Ja, vi er fjellets sønner, vi!

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk

Kanskje du har noen gode bilder eller historier rundt dette? Bidra du også! [1]

Se også artiklene om Merker med musikk som tema, Hornblåsermerket, Musikkinstrumenter, Speidersangboka og Speidersanger og -signaler.

Ja, vi er fjellets sønner, vi!

Bål.jpg
SitatDet skinte rundt på tre og skrent når dag var ved å svinne og stjernen kom da det blev kveld og månen stod sånn halvt på hell. Vi hundred røde bål har brent i dunkle skogdyp inne.Sitat
Carl Søyland, fra speidersangen Ja, vi er fjellets sønner, vi!, se flere speidersitater her
  • Ble skrevet av Carl Søyland i 1918 [1], med melodi For Norge, kjempers fødeland av Johan Nordahl Bruun, 1771.
  • Denne er nok mer kjent som Vi hundred røde bål har brent eller Stifinnersangen.
  • Her er hele sangen, med alle tolv versene. Dette er nok noe av det vakreste som er skrevet som omhandler alle sider og utfordringer ved speidingens friluftsliv!

Historien

  • Carl Søyland elsket friluftsliv og i 10. Oslo dyrket de dette under hans ledelse. Troppen ble viden kjent for sine mange troppsturer land og strand rundt, blant annet en 40 dagers sommertur i 1919 med 25 speidere.
SitatVi priser fjord og sjøer blå og elvens lange mile, hvor slup og tømmerflåte gå, hvor kanoen kan pile; hvor fisk og oter svømmer fri, vi selv og boltrer oss deri! Vi priser fjord og sjøer blå og elvens lange mile!Sitat
Carl Søyland, fra speidersangen Ja, vi er fjellets sønner, vi!, se flere speidersitater her

Ørnulf Henriksen forteller om Ja, vi er fjellets sønner, vi! i Lederen nr. 3 1962 i artikkelen Speiderne, sangen og sangene

1960 header Lederen 001.jpg
1961 Lederen nr. 3 Ørnulf Henriksen portrett.jpg

Femtiårs-jubileet er blitt feiret med fester og jubileumsbok. For oss som har fått være med fra først av er minnene dukket fram, og sammenligninger er trukket. Ikke minst har vi talt om sangen, i og den rollen den spilte i den første tiden. Til å begynne med var det jo ikke mange speidersanger, men vi levde høyt på andre sanger. Men etter hvert kom speidersangene. Som regel ble disse først brukt i troppsavisene, som spilte en stor rolle. Så ble de sunget i troppen, havnet kanskje i «Speideren» og derfra inn i sangboken. De var gjerne lengere enn de er nå. Et typisk eksempel på det er «Ja, vi er fjellets sønner, vi!», som opprinnelig var rene helaftensforestillingen. Møller Gasmann var flink til å «barbere» sangene våre før de kom inn i sangboka, og det tapte de visst ikke noe på.

Ørnulf Henriksen [3]

Teksten

1.

Ja, vi er fjellets sønner, vi, vi kjenner skogens tale. Vi streifet har hver vei og sti, rundt om i berg og dale.
Vi slår vår leir på vilmannsvis og synger frihetsgledens pris. Ja, vi er fjellets sønner vi, vi kjenner skogens tale.

2.

Vi priser fjord og sjøer blå og elvens lange mile, hvor slup og tømmerflåte gå, hvor kanoen kan pile;
hvor fisk og oter svømmer fri, vi selv og boltrer oss deri! Vi priser fjord og sjøer blå og elvens lange mile!

3.

Vi kjenner skogens stille sus, når sommerskogen skinner, når nattely i løvtakshus bak hver en busk vi finner;
når mosen ligger bløt og fin, og duggen sprer sitt sølverlin. Vi kjenner skogens stille sus, når sommerskogen skinner.

4.

Ja, mangen vårlig kveldingsstund vi gikk der helt betaget, og lydde stilt til fugl i lund og så på trekkfugldraget.
En lengselsdrøm vi fikk derved, som ville selv vi drage med. Ja, mangen vårlig kveldingsstund vi gikk der helt betaget.

5.

Vi kjenner høstens blanke kveld, når korte dager viker i solnedgangens farvevell før natteskodden stiger!
Når det blir stilt på mo og myr, hvor elgen flykter, røya flyr. Vi kjenner høstens blanke kveld, når korte dager viker.

6.

Å for en fryd å stri seg frem når stjernene var borte; når hvert kjennetegn med dem forsvant i nattens sorte;
på villsti gjennom sult og savn til slutt nå frem i sikker havn! Å for en fryd å stri seg frem når stjernene var borte!

7.

Du vinter, og skal ha et ord, du sneens hvite ridder! Vår ski har pløyet mangt et spor i dine ville vidder.
Du er så kald, så streng og sterk og krever tidt et mandig verk! Du vinter, og skal ha et ord, du sneens hvite ridder!

8.

Når stormen hyler opp fra vest, først da kan krefter prøves, da våkner vi til kampens fest, da kan vår styrke øves.
Da svulmer motet i vårt bryst, da er det tid til dåd og dyst. Når stormen hyler opp fra vest, først da kan krefter prøves.

9.

Vi kjenner vårens unge kraft, den har vi selv i eie! Der spretter løv, der syder saft langs alle skogens veie.
Det gryr av dag, der spirer håp; en ny og veldig livsens dåp! Vi kjenner vårens unge kraft, den har vi selv i eie!

10.

Vi hundred røde bål har brent i dunkle skogdyp inne. Det skinte rundt på tre og skrent når dag var ved å svinne
og stjernen kom da det blev kveld og månen stod sånn halvt på hell. Vi hundred røde bål har brent i dunkle skogdyp inne.

11.

Og flammen som i bålet brant, den kunne tanken binde, den veien inn til hjertet fant og ble en ild der inne;
den ble til en glød i sinn og hu, den brenner alltid, brenner nu. Og flammen som i bålet brant, den kunne tanken blinde.

12.

Ja, vi er fjellets sønner vi, og vi vil alltid være, en flokk av friske villmenn fri i verdens lumpne hære.
Ja, tidens riddere, dens menn som løfter ærens flagg igjen. Ja, vi er fjellets sønner vi, det vil vi alltid være!

Carl Søyland

Melodien

Teksten ble skrevet for melodien For Norge, kjempers fødeland av Johan Nordahl Bruun, 1771.

Andre sanger av Carl Søyland

Utklipp og minner

Om skrevne og visuelle kilder

Lenker

Referanser