2nd World Scout Jamboree

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
2nd World Scout Jamboree
"World Citizenship"
Om leiren
2nd World Scout Jamboree svg.png
Sted: Ermelunden
Land: Flagg Danmark.png Danmark
Deltagertall: 4549
Dato 9.17. august 1924
Den norske kontingenten
Antall nordmenn: 35 speidere + en del ledere
Kontingentleder: Ragnvald Iversen
Les mer om speiderarbeidet i WOSM WOSMlogo.jpg
Les mer om speidingen i Danmark Flagg Danmark.png

Om jamboreen

Den norske kontigenten til Den andre verdensjamboreen
1946: 2nd World Scout Jamboree blir omtalt i Medlemsbladet Jamboree november 1946 [1]
1946: 2nd World Scout Jamboree blir omtalt med foto av amerikanske og kinesiske speidere i Medlemsbladet Jamboree november 1946 [1]

2nd World Scout Jamboree ble offisielt åpnet 10. august 1924 ved admiral Carl Carstensen, som representant for kong Christian X. Fjorten nasjoner deltok.

Lord Baden-Powell ankom jamboreen etter åpningsdagen og ble møtt velkommen med en parade. Sammen med Danmarks konge, Christian X. inspiserte han speiderne i et øsende regnvær. Han uttalte da:

SitatI have seen great numbers of Scouts in my life, but I have never seen any as wet as you are!Sitat
Baden-Powell etter ankomsten på denne dag til jamboreen i et øsende regnvær, Danmark, 1924, se flere speidersitater her

På grunn av det kraftige regnværet ble jamboreen midlertidig evakuert. Den tredje internasjonale konferansen ble holdt i København i forbindelse med jamboreen. Det var første gang alle speiderne var organisert i telt, tropper og patruljer, en modell som er fulgt i årene etter dette. Også home hospitality ble prøvd ut på denne jamboreen.

Japanerne hadde reist i nærmere to måneder for å komme til jamboreen og de fra New Zealand like lenge.

Sted

Jamboreen ble holdt i Ermelunden, noen mil nord for København.

Jamboreens program og gjennomføring, dag for dag

Litt om programmet

Konkurransene

  • Det ble konkurrert i ulike speiderdisipliner. Turn out, leirteknikk, sang og rop, nasjonaldans, leirbålsunderholdning, speideridrett I (iaktagelse, slutning, høydebestemmelse, stifinning, brødbaking og førstehjelp) og speideridrett II (altmuligmann, lassokasting, steinkasting, hurtigløp, treklatring og cross country-løp), kanotur, svømming, patruljeforhindringsløp, 24 timers patruljetur, leirrutiner, oppvisninger og til sist drakamp.
  • Norge vant øvelsene turn out, høydebestemmelse, brødbaking, steinkasting og treklatring. [2]

Leirbålene

  • Ble ledet av Svend speider, Svend H. Knudsen, som ble veldig populær. I årene etter jamboreen dro han på foredragsturne, blant annet til Amerika. Han sto også bak brevutvekslingsideen "My friend abroad".

Dagsorden

Overnatting

Deltagere og tropper - internasjonalt

Deltagende nasjoner

(Listen er under utarbeidelse, med sikre kilder for at nasjoner, selvstyrte områder og tidl. kolonistater var der.)

Flagg Norge.png Deltagere og tropper - Norge

Flagg Norge.png Troppene

Flagg Norge.png Kontingentledelsen

Kontingentleder: Ragnvald Iversen

I kontingentledelsen:

Flagg Norge.png Reisen

Flagg Norge.png Forbundsropet

Hans Møller Gasmann skriver: [3]

På jamboreen ventet man at ethvert land hadde sitt forbundsrop, et rop som all forbundets speidere brukte når det gjaldt forbundet eller å vise hvilket forbund de tilhører. Dette hadde vi manglet. Og det er ikke lett å lage et slikt rop. Det bør jo ikke bare være "organisert skrål", hyl uten mening, men rop i takt. Iallefall har jeg aldri kunnet forsone meg med slike rop. Nu skulde Norge også gi opp sitt rop, og da vi ennu intet hadde, påtok visespeiderchefen Ragnvald Iversen sig å lage ett, og det er meget vellykket, det sier noe, ja meget, og jeg vil be dere lære noget alle sammen. Det lyder:

SitatFrem for land og folk og hjem! Altid lenger op og frem! Op! Op! Op! Op! Frem! Frem! Frem! Norge! Norge! Norge!Sitat
Signatur Ragnvald Iversen.pngRagnvald Iversens forbundsrop, laget for jamboreen i 1924, se flere speidersitater her

