Fred!

Fra Speiderhistorisk leksikon
Gå til: navigasjon, søk
Les mer om speiding under den andre verdenskrig her Tyskerhjelm1.png

Da freden kom, 8. mai 1945, var sentrale ledere forberedt og bidro til at speiderarbeidet kom relativt raskt i gang igjen.
Dette handlet om samlinger som markerte frihet, fellesskap, nye forhåpninger og få hånd om materiell og verdier. Og så måtte man få i gang patruljer og tropper igjen.

Mai 1945: Ekstranummeret av Speideren i 1945 kan bringe en hilsen til alle speidergutter fra Kong Haakon og Kronprins Olav.
14. mai 1945:Odda KFUK-speidere starter opp 14. mai! Fra Hardanger 11/5/1945

Fred!

Den andre verdenskrig fikk sin endelige slutt, etter at Tyskland først kapitulerte i mai 1945 og Japan i august, offisielt 2. september 1945, 6 år og en dag etter at den startet med det tyske angrepet på Polen 1. september 1939.

Fred i Norge

Hans Møller Gasmann skriver i Årsmelding for 1940 - 1944/45 for Norsk Speidergutt-Forbund i avsnittet "Vi starter igjen":

Moller gasmann crop.jpg
Så kom da den store dag vi alle ventet på, Norge ble atter fritt den 8. mai 1945. En av de første organisasjoner som sendte ut opprop om gjenopptagelse av arbeidet, var vårt forbund gjennom speidersjefen. [1]

8. mai 1945:

I Femti år for norske gutter i artikkelen Fredssak i ufredstid av John H. Larsen Røsto om Fred!:

Utsnitt forside femti år for norske gutter.JPG
En maidag i 1945 ble det trykket på knappene. En liten krets av ledere stod klare til å gjennomføre en plan for gjenreising, til på sitt lille område å føre norsk samfunnsliv tilbake til normale forhold. Svaret var eventyrlig - ikke bare våre gamle trofaste ledere, ikke bare våre gamle speidergutter sprang opp av jorden som spirene en vårdag. Tusener av gutter som i krigsårene var kommet i speideralder strømmet til og ville være med. Og dette var bekreftelsen på speiderarbeidets iboende krefter. Våre patruljeførere fra 1940 var nå unge menn som med kraft og innsikt kunne overta ansvaret for en tropp. Distrikter som før hadde en enkelt speidertropp, trengte nå flere, og alle kom i gang. Det ble holdt kurser og treningskvelder, det ble sendt bøker og trykksaker, det ble gjort utallige besøk i nye enheter - men det eventyrlige tilslag som ble gjort av norske gutter og norsk ungdom, det kan bare forklares på en måte: at speidersaken er guttenes sak, - og fredens sak. Les hele artikkelen Fredssak i ufredstid av John H. Larsen Røsto. [2]

Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) starter opp arbeidet igjen.

På fredsdagen 8. mai 1945 ble alle speiderledere innkalt til et avdelingsmøte hjemme hos Einar Simonsen og retningslinjer ble lagt opp for at arbeidet skulle opptas i alle tropper. Speiderhuset i Ilaveien, Fr.stad hadde vært beslaglagt av tyskerne, men var i god forfatning.

Odd Hopp skriver i Speiderhistorisk skrift nr. 2, Norsk speiderarbeid under krigen 1939 - 1945, 1994:

Norsk speiderarbeid under krigen 001.jpg
Krigen slutter Da krigen sluttet og freden brøt ut den 8. mai 1945, var en av de første kunngjøringer som ble gitt i radio en melding fra speidersjef H. Møller Gasmann. Han ba ledere og underavdelinger gjenoppta arbeidet offisielt. På forbundsplan var en komite i arbeid under hele krigen for å komme med forslag til en ny og bedre organisering av forbundet slik at distriktene kom mer med i beslutningsprosessen og enhetene organisert mer hensiktsmessig ettersom tre arbeidsgrener var kommet i gang; ulvunger, speidere og rovere. Fattig på penger, midler og utstyr, men fulle av begeistring, startet arbeidet opp igjen med stor tilslutning. Antall medlemmer i speiderforbundene økte raskt. Norsk Speidergutt-Forbund hadde 13 696 medlemmer i 1940. 1 1945 var medlemstallet plutselig steget til 23 000. Speiderarbeidet kom styrket ut av krigen og tok fatt på oppgaven med å bygge opp igjen, men det er en annen historie. [3]

