Bergen krets (NSPF)

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Bergen krets av
Norsk Speiderpikeforbund
NSPF-Logo-1946 (1).jpg
Stiftet: 18. mars 1921
Lagt ned: 1978
Fylke: [1] Hordaland
Forbund: Norsk Speiderpikeforbund
Følg sporene til denne kretsen! Den var aktiv fra 1921 til 1978 og hadde (NSPF) - kjenningsbokstav G.
Se også senere Bergen krets (NSF) og dagens Hordaland krins (NSF).
Les mer om speidingen i tidligere Hordaland fylke Hordaland Fylkeskommune-1.png

Område

Kretsen omfattet fra starten både Bergen, Hordaland og Sogn og Fjordane. På kretsens årsmøte i 1935, ble det besluttet å dele kretsen i tre; Bergen krets, Hordaland krets, og Sogn og Fjordane krets. [2]

Før denne delingen hadde kretsen 37 tropper. Etter delingen bestod den av de 17 troppene som var innenfor byens grenser.

Glimt fra historien

Bergen krets av NSPF var navnet på Norsk Speiderpikeforbund sin krets fra 1921 frem til 1978.

Bergen var et av arnestedene for Norsk Speiderpikeforbund. Det er derfor betegnende at de fire første kretslederne i Bergen også var eller ble landssjefer. Bergen krets av Norsk Speiderpikeforbund ble stiftet 18. mars 1921 - altså noen måneder før Norsk Speiderpikeforbund ble stiftet og var forbundets eldste krets. Når kretsen ble stiftet hadde det alt vært pikespeidere i Bergen i noen år.