Besøkende

Tema og særpreg

Pris

Leiravis

Leirsang

SitatAlverdens glade Drænge! Vel mødt - du unge Slægt! - hvis Brodersind har Styrke, hvis Viljekraft har Vægt! Mod Danmarks grønne Kyster I stævned hid til Fest! Vel mødt fra Syd og Øster, vel mødt fra Nord og Vest!.Sitat
Gunnar Jørgensens jamboreesang fra 1924, se flere speidersitater her
Alverdens glade Drænge! Vel mødt - du unge Slægt! - hvis Brodersind har Styrke, hvis Viljekraft har Vægt!
Mod Danmarks grønne Kyster I stævned hid til Fest! vel mødt fra Syd og Øster, vel mødt fra Nord og Vest!
Snart dør de sisdste Flammer i Verdens Kæmpebaal - hvor Krigens Rædsel rammer, der fødes Fredens Maal:
hvad Had og Hovmod øder i Kamp med Blod og Bly, de nye Slægter bøder og legger op paany.
Var Tidens Byrder tunge og haard dens Tugterhaand, vi knytte vil - vi unge - de mange Brudte Baand!
Af Trængselstider strenge af Essens røde Baal skal viljestærke Drenge gaa frem mod Manndomsmaal!
Gunnar Jørgensen [4]

Minner og omtaler fra leiren

I NSFs jubileumsbok Norske speidere, 1936, skrives det om jamboreen:

Norske speidere NSF25 l.jpg

Visstnok var landsleiren den alt overskyggende begivenhet i den norske speiderverden i 1924. Men sommeren bød på flere minneverdige begivenheter. I tiden 9.-23. august møttes speidere fra alle klodens land til jamboree på Ermelundssletten ved København, og nordmennene var selvsagt også med, representert av en gruppe på 16 speidere fra Trøndelag krets og 6 fra Buskerud. Gruppen blev ledet av vieespeiderohefen, med forbundssekretæren som næstkommanderende. Foruten dette offisielle hold deltok 13 ledere og speidere som en studietropp. Opholdet i denne «allverdens by», med henved 5000 innbyggere, blev en oplevelse av de store, ikke minst fordi verdensspeiderohefen selv var med. Den norske gruppe hevdet sig godt, meget godt - den tok førsteplassen i leirens fineste konkurranse, turn out, hvor et av hovedpunktene var den ånd som preget speidernes ferd, altså speiderånden. At guttene dessuten var best i slike ting som treklatring, stenkast og brødbakning, at de tok annen premie i leirrutine og at de tilsammenlagt fikk fjerdepremien i «verdensmesterskapet i speideridrett», var av mindre betydning, sammenlignet med førsteprisen i turn out. Den sa noe, og norske speidere i utenlandske leire har siden alltid, og med hell, søkt å hevde sig nettop der. Under jamboreen blev den tredje internasjonale speiderkonferanse avholdt. Som Norges representanter møtte Ragnv. Iversen, Erik Rasmussen og J. J. Skjerve. Baden-Powell opsummerte jamboreens resultat således: «Ingen kunde for 5 år siden ha forutsett hvad vi nu iakttok i denne leir - at gutter fra land som da var i fortvilet krig med hverandre, nu bodde sammen i leir og var gode kamerater. Bare dette faktum kunde være et ineitament til å fortsette arbeidet for å styrke dette kameratskap og føre speiderånden videre frem og ut». Året 1924 er et av de store i Forbundets historie. Den vellykkede gjennemførelse av Hamarleiren var så å si en konfirmasjon for speidersaken i Norge. Den viste hvor langt man var nådd og hvad som kunde naes. Den var en utmerket reklame for saken, en reklame som blev enn mere understreket ved den store «speideruke» som Oslo krets om høsten i propagandaøiemed avviklet i Oslo. Speidersaken blev kjent og populær i stadig videre kretser. En ny opgangsperiode begynner, guttene kommer i flokk og følge. I 1923 hadde Forbundet 8185 speidere, i 1924 8 726. Men da 1925 gikk ut, var speiderfylkingen vokst til hele 10913! En imponerende fremgang! Det tør neppe være tvil om at den først og fremst skyldes Hamarleiren. Og derfor bør den landsleir kanskje huskes fremfor de andre. Det kom ny fart i utviklingen. Guttenes iver og ledernes arbeidslyst blev stimulert. Og sammen gikk de mot nye mål, og deres motto var det forbundsrop Ragnv. Iversen laget for jamboreefarerne: Frem for land og folk og hjem! Alltid lenger op og frem! Op, op, op!! Frem, frem, frem! [5]

Organisering

Jamboreen ga et netto overskudd på 100 000 kroner, et beløp som gikk speidersaken i Danmark tilgode. [6]

Leirkomite

Leirsjef var Christian Holm, speidersjef i Det Danske Spejderkorps. Også kjente navn som Ove Holm, Jens Hvass og Tage Carstensen var med i leirens organisasjonkomite. Jens Hvass mottok senere Bronseulven for sin innsats for speidersaken i Danmark.

Jamboreens bakgrunn og planlegging

Minneprodukter fra leiren

Hver jamboree har sine minneprodukter, det være seg leirminnebøker, leirhefter, diplomer, postkort, frimerker, poststempler, krus, belter og kniver, flagg og -vimpler, skjerf, merker, metallmerker, T-skjorter lydopptak, film og video og annet. Alle har sine egne artikkelsider, hvor du kan finne ut mer om disse. Kanskje du selv har noen effekter, send gjerne et bilde til oss - red[at]speidermuseet.no[[1]] På forhånd takk!

Utklipp og minner

Om internasjonalt samarbeid

Eksterne linker

Fra www.scout.org: [2] Fra wikipedia: [3]

Referanser