Legenden om St. Georg

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk

På denne siden har vi samlet ulike utgaver av teksten til Legenden om St. Georg slik de er publisert i ulike kilder opp gjennom.

Mer om St. Georgsdagen finner du her.


Legenden om St. Georg - fra Speiderboka/Speiderbasen

Norges speiderforbunds Speiderboka og Speiderbasen presenterer legenden om St. Georg slik:[1]

---

St. Georg var en romersk ridder, feltherre og kristen og levde på 200-tallet.

Etter at han hadde vært med på å erobre Palestina, reiste han hjemover til Roma. Underveis kom han til byen Silena i Libya. Der var det en stor sjø med en fryktelig drake som ingen klarte å drepe. Innbyggerne i byen hadde allerede ofret både husdyr og mennesker til draken, og til slutt hadde loddet falt på kongens eneste datter.


Da ridder Georg kom ridende forbi, så han prinsessen som satt ved sjøen og gråt og ventet på dragen. Han bestemte seg straks for å hjelpe henne. Da dragen kom krypende opp av sjøen, såret han den først i halsen så den ble rasende av smerte.

Den snodde halsen sin om hesten til Georg og truet med å knuse den. Georg sprang av hesten, gikk mot draken på ny og klarte å bore sverdet helt til skjeftet inn i buken på draken.

Med et kraftig brøl veltet den over på siden og døde. Da det ble kjent i byen at Georg hadde drept draken, kom kongen og ville belønne den tapre ridderen, men Georg ville ikke ha noe. I stedet fortalte han alle innbyggerne om Jesus.

Etter at alle i byen hadde kommet til tro, dro han videre til Roma der han senere døde som martyr den 23. april år 303.

---


Legenden om St. Georg - Speideren 1914

Slik presenterer "Speideren" nr 4/1914 legenden om St. Georg. Dette gjøres i forbindelse med at man lanserer tanken om St. Georgsdagen for første gang:


Stgeorg.gif

---

St. Georg er riddernes skytshelgen - og speiderne skal være ridderlige.

St. Georg var - ifølge legenden - en kristen ridder som kom til et ukjendt land, hvor folket var i stor nød fordi det var plaget av en drage som hver dag krævde en av landets unge piker til middagsmaaltid - og de unge piker maatte hver dag trække lod om hvem der den dag skulde være dragens offer.

Samme dag som St. Georg kom, var loddet faldt paa kongens datter, og hun var alt kommet til det sted, hvor dragen skulde komme og hente hende.

Uten at tænke paa den fare han utsatte sig for, styrtet St. Georg frem for at møte dragen. Da hesten saa dragen blev den sky, men han tvang hesten frem, angrep og dræpte dragen. -

Det er legenden. Den skulde tilskynde os speidere til likesom St. Georg at trodse den største fare, naar det gjælder at forsvare eller frelse en som er i nød."

---

Den katolske kirke

Den katolske kirkes norske nettsider presenterer en noe lengre versjon av fortellingen om St. Georg i denne artikkelen.


Serbisk sagn - presentert i Speideren i 1931

En mer detaljert utgave av fortellingen er dette Serbiske sagnet presentert i Speideren i nr 4 1931:

Serbisk versjon av sagnet om St. Georg i Speideren nr. 4, 1931

St. Georg og Gutten

Olaf W. Haaje skrev dette diktet i Norske speidere - 25 års jubileumsberetning i 1936.

Info.png
Les diktet "St. Georg og Gutten".

Referanser og lenker