I Speiderpiken, nr 1 1930, kan vi lese om Bergen krets (NSPF):
Speiderpikebevegelsen tok sin begynnelse i Bergens krets i aret 1917. Pikene var dengang ikke samlet i noen patruljer eller tropper, men eksisterte spredt rundt om pa skolene. - Det var første året 1920 vi fikk vår første troppsfører, nemlig frk. Kate Faye, der hadde vært i pensjonsskole i England og statt tilsluttet speiderbevegelsen derhenne. - Hun kom hjem med masse god lærdom, og vi startet da vår første tropp på samme måte som skikk og bruk var i England. Bergens krets har masse å takke frk. Faye for, idet hun tok det forste store loft, fikk samlet og ordnet pikene, således at vi kunde begynne med regelmessige møter og få tak i alle de som var rundt om i byen og ingen førere hadde. Vi var i den henseende heldig, da vi startet med en utlært og prektig forer. - Imidlertid vokste antallet av speiderpiker meget sterkt, - og da jeg varen 1921 blev valgt til fører var antallet av speiderpikene vokset til 200, som stod tilsluttet en tropp. - Frk. Faye var fortvilet, - og ante slett ikke hvad hun skulde gjøre. - Jeg kjente endel piker der var gatt inn i første Bergens tropp og disse hadde adskillige ganger gatt på for a fa mig til fører. - Jeg mente at det var vanskelig å påta sig dette hverv, da jeg aldri hadde vært speider pike og ikke visste stort om bevegelsen, men de gav ikke tapt, og til slutt lot jeg mig overtale og møtte da på Lungegårdens skole, hvor alle speiderpikene og frk. Faye skulde være samlet for å ta imot mig. De 200 speiderpiker blev da delt i 3 tropper, idet frk. Faye's troppsassistent, frk. Solberg, blev fører for 2nen tropp og jeg for 3dje. - Jeg forklarte frk. Faye det samme, som jeg hadde sagt til pikene, at jeg ikke kunde nogen som helst speiderferdigheter og derfor vanskelig kunne påta mig arbeidet, men frk . Faye mente, dengang, det var av underordnet betydning. Kretsen trengte gode førere, som var villig til å arbeide for speidersakens skyld, og å holde de møter og ta de opgaver som var påkrevet for den tropp de overtok. - Saledes gikk det altså til at jeg blev speiderfører for Bergen's 3dje tropp, og denne tropp har vært mitt hjertebarn gjennem de år jeg har arbeidet som speiderfører, ikke således at jeg foretrekker denne tropp fremfor de andre i kretsen, nei langt fra, men den har vunnet hele mitt hjerte. - Førerspørsmålet gjorde sig imidlertid straks gjeldende, idet antallet stadig var i stigende, og dette satte jeg mig som min første opgave, å skaffe gode, interesserte og flinke førere, arbeidet gikk godt fremover våren og før sommeren kom hadde vi fått 2 nye førere og troppene var da steget til 5 i tallet. - Nu gikk det med liv og lyst. Vi fikk forespørsel fra K.F.U.K. om å delta i leir på Sand i Ryfylke, - og efter endel korrespondanse frem og tilbake reiste vi så, 15 i tallet, fra Trondhjem og Bergen til K.F.U.K.'s leir i Ryfylke. Vi fikk der et innblikk i leirarrangement, men i speiderferdigheter var ikke de kommet lenger enn oss, så i den henseende lærte vi ikke meget. Vi var svært takknemmelig for innbydelsen og opholdet i K.F.U.K.'s leir, og reiste hjem igjen med den faste beslutning å samle Norge til ett rike, finne frem alle speiderpiker i landet, danne et hovedstyre, somkunde representere vårt forbund og få det på rett kjøl. Dette blev så gjort, - men det var med det første hovedstyre, som med alt annet i denne verden , starten er strevsom, og det gikk smått. I midlertid besluttet hovedstyret, at Bergens krets skulde innby til leir, for at alle speiderpikene skulde få komme sammen, se, lære og ta hjem med sig alt det nye, for å få sine tropper videre frem. - Jeg blev det samme år, altså i 1923, utnevnt til kretschef for Bergens krets, - likesom jeg av hovedstyret blev valgt til den forestående leirs kommandant, hvilket jeg syntes umulig kunde gå an, da jeg ikke syntes på langt nær jeg var kompetent til denne store opgave og slett ikke fortjente denne heder. Hovedstyret hadde imidlertid funnet leirplass på Vestupplands Folkehøgskule, Brandbu, Hadeland, og jeg måtte med 2 av mine førere reise ned for å ta leirplassen i øiensyn, og den fant vi glimrende.- Jeg hadde imidlertid fremdeles betenkeligheter med å overta ansvaret som kommandant for leiren, men hovedstyret mente, at der var ingen andre å velge, så det var bare å si ja, og det gjorde jeg da også til tross for, at jeg dengang ikke hadde en eneste av de gamle førere igjen i kretsen, idet alle som hadde vært med fra 1921 var sluttet. De hadde nemlig gått hen og giftet sig. Dere kan nok alle forstå, at det ikke var så lett å si ja. Med assistanse fra hovedstyret og førere rundt om i landet, blev da leiren planlagt og besluttet avholdt sommeren 1923. Dengang deltok der 300 speiderpiker fra det hele land, så når vi idag ser tilbake på den første leir og det første hovedstyre må det innrømmes at vi er kommet et godt skritt fremover, hvilket tilfulle beviser at speiderpikebevegelsen er i fremgang i vårt land. - Bergens krets teller idag 14 tropper, med henimot 500 speiderpiker. Alle tropper har egne lokaler; kretsmøte og troppsmøter avholdes en gang hver måned, patruljemøtene 1 gang ukentlig og førerråd hver 14. dag. Kretsen har også egen hytte, som vi har fått av statsminister Michelsen, og som vi setter stor pris på og besøker flittig . - Vi skal til sommeren ha treningsleir i hytten, for de speiderpiker, der har tid og anledning å delta.

I de 9 år jeg har arbeidet for speidersaken, har der vært meget å gjennemgå, mange vanskelige prøver å stå, men jeg tror å kunne si, at hver gang er vi kommet heldig igjennem alt det vanskelige. Jeg har i hvert enkelt tilfelle først spurt mig selv, hvad som var best og mest tjenlig for speiderbevegelsen, før jeg handlet, og dette tror jeg har hjulpet mig til å overvinne både det ene og annet som i begynnelsen har vist sig næsttn umulig å komme ut av. - Mine førere har alltid vist mig velvilje og forståelse, vi arbeider godt sammen og jeg setter stor pris på dem alle og er i det hele tatt ualmindelig glad i speiderarbeidet og alle mine kjære speiderpiker, - og er det mitt høieste ønske, at vi alle som en, stor som liten, må gjøre vårt beste for å hjelpe N.S.P.F. frem til heder og ære - for dermed å skaffe vårt land - Norge - en sund og god ungdom, og det tror jeg best skjer på den måte, at vi alle forsøker å leve således som vårt løfte og lov lærer oss.

