Kjække Gutter - Om speideridealene de første år

Speiderbevegelsen og speideridealene var noe helt nytt i årene omkring 1910. Gjennom avisomtale og bevegelsens egne skrifter ser vi hvordan idealene blir omtalt og utvikler seg. I denne artikkelen forsøker vi å beskrive trekk av denne utviklingen de første årene ved hjelp av eksempler og enkelte kommentarer.

"Et nyt Ridderskab" - Aftenposten 7/11 1909

Fra Aftenposten 7/11 1909

En av de tidlige omtaler av speiderbevegelsen i norske aviser er Aftenpostens artikkel 7/11 1909. Selve tittelen bruker begreper som både i sin samtid og i ettertid har ideologisk verdi og kunne skape debatt.

I artikkelen finner vi idealer, referanser og organisasjonsbegreper som det er verdt å stanse opp ved:

"Ridderskab"
"god Skole"
"Patriotisme"
"Alverdens Gutter"
"en høiere Ides Tjeneste"
"Boerkrigens Helte"
"dristige"
"en Blanding af Cowboyens Dragt og en Boersoldats"
"hjælp til Fædrelandets forsvar"
"Forskole for Fædrelandsforsvarere"
"betragte den hele Bevægelse som et Symptom paa den vaagnede Forsvarsbevægelse i England"
"vil føre til ... at England følger Fastlandsstaternes Exempel og indfører tvungen Militærtjeneste. ... Thi der kan vel ingen Tvivl være om, at det er dette Maal, som bevidst eller ubevidst, ligger bag Begeistringen for the Boy Scouts."
"... ogsaa derfor, at alle Pacifister og da særlig Arbeiderpartiet forsøger at reducere det hele til "Guttenarrestreger". Men heri tager de sikkert feil."
"Modvegt mod Rick Carter-Literaturen og dens Affødninger."
"Scouting for Boys... studeres paa Søndagsskoler og paa Aftenskoler."
"Generalen selv driver kraftig Propaganda for dens Ideer ved foredragsturnéer Landet rundt."
"to Slags Scouts, første Klasses og anden Klasses ... og for at komme op i første Klasse maa man gjennemgaa en Examen, der ikke hører til de letteste".
Omtalte speiderferdigheter: Semafor, gjøre opp ild, matlaging, kompass, karttegning, avstandsbedømming, tilbakelegge én engelsk mil på tid, livredning, iakttagelse
"reddet Menneskeliv"
"en Speiders første og vigtigste Opgave er jo at skjærpe alle sanser"
"Gutternes første Pligt at oplæres i alle Idrætter"
"Men særlig Vegt legger Baden-Powell paa Gutternes moralske Opdragelse, at indsprere dem med Begeistring for de Idealer, som til alle Tider har været Mandens største Pryd, en sterk Æresfølelse, Selvtillid, Fædrelandskjærlighed og Ridderlighed mod svage og Forsvarsløse."
"Og Baden-Powell har heri faaet Støtte fra alle Hold, ældre, afgaaede Officerer har kappedes om at staa ham bi og opdrage Ungdommen, og Presterne har givet Bevægelsen sin Velsignelse med paa veien."
"Udvegster ... de saakaldte Monkey Scouts..."
"Tyskerne ... har givet sig til at efterligne Englænderne ... viser at Baden-powells Ideer ogsaa lader sig tillæmpe i andre Lande"
"Engelske Vaabenbrødre"
"Bevægelsen har sin ... Rod i og er bygget paa de sundeste Instinkter i Guttenaturen"
"den moderne Opdragelse"

Begrepet "Ridderskab" må oppfattes som et uttrykk for et svært sterkt fellesskap. Dette fellesskapet har sterke idealer. Ridder-begrepet er et uttrykk for positive idealer, men kan kanskje også oppfattes innadvendt og som om fellesskapet er viktigere enn omgivelsene. Men i artikkelen fra 1909 peker idealet mot svake og forsvarsløse. Senere har speiderbevegelsen brukt historien om ridderen Sankt Georg aktivt. Men historien ble brukt for å motivere til aktiv innsats for gode idealer og for mennesker og samfunn omkring. Mange år senere bruker Espen Schaaning begrepet Barneridderne i en kritisk bok om tidlig norsk speiding.

