Hans Møller Gasmann

Fra Speiderhistorisk leksikon
Gå til: navigasjon, søk
Hans Møller Gasmann
Personalia
Moller gasmann crop.jpg
Født: 28. januar 1872
Død 6. desember 1961 (89 år)
Bosted: Oslo
Speiderbakgrunn
Forbund: Norges Speidergutt-Forbund
Viktige verv: Speidersjef 1920 - 1945
Hans Møller Gasmann var en av stifterene av Norges Speidergutt-Forbund. Teolog og lærer.
Les mer om speidingen i Oslo kommune og fylke Oslo fylkesvåpen.png

Verv

SitatLike his Chief`s, his heart remained the heart of a boy, and this is the secret which enables men to be the real scouts up to the end. He was a real scout and for that we are proud and thankful and do not bedrugde him his rest.Sitat
Signatur wilson 001.jpgJohn Skinner Wilsons minneord om Hans Møller Gasmann i 1961, se flere speidersitater her

Ledergjerning

  • Har Gilwell-kurset med deltagernr. 47 i Norge, 1935, men han var med som observatør og motivator på det første kurset i 1929Goplerud gård.
SitatDessutan hadde vi mellom oss ein original oppfostrar som gjorde gjerninga si utanfør alle skolar. Det var Hans Møller Gasmann. Han var teolog, men av dem som — etter hans eigne ord — gjorde prestegjerninga si i skolen. Derifra har eg likevel ikkje hørt noko merkeleg om han. Det som sette han framom mange andre, det var at han gjorde seg til far før «speidar»-rørsla her i landet. Vi var mange som drog på smilen da vi første gongen såg han — da ein mann på mest førti år — i knebrøker med nakne kne som ein gutunge. Men han vørte ikkje slike smil. Han heldt roleg fram med å organisere og lære opp dei små og store gutane som han fekk med seg. Han hadde i seg eit slag truskyldig idealisme som vart til ei makt, ei reint moralsk makt. Og den rørsla han var med å skapa, og som han i mange år var høvdingen for, — «speiderchefen», — den har mange av oss fått sjå innanfor heimane våre hos barna og barnebarna våre.!Sitat
HalvdanKoht.jpgHalvdan Koht i boken "Minne frå unge år" om Hans Møller Gasmann, se flere speidersitater her

Gasmann og 2. Oslo

Hans Møller Gasmann stiftet vinteren 1911 troppen som skulle få navnet 2. Kristiania - senere 2. Oslo.

SitatTil å begynne med var jeg virkelig i tvil om speidersaken var noe for oss. Men etterhvert fikk jeg jo øynene opp for hvilke muligheter den innebar.Sitat
Hmg sign 01.gifHans Møller Gasmann, i Speideren, 1936, se flere speidersitater her

Starten på speiderledergjerningen I 2. Oslos jubileumsbok Østenfor sol og vestenfor måne forteller Hans Møller Gasmann om oppstarten av gruppen:

