Glimt fra en jamboree

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
SitatJamboree-magien er vanskelig å beskrive – spesielt for de som ikke har opplevd det selv. Slik er det: - Når en ser i et slikt kalledioskop så er det en enkel forklaring på at fargene danner mønstre ettersom det er speil inni røret som speiler alle fargebitene slik at det dannes en symmetri. På en jamboree er det også en underlig symmetri. Det er ikke kaos. Det er som den flokken med duer som ble sluppet. De flyr i mønster. Skifter en retning skifter hele flokken. Det er en scouting spirit som styrer det hel og sørger for at det blir harmoniske mønstre ut av mangfoldet.Sitat
Aasum, Bjarne - signatur - gjennomsiktig - v2 - tykkere.gifBjarne Aasum i Glimt fra en jamboree, se flere speidersitater her
Les mer om speiderarbeidet i WOSM WOSMlogo.jpg
Les mer om speidingen i England Flagg England.png

Om Bjarne Aasum

Foto av leiren på Brownsea Island, fra wikipedia.org
Bjarne Aasum var med i leirsykehuset under 21st World Scout Jamboree i England 2007.
Denne historien ble annet fortalt ved leirbålet på speiderlogen i Moss 2007 av Bjarne Aasum

Glimt fra en jamboree

Jambo Bwana. Vær hilset sjef - eller bare Hallo! - Dette er som sikkert mange av dere vet, et av mange uttrykk som B-P tok med seg fra Afrika. Dette var da også refrenget på årets jamboresang. "Jambo – Hello". Den 21. verdensjamboree er nettopp avsluttet, Hundreårsjubileet var naturligvis temaet som gikk igjen i alt. Dette var da også årsaken til den enorme oppslutningen. The Times hadde overskriften: Hva er større enn en olympiade og hvor alle deltakerne har uniformer og foskjellige hatter ? Og svaret var naturligvis: En verdemsjamboree. Det var 30 tusen speidere og 10 tusen ledere. I tillegg kom ca 8 tusen ISTere (International Service Team) som besto av voksne (enkelte vel voksne) ledere fra alle land. I tillegg til dette kom igjen en masse folk til butikker, restauranter, post. Telefon, internettkaffeer, underholdning samt håndverkere (rørleggere, elektrikere osv) Totalt var det sikkert over 50 tusen i området.
Norge hadde 302 deltakere i tropper og stab. 59 ISTere hvorav jeg var den ene. Som psykolog arbeidet jeg i leirsykehuset sammen med en psykiater. Vi hadde mer enn nok å gjøre – hvilket en burde forvente med så enormt mange mennesker og med store kultursforskjeller. Det var samlet speidere fra alle land i verden med unntak av 6 land: Kina, Cuba. Laos, Nord-Korea, Andorra og Myanmar (tidligere Burma). Resten av verdens nasjoner var representert. Russland hadde f. eks en stor kontingent speidere. De kom med i 2004. Polen hadde både jenter og gutter og Lech Walesa var med dem i åpningsseremonien. Åpningen skjedde ved HRH prins William og hertugen av Kent. Stedet var Hyland Park ved Chelmsford i Essex - Nord-vest for London. Hyland House er en gammel herskapsbolig som nå er offentlig eid, og brukes til Teater, Opera og Musicals samt leies ut til brylluper og lignende Parken er enorm – på 300 hektar og det tar en time og gå igjennom. Det var også leid en del tilgrensende jorder slik at en fikk plass til 16 underleirer foruten aktivitetsområdene. På 2 – 3 uker kom jeg aldri gjennom hele leiren.
Norge var nummer 26 i antall med sine 361 deltakere. Bortsett fra vertskapslandet England med sine 6104 deltakere så var USA den største kontingenten med en total på 3125 deltakere. Italia hadde 2166. Japan, Portugal, Sveits og Tyskland hadde alle over tusen deltakere. Imidlertid var det 37 land som hadde bare 10 eller mindre deltakere (Aruba, Palestina) Danmark hadde cirka hundre flere deltakere enn oss. Finland var en stor kontingent med 817 deltakere, men størst av de skandinaviske var Sverige, og de skal da også ha neste jamboree i 2011. Dette skal vi være spesielt glad for ettersom vi har vært vitne til et drastisk fall i medlemstallet de siste år. Jeg har mange teorier om årsaken til dette. Sammenslåingen av de jente- og gutteforbundet ble nok ikke så vellykket som en hadde trodd. Imidlertid er vel det viktigste vår velstand. Barna har så alt for mye å velge imellom. Det viser seg at andre steder i verden med litt mindre velstand så øker medlemstallet kraftig. Vi er nå verdens største barne- og ungdomsorganisasjon med 38 millioner speidere. Også i England har nå jentene adgang til å bli med i blandede tropper og selv i USA er det åpnet for jenter i BSA. De har egne grønne uniformer – ikke kakiuniformene – og det gjelder bare de eldste speiderne. (Venturer = vandrere og rovere) I tillegg kommer guides, men de er ikke med i WAGGGS og har dermed ikke adgang til en jamboree. Totalt er det 10 millioner jentespeidere i verden som er under WOSM og ikke kan delta i jamboree, men de fleste land har nå slått sammen eller laget en paraplyorganisasjon slik at jentene kan delta. Dette har jo også vi gjort når det gjelder KFUK og KFUM slik at de kunne delta sammen med NSFjamboreen. Dette kan være til gjenstand for optimistisk håp og bekymring. Det som er problemet nå er at vi mangler ledere til å ta imot speiderne som vil starte. I England har de registrert sine ventelister og opplyste at det var 30 tusen som sto og ventet på plass i en speidergruppe.