Med hjertelig speiderhilsen til alle førere og speiderpiker rundt i Norges land - fra Bergens krets ved Krefschefen.


I Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, kan vi lese om Bergen krets (NSPF):

Nspf 25aar 2.jpg
1946-NSPF gjennom 25 år-s111.jpg

Kretsen •ble stiftet 18. mars 1921, og der var fra begynnelsen av ca. 130 speiderpiker i kretsen. Pikene hadde til å begynne med drakter som var make til guttenes, men allerede høsten 1921 kom de blå draktene som vi senere har hatt. Kretsen vokste hurtig både i byen og rundt om i distriktene, og talte i 1935 37 tropper. På årsmøtet i 1935 ble det så besluttet å dele kretsen i tre, nemlig: Bergens krets, Hordaland krets og Sogn og Fjordane krets. Bergens krets omfatter nå tropper, bare innenfor byens grenser.

Høsten 1923 fikk Bergens krets av Norsk Speidergutt-Forbund og Bergens Krets av Norsk Speiderpikeforbund hytten Gullstølen av statsminister Chr. Michelsen. Hytten ligger meget værhårdt til, på Løvstakken i Fana, og benyttes et år ad gangen av pikene og guttene. Et hytttestyre som består av 3 gutter og 3 piker, skal sørge for hyttens ve og vel, og kretsene må selv skaffe til veie midler til vedlikehold. I 1923 ble der opprettet et legat for kretsen: Gunvor Gjelsteens legat. Fru Louise Gjelsteen opprettet dette til minne om sin datter Gunvor som var speiderpike i Bergen I, da hun døde 15 år gammel. Legatets renter utbetales til den speiderpike som det år fyller 15 år, og som fyller de i legatet nevnte betingelser: Være flink på skolen, hjelpsom hjemme, og en dyktig speiderpike. I 1934 hadde kretsen en håndarbeidsutstilling, hvor der ble utstilt arbeider som pikene selv hadde laget.

Kretsen har hatt følgende leirer. Halsenøy 1926, Gullstølen 1930, Kvarven 1932 og i Førde 1936.

Kretssjefer fra starten har vært følgende. 1921-23 Brit Taraldset, 23-31 Marcella Bøe, 31-34 Dagmar Maalstad, 34-37 Signe Christie, 37-39 Gunvor Hansen og siden 1940 Signe Christie.

Under krigen ble speiderarbeidet holdt vedlike av førerne og de eldste pikene tross forbud og kontroll, og i mai 1945 ble kretsens førere samlet og tok opp igjen arbeidet offentlig. Treningsleir ble holdt på Frekhaug 1945. Høsten 1945 hadde kretsen besøk av verdensspeidersjefen Lady Baden-Powell, og det ble arrangert møte for alle speidere, pressemottakelse, mottakelse for representanter for byen, kirken og skolen, samt festmiddag for speiderførerne. Kretsen feiret sitt 25 års jubileum fra 16.-18. mars 1946, med flaggparade, marsj gjennom byen, møte for speiderpiker, gudstjeneste i byens kirker, møte for foreldre og interesserte og festmiddag for innbudne og speiderførere. Kretsen teller 8 tropper med 1.100 speiderpiker. [2] [3]

Etter forbundssammenslåingen mellom Norsk Speidergutt-Forbund og Norsk Speiderpikeforbund i 1978 ble navnet på den nye felles kretsen Bergen krets (NSF).

I heftet 50 år med Norsk Speiderpikeforbund kan vi lese om pikespeiding i Bergen 1910 [4]

Fra Ellen Michelet har vi fått noen tidlige speidererindringer: Jeg var patruljefører i Bergen ca. 1910 - 1912. Vi var 5 - 6 småpiker som begynte som «Girl Scouts» på oppfordring av våre venner blant guttene. Patruljenavnet ble ELGE-patruljen etter forbokstavene i navnene våre. Vi rettet oss etter Speiderboken og drev våre øvelser. Vi hadde en slags uniform med blått foldeskjørt og en slags bluse, skjerf og snor med fløyte i. Vi hadde signalflagg og drev med morse. Ellers gikk vi orienteringsturer på alle Bergens fjell. Jeg fikk en nydelig utskåret stav, ca. 1,2 m lang, med innbrente initialer og symboler. Den var med på alle turer. Dessverre hadde vi ingen voksen til å rettlede oss, men et par år holdt vi det gående som speidere.