12. mai 1945:

Magnus Berg var leder av Agder krets av Norsk Speidergutt-Forbund. I Agderposten 12. mai 1945 appellerer han:

800px-Agderposten sign in Arendal.jpg

"Speiderføreren i Agder krets har ordet. Manende appell til speiderguttene.Agderposten har mottatt følgende: Kjære speiderbrødre! Jeg vil sende dere en hilsen midt i denne gledens tid. Fem års undertrykkelse er slutt. Norge er fritt. En ubeskrivelig glede gjennomstrømmer alle ekte nordmenn. For oss speidere er gleden ikke mindre. Ved siden av dette største - at vårt land er fritt, har vi fått vår kjære speidersak igjen. Speidersaken som er sakenes sak. Vi blei ribba for mange ting, uniformer og speiderheimer, men speiderånden formådde ingen tvang å tilrane seg. At speidersaken måtte vike plassen i denne tid var klart. Der var ingen tilknytningspunkter mellom den og det nye. Det har nok vært en lidelse å se hirden bruke våre speiderartikler. Men derved blei ingen hirdgutt speider. Nei, det er loven og løftet som er ledestjernene mot den ekte speider som er ren i tanker, ord og gjerninger. Speidere, begynn igjen. Engang speider, alltid speider. Det var gildt om "gamlegutta" ville rykke ut igjen. Det er mange nå som skal læres opp. Lykke til.

La Forbundsropet runge fra hver speidergutt.
Fram for land og folk og hjem! - Alltid lenger opp og frem!
Opp, opp, opp! - Norge - Norge - Norge !
Alltid beredt! - Med speiderhilsen Agder krets
Magnus Berg

13. mai 1945:

Norges KFUK-speidere startet opp igjen sitt arbeid med Gudstjeneste i Frogner kirke søndag 13. mai. Landssjef Josefine Barmann deltok og fornyet speiderløftet sammen med mange speidere. Norsk Speidergutt-Forbund inviterte til tilsvarende gudstjeneste noe tidligere på dagen.

Mai 1945:

Fra historien om Rolvsøy 1 (KFUK):

Og den store dagen opprant 8. mai 1945, FRED! Et par dager etter kom det melding i avisa at nå kunne speiderne ta fatt på arbeidet igjen. Søndag 13. mai var troppens første samling. Vi dro på tur for å trene marsjering, for 17. mai skulle vi være med i barnetoget. 17. mai var det 30 jenter som møtte opp, mange med speiderdrakt eller leirkjole, som var funnet frem fra sine hemmelige gjemmesteder. Likedan med troppsflagget vårt, og med det i spissen marsjerte vi med barnetoget til kirken. Ja, flagget i spissen, - alltid før når speiderne var ute på tur, så marsjerte vi to og to, med flagg og banner i spissen, og så sang vi, sanger som var gode å gå etter. Vi kunne gå flere kilometer før vi kom til målet for turen. [4]

Fra historien om 1. Rolvsøy:

