KRAKOS

Fra Speiderhistorisk leksikon
Gå til: navigasjon, søk
KRAKOS-seter
Krakosseter.jpg
Eier: Oslospeiderne (NSF)
Forbund: NSF
Innviet 24. september 1916
Bygget 1916, 1952-54
Sted: Nittedal
KRAKOS-seter - som oftest bare kalt KRAKOS er Oslospeiderne (NSF) sitt hyttesenter i Nittedal utenfor Oslo.
Les mer om speidingen i Nittedal kommune Nittedal kommunevåpen.png
Les mer om speidingen i Oslo kommune og fylke Oslo fylkesvåpen.png

KRAKOS

Eiendommen er på omlag 50 mål, og ligger sør-vest for Holterkollen i Søndre Nittedal, ca. 2,8 km nord for Nittedal kirke. Det er bilvei praktisk talt helt frem. I tillegg til selve hyttene er det store vollområder, og vidstrakte og varierte skogsområder i områdene omkring. Krakosseter egner seg også godt for teltleir, og har kapasitet for minst 2-3 tropper.

KRAKOS består i dag av:

  • Eckhoffhytten
  • Skauen
  • Persli
  • Knatten
  • Paalsbu

Den første "Speiderhytten"

Tomten kjøpes

I 1915 kjøper Edvard Eckhoff tomten "Høibråten" i Nittedal. Planen er at stedet skal brukes av 5. Kristiania som Eckhoff ledet. Eiendommen ble kjøpt for 5000 kroner. [1]

SitatEn vårdag i 1915 dro tre speiderledere ut på togreise; Chr Dons, Edv. Eckhoff og E. M. Jensen. Med et utlegg på 30 øre hver fikk de billett på en strekning de siden skulle reise flere ganger, Oslo Ø - Nittedal.Sitat
– Om "funnet" av Speiderhytten i Nittedal, fra Alltid Beredt! Oslo-speiderne 1911 - 1971, se flere speidersitater her

I 1916 overtar Kristiania krets tomten, og det dannes en egen hyttekomite med Hans Møller Gasmann, E. M. Jensen, Edvard Eckhoff og Eyvind Knutsen som medlemmer. Det ble samlet inn 7000 kroner til hyttebygget, kretsen hadde selv 3000 kroner.

Hytten innvies

Ravn 1. Bekkelaget på Speiderhytten
Ravnepatruljen 1. Bekkelaget på Speiderhytten ca 1925. Foto: Rolf Berntsen
SitatI dag vi ved en milepæl staar som længe i kredsen vil mindes og dagen vil huskes fra aar til aar saalenge her speidere findes. Det høres jo rent ut som et eventyr at speiderne eier sin hytte at døren er aapen og gjæstfrihet byr velkommen til herind at titte.Sitat
Sign Edv Eckhoff.jpg – Fra Edvard Eckhoffs prolog ved åpningen av Speiderhytte i Nittedal, 1916, se flere speidersitater her

24. september 1916 innvies Speiderhytten. Over 400 er tilstede; speidere, bidragsytere, presse og andre. Det ble satt opp ekstratog fra Oslo Ø. Hans Møller Gasmann ledet innvielseshøytidligheten, og Edvard Eckhoff leste "Dagens prolog".

Edvard Eckhoff dør i 1917, og det opprettes et legat i hans navn for å bidra med penger til speiderhytten.

I 1921 legges det inn elektrisk lys - av Paul S. Røed. I 1932 brenner det i hytten, og det tar et halvt år før den er brukbar igjen.

Speiderhytten i Nittedal brukes flittig av speidere fra Oslo, såvel som resten av landet. For eksempel var halve delegasjonen til verdensjamboreen i London i 1920 på samling på Speiderhytten.

Krigen

I aprildagene 1940 ble Speiderhytten brukt til evakueringssted. Etterhvert ble hytten beslaglagt av tyskerne. De døper om stedet til Die Rudi Cranz Hütte - etter den tyske alpinisten Rudolf Cranz. Det var store ødeleggelser på hytten da kretsen overtok kontrollen over hytten 8. mai 1945.

Speiderhytten brenner

8. april 1952 brenner Speiderhytten i Nittedal ned til grunnen. Dette er tirsdag i påskeuken, og en tropp er på tur på hytten. De er ute i skogen når det begynner å brenne, og blir tilkalt av en nabo.

Gjenreisingsarbeidet tar til nærmest umiddelbart. En gjenreisingskomité blir nedsatt med Paul S. Røed i spissen. Øvrige medlemmer er Arne Hansen, Per Aarsland, Per Terjesen og Alf Nygaard.

På kretsråd 28. mai 1952 blir det vedtatt å bygge tre mindre og en stor hytte. Byggetillatelsen forelå allerede 2. juli samme år. Erstatningssummen for den brente hytten var 97.000 kroner, minus 2.000 kroner for gjensående verdier. Kretsen fikk også 5.000 kroner i erstatning for inventar.

Speidersenteret bygges

I løpet av 1952 blir det støp grunnmur til tre hytter, og en blir laftet. I løpet av 1953 og vårparten 1954 blir den nye store hytten - dengang omtalt som hovedhytta og de mindre hyttene Lia, Knatten, og Skauen bygget. 7500 dugnadstimer ble gjennomført for å reise hytten.

Innvielsen foregikk 23. mai 1954, og ble foretatt av speidersjef Birger Brekke. 400 var tilstede på innvielsen.

KRAKOS-navnet

I kretsens avis Kretsnytt nr 6 for 1955 dukker KRAKOS-navnet opp første gang. Forslaget til navnet Krakos-seter kommer fra avisens redaktør Lars Viul. Navnet stammer fra kretsens ulike navn - KR - Kristiania; AK - Akershus; OS-Oslo.

Søndag 26. mai 1957 ble hele anlegget døpt Krakosseter. De små hyttene fikk navnet Lia, Skauen og Knatten. En femte hytte som ble bygget fikk navnet Paalsbu - oppkalt etter Paul S. Røed som hadde jobbet for speiderhytten i Nittedal siden tidlig på 20-tallet.

Hovedhytten ble 25. november 1957 kalt Krakos. Dette navnet hadde den til femtiårsjubileet ble holdt 25. september 1966, da den ble døpt om til Eckhoffhytta (i dagligtale ofte bare Eckhoff) etter Edvard Eckhoff som kjøpte eiendommen til Oslo krets i sin tid. Samme dag ble Paul S. Røed utnevnt til Oslo krets' æresmedlem for sin innsats for hyttene i Nittedal.


Lia blir Persli

I desember 2014 ble hytten Lia omdøpt til Persli etter Per Johan Røed som hadde lagt ned mange års innsats for kretsen på KRAKOS. [2]

Om speiderhus, hytter og leirsteder

Se også artikkelsidene om andre Speiderhus , -hytter og -leirsteder .

Kilder

Referanser

  1. Alltid Beredt! Oslo-speiderne 1911 - 1971 - 60 års jubileumsberetning
  2. Oslospeiderne på Facebook