Historien om 2. Kristiansand 1915-1965

Historien om 2. Kristiansand 1915-1965
Undertittel:	2. Kristiansand speidertropp gjennom 50 år
Forfatter:	Etter manuskript av Jens Damsgaard, ved Halvor Toreskaas
Utgitt:	1965
Utgiver:	2. Kristiansand
Forbund:	Norsk Speidergutt-Forbund

Her er historien om 2. Kristiansand. Teksten er hentet fra gruppens egen 50-årsberetning som utkom i 1965.

2. Kristiansand speidertropp gjennom 50 år. Etter manuskript av Jens Damsgaard, ved Halvor Toreskaas.

(Teksten er automatisk tekstscannet - OCR - så det kan forekomme skrivefeil. Hjelp gjerne å rette disse opp!)

Teknisk

	"Historien om 2. Kristiansand 1915-1965"	Merknad/ Referanse
Undertittel:
Utgivelsesår:
Oversetter:
Forfatter:
Originaltittel:
Antall sider:
Illustratør:
Forlag:
Trykkeri:
Innbinding:
Opplag:
Pris:

Et spirende frø

2. Kristiansand Speidertropp ble stiftet 14. mars 1915 av overrettssakfører Nicolay Kristian Schrøder Eckhoff, på oppfordring av tre 11 års gutter: Ernst Fredrik Eckhoff, Sverre Anderssen og Harald Svaland,

Dette skjedde vel 7 år etter at Sir Robert Baden-Powell hadde grunnlagt speiderbevegelsen, 4 år etter at Norsk Speiderguttforbund var stiftet og 1 år etter at Wilhelm Heistein hadde dannet den første speidertropp i Kristiansand.

Overrettssakfører Nicolay Eckhoff var i 1915 en meget opptatt mann på 45 år. Han var medlem av bystyret, og ble 5 år senere byens ordfører. Familien Eckhoff var på en særlig måte knyttet til speiderbevegelsens barndom i Norge. Cand. oecon, Edvard Eckhoff, Ernst Fredriks fetter, var nemlig Norsk Speiderguttforbunds første sekretær. Om ham står det i Norsk Speiderguttforbunds historie: Han viet Forbundet all sin fritid, og utrettet mye for det i den tid han fikk virke.Han døde allerede i 1917.

Familien Eckhoff bodde i Kirkegaten 2 (der hvor Frimurernes hus nylig er reist) og Eckhoffs have ble et fast tilholdssted for de speiderinteresserte gutter i nedre Kirkegate. Det var hjemme hos Eckhoff man var samlet da 2. Kristiansand ble stiftet den 14. mars 1915.

Nicolay Eckhoff hadde lovet å stå i spissen for troppen og hjelpe til i den første tiden. For de måtte jo ha en voksen leder. Troppens tre unge opphavsmenn fikk snart tak i en del andre av gadas gutter, og de dannet en patrulje på 10 speidere. Guttene bodde i nærheten av hverandre, de lekte sammen og gikk på skole sammen. Det var derfor ikke så rart at troppen kom til å bære preg av en gateklubb den første tiden. I Eckhoffs have begynte guttene å øve seg på de første elementære speiderferdigheter.

DEN FØRSTE LØFTEAVLEGGELSE

Et par måneder etter stiftelsen kom forbundssekretær Edvard Eckhoff fra Kristiania, som hovedstaden den gang het. Ved en høytidelighet i Eckhoffs have avla disse første speidere i 2. Kristiansand sitt speiderløfte for selveste forbundssekretæren.

Takket være den nære kontakt med Norsk Spejderguttforbunds ledelse kan man si at 2. Kristiansand fikk en flying start.

Guttene gikk med stor iver inn for å ta gradprøver og dyktighetsmerker. På søndagene gikk de regelmessig på tur i Sødalsterrenget, og ofte var Den Omvendte Baat» målet. En del bønder i kristiansandsdistriktet stilte seg til å begynne med skeptisk til speidersaken på grunn av programposten friluftsliv. De trodde at gutter ute i naturen ville føre til ødeleggelse av skogen, med skamhugde trær og skogbrann. Alt etter de første turene kom skogeierne over denne frykten. Det viste seg nemlig at speiderne viste respekt for naturen, og at de ved mange anledninger viste sin interesse for skogsaken ved rydding og skogplanting, Etter 3 års forløp var arbeidet i 2. tropp kommet i så god gjenge at Nicolay Eckhoff anså sin oppgave som fullført, og han sluttet i 1918.

