Landsleir 2001 Urban (NSF)

Fra Speiderhistorisk leksikon
Gå til: navigasjon, søk
2001 Urban
2001 - Urban - Landsleir - NSF - Logo - 01.gif
Landsleir for: Norges speiderforbund
Dato: 30. juni7. juli 2001
Sted: Fredrikstad, Østfold fylke
Leirsjef: Svein Roald Hansen
Leirsang: Det er ikke alltid like lett
Landsleiren til Norges speiderforbund i 2001 hadde navnet 2001 Urban.
Les mer om speidingen i Fredrikstad kommune Fredrikstad kommunevåpen.png

Sted

Deltagerne lager en flott regnbue, Urban 2001
HM Kong Harald var selvsagt på besøk under Landsleir 2001 Urban (NSF).
Oversiktsbilde over leiren, Urban 2001

Østsiden, Fredrikstad, nær Gamlebyen, rett ved Brohodet, er det rester av det som var de historiske Byens marker. Leiren ble lagt her, mellom broa og Nabbetorp. Dammen du ser midt i bildet, er Søndre og Nordre Grav, etter 1600-tallets teglverksindustri i området.

Om leirens program og gjennomføring

Lørdag 30. juni

Været: Været kl. 14: 16,3° Frisk bris, 8,0 m/s fra sør-sørvest [1]

Menyen:

Hovedtema/-aktivitet: .

Søndag 1. juli

Været: Været kl. 14: 16,7° Liten kuling, 11,3 m/s fra vest-sørvest [1]

Menyen:

Hovedtema/-aktivitet: .

Mandag 2. juli

Været: Været kl. 14: 17,9° Laber bris, 7,5 m/s fra vest-sørvest [1]

Menyen:

Hovedtema/-aktivitet: .

Tirsdag 3. juli

Været: Været kl. 14: 15,8° Laber bris, 6,9 m/s fra sør [1]

Menyen:

Hovedtema/-aktivitet: .

Onsdag 4. juli

Været: Været kl. 14: 18,7° Lett bris, 3,9 m/s fra sør-sørvest [1]

Menyen:

Hovedtema/-aktivitet: .

Torsdag 5. juli

Været: Været kl. 14: 19,4° Laber bris, 5,6 m/s fra sør-sørvest [1]

Menyen:

Hovedtema/-aktivitet: .

Fredag 6. juli

Været: Været kl. 14: 20,1° Lett bris, 5,4 m/s fra sør-sørvest [1]

Menyen:

Hovedtema/-aktivitet: .

Lørdag 7. juli

Været: Været kl. 14: 24,5° Lett bris, 3,6 m/s fra nordvest [1]

Menyen:

Hovedtema/-aktivitet: .

Leiren var besøkt av både HM Kong Harald og statsminister Jens Stoltenberg. Det gav stor mediedekning.

Dagsorden

Deltakere

Det var cirka 9000 deltakere på leiren. [2]

Pris

Leirkontingenten var satt til kr. 1.450.

Leirsang

Tekst og melodi: Arne Schau-Knudsen.
Det er ikke alltid like lett
2001 Leirbål.JPG
(1).
Når du er speider, forventer alle at du er bestemors helt.
Høflig, ren og pen og snill og lærerns venn
og hjelper gamle damer over fotgjengerfelt.
Men hvis du vil bli godkjent av alle dine jevnaldrende, ja,
da kan du ikke være grei og gla'.
Du blir aldri den kuleste i gjengen da.
Refreng:
Det er'kke alltid like lett.
Det er'kke lett å være både tøff og snill,
men i speidern vil vi gjerne få det til.
Selv om det ikke er så lett,
Du vil jo gjerne være tøff og frekk så klart,
men i speideruniform kan det bli rart
å ha en kul identitet, når du er speider,
det er'kke alltid lett.
(2).
Folk tror vi er en gjeng med samfunnstjenere
og at vi legger oss ni med henda over soveposene
Ja, når vi er på leir er det
selvfølgelig strenge regler som hører med,
men skal man leve som ung etter dagens idealbilde
da må man snike seg ulovlig ut av teltene
(3).
Det er'kke det at vi vil bli en bøllegjeng.
Vi vi'kke banke opp tilfeldige uskyldige,
ikke drive hærverk, det er ikke vårt poeng.
Nei vi kan gjerne lage maten selv og fyre opp bål
når det blir kveld og hjelpe til i naturen,
men likevel, alle unge vil jo alltid være litt rebell
Og når du begynner å få følelsen av det å få følelser
for en som er både kul og snill og sjarmerende og pen
da er det ikke alltid like lett
Refreng