Freden kom 8. mai 1945 og allerede 9. mai inneholdt Oslopressen (den første frie dagsavisen etter freden) en artikkel om at Norsk Speidergutt-Forbund hadde gjenopptatt sitt arbeide. Speidersjef Hans Møller Gasmann oppfordret tidligere speiderledere til å ta fatt med speiderarbeidet i troppene. Allerede samme dag sendte 1. Rolvsøy speidertropp's siste leder et sirkulære til tidligere speidere i troppen og bad dem møte frem til troppsmøte på Skåråsen, høyde 113, søndag 13. mai kl. 1100. Speiderarbeidet kom snart i god gjenge og allerede 17. mai deltok speiderne i barnetoget under sitt gamle troppsflagg som var gjemt bort under krigen. Tilstrømningen til troppen var langt større enn det lederne hadde kapasitet til å ta imot på skikkelig måte. Utover høsten 1945 stabiliserte medlemstallet i gruppa seg på ca. 40 speider og ledere. [5]
I Alltid beredt - Speiderne i Fredrikstad Metodistkirke 75 år, 1999 kan vi lese: [6]
Etter fem lange krigsår ble det endelig fred i 1945. Begeistringen for alt som var forbudt under okkupasjonen ble voldsom, slik var det også med speiderarbeidet, forteller Per Asbjørn Hanssen.

17. mai 1945:

I 50 år med Norsk Speiderpikeforbund, 1971 kan vi lese:

NSPF-50år med NSPF 1971 (1) Forside.jpg
Da freden kom, fikk vi draktene tilbake. De ble delt ut så godt det lot seg gjøre.

I Bergen er speiderne med i 17. mai-toget, og en stor krets møtte opp 17. mai 1945 - iført sine drakter og med kretsbanner og troppsflagg. Etter fire år under jorden kom vi opp igjen fullt villige til å fortsette speidingen. Vi hadde i virkeligheten ikke hatt noe helt avbrudd, bare en tilbaketrekning, som vi sikkert hadde lært meget av.

Signe Christie [7]

Verdenskrigens slutt

Mai 1945:

Tyskland kapitulerer:

Berlins forsvarere kapitulerte 2. mai, og to dager senere kapitulerte de tyske styrkene i Nederland. 7. mai kl. 0241 underskrev en delegasjon utsendt av Dönitz til general Montgomery i Reims et dokument som sa at alle tyske styrker skulle innstille kampene innen kl. 1100 neste dag, og Churchill og president Harry S. Truman erklærte 8. mai som seiersdag. Stalin forlangte imidlertid at kapitulasjonshandlingen også skulle skje overfor hans egne representanter, og 8. mai kl. 2330 dro en tysk delegasjon til Karlshorst i Berlin. På grunn av ulike tidssoner var det da allerede 9. mai i Moskva, og derfor feires seiersdagen i Russland på denne dato. [8]

August / september 1945:

Japan kapitulerer:

6. august ble den japanske byen Hiroshima bombet med en kjernefysisk bombe i det som var historiens første atomangrep. I angrepet, samt av senskader, døde ca. 140 000 japanere, samtidig som over 60 % av byens 76 000 bygninger ble ødelagt. 8. august gikk Sovjetunionen til angrep på det Japan-kontrollerte Mandsjuria. Den sovjetiske offensiven førte til at den japanske keiseren Hirohito bad regjeringen vurdere kapitulasjon, men sterke krefter strittet imot og ønsket å fortsette kamphandlingene. Dagen etter, 9. august, ble også Nagasaki utsatt for et atomangrep. Denne bomben var kraftigere enn den over Hiroshima, men førte likevel til færre dødsfall. Nå gav endelig den japanske ledelsen opp, og 14. august kapitulerte Japan. Denne dagen markerer «VJ-Day» (Victory over Japan), men først 2. september regnes andre verdenskrig for offisielt slutt, med Japans underskrivelse av kapitulasjonserklæringen ombord på slagskipet USS «Missouri». [9]

Minner og utklipp

Diskusjon

Ved å beskrive en urolig tid som den andre verdenskrig var for Norge og speiderorganisasjonene, har det vært diskusjoner, om endringer i speidingens forutsetninger og dets veivalg. Her skal vi forsøke å gjengi en del av dette.
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [1]

Om fredsarbeid

Eksterne lenker

Referanser