Carl Søyland

Fra Speiderhistorisk leksikon
Gå til: navigasjon, søk
Carl Søyland
Personalia
Carl.JPG
Født: 19. mai 1894
Død 18. desember 1978 (84 år)
Bosted: Oslo / New York
Speiderbakgrunn
Forbund: Norsk Speidergutt-Forbund
Grupper: 10. Oslo
Viktige verv: Troppsfører / komponist
SitatJa, vi er fjellets sønner vi, og vi vil alltid være, en flokk av friske villmenn fri i verdens lumpne hære. Ja, tidens riddere, dens menn som løfter ærens flagg igjen. Ja, vi er fjellets sønner vi, det vil vi alltid være.Sitat
Carl Søyland, fra speidersangen Ja, vi er fjellets sønner, vi!, se flere speidersitater her
Les mer om speidingen i Oslo kommune og fylke Oslo kommunevåpen.png

Verv

Speiderbakgrunn

  • Han skriver om sin speiderbakgrunn i Femti år for norske gutter, 1961, [1] Her forteller han at han begynte som troppsfører ved en tilfeldighet, (teksten er forenklet).
For å få luft i orgelet til mine øvetimer, måtte jeg ha en "belgetreder". Han pumpet orgelet for 75 øre timen! Jeg hadde da allerede fattet interesse for Nordmarka og friluftslivet, og min leilighet var full av bilder fra dette. En dag ringte det på dørklokken, det var fru Liland som hadde samlet noen gutter, deriblant også min "belgetreder" og mente at jeg var den rette til å starte opp en speidertropp for disse guttene, med meg selv som troppsfører. Jeg sa nei takk, men hun fortsatte med å spørre. Slik ble det til at en søndag dro ut i Nordmarka med 30 gutter.

Ledergjerning

Om Carl Søyland

Carl Søyland var født i Bergen, oppvokst i Flekkefjord, men flyttet til Oslo, hvor han studerte musikk.

I 1919/1920 gav han opp studiene og flyttet fra Oslo, for så å reise rundt i Amerika i fem år. Fra 1921 til 1926 hadde han stått om bord i 13 ulike båter som sjømann og hatt 37 ulike jobber, bl.a. ett år (1924) som redaktør av California-Vikingen. Ett år tilbrakte han også i Alaska. Underveis skrev han artikler til den norskamerikanske avisen Nordisk Tidende i Brooklyn under pseudonymet Wiggo Vey.

I 1926 flyttet han til New York, hvor han først som journalist arbeidet i den norskspråklige avisen Nordisk Tidende i Brooklyn. Han tiltrådte som redaktør i samme avis 8. april 1940, dagen før tyskerne invaderte Norge, og fikk så en travel tid i sin nye stilling, som han var i til 1963, da han pensjonerte seg.

I Bergens tidende 8/12/1998 forteller dr.philos. Odd Dahl om glade speiderdager i Carl Søylands tropp i Kristiania [4]:

I 1981 har Odd Dahl en omtale av den første utviklingen av norsk speiding, og om ulikheter mellom Gasmann og Grøttums tanker om speiding. I boka "Trollmann og rundbrenner" (1981) skriver han noe om speiderbevegelsen - s 27f:

Trollmann og rundbrenner Odd dahl.jpg
"Tidlig kom jeg med i speiderbevegelsen og gjennom den oppdaget jeg Nordmarka. Bevegelsen var egentlig et produkt av det britiske samfunn og tapte nok noe ved tilpasning og overføring til andre forhold. Rittmester Grøttum tror jeg var den første som søkte å samle gutter om Baden-Powells idé, men han var for meget offiser til å få guttene i tale.