"Høsten 1910 hadde noen gutter på Frogner skole fått tak i en bok som het "Oterpatruljen". Den var oversatt fra engelsk og var bygget over det nye slags guttearbeide som general Baden-Powell hadde startet og som han kalte "speiding for gutter". Det var en helt ny form for guttearbeide og bygget på deres trang til virksomhet og lyst til å slutte seg sammen i flokker. B-P organiserte denne trang og ga dem som noe nytt: ansvarsfølelse, samholdsfølelse, og lyst til å gjøre noe nyttig i fritiden. Arbeidet slo an og bredte seg utover verden og kom da også til Norge.
De nevnte gutter på Frogner skole hadde forsøkt å oppta speiderarbeidet, men forstod at de trengte litt voksen hjelp - og så kom de til meg som dengang var lærer på Frogner skole og ba om hjelp. Jeg kjente ikke meget til dette nye arbeidet, men visste at i Oslo var startet et slags speiderarbeide, men uten å ta med det som var grunnlaget for B-Ps arbeide, nemlig: 1) religionen og 2) patruljesystemet. Da jeg var uenig i denne arbeidsmåten, svarte jeg først at jeg foreløbig ikke ville ta opp arbeidet, en at jeg gjerne ville støtte dem hvis de kom og ba om hjelp.
"Da jeg så etter juleferien spurte en av gutten om hvordan det gikk, svarte han at "det gikk ikke", når de ikke fikk hjelp. Jeg lovte da at jeg ville forsøke å hjelpe - men uten å slutte meg til speiderarbeidet i den form det var satt igang, og det var han enig i. 19. januar 1911 var 14 gutter oppe hos meg for å avtale nærmere, og 26. januar var de så samlet rundt bordet i min spisestue og med hendene - i speiderhilsenform - rakt mot midten av bordet, avla vi så vårt speiderløfte. Litt formløst var det jo, men det fikk greie seg, for det hastet med å komme igang. Jeg var jo forberedt på at det hele snart ville gå overstyr. Men et par uker etter kom noen av guttene og fortalte at "en herr Dons i Gamlebyen" drev speiderarbeide helt etter B-Ps ide - om vi ikke skulle arbeide sammen? Jeg traff Dons og vi bli enige - dermed vokste troen på at arbeidet skulle fortsette, så famlende det enn var; men da vi ikke gjorde noen propaganda gikk det svært smått med nye tropper, så 2nen tropp måtte ta imot mange flere enn den egentlig skulle - men arbeidet vokste da."
Fra Masteroppgave i historie, Alltid beredt til hva? - Etableringen av norsk speiderbevegelse 1909-1913 av Sondre Ljoså, våren 2007 leser vi:
Sondre Ljoså masteroppgave forside.JPG
Norsk Speidergutt-Forbunds første tropper i 1911/11 var 1. Kristiania med troppsfører Dons, 2. Kristiania med troppsfører Gasmann, 3. Kristiania med troppsfører Godal, 5. Kristiania med Eckhoff og 1. Bygdøy med troppsfører Angell. 4. Kristiania var reservert Gasmann, som ønsket å dele troppen sin i to. 6. Kristiania ble senere dannet i Gasmanns gamle forening, Vålerenga KFUM`s gutteavdeling i 1911 med troppsfører Ramnæs. [4]

Troppsleder frem til 1933 Hans Møller Gasmann var troppsleder i 2. Oslo helt frem til 1933. Gunnar Trier etterfulgte Hans Møller Gasmann som troppsleder i 2. Oslo, og forteller i Østenfor sol og vestenfor måne:

"Helt til jeg overtok troppen som troppsleder i 1933, var Gasmann med på hvert eneste troppsmøte og på alle troppsturene våre selv om han jo som speidersjef hadde mange andre jern i ilden. Troppsturene planla han i minste detaljer og aldre sviktet noe."

Les også om en av troppens speidere fortelle om minner i fra 2. Kristiania, i Sverre Dahls speiderfortellinger.

Om Hans Møller Gasmann

Hans Møller Gasmann ble født i Oslo 28. januar 1872. Hans foreldre var marinekaptein Hans Møller Gasmann og Gustava Jenny Octavia Garben.

KFUM-tiden på Vålerengen Etter examen artium i 1890 studerte han teologi og ble cand.theol i 1896. Da var han først “filialbestyrer” i Vålerengen KFUM, hvor han var medlem og delvis formann resten av livet. Møller Gasmann var med å starte forløperen til Vålerenga IF, ved at "Fotballpartiet Spark" ble stiftet i 1898. Hans Møller Gasmann ledet klubben en stund og deltok også selv i spillet.

Prest og lærer I 1898 ble han vikarprest og senere fungerende res.kap. i Trefoldighet menighet samtidig som han fra 1901 var lærer ved Christies skole. I 1904 kom han som lektor til Frogner skole, hvor han fra 1919 også var sekretær og fra 1933 inspektør inntil han gikk av med pensjon i 1942.

Som lærer viste Hans Møller Gasmann fort sin enestående evne til å få kontakt med de unge guttene, og engasjementet hans begrenset seg ikke til skoletimene. Han tok elevene med på turer i skog og mark og begynte også med skolegudstjenester for dem. Han var den første som startet med skolehager, ved Bondejordet i Oslo.

