Jungelliv og ulvearbeide
Innhold
Jungelliv og ulvearbeide
Ann Birkeland skrev dette kapittelet i Femti år for norske gutter - 50 års jubileumsberetning i 1961.
Kapittelet Jungelliv og ulvearbeide
Innen speiderbevegelsen snakker vi om «speiderveien». Med det mener vi den utvikling gutten etter hvert gjennomgår mens han tilegner seg den erfaring og de kunnskaper speiderarbeidet stiller ham overfor på de ulike alderstrinn. Denne veien har flere adkomster. Gutten kan komme inn på den ved fylte 11 år, og det er selve troppen som da åpner sine muligheter for ham. Men sin egentlige begynnelse har speiderveien i ulveflokken. Der kan gutten starte allerede 8 år gammel. Ulvearbeidet hadde sin spede begynnelse i England 1916, og ble til fordi det var behov for å beskjeftige de guttene som var for unge til å komme med i selve troppsarbeidet. B.-P. hadde festet seg ved Kiplings «Jungelboka» på grunn av den moralkodeks boken stod for. Han søkte kontakt med forfatteren og i samarbeid med ham la han grunnlaget for ulvearbeidet slik vi kjenner det i dag. Samme året (1916) skrev han «The Wolf Cubs Handbook», som sammen med Jungelboka gir en ypperlig innføring i hvordan man kan drive progressiv karaktertrening innen en ramme som imøtekommer de mindre guttenes behov for spenning og aktivitet, lek og moro, og gir utløp for deres energi, oppfinnsomhet og kunnskaper. Speiderarbeidets hensikt er å hjelpe fram de egenskaper som skaper gode mennesker. Naturligvis vil vi til en begynnelse også hjelpe guttene til å være «snille gutter», men det er en bisak og ikke hovedformålet. Ulvearbeidet har det samme mål som troppen, men det sier seg selv at vi i flokken bare kan begynne på denne utviklingsprosess. Eller, rettere sagt, fortsette på det grunnlag foreldrene har lagt. Men ulvearbeidets arbeidsmåte er noe helt for seg selv.
Jungelatmosfæren er alltid tilstede i flokkens virke. Seremonier, lov, hilsen, navn og terminologi, og mange leker og aktiviteter har sin bakgrunn i Jungelboka. Ulvungene må derfor lære dens fortellinger å kjenne. De må bli dus med dyrene i den, kjenne navnene deres og vite hvilke opplevelser de er med på. Først da blir det noen mening i det hele. Jungelatmosfæren er imidlertid bare bakgrunnen som, når den nyttes med må gir rom for treningen av alle de ferdigheter det er meningen guttene skal tilegne. Vi må i ulvearbeidet hele tiden ha klart for oss at jungeltonen er en del av vår arbeidsmetode. Det vi gjennom denne skal lære guttene, er fastlagt i kravene til de forskjellige stjerneprøvene og merkene. Disse leder opp til speiderkravene og den virksomhet som venter guttene i troppen. Ulveflokkens nærmeste mål er å bibringe gutten lyst til å fortsette på speiderveien, - å gå den på egen hånd. Det er «stjerne»-kravene og dyktighetsmerkene som forteller ulvungenes foreldre hva guttene deres kommer til å lære etter hvert. Langt fra alt læres innen ramma av jungelliv. Det er med gutter som med de voksne: forandring fryder! Det sier seg selv, at en evigvarende jungelmystikk ville føles temmelig umystisk til slutt, og fullstendig miste sin tillokkelse. Eksempelvis vil det sannelig også forårsake visse problemer å få kravet om å kjenne fargene i de nordiske flagg langt inn i en ramme av indisk jungel. Men skal vi forstå den suksess ulvearbeidet har hatt, må vi sette oss inn i jungelbokas spennende blanding av fjern, fremmedartet mystikk og kjente, alltid aktuelle karakteregenskaper og adferdsmønster blant dyrene vi møter. Vi har den stolte og frie Bagheera, som dessuten er en smidig og dyktig jeger, - vi har den godslige, men rettvise Baloo, den trofaste og uselviske Gråbror, og på den annen side møter vi den hensynsløse og onde Shere Kahn og den feige, slu sladrehanken Tabaqui, og mange, mange flere. Det er Akela, den ensomme ulven, som er lederen for ulvestammen i Seeoneejungelen. Når Akela kaller til samling, kommer ulvene straks løpende og inntar sin plass i ringen rundt Rådsklippen. I flokken er det en leder - som har utpekt seg gjennom sin klokskap og dyktighet som jeger, og de andre ulvene lyder ham lojalt i alle spørsmål av betydning for stammen.