AUGENSENTIDEN

Etter Eckhoff overtok den 50-årige kommandørkaptein Oscar Augensen som troppsfører. Augensen var svært interessert i ungdom og friluftsliv, så det passet jo bra. Det var Augensen som sammen med guttene i 2. tropp gikk igang med å rydde Bertesbukta til badeplass.

Etter som troppen vokste ble det nødvendig å finne et nytt samlingssted. Augensen fikk ordnet det slik gjennom Marinen at troppen fikk Kongens Verft i Elvegaten som troppslokale. I de første årene var det bare 2. tropp som disponerte Kongens Verft. Senere ble det også tatt i bruk av de fleste andre troppene i byen. Det var således 2. tropp som skaffet det hus som helt til 1956 var sentret for speiderarbeidet i Kristiansand.

Det nye møtelokalet, og det forhold at troppen hadde fått en del eldre gutter, åpnet muligheten for å ta inn flere aspiranter, Antallet steg med utrolig fart. For å få troppen best mulig organisert ble den delt i hva man den gang kalte delinger. Hver deling hadde 34 patruljer, eller 2530 gutter, ledet av en delingsfører som ble valgt blant 17-18åringene i troppen.

I 1920 hadde troppen ca. 200 gutter, og dette markerer da også toppen hva medlemstall angår. Sommeren 1920 ble den første kretsleir arrangert på Gleodden, og 2. tropp deltok med en anseelig flokk.

Men troppen var nå blitt for stor, og den tok eksempel av bikuben ved å forplante seg ved sverming. — En av troppsassistentene, Fredrik Wesemberg, tok med seg over 100 gutter og gikk ut av troppen.

Den 10. oktober 1920 dannet de 3. tropp, og denne direkte etterkommer av 2. tropp fikk således også en flying start.

Omtrent på denne tiden gikk også de tre stifterne ut av troppen. Harald Svaland emigrerte til Amerika, hvor han senere døde. Ernst Fredrik Eckhoff er høyesterettsadvokat i Oslo, mens Sverre Anderssen fremdeles er bosatt i fødebyen, hvor han er handelsreisende. (Dette altså skrevet i 1965, Spm.red-anm)

Troppen skrumpet nå etter hvert inn til 2 delinger og beholdt denne styrke til ut i 30-årene. I Augensens tid gikk troppen mer over til å bli en Lundstropp. Det kom av at Augensen gjerne samlet guttene ved sitt hjem i Marvika. De fleste turene ble også henlagt til Lundsiden.

Augensen opparbeidet en fast leirplass på nordsiden av Kongsgårdbukta. Her hadde de ildsted, primitive bord og alle slags stativer som hører til. I disse fredelige og idylliske omgivelser drev guttene trening i alle slags speiderferdigheter. Når troppen dro dit ut, eller andre steder på tur, så marsjerte den alltid samlet, med flagg og troppsbanner i spissen, samt med troppens fenomenale trommeslagere, den senere lektor Carl Gundersen og hans bror Reidar. At Augensen var offiser satte sitt preg på 2. tropp, ikke bare når den marsjerte. Han hevdet en streng orden og disiplin, og det merkelige var at guttene likte det, og godtok at hans ord var lov.

På hans tid ble også troppsavisen Liljen» grunnlagt. Denne håndskrevne avisen ble lest opp på hvert troppsmøte, Årgangene» er i behold fra 1925 til den gikk inn i 1948, og disse gir et interessant innblikk i troppens liv under skiftende forhold. Som sjøoffiser vakte også Augensen guttenes interesse for sjølivet. Han tok dem ofte med på tokt med den flotte seilskøyta Pilen.

TJOMSAAS TAR RORET

Denne tradisjon ble ført videre av troppsassistent Ragnar Tjomsaas, som overtok da Augensen i 1923 trakk seg tilbake. Tjomsaas var selv en aktiv seiler, og han tok guttene med på sin halvdekker. — Det ble endog satt igang en sjøspeiderpatrulje. Men de maritime interesser ebbet ut da Tjomsaas etter bare ett års virke som leder utvandret til Amerika. Et par år senere kom det triste budskap at Ragnar Tjomsaas var død. Guttene husket ham siden som mannen med de lyse idéer, de mange merkelige påfunn. I 1924 ble det den unge Niels Wessman Nielsen som overtok ledelsen av troppen. I hans tid ble det opprettet et troppsbibliotek, som etter hvert nådde opp i 100 bøker. Da behovet, og dermed interessen for dette avtok i 30-årene, ble biblioteket nedlagt.