Ellen Michelet [4]

Marcella Bøe forteller i Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år :

Det var den 18. mars 1921, og jeg husker hvor skolegården var svart av småpiker som var møtt opp for å begynne som speidere. De stod der marsjert opp i rekke og rad bortover, og hvorledes det nå gikk for seg, så endte det med at jeg ble troppsfører for Bergen 3. tropp.

På denne dagen ble det stiftet tre nye tropper, nemlig Bergen 2, Bergen 3 og Bergen 4. Umiddelbart etter kom Bergen 5. tropp, og meldte seg, ferdig med fører og det hele. De hadde eksistert helt fra 1918 uten å vite riktig om oss andre.

1921: 18. mars var det samlet 120 piker på Lungegårdens skole. Disse pikene ble fordelt på tre tropper. 18. mars ble også stiftelsesdagen til Bergen krets av Norsk Speiderpikeforbund. Ved starten brukte en de samme draktene som guttene, men allerede om høsten gikk en over til de blå draktene.

1927: Kretsen arrangerte årsfest for alle de 8 troppene og 350 speiderpiker som kretsen besto av da. Ca 200 møtte opp[5].

1934: Krets har 25. februar matiné i Logen. 600-700 mennesker er på besøk. [6]

1935: Kretsen omfattet fra starten både Bergen, Hordaland og Sogn og Fjordane. På kretsens årsmøte i 1935, ble det besluttet å dele kretsen i tre; Bergen krets, Hordaland krets, og Sogn og Fjordane krets. [2]

1945: I 50 år med Norsk Speiderpikeforbund, 1971 kan vi lese:

NSPF-50år med NSPF 1971 (1) Forside.jpg

Da freden kom, fikk vi draktene tilbake. De ble delt ut så godt det lot seg gjøre.

I Bergen er speiderne med i 17. mai-toget, og en stor krets møtte opp 17. mai 1945 - iført sine drakter og med kretsbanner og troppsflagg. Etter fire år under jorden kom vi opp igjen fullt villige til å fortsette speidingen. Vi hadde i virkeligheten ikke hatt noe helt avbrudd, bare en tilbaketrekning, som vi sikkert hadde lært meget av.

Signe Christie [7]

1949: Kretsen hadde til sammen 606 medlemmer, med 40 tropper. [8]

1964: Bergen krets (NSPF) hadde kjenningsbokstaven G, ifølge Lover og bestemmelser, 3. utgave, 1964 [9]

I Lederbladet nr 4 - 1971 kan vi lese om Bergen krets (NSPF):