Hans Møller Gasmann var en institusjon innen speiderbevegelsen i Norge gjennom over 50 år. Hans Møller Gasmann forble ugift. Han var aktivt med i Frimurerlosjen, hvor han hadde en mange ledende tillitsverv gjennom årene.

SitatDen siste hyllest speiderne bragte Hans Møller Gasmann, var under jubileumsmatineen 18. mars ved Det nye teater, hvor han reiste seg møysommelig opp for å holde sin tale. Han avfeiet imidlertid forsøkene på å bringe ham en mikrofon og lot sin sterke stemme gjalle utover lokalet slik at ingen kunne gå glipp av at ord. Det var en tale som vil bli husket. Klart og konsist, uten konsept, bar han sitt budskap frem og gav speiderne sitt åndelige testamente. Temaet var speiderløfte, speiderlov og speiderliv. Senere fortalte han at han visste at det var hans siste tale.Sitat
Signatur bernhard muller 002.jpgBernhard Müller om Hans Møller Gasmann, Lederen, 1961, se flere speidersitater her

Hans Møller Gasmann døde 6. desember 1961, og ble bisatt 11. desember, da speiderledere fra fjern og nær var møtt frem. Han hadde klart gitt uttrykk for at han ikke ville ha noen omtale av sin person, men at det skulle tales ved båren om Guds uendelige kjærlighet. Det var nok også uttrykk for det innerste i speidersjefens rike personlighet.[5]

Til Norsk Speidergutt-Forbund ga han en testamentarisk gave, som de gjorde om til HMG Minnefond.

I Speiderhistorisk skrift Nr. 4, Det bles eit frø frå et frammandt land – Om speiderarbeidets fremvekst i Norge, 1996, kan en lese om vanskene ved et samarbeid mellom jentene og guttene:
Frk. Parm ringte til H. Møller Gasmann for høfligst å spørre om de kunne få lov til å komme opp å snakke med ham som hadde så stor erfaring i speiderarbeidet for å få noen gode råd. Til det svarte Gasmann: "Speiderarbeidet for piker er noe tull og Dem vil jeg helst ha i den annen ende av tråden - og den tråden bør være lang. [6]

Ørnulf Henriksen forteller om Hans Møller Gasmann i Lederen nr. 3 1962 i artikkelen Speiderne, sangen og sangene

1960 header Lederen 001.jpg
1961 Lederen nr. 3 Ørnulf Henriksen portrett.jpg

Møller Gasmann var flink til å «barbere» sangene våre før de kom inn i sangboka, og det tapte de visst ikke noe på. Gasmann er jo kjent blant annet som mannen som opptrådte med buksekanten over knærne til alle årstider. Det var ikke slik til å begynne med. På de større paradene i den første tiden opptrådte han med floss og sjakett, og jeg kan ennå se ham for meg når flagget skulle hilses. Da løftet han elegant på flossen og slo den ut i en fin bue mens speidersignalet lød. Sangen «En ekte speider på turer går med buksekanten over knærne» fikk et ekstra tillegg:

Det skulle more meg å Gasmann se med buksekanten over knærne, i skolegården gå opp og ned med buksekanten over knærne.
Det ville hurtig spre seg over by'n at sjefen bød et sådant herlig syn: blankpusset hatt og diplomat og buksekanten over knærne.

Hvem som var mester for denne «varianten» vet jeg ikke, men det skulle ikke undre meg om det var Carl Søyland selv. Søyland var glimrende, både som dikter, komponist og pianist. Første gangen jeg hørte hans fengende «En speiderpatrulje på turer skal dra» var under et kretsmøte i Møllergt. 1, visstnok i 1919. Han hadde da spilt melodien til sangen og den var blitt sunget, og vakte voldsom jubel. Gasmann ledet møtet, og bad om å få manuskriptet til teksten og melodien, men dette nølte Søyland med å gi ham. Kretsens muntrasjonsråd - Martens stod oppe på podiet, og så sitt snitt til å nappe mappen med manuskriptet. Om det var dette eller noe annet som gjorde at Søyland tillot videre kunngjøring, vet ikke jeg, men godt er det at sangen og melodien er reddet for speiderne. En gang i 1920-årene tror jeg det var, lyste Speideren ut en konkurranse,. Den som skrev en prima Forbundssang skulle få premie. Mange sanger ble da skrevet og havnet i sangboken, men ingen ble godkjent som Forbundssang før Gasmann i 1922 kom med sin «I fra Lindesnes til Varanger», som forresten hadde vanskelig for å slå igjennom. Det skjedde vel først da den fikk den fine melodien som den har nå.

