Alfhild Bjørneby

Fra Speiderhistorisk leksikon
Gå til: navigasjon, søk
Alfhild Bjørneby
Personalia
1912 Alfhild Bjørnebye utsnitt 1 Fredrikstad.JPG
Født: 17. juni 1875
Bosted: Fredrikstad
Speiderbakgrunn
Forbund: Norges Speidergutt-Forbund
Grupper: 1. Fredrikstad
Artikler om Fredrikstad-distriktets speiding gjennom tidene, speidergrupper, kretser, avdelinger, leirer, hus, hytter, leirsteder, personer og litteratur

Alfabetisk: ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWYZÆØÅ Numerisk: 12345678910
Les mer om speidingen i Fredrikstad kommune Fredrikstad kommunevåpen.png

Verv

Ledergjerning

Alfhild Bjørneby var med på stiftelsen av 1. Fredrikstad, Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) og Smaalenene krets, Østfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund)

1913: Fridtjov Knudsen forteller om stiftelsen av kretsen til "Speiderreveljen", Fredriksstad Blad 1962:

Fredriksstad-blad.gif
Stiftelsesmøtet i Østfold krets ble holdt i Fergeportveien 5, Fredrikstad, i hjemmet til grosserer Ole og fru Alfhild Bjørneby. Tilstede var fru Alfhild Bjørneby, Henrik Strømholm og Ole Sten Larsen fra Fredrikstad, lensmannsfullmektig Lunde fra Rakkestad, Fridtjov Knudsen fra Idd/Halden og en lærer Moe fra Sarpsborg, den sistnevnte er dog usikker. Foruten selve stiftelsen, ble det spist en bedre middag og tid til en god speiderprat, forteller Fridtjov Knudsen. [3]