Spesialisttiden

I denne tiden gikk også troppens patruljer inn for spesialisering. Man fikk signalørpatrulje, sykkel, brannmanns-, ambulanse- og altmuligmannspatruljer. Så interessant dette eksperiment enn kunne være, fant man snart ut at det ikke harmonerte med speiderbevegelsens prinsipper om opptrening til allsidighet.

I 1925 deltok 30 av troppens gutter i kretsleiren ved Vigeland i Sør-Audnedal. Troppen dro med båt til Mandal. Derfra marsjerte guttene med flagg, banner og trommer i spissen de 14 km til Vigeland. I denne kretsleiren, som omfattet 300 gutter, hevdet 2. tropp seg særlig godt i friidrett.

I 1926 forlot Wessman Nielsen byen og troppen stod atter uten leder. – Det ble en lederkrise som kom til å vare helt til 1930. Takket være de unge delingsførerne og patruljeførerne ble troppen holdt sammen, og arbeidet gikk tross alt ganske bra. Í årene 19261927 og 1928 ble en del av troppsmøtene hold på lasarettet, Odderøya, Beretninger fra den tiden går ut på at det var vanskeligheter med disiplinen, og det ble mer herjing speiding. Til tross for disse vanskeligheter var troppen i stand til å sende en stor flokk til kretsleiren i Lillesand i 1927.

Den første landsleir

Guttene fra 2. Kristiansand møtte speidersjef Hans Møller Gasmann med båtlue på landsleiren i Åndalsnes i 1928.

1, 1928 deltok 2. Kristiansand for første gang i landsleir, som året var henlagt til naturskjønne Romsdalen. Leiren lå ved Isfjorden nær Åndalsnes og vil huskes som leiren med mye regn og ingen bading.

På denne tiden fikk troppen god hjelp av en av gamlekarene, Dag Sandsmes,

Høsten 1928 overtok den unge Trygve Tømmesem ledelsen. Han var for ung til å bli godkjent som troppsleder den første tiden. Men han hadde et godt tak på speiderarbeidet, og på guttene. Under hans ledelse gjorde troppen betydelig fremgang.

Sommeren 1929 deltok troppen i kretsleiren på Bygland, hvor 150 gutter deltok i alt. Samme år var troppen også representert på den store verdensjamboreen i Arrowe Park, Birkenhead, hvor Baden-Powell deltok sammen med 50.000 gutter fra alle verdens kanter.

ROVERARBEIDET TAS OPP

Våren 1930 gikk troppen, som den første i kretsen, igang med roverarbeidet. Det var Sverre Danielsen som ble leder for det første roverlaget, og således førte an i det videregående speiderarbeide blant eldre gutter. Dette skjedde bare tre år etter at roverarbeidet var startet her i landet. Sommeren 1930 deltok troppen i en kretsleir som Vesterlen krets arrangerte på Lista. — Året etter deltok troppen også i kretsleiren på Huseby ved Farsund. På denne tiden gikk man bort fra systemet med delinger.

DEN FØRSTE LANDSLEIR PÅ SØRLANDET

Året 1932 var et betydningsfullt år for speiderbevegelsen på Sørlandet. Da ble nemlig for første gang en landsleir lagt til denne landsdel. Landsleiren på Vestnes i Mandal, som var den . i rekken, hadde samlet 5400 gutter, altså flere enn Mandals befolkning. Vår tropp sendte en stor flokk til Mandal, og Ulvepatruljen gjorde seg fordelaktig bemerket, og fikk diplom på utstillingen.

Lederen for Det Internasjonale Speiderbyrå i London, Mr. Hubert Martin var leirens æresgjest. Han bemerket at patruljesystemet syntes å være dårlig gjennomført blant speiderne i Norge og han fremhevet at patruljesystemet var selve nøkkelen til ) arbeidet.

I årene som fulgte ble det derfor lagt større vekt på patruljen som hjørnestenen i speiderbevegelsens oppbygning. Utad fikk landsleiren i Mandal stor betydning for speiderbevegelsens plass i almenhetens bevissthet.