Ørnulf Henriksen [7]

I 1981 har Odd Dahl en omtale av den første utviklingen av norsk speiding, og om ulikheter mellom Gasmann og Grøttums tanker om speiding. I boka "Trollmann og rundbrenner" (1981) skriver han noe om speiderbevegelsen - s 27f:

Trollmann og rundbrenner Odd dahl.jpg
"Tidlig kom jeg med i speiderbevegelsen og gjennom den oppdaget jeg Nordmarka. Bevegelsen var egentlig et produkt av det britiske samfunn og tapte nok noe ved tilpasning og overføring til andre forhold. Rittmester Grøttum tror jeg var den første som søkte å samle gutter om Baden-Powells idé, men han var for meget offiser til å få guttene i tale.

Nå var jo hele speiderbevegelsen sterkt militært inspirert, hvilket de første norske avleggere bar tydelig preg av. Gradvis fant der sted en modifisering, og da jeg kom med var flere av speidertroppene nærmest å betrakte som utløpere av kirkelige menigheter. Det ble for mye av det gode for mange av oss, det var ikke den slags vi hadde oppfattet som hensikten med speiderbevegelsen. Jeg var først speider under Grøttum, mens mange andre havnet i troppen til pastor Gasmann, en stor staut kar med svart skjegg. Han var meget opptatt av uniformen og var i så måte bedre utstyret enn noen annen troppsjef jeg har truffet. Han var ellers en foregangsmann for utbygging av skolehaver. Idealist var han også og hans tillit til dem som hadde avlagt speiderløfte ubegrenset - noe han mer enn én gang fikk anledning til å angre på.

pastor Gasmann vant stor oppslutning, men mange gutter mente det ble for mye søtsuppe på møtene og for lite av det vi forbandt med speiding. Etter hvert oppsto mange speidertropper i Kristiania, hver tropp med sitt særpreg bestemt av hva slags mann lederen var. Det var bare ungkarer som ledet oss, av og til kunne nok det føre til ufine spekulasjoner.

Så hørte jeg om en troppsfører ved navn Carl Søyland og om hvordan speiderne hans gikk på turer og holdt møter. jeg oppsøkte ham og ble innrullert i hans "10. Kristiania Tropp". (Teksten fortsetter....) Tekst fra "Trollmann og rundbrenner", Odd Dahl, 1981

Les mer om Odd Dahls spederminner i I knebukser, Odd Dahl , utdrag av "Trollmann og rundbrenner", Odd Dahl, 1981.

Hederstegn og utmerkelser

Speider-hederstegn

Æresmedlemsskap

Annet

SitatI fra Lindesnes til Varanger i fra Bergen til grensen i øst, ja så vidt som vårt fedreland fanger, lyder sangen med ungdommelig røst. Det er speidernes glade skarer som rundt landet så vide er spredt, men som hvor som helst de enn farer i vårt forbund er samlet til ett.Sitat
Hmg sign 01.gifHans Møller Gasmann i sin speidersang I fra Lindesnes til Varanger rød Speidersangboka nr. 262, se flere speidersitater her

Gasmannsuppe

Saftsuppe er en dessertsuppe laget av saft, vann og jevnet med potetmel, eventuelt maisenna. Tilsatt sagogryn og rosiner eller tørket frukt ble den gjerne kalt sagogrynsuppe. I 1950-årene var det fremdeles en kjent og populær dessert, men har etter hvert gått i glemmeboka. Suppen var i speiderkretser kjent under et annet navn, Gasmann-suppe. Hans Møller Gasmann hadde innført denne som mer eller mindre obligatorisk rett på store speiderleire. [1]