I tittelen brukes også begrepet "god Skole for Patriotisme". Det er vanskelig å si i ettertid om skole-begrepet skulle si noe om arbeidsformen i speiderbevegelsen. Pionerene var ellers ofte opptatt av å komme bort fra det teoretiske og ut i aktive opplevelser og læring.

Begrepet patriotisme kan være konfliktfylt. Var dette en markering av "vi og vårt" framfor andre folk og nasjoner? I hvilken grad betonte dette Norge i sammenheng med europeiske nasjoner? I artikkelen kan formuleringen om tyskerne oppfattes som litt reservert, men siden brukes den tyske interessen som tegn på speiderbevegelsens internasjonale potensiale.

Artikkelen gir inntrykk for at man vil bruke Baden-Powells helterolle fra Mafeking for alt den er verdt. Det understrekes hvor verdifull speiderbevegelsen er i følge tidligere offiserer. Og kongen av England siteres på at disse guttene kan være viktige om England noen gang må forsvares. Det er ingen tegn på at man vil reservere seg fra koblingen mot det militære, slik vi finner spor av bare måneder senere. Artikkelen har en kommenterende form, der speiderideen vurderes utenfra. Derfor kan enkelte perspektiver uttrykke mer observatørens vurdering enn pionerenes egne perspektiver.

Det er viktig å være oppmerksom på at vi p.t. ikke kjenner opphavet eller kilden for denne teksten. Dermed kan den ikke uten videre brukes som representativ for de ideer de norske speiderpionerene hadde.

"Kjække Gutter" - Morgenbladet 15/2 1910

Fra Morgenbladet 15/2 1910

Artikkelen i Morgenbladet er usignert og vi vet ikke hvem som stod bak den. Men mange av aktørene i Norske Gutters Speiderkorps kan ha levert tekst til denne. Artikkelen inneholder referanse til generalen, Baden Powell. Den viser til bevegelsens raske vekst i det britiske riket og enkelte andre land. Det poengteres at speiderbevegelsen ikke har noe med militarisme å gjøre. Og det pekes på mange sentrale idealer som speiderbevegelsen skal utvikle guttene etter. Og så følger det en eksempelfortelling fra det virkelige liv som på en gripende måte illustrerer hva man streber mot.

Men hvilke idealer settes opp?

Før eksempelfortellingen finner vi følgende idealer:

"kraftig Disciplin"
"Selvtugt"
"vaakne og raske"
"uegennyttige"
"hjælpsomme"
"høflige"
"villige"
"praktisk og nyttig Gjerning"
"ut i Naturen"
"den frie Idræts Liv"
"paa Vakt"
"altid speide"
"bruke Øine og Øren"

Mange av disse idealer har fulgt speiderbevegelsen lenge. Men ikke alle.

Vi finner intet om det religiøse og eksempelvis kunne vi savne selvstendighet og samarbeid.

Det er en åpenbar ulikhet mellom artikkelen i Aftenposten i november og denne i Morgenbladet i februar med hensyn til forholdet til det militære. Dersom disse to artiklene er representative, så kan dette forstås som at novemberartikkelen hadde feil fokus. Et fokus som måtte rettes opp. Dersom de norske speiderpionerene selv var kilde til novemberartikkelen, kan den ha gitt et negativt omdømmeproblem?