Etter landsleiren sendte Speiderguttforbundet ut sine reiseinstruktører, da først og fremst Rolf Lykken, som instruerte ut fra de retningslinjer Mr. Martin hadde trukket Орр.

NY FORSTÅELSE FOR SAKEN

Troppens førerråd drøftet på denne tiden hvordan man best skulle oppfylle Speiderguttforbundets grunnsetning: Å utvikle gutten praktisk, fysisk, moralsk og religiøst. Patruljesystemets teori ble også ofte diskutert. Utover i 30-årene var det således flere spejderledere i troppen som uttalte at de først nå hadde forstått BadenPowell. Høsten 1932 dro Trygve Tønnesen til Oslo for å studere. Sverre Danielsen overtok nå som leder, og han ledet troppen med stor dyktighet helt fram til 1938. Trygve Tønnesen hadde imidlertid ikke glemt guttene i 2.tropp. Hver gang han var hjemme på ferie deltok han i troppens samlinger.

DE FØRSTE AVDELINGSKONKURRANSER

Først i 1930-årene gikk man igang med å arrangere konkurranser i speiderferdigheter mellom byens tropper. Disse såkalte avdelingskonkurransene kom i tillegg til de tidligere idrettskonkurransene mellom troppene. Vinneren av avdelingskonkurransen fikk æren av å føre avdelingens banner i påfølgende år. Det viste seg at 2. tropp hevdet seg like fint i speiderferdigheter som tidligere i idrett. Troppen ble bannertropp i 1933, 1934 1936, 1937, 1938 og 1939. Det fortelles at da en annen av byens tropper ble utnevnt til bannertropp i 1935 ble det en merkelig stemning i salen, for alle var klar over at byens beste tropp måtte ha vært uheldig. I disse årene tok også 2. tropp stadig avdelingsmesterskapet i fotball, stafettløp og orientering. I stafettløpet Kongsgård rundt» satte 2. tropp flere ganger ny rekord. TOK OPP ORIENTERINGSSPORTEN Orienteringssporten i Kristiansand har faktisk sitt utspring i 2. tropp. Troppen kom tidlig igang med orienteringskonkurranser, og da byens idrettsklubber tok opp denne konkurransegren gjorde guttene fra anne» seg sterkt gjeldende. I femårsperioden fra 1929 og utover la 2. tropp beslag på de første plassene i flere klasser i Oddersjaas årlige orienteringsløp. I 1933 deltok troppen med 10 mann og tok to 1. plasser, to 2. plasser, en 3. og en 4. plass. I 1932 ble det også arrangert troppsmesterskap i couronne, og Otto Skånberg og Leif Olsen, Ørn, ble mestere, Troppen arrangerte også skirenn når forholdene tillot det.

EN AV DE TROFASTE SLITERE

Leiv Stålesem var en av dem som først i 30-årene betydde mye for 2. tropp. Her skal siteres fra troppsavisen Liljen» for 23. februar 1933: Tirsdag reiser en av de gamle guttene i troppen, nemlig Leiv Stålesen, til Oslo. Han skal inn i garden og blir borte i ca, seks måneder.

Leiv er i øyeblikket en av de eldste speidere i troppen, for han begynte visstnok i 1925, og han er således 8 år som speider. Han har i denne tiden vært med på alle leirer hvor troppen har vært representert, helt fra første kretsleir ved Vigeland i 1925, til landsleiren sist sommer hvor han deltok som nestkommanderende. Han har vært alt innen troppen, helt fra patruljeassistent til leder av troppen. Den patrulje han var fører for var Oter. I 1929 var Stålesen delingsfører uten patrulje, og i 1930, den 26. april ble han valgt til troppsassistent. Siden har han stått som sådan. Under Trygves fravær høsten 1931 fungerte han som troppsfører.

Etter landsleiren har han ikke deltatt så aktivt som tidligere. Men da han er den i troppen som har megen erfaring, har han likevel vært til stor hjelp, og har bistått med mange råd i en vanskelig overgangsperiode.

Foruten å ha nedlagt et stort arbeid i troppen, har han også gjort meget innen avdelingen, og har vært medlem av nærsagt alle komitéer som ble oppsatt. Ulveflokken som ble stiftet i høst, kan vel for en stor del takke Leiv for at den ennu eksisterer.

Nå håper vi bare at når han kommer tilbake fra garden, at han vil ofre speidersaken i vår by samme oppmerksomhet som tidligere.