Om Alfhild Bjørneby

Fru Alfhild Bjørneby ble den som stiftet Fredrikstads første registrerte tropp, nemlig 1. Fredrikstad høsten 1912. Denne hadde da vært i aktivitet en stund som Ørnepatruljen i Fredrikstad, som i likhet med Revepatruljen i Fredrikstad, ble startet opp av Fredrikstads sositetsmennesker. Hun var blitt begeistret for den nye speiderbevegelsen ved et besøk i England. På det da nedlagte fortets voller like utenfor hjemmet i Fergestedsveien hadde guttene et utmerket leke- og øvelsesområde. Hun hadde med 12 gutter i Ørnepatruljen i Fredrikstad, som holdt speidermøtene på familiens eiendom i Fergestedveien 5 på Cicignon.
Alfhild Bjørneby var en foregangsperson på mange måter, hun ville i utgangspunktet ha med både jenter og gutter i samme tropp, men dette gikk en vekk i fra.
Ørnepatruljen i Fredrikstad fikk et stort rødt banner med en brodert gul ørn på, denne sydde hun selv. Speiderguttboken ble kjøpt inn og den ble rettesnoren for arbeidet. Speiderdraktene var den gang ikke å få kjøpt, så på en tur til København kjøpte hun hatter, skjorter og belter til alle sammen. Foruten mange vanlige turer, hadde patruljen en del sykkelturer i byen og omegnen. I en pinsehelg tok hun de med seg til "Villa Gimle", familiens landsted på Hankø, Onsøy. Der lå guttene på flatsenger innendørs og maten ble kokt i det fri.
Dette speiderarbeidet syntes Alfhild Bjørneby var hyggelig, men hun følte seg som en hønemor, og søkte derfor en voksen og mannlig leder for troppen. Imidlertid gikk ikke dette første forsøk så bra, for etter en tid så gikk 1. Fredrikstad inn og de som var igjen gikk inn i 2. Fredrikstad, som var basert på det tidligere Seiersborg Speiderkorps. Denne troppen ble ledet av Henrik Strømholm
Alfhild Bjørneby (Midelfart) ble skilt i 1912. Fergestedsveien 5 ble solgt til kommunen i 1915. Bruket var brent ned to år før, og familien flyttet fra byen. Hennes far var sanitetskaptein, amtsykehuslege Midelfart, bosatt i Gamlebyen.
1933 Speideren nr 9 forside 001.jpg
Speidersaken er nu såpass gammel i Norge at denne lille beretning om dens første dager en av våre småbyer sikkert vil interessere. Ikke minst fotografiene er et lite studium verdt.
Det var i året 1912 at Fredrikstad første speidertropp blev dannet. Med stor interesse hadde jeg titt og ofte lest om Baden-Powell og hans store arbeide for speidersaken. Jeg ønsket og håpet, at også mine gutter engang måtte bli speidere, få lære noe av det, som gjør guttene til praktiske, hjelpsomme og nevenyttige medlemmer av samfundet. I Fredrikstad, med sine ustabile værforhold, fant jeg at saken var enda mere påkrevet enn de steder i vårt land, hvor guttene kan drive ski-, skøite- og kjelkeesport hele vinteren. - Jeg henvendte mig derfor til flere av eldre gutter i byen og spurte om de vilde være ohefer for speidergutter. Nei, ikke en var å formå til det, syntes de hadde for lite greie på denslags og var tydelig en del genert for å være de første. - Jeg bestemte mig da for selv å prøve, om jeg kunde være leder for 10 - 12 års gamle gutter, Min eldste sønn protesterte riktignok iherdig, det var da altfor flaut å ha mor som leder, men hans venner var straks begeistret og erklærte sig villige til å stå under min kommando, og så startet vi da med full fart og et lyst syn på vårt arbeide. Speiderboken blev anskaffet og så blev der møter på. «Cicignon», hvor vi hadde 2 store, tomme stuer vi kunde benytte, Troppen fikk navnet «Ørnepatruljen», og jeg broderte en stor rød fane med en gul ørn på. Drakter var dengang ikke å få kjøpt i Norge, så da jeg en tid senere skulde en tur til Kjøbenhavn, medbragte jeg derfor hatter, skjorter og belter til alle ti. Jeg skal si guttene blev beglodd i sine nye kostymer, og de var nok ikke lite stolte over sin uniform, forferdelig morsomme og søte var de første gang de prøvet stasen, snudde sig rundt, rundt foran speilet for å se hvordan hatten helst burde sitte, med remmen under haken eller oppå hatten. - Så drev vi da på med studier, alt som stod i speiderboken skulde læres. jeg hadde også fra København tatt med fløiter, økser, kniver og sporjern, som jeg utdelte som premier, når særlig dyktighet blev utvist. Matlaging var en av de viktigste fag, det var jo naturligvis min sterkeste side. Under kontorene til min svigerfar var der et værelse med komfyr, hvor vi ugenert kunde boltre oss. Iført kjøkkenforklær laget guttene meget vidunderlig, stekte bif, pannekake, kokte grøt etc. Bedre mat hadde de aldri spist, sa de. En av guttenes mor fortalte, at hennes sønn hadde bedt om å få lov å steke pannekakene næste gang de skulde ha til middag, «for jeg er meget flinkere enn «kokka» vår ti1 det, mor». En av guttene, som tidligere ikke hadde villet spise havregrøt hjemme, blev efter selv å ha kokt den, en ivrig tilbeder av denne rett. De lærte også å vaske tøi, men dette arbeide var ikke så vellykket. Riktignok smurte de tykt på med grønsåpe og bearbeidet en del kjøkkenhåndklær med stor kraft på vaskebretta men vaskekonen min erklærte en dag, at «neimen om jeg vasker op [4]

Hederstegn og utmerkelser

Utklipp og minner

Om speiderarbeidet i Fredrikstad-distriktet

Info.png
Les mer om speidingen i Fredrikstad-distriktet her.

Om Norsk Speidergutt-Forbund

Les mer om Norsk Speidergutt-Forbund NSF logo.jpg

Litteratur og lenker

Referanser

  1. Om speiderarbeidet fra Aug. Westerns "Fredrikstad. 1814-1914"
  2. Om speiderarbeidet fra Aug. Westerns "Fredrikstad. 1814-1914"
  3. Fridtjov Knudsen, "Speiderreveljen", Fredriksstad Blad 1962
  4. Speideren nr. 9 1933
  5. Speideren nr. 9 1933