Ved grundig vurdering av historien, som skal ha foregått utenfor London 29. januar 1910, finner vi gode tegn på at mange av disse idealer ble fulgt. Men sett med nåtidens blikk ser det ut som om idealet om selvstendighet dominerer i idealhistorien, men mangler i listen over ønskede speideridealer. Man kunne faktisk tenke at idealet om "kraftig Disciplin" betød at man skulle vente på ordre, men historien tyder på noe annet. På bakgrunn av dette må det være svært interessant å drøfte hva man faktisk legger i begrepene i og omkring 1910 og hvordan de blir forstått i vår tid, med ettertidens blikk.

Norske gutters speiderkorps - Indherredsposten 18/2 1910

Indherredsposten 18/2 1910

18. februar 1910 kan vi lese hvordan ledelsen for Norske Gutters Speiderkorps vil drive sitt arbeid og hvordan de omtaler og prioriterer speideridealene. Artikkelen er så presis at vi må kunne regne med at den er representativ for tankene slik de var på dette tidspunkt.

Centralforeningen til utbrædelse af idræt peker på Dagbladets omtale av speiderbevegelsen i England som bakgrunn for sitt arbeid med saken. Man har utarbeidet lover for gutteorganisasjonen etter engelsk mønster. Men "ikke saa faa ting i komiteens forslag er forskjellig fra de engelske bestemmelser". Man var opptatt av at organisasjonen måtte "passe for vore forholde".

Lovene starter med organisasjonsbestemmelser, og de sier lite om speideridealene. Men i første paragraf heter det at "I spidsen for korpset staar speiderchesekretær". (Det står faktisk det, og det må vel være avisens ombrekking som skaper denne syntesen av speiderchef og speidersekretær?)

"Formaal og utdannelse": Lovene beskriver formålet gjennom ni paragrafer:

1) Fædrelandssind
2) Karakterdannelse: Ærlighed, sandruhet, ridderlighed, selvtugt, disciplin, selvforbedring
3) Iagttagelsesevnen
4) Kjendskab til dyr og planter
5) Speidertjeneste: Forstaaelse av terrenget og bruk av dette
6) Idrætsliv - Almen idræt. Løp, sprang, klatring, overvinde hindringer, svømning, roning, ski- og skøiteidræt, boldspil osv.
7) Feltliv: Leirliv med telt og hytte, utmarsj med bivuakering, koking, sykkelturer, skiturer, pionering, broer, varder. Kartbruk, krokering, orientering. Semafor. Øvelse i instruksjon og kommandoføring.
8) Livrædning: Nødforbinding, redning av druknende, kunstig åndedrett.
9) Legeme og helse. Trening.

1910: "..en forædlingsskole for kommende slegter"

Sven Hedin kommenterer verdien av speiderbevegelsen.
(Kilde: Dagbladet 26/8 1910

Den svenske oppdagelsesreisende Sven Hedin (1865-1952) gav sin vurdering av speiderbevegelsen, gjengitt av Dagbladet 26/8 1910. Det er verdt å huske på at Hedin omtalte dette uten å være en del av bevegelsen. Men Dagbladet hadde gitt plass for positivt engasjement for speidersaken helt tilbake fra høsten 1909:

"Speidergutbevægelsen er en forædlingsskole for kommende slegter"

Sven Hedin er blit spurt om sin mening om "Scouting Boys"-bevægelsen, som nu ogsaa i Sverige skyter sterk vekst.
Han svarte da:
"Scout-bevægelsen maa understøttes fra alle sider. Den maa komme i ære hos os og ledes ind i de rette spor, fri for trættende overdrivelser; der maa vernes om den, og den maa utvikles til en national ridderskole. Det vil bli ledernes maal at gjøre gutterne til mænd, til vaakne, humane og duelige mænd.
Scout-bevægelsen er ikke militaristisk, nmen en speidergut er et fortræffelig emne til en god soldat, og en armé paa 100,000 speidergutter kan redde landet, hvis det kommer i fare. Men under sedvanlige, fredelige forhold vil Scout-bevægelsen formindske pøbelen i landet og øke vore gentlemens antal. Og faar vi et forbund, som ledes med forstand og kjærlighet over hele landet, vil det spare kommunerne for mange utgifter til fattigfolk, drankere og forbrydere. Nu er en stor del av ungdommen forvildet og fordærvet; men næste generation skal ha bedre og friskere blod i sine aarer. Scout-bevægelsen er en forædlingsskole for kommende slegter."