Jungelboka har eksempler på hvordan forfall og kaos sprer seg i flokken når samholdet brister og ulydighet og respektløshet for loven får råde. På samme måten som Akela i jungelboka kaller stammen til samling, gjør også våre flokkledere det her hjemme. Når ropet «FLOKK-FLOKK-FLOKK» lyder i ulveflokken, svarer ulvungene «FLOKK» og løper fram til plassen sin i ringen rundt sin Akela. Hvor mye morsommere det er å ha ledere som heter Akela, Baloo og Bagheera istedet for frk. Ditten og herr Datten! Og hvor mye lettere det er å innordne seg en viss orden og disiplin når det er «FLOKK-FLOKK»-ropet som lyder, istedet for kommandoer som «Gutterl OPPSTILLING» e.l., en ordre som i ulveflokken bare brukes i forbindelse med leker hvor oppstilling kreves, og snautt nok da, forresten. Ikke minst er det atskillig hyggeligere å stå i en ring hvor alle kan se alle, isteden for i kolonner eller på geledd hvor de fleste bare ser rygger! I jungelboka er det Baloo, den kloke bjørnen, som lærer ulvungene loven. Selvsagt har jungelen sin lov som alle må følge, ellers ville det jo bli rot og krangel mellom dyrene. Vi har også vår lov: «Du skal lyde den gamle ulv! Slipp ikke taket!» Den gamle ulv er ikke bare Akela i flokken. I guttenes verden her hjemme, er det mange «gamle ulver» som han skylder lydighet: mor og far, lærer og lærerinne, trafikkonstabelen i trafikken, osv. I Jungelboka ser vi, som nevnt, hvordan det går når vi ikke følger den enkle regel om å lyde loven og den gamle ulv. Men nå skal vi ikke her forklare i detalj betydningen av alle de ting som er spesielle for ulvungene. Det er jo nettopp dette at det er så hemmelighetsfullt at bare ulvungene vet hva alt sammen betyr, som er halve tillokkelsen.
Det er så mange ting som karakteriserer en gutt i ulvungealderen. Fantasien er levende og frisk. Jungellivet appellerer til den, foruten sansen for dramatikk og spenning, romantikk og alt som er ukjent og derfor dragende. Men det er flere egenskaper lysten til å lage noe med hendene sine, forskertrangen (en sunn nysgjerrighet), samlermanien, etterapelses-trangen, lysten til å ligne sportshelten sin - dvs. være i god fysisk form - kombinert med alle barns behov for å leke og være i aktivitet, Jungellivet byr på så mange anledninger til å imøtekomme disse behovene, disse egenskapene, på en fantasifull og variert måte. Jungel-fortellingene, slik de er skrevet av Kipling, gir oss et godt grunnlag for lek: og alle slags aktiviteter. Mowgli er navnet på gutten boken handler om. Vi følger ham fra han blir funnet av Mor og Far Ulv til han forlater jungelen, menneska går til menneske. I mellomtiden har vi fått høre om alt han har opplevet og alt har har måttet lære for å klare seg i jungelen, slik våre gutter må lære å klare seg i egen «Livets jungel». I Jungelboka klarer forresten Mowgli til slutt å utrydde den onde Shere Kahn så enkelt er det ikke i virkeligheten. Der må vi alle fortsette å kjempe mot alt det onde og negative bestandig. Men ellers byr boken på så mange paralleller, at det gir mange gode idéer til treningen av guttene. Slik Mowgli måtte lære seg å bruke øyne og ører for å ta seg fram i jungelen - dag og ved natt, må vi også lytte og se. Mowgli kunne følge et spor i timevis, knekket kvist, et avtrykk i skogbunnen, fortalte ham sin historie. Når han skulle ha seg mat, måtte han bruke sine kunnskaper og sunne fornuft for å skaffe seg den. I samsvar med flokken, måtte han vise hensyn og godt kameratskap.
