Beverarbeidet

Fra Speiderhistorisk leksikon
Gå til: navigasjon, søk

Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Fra Beverboka, NSF
SitatGleden kommer ikke hvis du sitter stille og venter på den.Sitat
Lord Baden-Powell, se flere speidersitater her

Beverarbeidet

Beverarbeidet gir tilbud om å starte som speider allerede som 6-åring/1. klassing. Allerede i 6-årsalderen har barn en klar opplevelse av vennskap og samhold. Gjennom opplevelse av fellesskapet i beverkolonien starter den enkeltes utvikling av ansvar og selvstendighet.

Tilbudet må være tilpasset aldersgruppens utviklingstrinn, slik at overgangen til småspeiderarbeidet oppfattes som en naturlig fortsettelse med nye, større og flere utfordringer. Fordelen med en slik tidlig start er at utviklingen som speider kan starte tidligere. Men når speidere starter så tidlig, blir det desto viktigere at progresjonen fra enhet til enhet er ivaretat, slik at speiderne ikke går lei av speidingen og slutter før de kommer over i den viktigste speideralderen (som av Norges speiderforbund oppfattes som troppsalder, 5.-10. klasse).

Historie

Oppstarten i Norge

På slutten av 1980-årene fikk man i Norge en rapport om en undersøkelse som tok sikte på å finne ut om behovet for en “førulv”del av speideren. Da forbundene slo seg sammen i 1978 opererte man med to forskjellig aldersgrupperinger i flokk/ring, småspeiderne var fra 7 til 10 år og ulvungene fra 8 til 11 år. Man var enig i at en enhet fra 7 til 11 år var ugunstig, da ble det fort kjedelig og det ville gå på bekostning av troppsarbeidet. Det var noe mange var redd for.

Bjørg Walstad ble utnevnt til leder for en komite som besto av henne, Sigurd Berg fra Madla og Ragnhild Hellstrøm fra 8. Skien. Begge disse grupper hadde lang erfaring med en enhet for “de små”. 8. Skien hadde fått tillatelse til å oversette og bruke det kanadiske beverprogrammet “Friends og the Forest” som ramme.

Komiteen ble enig om følgende forslag: for arbeidet i NSF:
  • «Friends of the Forest» (Vennene i skogen)», senere kalt Bevereventyret brukes.
  • Arbeidsmetodene i beverarbeidet er: fortellinger, lek, dramatikk, forming, ved hjelp av dette vil vi at arbeidet vårt skal være.
  • Vi ønsket ikke et treningsprogram med kunnskapsprøver. Vi ville arbeide innenfor følgende områder: Lov/løfte – en bever er ærlig, Samfunnet – en bever er hjelpsom, Naturen – en bever er glad i naturen og Nevenyttighet - en bever gjør sitt beste for å klare seg selv
  • Når det gjelder naturen er det ikke kunnskap som er det viktige, men gleden over å være i naturen, å se og å oppleve,i flokken blir disse verdiene utviklet med også å kunne noe om naturen.
  • Vi ville ha et arbeid som tar hensyn til følgende: Handling er bedre enn passivitet, Deltakelse er bedre enn å se på, Utendørs er mere moro enn innendørs, Det uvanlige er mer spennende enn det vanlige og Fantasi er moro!
  • For bever er det mer viktig å: Forsøke enn å lykkes, Å erfare enn å vinne, Å dele enn å beholde og Å lære å arbeide og leke sammen med andre enn å konkurrere med andre.
  • Drakten: Mørkeblå genser, speiderskjerf med brun firkant.
  • Forslag til seremoni, se nedenfor.

Dette programmet ble akseptert av speiderstyret sammen med en enklere utgave av løftet. I 1991 ga forbundet først ut en utgave av «Eventyret om vennen i skogen». Dette heftet ble sendt ut til alle forbundets kretser. Deretter samme år ga de ut «Program, Beverkolonien».

Artikkelen er bygget på opplysninger fra Ragnhild Hellstrøm, 2012

Dagens beverarbeid

Treningsprogrammet

Slik treningsprogrammet er bygget opp, med stigende vanskelighetsgrad, sikres progresjonen og sammenhengen i metodene og aktivitetene i enhetene. Beverprogrammet er tilpasset speidere som går i 1. og 2. klasse. Lek og bruk av beverrammen står sentralt i dette programmet.

  • Beverrammen

Arbeidet med de yngste speiderne bør ha en ramme. Med ramme mener vi en en historisk eller tenkt omgivelse fra fra litteraturen eller andre kilder. Rammen setter fantasien i sving og er med på å skape et miljø der speideren lettere tilegner seg kunnskap, ferdigheter og spesielt holdninger vi ønsker å formidle. Videre er bruk av ramme med på å gjøre speidingen morsommere, og den den er med på å skape et særpreg rundt det å være speider.

Det var Lord Baden-Powell selv som innførte bruk av ramme i speiderarbeidet. Da han i 1916 tillot at det det ble satt igang arbeid for gutter under daværende speideralder, mente han at dette arbeidet måtte knyttes til en fantasiramme. Han valgte Rudyard Kiplings "Jungelboka" til en slik ramme, og den har siden vært den tradisjonelle rammen for arbeidet i flokken.