Bergen krets jubilerer .
Lederbladet-NSPF-1971-nr4-s95 (1) 1.jpg
Bergen krets har feiret sitt 50 årsjubileum med to tilstelninger, først onsdag 17. mars med «bursdagsbesøk» i Terminus Hall hvor mange lystige speiderbarn hygget seg og holdt gøy til ære for kretsen. Fra hovedstaden var landssjefen Aud Mork Knutsen og forbundssekretæren Berit Bredesen kommet. Besøket begynte med flaggparade hvoretter en speiderpike leste en prolog. Landssjefen gratulerte Bergen krets, Berit Bredesen ble intervjuet, og begge ble overrakt som takk en tinnskål med blomster. Kretssjefen Gunvor Færøvik overrakte deretter kretsbanneret til siste års beste arbeidende tropp. Ballonger er morsomme, særlig når de er riktig fargeglade og en får tråkke hull på dem med fynd og klem. De kan også brukes til loddtrekning istedenfor kjedelige papirlapper. Trekningen ble gjort for å finne vinneren av et gratis opphold på leiren i Aurland i sommer. Det hele var lagt opp som en lek fra begynnelse til slutt. Pikene fikk pølser og is, senere var det opptrinn av de forskjellige troppene med sanger og sketsjer. Avslutningen var høytidelig med speiderlov og løfte.
Kirsten Monsen ledet besøket, kledd i en riktig god gammeldags speiderdrakt i nester maxi-lengde, sorte strømper og med alt det rare påheng som draktene tidligere hadde. Selve jubileumsdagen, torsdag den 18. mars, hadde vi festmiddag på Hotell Norge. Ordføreren og andre fra de kommunale myndigheter var tilstede blant unge og eldre speidere med landssjefen og forbundssekretæren i spissen. Festen startet med flaggutfoldelse til tonene «Utsikt fra Fløyen» spilt på horn. Kretssjef Gunvor Færøvik ønsket velkommen og ga ordet til kveldens toastmaster, Elina Hetlevik. Formålet til lederne er å lære pikene kravene til grader og merker, og hun lot dette tema gå gjennom alle introduksjonene av talerne.
Først til Sara Synnestvedt som leste prolog av egen produksjon. Kirsten Monsen holdt kveldens festtale. Hun dvelte ved speiderarbeidets fire retningslinjer: harmonisk trening i praktisk, fysisk, moralsk og religiøs retning. Sammenlignet disse med fire hjul på en speidervogn, hvert hjul er like nødvendig, da må alle være intakt og ha rett vekt. Rammen på vognen er vår grunnpilar, lov, løfte og valgspråk som aldri blir skiftet ut og modernisert. Passasjerer må vi ha, det er plass for alle og har noe å gi enhver. Noen går av vognen, men noen blir for all-tid, de har alle lært toleranse, venn-skap, tatt ansvar, lært å være medmenneske. Hvem trekker vognen? Det er egentlig ikke ledernes oppgave å trekke den, men å lede den i riktig retning, og vår innsats er en del av drivstoffet. Det må aldri skje at speidervognen i Bergen krets ruster og stopper, vi må gjøre noe for at vognen blir større og bedre en før. Hun ønsket til slutt: La drive vognen i rette spor til glede for liten og stor.
Gro Henriksen hilste Dagmar Maalstad som kretsens første sjef og senere landssjef med en blomsterhilsen. Landssjefen gratulerte kretsen og deretter fulgte en hel del taler og gave-overrekkelser. Foreldrenes representant Harald Hansen, fra kirken res. kap. Chr. Johnsen, ungdomssekretær Torleif Moklev, fra skolemyndigheten kontorsjef Kulsrud, Kåre Gjelsten fra guttespeiderne, Evelyn Mehl Nilsen fra K.F.U.K. Kirsten Johannessen fra Hordaland krets av N.S.P.F. disponenten fra Speidersport Reidar Arvold, Laila Tysnes fra 0. G. Marius Johannessen fra 2. St. Georgs gilde og Kjell Larsen fra 1. gilde avsluttet talerekken. Ordfører Ragnar Juell Morken takket til slutt for maten. Etter middagen fortsatte vi rundt kaffebordene med en mer uformell hygge med speidersanger, opplesning av telegrammer, historier fra 50 år til-bake og kretssjefen avrundet det hele med takk til alle de tilstedeværende. [10]

1972: Dette året slo Bergen krets og Hordaland krets (NSPF) seg sammen igjen under navnet Bergen krets (NSPF).

Kretsledere

Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi kjenne til vedkommende har hatt lederfunksjonen.

Kretschefer og kretsledere gjennom tidene Årstall / periode Referanse
Brit Taraldset 19211923
Marcella Bøe 19231931
Dagmar Maalstad 19311934
Signe Christie 19341937
Gunvor Hansen 19371940
Signe Christie 1940 – (1946) [11]
Inga Bentung (1947) [12]
Hanna Chr. Sletten (1955) [13][14]
Thyra Ellingsen (1955) – 1960 [15][16]
Astri Sæbø ? – ?
Kirsten Monsen ? – ?
Brit Drange ? – ?
Gunvor Færøvik (1971)
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [2] [17]