Utklipp og minner

Forfatterskap

  • Hans Møller Gasmann skrev en rekke speidersanger. Blant de mer kjente er:

Sitater

SitatNår dagen begynner, en knute jeg gjør, hurra, på slips eller tørkle, den løses ei før, hurra, en liten god tørn jeg mot en har fått gjort, først da regnes dagen som ei kastet bort. Hurra , hurra, en god tørn å ta, er bra!Sitat
Hmg sign 01.gifHans Møller Gasmann, i Når dagen begynner en knute jeg gjør, Norges første speidersang, 1911 [20], se flere speidersitater her
SitatVi konkurerer for sportens egen skyld og for moroen ved konkurransen, ikke for å få en belønning for det. Vi ønsker ikke å opdra "pokaljegere". Jeg skulde derfor være tilbøielig til å foreslå at der istedefor premier blir utdelt diplomer.Sitat
Hmg sign 01.gifHans Møller Gasmann, i Lederen, 1926, se flere speidersitater her
SitatJeg skulde i 1912 om sommeren dra på sommertur, den første sommertur som er foretatt i Norge med gutter. Min tidligere barnepike bodde i Ramnes i Jarlsberg, og til henne og hennes mann skulde vi reise. Det hadde ryktedes at en flokk bygutter som til og med kaltes for speidere skulde gjeste trakten, og mange var meget opskaket av den fryktelige nyhet. Bygutter stod ikke høit i kurs, og når de så atpåtil kom for å speide ut stedet, så var det nok all grunn til å være på vakt. ... Men når vi nærmet oss, så vi at de smekket døren igjen og låste vel til. På eiendommen hvor vi holdt til, hadde vi det hyggelig for oss selv, ikke én kom, og hilste på oss. Det var tydelig å merke hvad de mente om oss..Sitat
Hmg sign 01.gifHans Møller Gasmann, i Den første sommertur med gutter, 1936, se flere speidersitater her
SitatDe aller fleste gutterer hissige og svært tilbøielige til å se en uvennlighet i ethvertlitt hardere støt, og så begynner uvennskap. Gå alltid først ut fra at alt er ment i god vilje, har ikke du fornærmet ham, hvorfor skulde da han ha lyst til å gjøre dig ondt? Møt en knyttneve med et elskverdig smil, opta den som spøk, og det hele opløser sig lett i spøk.Sitat
Hmg sign 01.gifHans Møller Gasmann i Speiderguttboken 1924, se flere speidersitater her
SitatJeg vil ønske at samværet her i Sørlandets blide trakter må bli så herlig at det det blir et uforglemmelig minne og at det må styrke de bånd som binder oss sammen til ett.Sitat
Hmg sign 01.gifHans Møller Gasmann, i sin hilsningstale til deltakerne på landsleiren i Mandal, 1932, se flere speidersitater her
SitatNår du skal på tur, så bruk minst mulig av penger. Turens hygge og utbytte er ikke avhengig av, hvor meget du bruker, men av hvorledes du bruker dine penger.Sitat
Hmg sign 01.gifHans Møller Gasmann i Speiderguttboken 1924, se flere speidersitater her
SitatDette med den daglige gode tørn må gå en speider slik i blodet at han ikke får ro før han i alle fall har fått utført én god tørn før han legger sig. Men en rett speider slår sig ikke tilro med at nu har han gjort sin gode tørn. Han vil skaffe sig selv mest mulig glede ved å gjøre flest mulig. Han vil formelig «gå på jakt efter gode tørner». God jakt!Sitat
Hmg sign 01.gifHans Møller Gasmann i Speiderguttboken 1924, se flere speidersitater her
SitatEn speider rabler ikke på vegger eller skriver og skjærer ut sitt navn på rekkverk, utkikstårn eller lignende steder. «Dompapenes navn finnes overalt!».Sitat
Hmg sign 01.gifHans Møller Gasmann i Speiderguttboken 1924, se flere speidersitater her
SitatEn speider ser aldri på «klærne», det er bare snobber som ikke vil være sammen med dem som er «fattigslig klædd». Det er ikke drakten det kommer an på men mannen som bærer drakten. Lær ham å kjenne og er han et godt menneske, så glemmer du snart lappene på klærne. Og er dine egne klær lappet, så skam dig ikke over det. Fattigdom og tarvelighet er ingen skam.Sitat
Hmg sign 01.gifHans Møller Gasmann i Speiderguttboken 1924, se flere speidersitater her
SitatHold dig mest mulig på høire side av gaten, og går du sammen med en dame eller en som er eldre enn du, da la denne gå på din høire side. Når du skal vike av veien for nogen, så vik av til høire.Sitat
Hmg sign 01.gifHans Møller Gasmann i Speiderguttboken 1924, se flere speidersitater her
SitatJa det er det vi skal: vi skal bli til heder for landet vårt og til heder for far og mor. Men det krever igjen arbeide av oss. En speidergutts arbeide består først og fremst i arbeidet hjemme. Dernæst består det vel oftest i skolearbeide. La det merkes på ditt arbeide at du er speider, at du har lovet å gjøre din plikt. og gjør den villig og glad. Og husk at folk venter det av dig siden du er speider.Sitat
Hmg sign 01.gifHans Møller Gasmann i Speiderguttboken 1924, se flere speidersitater her
SitatB-P hadde tatt guttenes gamle «bande-system i det godes tjeneste. Kjære speidere - husk at nå, som dengang hos de første speidere, er det patruljen som er det grunnleggende element i speiderarbeidet, og i all lek og moro er det å være aktiv i å gjøre godt, som er den veien, vi skal holde oss til..Sitat
Hmg sign 01.gifHans Møller Gasmann, i kapittelet Tilbakeblikk og fremover i NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, 1961, se flere speidersitater her
SitatEr du på tur og vil plukke en bukett blomster med hjem, så begynn ikke å plukke tidlig om morgenen, for da blir du som regel lei av å bære på dem og kaster dem, og så har du plukket dem av til ingen nytteSitat
Hmg sign 01.gifHans Møller Gasmann i Speiderguttboken 1924, se flere speidersitater her
SitatNu går det dessverre svært ofte slik at vi blir trette når det stilles store krav til oss. Det er kanskje en tid siden du avla ditt speiderløfte. Dengang du gav ditt løfte, da mente du det ærlig, og i den første tiden efterpå strevet du også ærlig, men så gikk ukene og kanskje årene, og så slappet du av. Og når du nu hører lovens krav, så tenker du ikke meget på dem. Det må ikke skje med en speider..Sitat
Hmg sign 01.gifHans Møller Gasmann i Speiderguttboken 1924, se flere speidersitater her