En internasjonal speiderleir i dag er ikke som de fleste av dere er har opplevd. Leirbål var virtuell . Åpen ild var forbudt. Når en stakk hodet ut av teltet om morgenen ble in eikke mødt med den sure bålrøyken fra natten før. Det var forbudt å bære kniv. Kun lommekniv. Det var forbudt med glass. Sikkerhetsreglene var strenge og det var førstehjelpsstasjoner over alt. Kanskje et halvt hundre. I alle de 16 underleirene var det egne klinikker med senger og så var det hovedsykehuset som var et kjempetelt a la MASH med 45 senger. Operasjonssal, tannlege, fysioterapi og altså et mentalhygieneteam bestående av en tysk psykiater og undertegnede. Vi tok oss bare av de alvorligste tilfelle og hadde tre psykoser og et par vrangforstillingslidelser som grenset til psykose. Et meget alvorlig selvmordsforsøk og flere tilfeller av selvskading. Ungdommer som hadde skåret seg opp. Akutte panikkanfall var det mye av og forbigående forvirringer. Det var også en del voldtekter og andre former for overgrep som trengte debrifing og mental førstehjelp. Vi to hadde hendene fulle, men jeg hadde forventet mer på så mange deltagere. Vi regner jo i dag med 1 av 5 har en sinnslidelse og selv om det er en sterk seleksjon forut før en får reise på en jamboree så må en forvente en del blant 50 tusen mennesker fra alle kanter av jorden. Kulturforskjellene er ikke nok forberedt, Blonde, nordiske jenter i stramme shorts og uten BH under T-skjorten er mer enn en araber eller afrikaner - som aldri før har vært i Europa - kan klare når jentene ser direkte på den, smiler og snakker til den. Det var svært mange som ikke greide å holde styr på hendene sine. Relativt sett var det likevel ikke så mange som fikk oppleve slikt. Lederne hadde bra oppfølging av speiderne sine selv om vi gjerne hadde sett at lederne – så vel som IST-erne hadde vært noen år eldre. Jeg håper at flere av dere kan vurdere om dere ikke kan tenke å melde dere på som deltagere i Det internasjonale Serviceteamet i 2011, i Sverige. Vi har absolutt noe å bidra med enten vi er direkte støtte for norske speidere eller vi bidrar med det vi er flinkest til overfor det internasjonale fellesskapet.
Den 1. august var den store dagen med løftefornyelsen ved soloppgang. Vi ble alle samlet og barnebarnet til Baden-Powell - som har arvet så vel lord-tittelen som navnet Robert – leste B-Ps siste hilsen for oss. Etter løftefornyelsen ble det sluppet en masse hvite duer og det var hormusikk av store tyske og engelskespeiderkorps. Jeg tror bestemt at det var svært mange som slet med klumpen i halsen. For egen del hadde jeg også tårer i øynene. Noe slikt vil jeg aldri oppleve igjen. Det var også direkte overføring på storskjerm av den store høytiden med hundreårsmarkeringen på Brownsea Island. Norge hadde på linje med alle andre nasjoner to speidere med som representerte landet. Jeg var på pilegrimsreise dit dagen etter og fikk oppleve litt av høytiden som fortsatt satt igjen med flaggborgen. I den oppbygde replica-campen til B-P. følte jeg at 100 år siden er ikke så lenge. Mye har skjedd, men samtidig er svært mye det samme. Allerede i to år etter leiren i 1907 arrangerte B-P et møte med alle speiderne i UK og de 20 på Brownsea Island hadde da vokst til 11 tusen. B-P uttalte at "The whole blooming thing started itself. I didn´t start it".
Jamboree-magien er vanskelig å beskrive – spesielt for de som ikke har opplevd det selv. De som har sett i et kaledioskop kan huske hvordan fargene og mønstrene stadig skifter når en rister på kaledioskopet. Slik er det: Når en ser i et slikt kalledioskop så er det en enkel forklaring på at fargene danner mønstre ettersom det er speil inni røret som speiler alle fargebitene slik at det dannes en symmetri. På en jamboree er det også en underlig symmetri. Det er ikke kaos. Det er som den flokken med duer som ble sluppet. De flyr i mønster. Skifter en retning skifter hele flokken. Slik er det med fiskestimer også. Det er som om alle følger en indre lov. Jamboreen er en sydende maurtue men en mystisk indre lov styrer alt. Vi er voldsomt forskjellige, men like. Det er en scouting spirit som styrer det hel og sørger for at det blir harmoniske mønstre ut av mangfoldet. Enten det er plaskende regn og søle opp til anklene (som vi hadde de første dagene) eller det stekende sol og svette som svir i øynene så er det smil og hyggelige hilsener og tilrop. Så fort humøret er litt labert så er det et rop eller en sang som snur det hele til smil og latter.
Det er aldri stille. Et surr av lyd som fra et hav. Jeg skrev i mon loggbbok at hjernen fungerer som en separator og skiller hundrevis av lyder. I IST-leiren sto teltene blandet tilfeldig. En amerikaner som har vært på nattevakt snorker i naboteltet mens i teltet på andre siden er det to tyskere som diskuterer om det er noen vits i å vaske sølen av teltet eller om det vil ødelegge impregneringen. Noen sveitsere spiller gitar og i det fjerne hører vi brasilianere som slår på trommer. En radio spraker ut en melding til en som er på vakt og langt unna høres tusener av speidere som roper rundt et leirbål. Det er som et fjernt brus med bølger som stiger og synker og det blir aldri slutt.
Bjarne Aasum - Happy Healer

Lenker

Referanser