Sommerleirer og turer

År Sommerleirer og turer Kommune / sted [1] Deltakelse Referanse
1926 Kretsleir Halsnøy, Bergen krets, 1924 (Norsk Speiderpikeforbund) Kvinnherad kommunevåpen.png Kvinnherad første kretsleir
1930 Kretsleir Guldstølen, Bergen krets, 1930 (Norsk Speiderpikeforbund) Bergen kommunevåpen.png Bergen
1932 Kretsleir Kvarven, Bergen krets, 1932 (Norsk Speiderpikeforbund) Bergen kommunevåpen.png Bergen
1936 Kretsleir Førde, Bergen, Hordaland og Sogn og Fjordane kretser, 1936 (Norsk Speiderpikeforbund) Førde kommunevåpen.png Førde
194145 Speiderarbeidet er forbudt i Norge, medio september 19417. mai 1945
1945 Speiderarbeidet blir legalt og Norge fritt igjen, 8. mai 1945
1950 Kretsleir Strandebarm, Bergen krets, 1950 (Norsk Speiderpikeforbund) Jondal kommunevåpen.png Jondal
1955 Kretsleir Fitjar, Bergen krets, 1955 (Norsk Speiderpikeforbund) Fitjar kommunevåpen.png Fitjar
1959 Kretsleir Rosendal, Bergen krets, 1959 (Norsk Speiderpikeforbund) Kvinnherad kommunevåpen.png Kvinnherad 200 deltakere [18]
1963 Kretsleir Voss, Bergen krets, 1963 (Norsk Speiderpikeforbund) Voss kommunevåpen.png Voss
24. juni1. juli 1967 Kretsleir Voss, Bergen og Hordaland kretser, 1967 (Norsk Speiderpikeforbund) Voss kommunevåpen.png Voss [19]
1971 Kretsleir Aurland, Bergen krets, 1971 (Norsk Speiderpikeforbund) Aurland kommunevåpen.png Aurland
22.30. juni 1975 Kretsleir på Kvamsøy, Bergen krets, 1975 (Norsk Speiderpikeforbund) Kvam kommunevåpen.png Kvam
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [3] [17]

Tropper og grupper

Oversikt over tropper og grupper som har vært med i Bergen krets (NSPF), (kan være flere) :

Se også siden Meddelelser om nye tropper - Norsk Speiderpikeforbund for stiftelsesåret for troppene.

Avdelinger

Foreløpig vet vi for lite om disse.

Les mer om Avdelinger i Norsk Speiderpikeforbund .

Speiderhus, -hytter og møtesteder

  • Guldstølen. Hytten fikk Gutte- og pikespeiderne i Bergen av Statsminister Christian Michelsen i 1923. Gutte- og pikespeiderkretsene i Bergen hadde bruksretten annet hvert år.

Hytten ble revet i 1966.

Hytte-spesialistmerke-Merkeboka 1986-KFUM.jpg Speiderhus, -hytter og -leirsteder

Infoblad

Kretsen hadde i mange år sitt informasjonsskriv Kretsens Gang.

Utklipp og minner

Mer om

Les mer om speidingen i tidligere Hordaland fylke Hordaland Fylkeskommune-1.png

NSPF-Logo-1946 (1).jpg Norsk Speiderpikeforbund

Eksterne lenker

Referanser

  1. 1,0 1,1 Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  2. 2,0 2,1 2,2 Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946, Norsk Speiderpikeforbund.
  3. Stoffet er skannet fra Norsk Speiderpikeforbund gjennom 25 år, 1946 og finnes hos Speidermuseet på Laksevåg
  4. 4,0 4,1 50 år med Norsk Speiderpikeforbund, 1971, Norsk Speiderpikeforbund
  5. Speiderpiken nr 2, 1927
  6. Speiderpiken nr 4 (april) fra 1934
  7. 50 år med Norsk Speiderpikeforbund, 1971
  8. Lederbladet nr. 4 1949
  9. Lover og bestemmelser, 3. utgave, side 52, 1964
  10. Lederbladet nr 4 - 1971, Norsk Speiderpikeforbund.
  11. Lederbladet nr. 4 i 1946
  12. Lederbladet nr. 5, mai 1947
  13. Lederbladet nr. 4 1955, Norsk Speiderpikeforbund.
  14. Speiderpiken, nr. 1 1956, Norsk Speiderpikeforbund.
  15. Haugesunds Avis, 23. november 1955
  16. Os og Fanaposten, 25. mars 1960
  17. 17,0 17,1 Merk! Dette er kun en utarbeidet oversikt over de opplysninger og artikler
    som er lagt ut i Speiderhistorisk leksikon, her er det behov for lokal kunnskap!
  18. Speiderpiken, nr. 6 1959, Norsk Speiderpikeforbund.
  19. Lederbladet nr. 4 1967, Norsk Speiderpikeforbund.
  20. Lederbladet nr. 3 1953.
  21. Speiderpiken, nr. 1 1959, Norsk Speiderpikeforbund.
  22. Speiderpiken nr. 1 1968
Vet du mer om "Bergen krets (NSPF)"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!