SitatDet er'kke alltid like lett Det er'kke lett å være både tøff og snill men i speidern vil vi gjerne få det til. Selv om det ikke er så lett Du vil jo gjerne være tøff og frekk så klart men i speideruniform kan det bli rart å ha en kul identitet når du er speider, det er'kke alltid lett.Sitat
– Landsleirsangen av Arne Schau-Knudsen, skrevet til Landsleir 2001 Urban (NSF), se flere speidersitater her

Minner og omtale fra leiren

I Årsmelding for 2001, 2002, Norges speiderforbund kan vi lese: [3]

2001 Årsmelding faksimalie.JPG

Speiderstyrets arbeid med Landsleir 2001 startet høsten 1998, hvor det først ble arbeidet med tanke på sted for Landsleiren og rammer. Arbeidet ble mer konkretisert ved at det høsten 1999 ble nedsatt en leirkomité med Svein Roald Hansen, Fredrikstad som leder av komiteen og leirsjef. Det gikk litt over i 2000 før leirkomiteen var komplett.

I sin oppsummering skriver leirkomiteens leder at ”min opplevelse var at de aller, aller fleste reise hjem med en fin leiropplevelse i sekken, og at det hadde vært en speiderleir hvor de hadde fått noen overraskelser – kanskje kinoen, restaurantene eller kapellet på torget – mange opplevelser – film og disko - på haiken eller fått gleden av å bygge et skikkelig pionerarbeid – og at mange reiste hjem med overskudd, fornyet lyst til å ta fatt på det nye speideråret til høsten og med noen nye ideer i bagasjen”. Kapellet, plassert midt på torget, var en nyvinning på leiren. Leirsjefen skriver videre: ”Leirkomiteen er veldig klar over hva sola betydde for alle de positive opplevelsene leiruka ga oss og deltakerne.” Sånn sett adresserte han takken riktig, speideren som i kapellet la igjen følgende bønnelapp: ”Takk Gud, for en dritkuul leir”.

I sin rapport om leirkonseptet, skriver leirkomiteen bl.a. ”Leirkomiteen valgte å organisere leiren uten underleire og med alle tjenesteytende funksjoner samlet ett sted, nemlig på Torget. Målsettingen var å gjennomføre leiren med færre i stab enn tidligere. Dette lykkes i forhold til det vi kan kalle tjenesteytende etater, men samlet sett var det nesten like mange i staben som på forrige leir. I alt var det 550 stabsmedlemmer under gjennomføring og i tillegg om lag 550 medhjelpere i roveravtalen, hvorav 400 bisto i programgjennomføringen. En annen målsetning var å la deltakerne få en tydelig opplevelse av å være på ”samme leir”, ved at alle hadde samme programtilbud (som sist) og ett, felles torg som samlingssted på kveldstid og for andre funksjoner som matutdeling, kiosk, osv.

Veldig mange av de innholdsmessige elementene i Torg-konseptet er benyttet mye på både tidligere landsleire og krets/korpsleire. Under 2001 Urban ble dette gjort til et tyngre element i leirtilbudet ved at Torget ble den sentrale møteplassen hver eneste kveld. Det ble engasjert flere krefter utenifra, bl.a. gjennom Ungdommens Kulturmønstring, og det ble tatt inn nye elementer som internettkafé, kino, pizzautsalg, restauranter osv, noen som forsterket torget som møteplass og opplevelsen av en ”ekte bykjerne”. I en av de sterkeste leirtradisjonene – haiken – var bykonseptet utnyttet både i forhold til haikeruter og oppgaver, samt i forhold til program på overnattingsstedene med filmframvisning/disko og lignende. Dette ga en tydelig fornyelses-profil på et leir-element som har lang tradisjon, og ble veldig godt mottatt av speiderne.