Dette håp har gått i oppfyllelse, for Leiv Stålesen var like til 1959 blant de aktive speiderledere i byen. Men da han kom tilbake fra garden høsten 1933 gikk han ut av troppen for å overta den nystartede . tropp, som da stod uten leder.

VANDRELEIR

I 1933 arrangerte troppen en vandreleir med 18 deltagere. Med utgangspunkt i Arendal dro troppen oppover til Telemark, og lå noen dager i leir på Grostøyl. Derfra dro troppen over til Setesdalen.

I 1934 deltok troppen i kretsleiren i Søgne. Leiren som lå på Ärossanden, blir karakterisert som den flotteste i kretsens historie. 2. tropp vant her kretsbannerkonkurransen.

ULVUNGENE KOMMER

Roverarbeidet hadde ligget nede i et par år da førerrådet den 12. desember 1934 besluttet å starte et roverlag igjen. Sverre Danielsen ledet det i starten, så overtok Einar Bjorvand, som drev 10 roverlaget i 3 år. Roverlaget planla også troppens sommertur i 1935. Den gikk til Findalen øst for Valle. På denne tiden overveiet man også å starte en ulveflokk igjen, og man anskaffet Håndbok for flokkførere. Først i 1938 kom ulvungearbeidet i gang med Eldrid Ellefsen som den første flokkfører. -

DET FØRSTE FORELDRERÅD

Året 1936 startet med at Sverre Danielsen dro til England for et halvt år. Søren Kaaland, som hadde vært borte fra troppen i kort tid, overtok nå som leder. Den . februar samme år ble troppens første foreldreråd stiftet. Det er av stor betydning for en speidertropp å ha et interessert foreldreråd. Den direkte foranledning den gang var at troppen trengte hjelp til å skaffe seg et møtelokale. Dette ble ordnet, takket være foreldrerådet, som endog hjalp til med husleien. Ellers er foreldrerådet en god støtte å ha når det røyner på, for eksempel under lederkrise. Foreldrerådet er også troppens verdifulle rådgivere i økonomiske saker, og når det skal tas store løft som hyttebygging. Foreldrerådet har også vært til god hjelp ved arrangement av sammenkomster for speiderne og deres foreldre. Fremfor alt er foreldrerådet et viktig bindeledd mellom foreldre og ledere som jo har en stor felles interesse: Gutten. Det var derfor et historisk møte som fant sted den . februar 1936, og troppen har i alle senere år kunnet regne med foreldene når noe står på.

TROPPEN BLIR GRUPPE

Sommeren 1936 dro troppen med 20 gutter, ledet av Søren Kaaland, til landsleiren på , hvor over 660 speidere var samlet. Da Sverre Danielsen kom tilbake fra England samme høst ble han den første gruppeleder i 2. Kristiansand. Foruten troppen hadde man nå roverlag, og en ulveflokk var 11 i emning. Derfor etablerte man den nye organisasjonsform. Søren Kaaland fortsatte som leder av troppen.

Møtene ble denne tiden mye holdt i Liljestua på Odderøya, som nå var blitt kristiansandsspeidernes samlingsplass. I 1937 trakk Einar Bjorvand seg tilbake som roverleder, og ble avløst av Niels WessmanNielsen. Han ledet laget like til det ble stoppet av okkupasjonsmakten i 1941. - - I 1938 trakk Sverre Danielsen seg tilbake fra speiderarbeidet etter at han, med kortere avbrytelser, hadde vært i ledelsen i henimot 8 år. - Samme år deltok troppen med en stor flokk i kretsleiren pă Bygland.

Troppens mangeårige assistent, Johan Haavik, startet i 1939 en ny tropp, . Kristiansand. — Han hadde gjort en betydelig innsats i 2. tropp, som leder av troppen på turer og leirer. Han hadde også hjulpet til i roverlaget. At han gikk ut var et stort tap for 2. tropp, som samtidig kunne glede seg over å ha ydet et nytt bidrag til speiderbevegelsens vekst i Kristiansand.

Så kom krigen

I 1939 brøt verdenskrigen ut, og forbundet måtte avlyse landsleiren som etter planene skulle holdes ved Balsfjorden nær Tromsø i 1940. Så kom . april 1940, med Hitler-Tysklands angrep på Norge. Speiderbevegelsen var da forlengst forbudt i Tyskland, og erstattet av HitlerJugend. - Norsk Speiderguttforbund hadde allerede kort tid etter Hitlers maktovertagelse i 1932 truffet beslutninger som nazistene måtte mislike.

