og rivinga av Øren gård. Gruppa leide Bua av Drammen kommune, og fikk innvilget gratis leie første året pga utgiftene til ominnredning av hagestua. Den første Bua ble revet i 1957.
- 1962-66: I mars 1962 - etter å ha vært husløse i noen år - kjøpte troppen et nytt møtelokale. Dette ble den nye "Bua", og den lå i det samme området som den gamle, like ved Øren gård. Troppen - og seinere på året også ulveflokken - holdt sine møter i Bua fram til sommeren 1966. Da ble Bua solgt som arbeidsbrakke, fordi det ikke lenger var plass til den pga byggingen av Øren skole. Også Øren gård måtte rives for å gi plass til den nye skolen, og for å skaffe penger til nytt møtelokale tok 10. Drammen på seg å rive Øren gård på dugnad. Dette innbragte drøye 22.000 kroner, som ble avsatt til et byggefond.
- 1966-april 1968: Gruppa er husløs, og leier et rom på gamleskolen på Åssiden 2 dager pr uke.
- April 1968-1978: I 1967 ble det avklart at det var muligheter for å få møtelokaler i kjelleren på den nye skolen på Øren. Etter en rask prosess inngikk 1. Drammen, som også var på husjakt, og 10. Drammen avtale med Drammen kommune om felles møtelokaler i kjelleren på Øren skole. Lokalene ble innredet på dugnad, og snart var "Speiderkjelleren" på Øren en realitet. Lokalene inneholdt et stort fellesrom for begge grupper, dessuten hadde hver gruppe 2 mindre møterom og 1 lagerrom hver. Lokalene ble innviet 19. april 1968, og var deretter 10. Drammens - og seinere 10. Drammen III's - base så lenge gruppene eksisterte.
- "Hytta": Ved Landfalltjern ved inngangen til Drammensmarka lå et hus som bl.a. hadde vært brukt som damvokterbolig. (Landfalltjern var tidligere drikkevannskilde for Drammen.) I 1963 hadde ikke kommunen lenger bruk for huset, og vurderte riving. Daværende gruppeleder Yngvar Johannessen fikk nyss om dette, og henvendte seg til kommunen med forespørsel om 10. Drammen kunne overta huset. Dette ble godtatt, 10. Drammen fikk huset vederlagsfritt men med en oppsigelsestid på 1 år dersom kommunen seinere skulle trenge huset eller grunnen til andre formål. Huset ble pusset opp, fikk navnet "Hytta", og ble brukt bl.a. som møtelokale for hele gruppa og mål for overnattingsturer. På 1970-tallet ble det innredet møterom for roverlaget/RR-laget i 2. etasje, dette fikk navnet "Hytte-hytta". "Hytta" var i flittig bruk fram til 1986, da ble den gitt tilbake til Drammen kommune og seinere revet. Gruppa (nå 10. Drammen III) var på dette tidspunktet i ferd med å bygge ei ny hytta på Tverråsen, lenger inn i Drammensmarka.
- "Sveltihel": I 1969 fikk 10. Drammen etter avtale med AS Krogstad Cellulosefabrikk disponere skogskoia "Sveltihel" i traktene mellom Eikeren og Sørlandsbanen. Koia ble brukt til turer for roverlag, RR-lag og tropp, og var base for en sommerleir (ved Mastebogen) og 10. Drammens første (og siste) vinterleir. 10. Drammen disponerte koia fram til høsten 1975, den ble da overtatt av nye eiere etter at cellulosefabrikken ble nedlagt.
- "Gamma": I 1962 kjøpte 10. Drammen ei hyttetomt på 2 mål på Klemmehøgda i Drammensmarka. I og med at gruppa fikk "Hytta" ved Landfalltjern året etter ble tomta liggende ubrukt. I 1969 ble det bygd ei torvgamme på tomta, ei gamme som først og fremst ble brukt til patruljeturer. Etter endel hærverk ble Gamma revet og bygd opp igjen i 1977, og ble igjen brukbar til patruljeturer. Etter mer hærverk ble Gamma revet for godt i 1979.
Speiderhus, -hytter og -leirsteder
Utklipp og minner
1963: Lederen nr. 4 1963 melder om 10. Drammens oppstart av ulveflokk i Norsk Speidergutt-Forbund, fra artikkelsiden om Meddelelser om nye tropper - Norsk Speidergutt-Forbund [4]
1967: Lederen nr. 7 1967 melder om 10. Drammens oppstart av roverlag i Norsk Speidergutt-Forbund, fra artikkelsiden om Meddelelser om nye tropper - Norsk Speidergutt-Forbund [5]
1976: Lederen nr. 4 og 5 1976 melder om 10. Drammens oppstart av ulveflokk i Norsk Speidergutt-Forbund, fra artikkelsiden om Meddelelser om nye tropper - Norsk Speidergutt-Forbund [7]
Mer om
Norges speiderforbund Norsk Speidergutt-Forbund
|
Eksterne lenker
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Merk! Dette er kun en utarbeidet oversikt over de opplysninger og artikler
som er lagt ut i Speiderhistorisk leksikon, her er det behov for lokal kunnskap! - ↑ Leirheftet fra Landsleir Mandal 1948 (Norsk Speidergutt-Forbund).
- ↑ Lederen nr. 4 1963, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Lederen nr. 7 1967, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Drammens Tidende og Buskeruds Blad, 17. oktober 1968.
- ↑ Lederen nr. 4 og 5 1976, Norsk Speidergutt-Forbund.
- Vet du mer om "10. Drammen"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!