Nå var jo hele speiderbevegelsen sterkt militært inspirert, hvilket de første norske avleggere bar tydelig preg av. Gradvis fant der sted en modifisering, og da jeg kom med var flere av speidertroppene nærmest å betrakte som utløpere av kirkelige menigheter. Det ble for mye av det gode for mange av oss, det var ikke den slags vi hadde oppfattet som hensikten med speiderbevegelsen. Jeg var først speider under Grøttum, mens mange andre havnet i troppen til pastor Gasmann, en stor staut kar med svart skjegg. Han var meget opptatt av uniformen og var i så måte bedre utstyret enn noen annen troppsjef jeg har truffet. Han var ellers en foregangsmann for utbygging av skolehaver. Idealist var han også og hans tillit til dem som hadde avlagt speiderløfte ubegrenset - noe han mer enn én gang fikk anledning til å angre på.

pastor Gasmann vant stor oppslutning, men mange gutter mente det ble for mye søtsuppe på møtene og for lite av det vi forbandt med speiding. Etter hvert oppsto mange speidertropper i Kristiania, hver tropp med sitt særpreg bestemt av hva slags mann lederen var. Det var bare ungkarer som ledet oss, av og til kunne nok det føre til ufine spekulasjoner.

Så hørte jeg om en troppsfører ved navn Carl Søyland og om hvordan speiderne hans gikk på turer og holdt møter. jeg oppsøkte ham og ble innrullert i hans "10. Kristiania Tropp". (Teksten fortsetter....) Tekst fra "Trollmann og rundbrenner", Odd Dahl, 1981

Les mer om Odd Dahls spederminner i I knebukser, Odd Dahl , utdrag av "Trollmann og rundbrenner", Odd Dahl, 1981.

Sitat"Søyland var et funn av en troppsleder. Han kunne så meget om det vi visste nesten ingenting om, og han fortalte om bøker og om mennesker han mente stod for noe. Ingen enkeltperson har tilnærmelsesvis betydd så mye for min personlige utvikling som Carl Søyland.Sitat
Odd Dahl om troppslederen Carl Søyland, fra Bergens Tidende, 1998 se flere speidersitater her

Ørnulf Henriksen forteller om Carl Søyland i Lederen nr. 3 1962 i artikkelen Speiderne, sangen og sangene

1960 header Lederen 001.jpg
1961 Lederen nr. 3 Ørnulf Henriksen portrett.jpg

Femtiårs-jubileet er blitt feiret med fester og jubileumsbok. For oss som har fått være med fra først av er minnene dukket fram, og sammenligninger er trukket. Ikke minst har vi talt om sangen, i og den rollen den spilte i den første tiden. Men etter hvert kom speidersangene. Som regel ble disse først brukt i troppsavisene, som spilte en stor rolle. Så ble de sunget i troppen, havnet kanskje i «Speideren» og derfra inn i sangboken. De var gjerne lengere enn de er nå. Et typisk eksempel på det er «Ja, vi er fjellets sønner, vi!», som opprinnelig var rene helaftensforestillingen. Møller Gasmann var flink til å «barbere» sangene våre før de kom inn i sangboka, og det tapte de visst ikke noe på.

Gasmann er jo kjent blant annet som mannen som opptrådte med buksekanten over knærne til alle årstider. Det var ikke slik til å begynne med. På de større paradene i den første tiden opptrådte han med floss og sjakett, og jeg kan ennå se ham for meg når flagget skulle hilses. Da løftet han elegant på flossen og slo den ut i en fin bue mens speidersignalet lød. Sangen «En ekte speider på turer går med buksekanten over knærne» fikk et ekstra tillegg:

Det skulle more meg å Gasmann se med buksekanten over knærne, i skolegården gå opp og ned med buksekanten over knærne.
Det ville hurtig spre seg over by'n at sjefen bød et sådant herlig syn: blankpusset hatt og diplomat og buksekanten over knærne.