Beverspeiding handler om opplevelse, vennskap og lek, og bevere brukes som en ramme rundt det hele. Denne rammen skal danne grunnlaget for seremonier og gi medlemmene en identitet ved at dette er noe helt enestående for denne arbeidsgrenen/enheten. Rammen fokuserer på vennskap og skal være med på å binde beverne sammen på en helt spesiell måte. Bever er valgt som ramme for speiderarbeidet for 1.-2. klasse fordi alle beverne er venner, de har ingen uvenner. De arbeider mot et felles mål, de arbeider sammen, de leker sammen og de hviler sammen. Samarbeid og vennskap er viktig i beverspeiding. Dette kommer også fram i beverløftet.

  • Mål med arbeidet

Gjennom arbeidet med beverprogrammet skal den enkelte speider:

- Oppleve vennskap og tilhørighet
- Få et positivt forhold til naturen
- Få et positivt forhold til speiding

Disse målene bygger på Norges speiderforbunds utviklingsmål og formålsparagrafen.

  • Beverdrakten

Bevernes drakt er en marineblå genser eller T-skjorte og speiderskjerf med brunt enhetsmerke. Forbundsmerket sys på venstre side av genseren/T-skjorten.

  • Enhetsmerket

Enhetsmerket (se illustrasjonen nedenunder) symboliserer speiderveien som leder oss til oppdagelse av nye områder. I beveren oppdager vi sporene og tegnene som forteller oss at veien ligger foran oss. Sporene utfordrer oss til å følge dem og legge ut på en reise langs speiderveien. Sporene indikerer at noen går samme vei som oss og gir trygghet til å starte reisen.

  • Beverløftet

Beverne kan ikke forventes å forstå ordlyden i speiderløftet. Et løfte har ingen verdi hvis de som skal avlegge det ikke forstår hva de sier. Beverkolonien bruker derfor et forenklet speiderløfte. (vedtatt av Speiderstyret i Norges speiderforbund juni 1995).

Dette lyder slik:

Jeg lover:
- å gjøre mitt beste,
- å hjelpe andre,
- å være en god venn.

Oversikt for merker m.m.

Beverarbeidets seremonier og særeegenheter

  • Åpningsseremoni

Lederen (med armene i ring foran seg): «Bevere, bygg dammen!» Beverne samler seg i ring sammen med lederen. Lederen tar armene ned, og beverne setter seg på huk , holder armene opp og lager to klør med pekefingeren og langfingeren (se illustrasjonen).

Som en del av åpningsseremonien kan dere tenne tre lys. Lysene symboliserer:

- bevere arbeider sammen, bevere leker sammen og bevere hviler sammen
Sang ved åpnning (Melodi: Torskevisa)
Kom bygg vår dam så fin og bra
For nå skal vi det moro ha. (Beverne hopper opp).
Jeg er bever , jeg
Jeg er bever, jeg
og jeg slår med halen min. (På slår, klapper beverne med hendene)
  • Beverropet

Ledere: «Hvem er vi og hva vil vi?» Bevere: «Vi er bevere og vi vil, være venner og hjelpe til!»

  • Avslutningsseremoni

Beverkolonien samles som til åpning.

Beverropet:
Leder: Hvem er vi og hva vil vi?
Beverne: Vi er bevere og vi vil, være venner og hjelpe til.
Sang ved avslutning (Melodi: Torskevisa)
Takk for i dag, vi ses igjen
Og husk en bever er en venn.
Jeg er bever, jeg
Jeg er bever, jeg
Og jeg slår med halen min.
  • Opptakelse

Beverne samles i ring. Lederen sier beverløftet først (se side 12) og ber beverne om å gjenta det. Alle sier så løftet i kor. Beverne som har blitt tatt opp får speiderskjerf. Opptakelsen bør foregå ute, gjerne i stemningsfulle omgivelser, eller være en del av en speidergudstjeneste. Det mangler også overgangsseremonien for de bevere som svømmer over til en ulveflokk. Se siste kap. I Bevereventyret. De som ikke går over til ulveflokk må da lage sin egen seremoni.

Hefter og bøker i beverarbeidet

Bevereventyret er en oversettelse av boken "Friends of the forest" som er rammen for det kanadiske beverarbeidet. Boken ble i 1990 oversatt til norsk av Sonja Husby fra 8. Skien speidergruppe etter tillatelse fra Boy Scouts of Canada. Programaktivitetene til Bevereventyret er utviklet av Ragnhild Hellstrøm, også fra 8. Skien speidergruppe. Den kan du lese i Issu.com: [4]

Beverprogrammet er lederstyrt, og det finnes ikke egen Min speiderlogg for bevere, slik det gjør for andre aldersgrupper. Det finnes derimot en håndbok for ledere som beskriver viktige prinsipper for beverarbeidet og inneholder treningsprogrammet for bevere (inkludert bevereventyret). Beverhåndboka i elektronisk form ligger på Speiderbasen og kan lastes ned her: [5]

Minner og utklipp

Om merker etter tema og ulike forbund

Om speidingens særtrekk


Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Lenker

Mye av stofftet er foreløpig hentet fra Speiderbasen.no [1]

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 [[3]]."Speiderbasen NSF."