Speiderlovens utvikling

I denne enkle matrisen har vi forsøkt å sortere og sammenlikne elementer i Speiderloven gjennom tidene. Fordelingen er foreløpig og flere paragrafer kan passe flere steder. Til høyre står versjonen fra 2006, og tidligere versjoner er sortert i forhold til denne.

Endringen i paragrafene i speiderloven må forstås både i et ideologisk perspektiv og i et språklig-pedagogisk perspektiv.

Norske Gutters Speiderkorps (1910)	Norsk speiderguttforbund (1913?)	KFUK-speiderne (1920-årene)	Felles speiderlov (1960)	Speiderloven (Felles 2006)
				1. En speider er åpen for Gud og hans ord.
3. Det maa bli ham en kjær pligt at være nyttig og hjælpsom mot andre. Selv om han derved maa give avkald paa eget velvære, ja endog egen sikkerhet, skal han øieblikkelig ile tilhjælp, naar andres nød eller ulykke paakalder assistance og støtte.				2. En speider kjenner ansvar for seg selv og andre.
5. En speider skal være høflig og ridderlig mot alle og først og fremst mot alle gamle og svake, kvinder og børn. Og han maa være det uten tanke paa herfor at motta nogensomhelst belønning.	3. Han søker altid at være hjælpsom, selv om det skal koste ham opofrelse, - og han mottar aldrig penger derfor. Han vil hver dag gjøre sit bedste for at vise en en tjeneste. (Do a good turn.)	4. en speider er venlig, høflig og hjelpsom mot alle. Hun vil daglig søke å gjøre en god gjerning uten betaling.	3. En speider er hjelpsom.	3. En speider er hjelpsom og hensynsfull.

			5. En speider er høflig og hensynsfull.
4. Han skal være venlig, opmerksom og hjælpsom mot enhver, uanset navn eller social stilling. En speider maa aldrig vise sig snobbet. Den, der ser ned paa andre, som han anser for ringere eller fattigere end sig selv, fortjener selv ikke andres agtelse.	4. En speidergut er alles ven og enhver anden speiders bror. Han er høflig, ridderlig og venlig mot alle - fattige og rike, høie og lave. En speider er aldrig snobbet. Han tar forholdene som de er, og søker at lære sin kamerat at kjende fra hans bedste side.	5. En speider er ikke snobbet, hun er en god kamerat og hater sladder.	2. En speider er trofast.	4. En speider er en god venn.

			4. En speider er en god venn.
1. Det altid at sige sandt skal være den høieste lov for en speiderguts liv. Hans æresord paa, at han har talt sandhet, gjælder derfor likesaa godt, som om han hadde avlagt ed paa sit utsagn. Kravet til hans utsagns paalidelighet er saa sterkt, at dersom han gribes i en løgn, kan han bli utstøtt av organisationen og faar ikke lov til at bære speidermerket mer.	1. En speidergut sætter sin ære i at si sandt. Hans æresord skal være jevngodt med ed, og alle speidere skal ubetinget tro det.	1. En speider taler sandt. Hennes ord skal alle kunne stole på.	1. En speider er ærlig og sannferdig.	5. En speider er ærlig og pålitelig.