Fortalt og sagt om HMG

Halvdan Koht om HMG

Dessutan hadde vi mellom oss ein original oppfostrar som gjorde gjerninga si utanfør alle skolar. Det var Hans Møller Gasmann. Han var teolog, men av dem som — etter hans eigne ord — gjorde prestegjerninga si i skolen. Derifra har eg likevel ikkje hørt noko merkeleg om han. Det som sette han framom mange andre, det var at han gjorde seg til far før «speidar»-rørsla her i landet. Vi var mange som drog på smilen da vi første gongen såg han — da ein mann på mest førti år — i knebrøker med nakne kne som ein gutunge. Men han vørte ikkje slike smil. Han heldt roleg fram med å organisere og lære opp dei små og store gutane som han fekk med seg. Han hadde i seg eit slag truskyldig idealisme som vart til ei makt, ei reint moralsk makt. Og den rørsla han var med å skapa, og som han i mange år var hovdingen for, — «speiderchefen», — den har mange av oss fått sjå innanfor heimane våre hos barna og barnebarna våre.

Halvdan Koht i "Minne frå unge år"


Om Norsk Speidergutt-Forbund

Les mer om Norsk Speidergutt-Forbund NSF logo.jpg

Redaktører av bladet "Speideren"

Eksterne lenker

Referanser