Hvem som var mester for denne «varianten» vet jeg ikke, men det skulle ikke undre meg om det var Carl Søyland selv. Søyland var glimrende, både som dikter, komponist og pianist. Første gangen jeg hørte hans fengende «En speiderpatrulje på turer skal dra» var under et kretsmøte i Møllergt. 1, visstnok i 1919. Han hadde da spilt melodien til sangen og den var blitt sunget, og vakte voldsom jubel. Gasmann ledet møtet, og bad om å få manuskriptet til teksten og melodien, men dette nølte Søyland med å gi ham. Kretsens muntrasjonsråd - Martens stod oppe på podiet, og så sitt snitt til å nappe mappen med manuskriptet. Om det var dette eller noe annet som gjorde at Søyland tillot videre kunngjøring, vet ikke jeg, men godt er det at sangen og melodien er reddet for speiderne.

Ørnulf Henriksen [5]

Hederstegn og utmerkelser

  • Carl Søyland ble utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1950 og fikk Kommandørkorset 1959.
  • Tildelt Den hvite lilje

Friluftslivspioner

Carl Søyland var en pioner innen friluftsliv. Han hadde en egen teltype og sovepose oppkalt etter seg. Disse sto fortsatt oppført i katalogen for Speiderdepotet i 1937.

Forfatterskap og komposisjoner

  • I Speideren nr. 3 1920 skriver han en artikkel fra livet i USA. Her referes det i ingressen: Herr Carl Søyland, som i seks aar var leder av 10. Kristiania Speidertrop, tok ifjor høst avsked med sin trop, for å reise utenlands. Han lovet ved tid og leilighet at skrive litt til Speideren. [6]
  • Bøker
Langs landeveien, 1929
Skrift i sand. Bruddstykker av utvandrersagaen, 1954
  • Lydopptak
Fra det norske Brooklyn, radioprogram (sm.m. E. Schibbye), NRK, 26.6. 1939
Den lange veien mot vest, radioprogram (sm.m. B. Griebenow), NRK, 22.7. 1975
SitatMå norsk speiderliv alltid være preget av den samme ånd, av friluftslivets enkle, skapende glede, og av takknemlighet og kjærlighet til fedreland og skaperverk. Speideren skal ikke bare kjenne skogens tale. Speidersaken skal løfte gutten opp fra hverdagslivets gråhet og gi livet et dypere, opphøyet innhold. Møter og turer skal gi impulser å leve videre på. De gutter er i gode hender som får være med på speidersakens opplegg!.Sitat
Carl Søyland i kapittelet Vi hundred røde bål har brent i NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, 1961 se flere speidersitater her
SitatDet skinte rundt på tre og skrent når dag var ved å svinne og stjernen kom da det blev kveld og månen stod sånn halvt på hell. Vi hundred røde bål har brent i dunkle skogdyp inne.Sitat
Carl Søyland, fra speidersangen Ja, vi er fjellets sønner, vi!, se flere speidersitater her
SitatOdd Dahls tørrvittige humor og mange påfunn var stadig kilde til glede og forundring. Hans tekniske genialitet gav seg mange utslag - bomber til å tenne bål med - selv om det var vått; karbidlyskastere på nattlige feltmanøvrer, sammenleggbare kanoer, felttelegraf, elektrisk lys i teltet ved hjelp av dynamo på en opphengt sykkel som ble kjørt som «straffetimer» av karer som hadde overtrådt de skrevne og uskrevne lover..Sitat
Carl Søyland om Odd Dahl og 10. Oslo i kapittelet Vi hundred røde bål har brent i NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, 1961 se flere speidersitater her


Den gamle speideren, Carl Søyland, bodde i USA. Men i 1936 var han på besøk i Europa og Norge. I boka Skrift i sand forteller han:
"Jeg tok en avstikker til Jeløya ved Moss hvor det var landsleir for 8888 speidergutter, kongebesøk og stor stas. Om kvelden fikk jeg ved det kjempestore leirbålet høre Møller Gasmanns speiderbønn til den enkle melodien som jeg hadde laget nesten tyve år tidligere — sunget av alle de tusen unge stemmene. Det steg som et brus opp mot den dunkle blå norske himmelen."

Utklipp og minner

Om Norsk Speidergutt-Forbund

Les mer om Norsk Speidergutt-Forbund NSF logo.jpg

Eksterne lenker

Store Norske Leksikon: [1]

Referanser