På vår måte må vi tilegne oss de samme evner og kunnskaper. Når vi skal trene i båtmannsknop, kan vi leke at vi er Mowgli som knytter sammen lianer. Når vi trener i naturkunnskap, er vi Bagheera som lydløst ferdes i jungelen på jakt. Det var frukter og kongler apekattene kastet ned fra jungelens trekroner, mens vi bruker baller, men i alle fall er det avstandsbedømmelse og sikteferdigheten som trenes. Det er mange som har spurt seg selv om det ikke går an å finne en mer norsk bakgrunn for ulvearbeidet. Ikke bare her i Norge har man tumlet med problemet om mer nasjonalt preget grunnlag for arbeidet med speiderfamiliens yngste. Og det lar seg nok gjøre å imøtekomme en del av alle de kravene som må stilles til et juniorarbeid med den samme evne til å fenge gutten, som det vi har. Men tross alt er det den moralkodeks Jungelboka representerer, som er det vesentlige ved ulvearbeidet slik det drives i dag, og det skal godt gjøres å finne fram til noe som kan erstatte den. I snart et halvt hundreår har jungellivet med sin fantasifulle og lærerike lek trukket stadig flere ulvunger til seg. Jungelen er stor og dragende fremdeles, og i mange år ennå vil nok flokk på flokk la seg lokke til å gå på jakt i dens spennende dyp.
Om ulvungearbeidet
Internasjonal ulvehistorie – Norsk ulvehistorie – Treningsprogram – Litteratur – Tipsblader – Drakt – Titler og roller – Lov og løfte – Merker
Forbundsvis: Norsk Speidergutt-Forbund –
Norges KFUM-speidere –
Norges speiderforbund
Om ulike aldersenheter:
Bever |
Harer |
Ulvunge |
Meiser |
Oppdager |
Småspeider |
Stifinner |
Vandrer |
Storspeider |
Sjøspeider |
Rover |
Ranger |
Leder |
Familiespeiding |
Old Guides |
St. Georgsgildene
Om skriftlige kilder innen speiding
Forbundsblader – Julehefter – Speideraviser og nettsider – Nettsteder – Årsmeldinger – Meddelelser om nye tropper – Medlemstall – Fortellinger – Sanger og signaler – Historiske skrifter – Sitater – Romanbøker – Tegneserier og tegnefilmer – Jubileumsbøker – Håndbøker – Andaktsbøker – Lord B-Ps litteratur – Tipsblader – Leirhefter – Leiraviser – Leir- og markedssedler – Reklame – Pass – Litteratur – Dyktighetsmerker – Diplomer – Pris- og utstyrslister – Spill – Illustratører og illustrasjoner – Kalendere – Postkort – Frimerker – Poststempler – Film og video – Lysbildeserier – Lydopptak – Matretter – Dekorasjoner – Broderier – Strikkearbeider – Skuespill og sketsjer – Ekstern litteratur – Aviser og tidsskrifter – Ex libris – Speiderloven – Speiderløftet – Museer og samlinger – Kildedokumenter
Forbundsvise utgivelser: Norske Gutters Speiderkorps 1910 - 1913/14 – Norsk Speidergutt-Forbund 1911 - 1978 – Norges KFUK-speidere 1920 - 2003 Norsk Speiderpikeforbund 1921 - 1978
Norges KFUM-speidere 1945 - 2003 – St. Georgs Gildene i Norge 1952 - i dag – Norges speiderforbund 1978 - i dag – Norges KFUK-KFUM-speidere 2003 - i dag
|
Lenker
- Teksten er hentet ut med Free Online OCR, [1]