Speiderguttforbundets gamle hederstegn Svastika ble avskaffet og erstattet med Den hvite lilje fordi førstnevnte kunne minne om hakekorset. Speidernes flagghilsen, som også hadde gammel hevd, ble avskaffet fordi den oppstrakte arm mot flagget kunne minne om nazihilsen. De gamle betegnelser troppsfører, «patruljefører» ble endret til leder» fordi Hitler kalte seg Der führer. At speiderbevegelsen var av engelsk, .. fiendtlig» opprinnelse, gjorde nok også sitt til å vekke okkupasjonsmaktens mishag. Det varte for øvrig heller ikke lenge før enkelte speiderledere ble grepet som medlemmer av motstandsbevegelsen.

I Kristiansand la tyskerne meget snart beslag på spejdernes lokaler. Da så forordningen kom høsten 1941 om at speiderbevegelsen var oppløst og at dens eiendeler skulle inndras, oppstod det stor bitterhet på speiderhold. Byens troppsledere ble innkalt til politiet, der de fikk ordre om å innlevere alle speidereffekter, uniformer, distingsjoner, telt og andre ting.

For en gangs skyld glemte speiderne lovens , der det står: En speider er lydig. Også når han får en ordre han ikke liker, utfører han den. Det var bare noe gammelt skrap som ble innlevert til politiet.

Det viste seg meget snart at det var vanskelig å holde speiderarbeidet i gang på illegal vis. Flere av byens speiderledere gikk derfor inn for å danne Røde Kors Hjelpekorps som jo var tillatt. Her samlet man så guttene fra patruljene og drev førstehjelpøvelser for på den måten å holde guttene sammen til frihetens time slo.

Dessverre dro krigen ut, slik at de fleste hadde passert speideralderen da krigen tok slutt. Men hjelpekorpset fikk på denne måten en grei start med tilslutning av gutter som kunne atskillig av førstehjelp fra før.

Som stiftere av Kristiansand Røde Kors Hjelpekorps står speiderlederne Leiv Stålesen, Frithjov Sørensem og Søren Kaaland,

Om speiderne lot 7 delvis sove, glemte de ikke hva de hadde lovet i en høytidsstund med hånden på flagget: Å gjøre min plikt mot Gud og fedrelandet . . . . » Mange av 2. tropps gutter var det som i krigens år satte livet på spill for landets frihet, enten ved å melde seg til de norske styrker utenfor landet, eller ved å slutte seg til frihetsbevegelsen her hjemme. Det var så mange av dem, og de anså det så selvfølgelig at de vil ikke lenger ha det nevnt. At mange også havnet i den tyske fangeleir på Grini, eller i konsentrasjonsleir i Tyskland anser de selv som en flau svikt i organisasjonsapparatetMen vi må vel føye til at Gestapo hadde god hjelp av norske svikere,

Tre av 2. troppsguttene vil vi likevel nevne som eksempler for dem som er unge i dag: Otto Skånberg rømte med fare for livet ut av landet. Han sluttet seg til de norske politistyrker i Sverige, og ble drept i et tysk minefelt under opprenskningsaksjonen i Finnmark mot slutten av krigen.

Sven Moe dro ut fra Kristiansand med 4 kamerater en mørk novembernatt i 1941. I en 21 fots motorsjekte satte de kursen for England, og de landet velberget på den skotske kysten etter en farefull ferd. Sven Moe kom inn i flyvåpnet som telegrafist, og tjenestegjorde først i Ferry command, et oppdrag som vesentlig bestod i å føre tunge bombe- og transportfly fra USA til England. Mot slutten av krigen var han mannskap på kurerflyet mellom London og Stockholm. I august 1944 styrtet flyet, og Sven Moe omkom med det øvrige mannskap.

Ivar Christensen var en av dem som sluttet seg til motstandsbevegelsen her hjemme. Han ble adjutant for den kjente frihetskjemper major Laudal. Ble arrestert og senere dømt til døden sammen med Laudal. Mens Laudal ble henrettet, utsatte man fullbyrdelsen av dødsdommen over Ivar Christensen. For han var så ung. – Han lever nå i USA. (Skrevet i 1965, Spm. red anm)

ETTER KRIGEN

Det var ikke så lett for 2. tropp å følge speidersjefens radioparole . mai 1945 om å sette igang speiderarbeidet igjen. Møtelokalene hadde vært beslaglagt, og det meste av utstyr og arkivsaker hadde vært gjemt så godt at det var vanskelig å finne igjen. En del av det er fremdeles savnet.