		2. En speider er ærlig og trofast.
6. Han skal vise venlighet mot og medfølelse med alle dyr og aldrig pine eller plage noget levende væsen.	5. En speider er dyrenes ven.	6. En speider er dyrenes ven og verner om all Guds skapning.	6. En speider er dyrenes venn og verner om alt Gud har skapt.	6. En speider kjenner naturen og verner om den.
				7. En speider tenker og handler selvstendig og prøver å forstå andre.
7. En speider skal altid være glad og fornøiet. Et lyst, freidig humør er uadskillelig knyttet til speidernavnet, og gaar noget ham imot, nynner han en lystig strofe, og dermed er det over. Han farer aldrig hidsig eller brutalt op eller bander, om noget kommer paa tverke.	7. Han søker altid at være glad og overvinde vanskeligheter og motgang med et lyst sind; - med en munter melodi jager han det slette sind væk. Han bruker aldrig grov mund, raa snak eller banden.	7. En speider overvinner vanskeligheter og motgang med godt humør.	8. En speider er glad og tar motgang og vansker med humør.	8. En speider gjør sitt beste i motgang og vansker.
8. Han er sparsommelig, sparer hvert øre han kan og sætter dem i banken, saa at han altid har noget at falde tilbake paa, om han blir daarlig eller rammes av uheld. Det bedste bevis paa, at en mand er selvstændig og uavhængig, er det, at han kan greie sig selv og aldrig falder andre til byrde.	8. En speidergut sætter som sit maal at være selvhjulpen og aldrig falde andre til byrde. Han viser saaledes forstandig sparsomhet uten derfor at bli gjerrig.	8. En speider må være selvhjulpen, hun er sparsommelig, men ikke smålig.	9. En speider er nøysom og selvhjulpen.	9. En speider er nøysom og prøver å klare seg selv.
				10. En speider arbeider for fred og forståelse mellom mennesker.
2. Han skal vise lydighet mot forældre og foresatte og alltid villig og raskt utføre de av dem givne befalinger. I videre forstand viser han da ogsaa altid respekt mot samfundets forordninger og love.	2. En speidergut viser lydighet mot alle foresatte og utfører ethvert opdrag med villighet og lyst.	3. En speider er lydig og gjør hva hun blir bedt om villig og glad.	7. En speider er lydig.

	6. En speider adlyder ordre. Selv om han faar en ordre han ikke liker, vil han utføre den; for det er hans pligt. Det er disciplin.
	9. En speider er ren i tanker, ord og gjerning.	9. En speider er ren i tanker, ord og gjerning.	10. En speider er ren i tanker, ord og gjerning.
		10. En speider søker å bevare sit legeme friskt og sterkt, hun røker ikke

Om skriftlige og visuelle kilder innen speidingen

Artikkelsider om skriftlige og visuelle kilder innen norsk speiding

Forbundsblader – Julehefter – Speideraviser og nettsider – Nettsteder – Årsmeldinger – Meddelelser om nye tropper – Medlemstall – Fortellinger – Sanger og signaler – Historiske skrifter – Sitater – Romanbøker – Tegneserier og tegnefilmer – Jubileumsbøker – Håndbøker – Andaktsbøker – Lord B-Ps litteratur – Tipsblader – Leirhefter – Leiraviser – Leir- og markedssedler – Reklame – Pass – Litteratur – Dyktighetsmerker – Diplomer – Pris- og utstyrslister – Spill – Illustratører og illustrasjoner – Kalendere – Postkort – Frimerker – Poststempler – Film og video – Lysbildeserier – Lydopptak – Matretter – Dekorasjoner – Broderier – Strikkearbeider – Skuespill og sketsjer – Ekstern litteratur – Aviser og tidsskrifter – Ex libris – Speiderloven – Speiderløftet – Museer og samlinger – Kildedokumenter

Forbundsvise utgivelser: Norske Gutters Speiderkorps 1910 - 1913/14 – Norsk Speidergutt-Forbund 1911 - 1978 – Norges KFUK-speidere 1920 - 2003 Norsk Speiderpikeforbund 1921 - 1978
Norges KFUM-speidere 1945 - 2003 – St. Georgs Gildene i Norge 1952 - i dag – Norges speiderforbund 1978 - i dag – Norges KFUK-KFUM-speidere 2003 - i dag

Referanser

Kjække Gutter - Om speideridealene de første år

Innhold