Restaurantene ”Nye Bardun” og ”Ille gøtt” på Torget kan brukes som eksempel på et helt nytt element. Det bidro til å skape en ekte byfølelse på Torget, brakte ungdommens kafékultur inn i speidersammenhengen og dekket et behov i en leir med et stort besøk utenifra. Leirens bykonsept ble bygget opp rundt tre elementer: Den fysiske utforming av leirområdet. Bruken av Torget som et område hvor alle fikk utført tjenester (mat, handel, informasjon osv.) og opplevelser (kveldsaktiviteter og underholdning). Nye elementer som restauranter, internettkafé osv. samt fornyelse av tradisjoner (eks. haik) Leirkomiteen har i en fyldig rapport kommentert eget arbeid og gitt gode anbefalinger for senere landsleire. Landsleiren fikk god medieoppmerksomhet, gjennom by-konseptet litt i forkant, men i hovedsak under leiren. Gjennom de store riksavisene og et uttall av lokalaviser var det positive avisartikler, kommentarer og masse flotte bilder fra leiren. Mye av dette ble produsert fra leirens egen informasjonsavdeling, mens mange av de store mediene hadde egne representanter på leirområdet. Det var også noe reportasje i TV. Leiren hadde besøk av Norges speiderforbunds høye beskytter, kong Harald, på søndagen. Han og hans følge var med på gudstjenesten, og senere var de på omvisning i leiren og spiste lunsj hos Kjølbergspeiderne, en av de gruppene som hadde kortest vei til leiren. På onsdag var statsminister Jens Stoltenberg på besøk. Han hadde bl.a. møte med representanter for speiderne, bystyret m.fl. og ble spesielt orientert om aktiviteten samfunnskontakt. Flere av brevskriverne leste opp sine brev til statsministeren. Disse brevene ble senere oversendt, og statsministeren har gitt en generell kommentar tilbake.

Økonomi - Ved planlegging av leiren ble det i utgangspunktet laget budsjettet for 10.000 og 12.000 deltakere. Disse tallene baserte seg på erfaringer fra tidligere landsleire, sist Austrått i 1997. Det viste seg at deltakerantallet ble noe lavere enn det laveste tallet, og Landsleirkomiteen utarbeidet april/mai 2001 et budsjett basert på 8.000 deltakere. Deltakertallet ble inkl. stab ca. 9.000 – et tall som var noe lavere enn Speiderstyret i utgangspunktet håpet på. Det menes at det var langt færre utlendinger på denne leiren, enn hva det har vært tidligere, ca 200 stk. Det var trolig to viktige årsaker: tidspunktet for leiren – som var slik at de fleste land i Europa ikke hadde startet sommerferien i skolen og i Syd-Sverige var det et tilsvarende tilbud om en stor leir i månedsskiftet juli/august. Leirens regnskap ble ført som et eget prosjektregnskap og er høsten 2001 godkjent av Speiderstyret. Leirkomiteen hadde mange medlemmer fra nærmiljøet i Fredrikstad, noe som ga mange praktiske og økonomiske fordeler. Det var kort vei til hjelp for å finne løsninger, og det var stor velvilje i støtte. Leiren hadde også i økonomisk sammenheng et godt forhold til Fredrikstad kommune. Leirkontingenten var satt til kr. 1.450. I forhold til budsjett mai 2001, ble overskuddet noe bedre enn planlagt. Det ble noe flere deltakere enn det den gang ble budsjettert etter, og et flott vær bidro også til å holde ekstra kostnader lavt. Det ble arbeidet noe med sponsorarbeid i forhold til leiren, en oppgave som er vanskelig og utfordrende. Samlet ga leiren sponsorinntekter på ca. kr. 600.000, som er inntektsført gjennom forbundets ordinære regnskap. Leirens bokførte overskudd var på kr. 2.491.664. Da var det gjort avsetninger til regninger som ennå ikke var kommet og uforutsette ting i løpet av neste år.