Men høsten 1945 livnet 2. tropp til for alvor, med Arme Flørenes som troppsleder. Det ble startet optimistisk med 5 patruljer. Senere skrumpet det inn til tre, som har vært det vanlige i de senere år.

Det skulle snart vise seg at krigsårene utgjorde et meget skadelig avbrudd i speiderarbeidet. Guttene som hadde vært aktive i troppen før krigen var nå blitt for gamle. Patruljeførere som hadde gått gjennom gradene, var nesten ikke å oppdrive. Det oppstod et brudd i kontinuiteten på hele fem år. Speiderarbeidet måtte derfor startes opp fra grunnen av. Nettopp i denne konsolideringsperioden var det en veldig pågang av gutter som gjerne ville bli speidere, og det var ikke godt å si nei til dem, Mange av dem ble nok skuffet, og ga opp fordi patruljeførerne manglet det nødvendige erfaringsgrunnlag.

At troppen på denne tiden også hadde en lederkrise, skulle ikke gjøre saken bedre. Ved juletider 1946 dro troppsleder Arne Flørenes til England, og troppen stod uten leder. En av de gamle støtter, Søren Kaaland, sa seg da villig til å hjelpe troppen over kneiken med en av gamlekarene, Egil Thobro, som medhjelper. Sommeren 1947 overtok Kjell Ingebreisen, og Kaaland kunne trekke seg tilbake igjen. Samtidig gikk noen av de eldste guttene ut av vanlig troppsarbeid og dannet roverlag igjen, med Niels Wessman Nielsen som lagleder.

LANDSLEIR I MANDAL – WORLD ROVER MOOT I SJÅK

Sommeren 1948 var det på ny landsleir i Mandal, denne gang med 12.000 deltagere. — 2. tropp deltok med 30 gutter. En del av roverne deltok i det . World Rover Moot i Sjåk i 1949, hvor rovere fra hele speiderverdenen deltok. Samme høst ble troppsleder Kjell Ingebretsen innkalt til militærtjeneste, og Arne Iversen ble midlertidig leder. I 1950 deltok troppen i den uforglemmelige regnværskretsleiren på Birkeland.

NYE KRISETIDER

Høsten 1950 stod troppen uten leder, og mange av de eldre guttene sluttet etter hvert. Avdelingslederen, Leiv Stålesen, hjalp i begynnelsen av 1951 sin gamle tropp. Han holdt liv i en aspirantpatrulje, Roverne fortsatte sitt arbeid til høsten 1952. Høsten 1951 overtok Olav Kirkhus ledelsen av troppen. Han fikk hjelp av Kjell Ingebretsen fra Oter, som nå var troppens eneste patrulje. – Vinteren 1952 fikk man Ørnsom tilvekst.

Året 1952 vil også bli husket for den fine pinseleiren i Vassbotn ved Oggevatn. Samme høst dro imidlertid Kjell Ingebretsen til Oslo på skole, og Olav Kirkhus ble avdelingsleder og kunne ikke klare troppsarbeidet alene. — 2. tropp, som tidligere hadde hjulpet andre tropper med ledere, fikk nå god hjelp fra . Kristiansand, som overførte 3 ledere og 4 eldre speidere, Reidar W. Kristensen avløste Kirkhus som troppsleder.

ULVUNGEARBEIDET I FRAMGANG

Nå fikk troppen muligheter for å utvide. Ulvepatruljen» ble dannet, og kort tid senere ble ulvungearbeidet gjenopptatt, med Judith Knudsen som flokkleder. Hun forlot kort etter byen, og ble avløst av Gerd Hansen. Da også hun trakk seg tilbake i 1956, ble hun avløst av Wenche Fredriksem som var flokkleder til hun dro til Oslo i 1958. Det ble nå litt vekslende ledelse i flokken til Gerd Signe Jakobsen overtok i 1959.

TROPPEN KJØPER BUSS

Fra 1953 er troppen preget av ekspansjon. De nye ledere som troppen ble tilført i 1952 ga det nødvendige kraftoverskudd for virkeliggjørelse av en gammel drøm: Hytte. Arbeidet med hytteplanene aktiviserte troppen i høy grad fra 1953 og utover.

