14th World Scout Jamboree

Fra Speiderhistorisk leksikon
Gå til: navigasjon, søk
14th World Scout Jamboree
Om leiren
1975 jamboree i farger2.jpg
Sted: Lillehammer
Land: Norge
Deltagertall: 17.259
Dato 29. juli - 7. august 1975
Den norske kontingenten
Antall nordmenn: 600
Kontingentleder: Harald Aarbogh
Les mer om speiderarbeidet i WOSM WOSMlogo.jpg
Les mer om speidingen i Lillehammer kommune Lillehammer kommunevåpen.png

Om jamboreen

I 1975 arrangerte de fem nordiske land den 14. verdensspeiderleiren på Lillehammer i Norge. Leiren fikk navnet Nordjamb, sammensatt av "Norden" for de fem arrangørlandene, og "Jamboree" som er speidernes betegnelse på en slik verdensspeiderleir som arrangeres hvert fjerde år. 17.000 speidere fra 91 land deltok på leiren. En felles nordisk komite tok seg av forberedelsene. Omtrent 1000 nordiske ledere bisto i forberedelsene, derav 300 fra Norge. Samtidig med leiren ble det også arrangert verdensspeiderkonferanse i Danmark. Konferansen samlet mer enn 600 speiderledere fra ca. 100 land.

Leirkomite

Den norske kontingenten

Kontingentledelsen

Troppene

Det var 15 norske tropper, med 40 stk. i hver, 36 speidere og 4 ledere.

Reisen

Besøkende

I tillegg til HM Kong Olav V, HKH Kronprins Harald, var også den svenske kongen Carl XVI Gustav og kronprinsen av Marokko tilstede under leirdagene.

Minner og omtaler fra leiren

Da verden kom til Norge

I 1975 var speiderverdens øyne rettet mot Lillehammer. Da ble den 14. verdensjamboreen avholdt på norsk jord. Nordjamb 1975 ble på mange måter jamboreen som brakte speidingen tilbake i jamboreene. Blant annet var haik med på jamboreen for første gang.

Jamboreen i 2011 skal holdes i Skåne i Sverige. Men dette er ikke første gangen at jamboreen holdes på nordisk jord.

Protest mot giganteri

Jamboreene var frem mot 60-tallet blitt forholdsvis store arrangementer, mye show og lite preg av å være speiderarrangementer. Derfor drøftet de nordiske landene på Wosms verdenskonferanse i 1965 muligheten for å arrangere en jamboree i Norden. Dette var første (og til nå eneste) gang at jamboreen var et samarbeid mellom flere ulike nasjoner. I 1971 besluttet Wosms verdenskonferanse i Tokyo at jamboreen i 1975 skulle være på Lillehammer.

Se Speidermuseets jamboree-kart her for å se hvor de ulike jamboreene har vært!

Five fingers - one hand

Mottoet fra leiren var det Tore Gulli fra 1. Blommeholm som fant på. "Five fingers - One hand" hadde flere symbolske betydninger: - hver for seg små og svake, sammen en effektiv og dyktig enhet. Speidere fra fem verdensdeler møttes - fem land var vertskap. Et av de mest kjente bildene fra jamboreen er nok også fra åpningssermonien, da alle deltagerne laget nettopp en hånd med fem fingre.

10 nordiske underleire

Tilsammen var det 17.259 deltagere på leiren, 15 118 speidere og ledere, og resten i stab og roverleir. 92 land var representert. Leirplassen lå på Jørstadmoen nord for Lillehammer sentrum, og var delt inn i 10 underleire. Det hele organisert slik at de ulike nordiske forbund hadde stabsansvar i de ulike underleiren. Norges to underleire het Dovre og Nordkapp. Leirplassen var i "krysset" mellom elvene Gausa og Lågen.

Navnene på underleirene:

  • 1. Siljan
  • 2. Teno
  • 3. Nordkapp, underleirsjef Fredrik Schjander
  • 4. Trelleborg
  • 5. Hekla
  • 6. Skåne
  • 7. Jurmo
  • 8. Dovre, underleirsjef Egil Reier
  • 9. Sarek
  • 10. Lillebelt
  • I tilleggg var det leirer for stab, fordelt på Senior Scout Camp og National Headquarter.
Haiken var nyhet

En av de nye speidermessige aktivitene som ble gjennomført på jamboreen på Lillehammer var haik. Deltagerne ble delt inn i internasjonale tropper, og sendt ut i fjellheimen nord for Lillehammer. Hele 235 ruter med ulike vanskelighetsgrader var laget.

Det ble også spesiallaget egne kart, samt en folder som fortalte hva speiderne kunne vente seg i den norske fjellheimen.

Haiken ble særdeles vellykket, og ga et godt patruljesamhold. Haikepatruljene møtte hverandre også igjen under avslutningsermonien.

Programmet ellers på leiren var ganske standard nordisk leirprogram med blant annet vannaktivteter, Cap Handi, Handicraft, Natur og miljø, samt "Nordisk kultur og demotkrati".

Det enkle og speidermessige ble en suksess hos deltagerne, og fikk mye god speiderpresse internasjonalt etterpå. Blant annet hadde Tyskland foreslått for verdenskonferansen i 1975 at jamboreene skulle opphøre fordi de ikke var i samsvar med den rette speiderånd. Men de trakk forslaget etter Lillehammer, fordi leiren viste at det gikk an å lage "en jamboree som var speidermessig".

Eget hefte om jamboreen

Ønsker du å lese mer om jamboreen på Lillehammer, så anbefaler vi Speiderhistorisk skrift nr. 3, utgitt ved 20-årsjubileet for jamboreen i 1995. Denne artikkelen er i sin helhet basert på dette heftet.

Spesial: IBM styrte dataen

For den teknisk interesserte kan Speiderhistorisk skrift nr. 3 også fortelle at IBM stilte med "det nødvendige utstyret". Dette var en System/3-maskin som styrte registrering, transportoversikter, regnskapsmessige oversikter, sammensetting av haikepatruljer, utstedelse av ID-kort og diplomer mm. Maskinen var hullkortbasert, og kan virke ganske antikvarisk i dagens laptop-med excel-og alt-verden. Speiderhistorisk skrift forteller også at "IBM stilte også nødvendige folk til service på anlegget". Les mer om system/3 hos IBM, og på Wikipedia. Norsk Speidergutt-Forbund testet ut i mindre målestokk edb for første gang på Landsleir Røros 1972 (Norsk Speidergutt-Forbund).

Minneprodukter fra leiren

Hver jamboree har sine minneprodukter, det være seg leirminnebøker, leirhefter, diplomer, postkort, frimerker, poststempler, krus, belter og kniver, flagg og -vimpler, skjerf, merker, metallmerker, T-skjorter lydopptak, film og video og annet. Alle har sine egne artikkelsider, hvor du kan finne ut mer om disse. Kanskje du selv har noen effekter, send gjerne et bilde til oss - red[at]speidermuseet.no[[3]] På forhånd takk!

Utklipp og minner

Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg


Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Om internasjonalt samarbeid

Eksterne linker

  • Artikkel "Da verden kom til Norge" av Carsten Pihl (Publisert 22. oktober 2008)
  • Fra www.scout.org: [4]

Referanser