Avslutning - Høsten 2001 hadde leirkomiteen sin oppsummering og ga sin rapport til Speiderstyret. Speiderstyret hadde evaluering av leiren sammen med representanter for leirkomiteen og hadde senere et eget møte med leirkomiteen, hvor disse ble takket for sin store innsats. Av samarbeidspartnere vil vi spesielt nevne samarbeidet med Fredrikstad kommune. Helt fra den første invitasjonen og helt til etterarbeidet med leiren var ferdig, har kontakten med Fredrikstad kommune både på det politiske og på det administrative plan, vært svært god. Kommunens politiske myndigheter, etater og enkeltpersoner har alle positivt stilt opp, når det var behov for samarbeid/samtale. Speiderstyret retter en hjertelig takk til kommunen for godt samarbeid.

Organisering

Landsleir 2001 Urban ble arrangert i Fredrikstad 30. juni til 7. juli 2001. Det var første gang på mange mange år at en landsleir ble lagt i starten på sommerferien.

Det var cirka 9000 deltakere på leiren [4] . Prosjektleder og leirsjef for 2001 Urban var Svein Roald Hansen. Leiren var lagt opp på en ny måte bl.a. konsentrert rundt et stort torg og organisert uten underleire. Dette gjorde sitt til at leiren fikk mye omtale, nasjonalt som lokalt.

Leirkomite

Komiteen for landsleiren 2001:
Leirsjef: Svein Roald Hansen
Komitèmeldemmer: Erik Bodahl-Johansen, Bjørn Harald Hamre, Geir Moum, Karin R Thompson, Karen Johanne Strømstad, Kristin Øilo og prosjektleder(ansatt): Else Liaaen. [3]
Leirsjef: Svein Roald Hansen, Kjølberg MS [3]
Økonomisjef: Erik Bodahl-Johansen, Gressvik og 3. Fredrikstad
Kommunikasjonssjef: Karen Johanne Strømstad
Leder for Torgetaten: Merete Bodahl-Johansen
Leder for Haikeetaten: Petter Nicolai Andersen
Forkomiteen for landsleiren . besto av Terje Baardsen og Karl-Erik Onstad.

Etater

Leirens bakgrunn og planlegging

I Speiderstyrets mål og rammer for leiren heter det bl.a.:

Mål for Landsleiren 2001. [3]
A. Landsleiren 2001 skal aktivt bidra til realisering av Norges speiderforbunds Langtidsplan 1998 - 2001.
B. Gjennom Landsleiren 2001 skal deltakere, og det norske samfunn, oppleve en annerledes landsleir, hvor synliggjøring og samfunnsengasjement settes i fokus.

Minneprodukter fra leiren

Hver landsleir hadde sine minneprodukter, det være seg leirminnebøker, leirhefter, diplomer, postkort, frimerker, poststempler, krus, belter og kniver, flagg og -vimpler, skjerf, merker, metallmerker, T-skjorter lydopptak, film og video og annet. Alle har sine egne artikkelsider, hvor du kan finne ut mer om disse. Kanskje du selv har noen effekter, send gjerne et bilde til oss - red[at]speidermuseet.no[[1]] På forhånd takk!

Offisielle leirmerker

Utklipp og minner

Avisartikler

Om Østfold

Les mer om speidingen i Østfold fylke Østfold fylkesvåpen.png

Om Norges speiderforbund

Les mer om Norges speiderforbund NSF forbundsmerke 3 stoffmerke.jpg

Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg


Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Eksterne lenker

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 www.yr.no, i dag, Strømtangen fyr målestasjon ligger i Fredrikstad kommune, 10 m o.h. Den er nærmeste offisielle målestasjon, 9,2 km fra punktet Fredrikstad. Stasjonen ble opprettet i mai 1994..
  2. 8.400 deltakere, inklusive 350 rovere, + 550 i stab, tall fra leirkomiteen, juli 2013
  3. 3,0 3,1 3,2 3,3 Årsmelding for 2001, 2002, Norges speiderforbund.
  4. 8.400 deltakere, inklusive 350 rovere, + 550 i stab, tall fra leirkomiteen, juli 2013