I 1953 ble det også bestemt at 2. Kristiansand skulle representere Norge i den internasjonale Jamborette ved Hindsgavl på Fyn. Det ble straks tatt kontakt med to danske speidertropper, 1. Assens og 1. Eiby, som også skulle delta i jamboretten. (En verdensspeiderleir i miniatyr.) Hver av de 20 guttene som skulle til Danmark, fikk brevkontakt med en speiderbror i de nevnte danske tropper. Etter leiren skulle de nemlig bo privat hos disse. Pinseleiren på Årossanden i Søgne 1954 var sterkt preget av trening for jamboretten. Troppen gikk også til innkjøp av en gammel buss som skulle brukes på Danmarks-ferden. Det er grunn til å tro at 2. Kristiansand er en av de få, om ikke den eneste tropp i landet som har eiet egen buss. Den ble imidlertid solgt etter å ha gjort god nytte for seg i Danmark.

Året etter ble de to danske frendetropper invitert til en vandreleir i Åseralsheiene, og 15 dansker deltok. Også . Kristiansand var med på denne turen.

DET GÅR FRAMOVER – LANDSLEIR PÅ VOSS

Ved nyttårstid 1953 ble Reidar W. Kristensen gruppeleder, og Kjell Simonsen rykket opp som troppsleder. I 1956 deltok troppen med 13 gutter i landsleiren på Voss. I landspatruljekonkurransen, hvor 200 patruljer fra hele landet deltok, fikk Ørnepatruljeni 2. Kristiansand . premie. 2. tropp ble på landsleiren ledet av Jahn G. Farestad, som snart etter kom til å overta som troppsleder. Roverarbeidet kom i gang igjen med Reidar W. Kristensen som lagleder. Han ble snart etter avløst av Kjell Svendsen. Roverlaget så det som sin viktigste oppgave å få realisert hytteplanene. Rovernes motto er som kjent: Tjeneste. Men det var ikke så lett. Mange av roverne ble i 1959 innkalt til militærtjeneste, og dermed måtte hytteplanene foreløpig hvile.

Troppsarbeidet gikk likevel godt i disse årene. Dette kom særlig til uttrykk i 1957 i avdelingspatruljekonkurransen. 2. tropp

Skrevne og visuelle kilder fra speidingen

Les mer: Noen av jubileumsbøkene er lagt ut i sin helhet som pdf-fil eller lignende på ulike nettsteder. Noen viktige kapitler kan også være lagt ut i Speiderhistorisk leksikon, følg blå ledetekst. Kanskje du har en link til din gruppe/krets jubiileumsbok? Bidra du også - etterspørr konto her

Artikkelsider om skriftlige og visuelle kilder innen norsk speiding

Forbundsblader – Julehefter – Speideraviser og nettsider – Nettsteder – Årsmeldinger – Meddelelser om nye tropper – Medlemstall – Fortellinger – Sanger og signaler – Historiske skrifter – Sitater – Romanbøker – Tegneserier og tegnefilmer – Jubileumsbøker – Håndbøker – Andaktsbøker – Lord B-Ps litteratur – Tipsblader – Leirhefter – Leiraviser – Leir- og markedssedler – Reklame – Pass – Litteratur – Dyktighetsmerker – Diplomer – Pris- og utstyrslister – Spill – Illustratører og illustrasjoner – Kalendere – Postkort – Frimerker – Poststempler – Film og video – Lysbildeserier – Lydopptak – Matretter – Dekorasjoner – Broderier – Strikkearbeider – Skuespill og sketsjer – Ekstern litteratur – Aviser og tidsskrifter – Ex libris – Speiderloven – Speiderløftet – Museer og samlinger – Kildedokumenter

Forbundsvise utgivelser: Norske Gutters Speiderkorps 1910 - 1913/14 – Norsk Speidergutt-Forbund 1911 - 1978 – Norges KFUK-speidere 1920 - 2003 Norsk Speiderpikeforbund 1921 - 1978
Norges KFUM-speidere 1945 - 2003 – St. Georgs Gildene i Norge 1952 - i dag – Norges speiderforbund 1978 - i dag – Norges KFUK-KFUM-speidere 2003 - i dag

Eksterne lenker

Teksten er hentet fra Jubileumsskriftet til 2. Kristiansand fra 1965