Lord Baden-Powell

Fra Speiderhistorisk leksikon
Gå til: navigasjon, søk
Lord Baden-Powell
Personalia
Bp.jpg
Født: 22. februar 1857
Død 8. januar 1941
Speiderbakgrunn
Viktige verv: Chief Scout of the World
Robert Stephenson Smyth Baden-Powell, grunnla speiderbevegelsen i 1907 og fikk tittelen Chief Scout of the World i 1920. Han giftet seg i 1912 med Olave Soames.
Les mer om speiderarbeidet i WOSM WOSMlogo.jpg
Les mer om speidingen i England Flagg England.png

Om Lord Baden-Powell

Logo for WOSM, World Organization of the Scout Movement
Den norske Sølvulven tildelt 1927

Barndom

Robert Baden-Powell ble født 22. februar 1857 i London. Han var bare tre år gammel da faren, professor Baden Powell (Oxford University), døde og moren ble alene med en stor barneflokk.

Han gikk på skole i London til han var 11 år gammel. Senere søkte moren hans om og fikk tilbud om stipend ved to skoler faktisk, men valgte Charterhoue slik at unge Robert - eller Ste som han kaltes hjemme -kunne få videre skolegang kostskole. Skolen lå på den tiden i det sentrale London, men flyttet i 1872 til Godalming som lå ca.40 km utenfor London Surrey, hvor den lå rett ved en stor, flott skog. Her streifet Ste ofte omkring, sporet vilt, fanget kaniner og stekte dem på spidd. Samtidig lærte han å kamuflere seg og lage røykfri ild, for skogen var forbudt område for elevene!

Militær karrière

Moren hadde nok håp om en akademisk karriere for unge Ste, men noe skolelys var han ikke.Det gikk ikke på hjernekapasitèt, men Ste kunne ikke fordra å sitte stille i et kjedelig klasserom.Dermed strøk han da også ved opptaksprøve til Oxford. Utpå sommeren så han så en annonse hvor hæren utlyste opptaksprøver. Han meldte seg der og fikk svært gode resultater i tegning,observasjon osv. Robert Baden-Powell ble så innrullert i hæren i 13.Hussars regiment som da var stasjonert i India. I oktober 1876 kom han til India med båten Serapis, hvor 13. Hussars regiment var stasjonert. De åtte første månedene gjennomgikk han et kurs i kartlesing der.

Baden-Powell hadde ei fin tid i India. Han lekte ofte med barna han møtte, så flere av kollegene hans syntes han manglet noe av verdigheten en britisk offiser skulle ha. Ofte dro han ut i jungelen og la seg i skjul for å iaktta ville dyr.

Ei natt brøt en voldsom storm løs. Hestene slet seg av skrekk, men det lyktes snart å fange alle - unntatt regimentets beste! Baden-Powell dro ut for å lete på egen hånd. Etter å ha lett i lengre tid, fant han endelig spor etter hesten. Han fulgte sporene på den steinete grunnen, fant hesten og fikk den tilbake til leiren.

I det hele kom Baden-Powells dyktighet som militærspeider regimentet til gode. Han kunne ofte lure seg helt inn i fiendens leir uten å bli oppdaget, og han klarte å finne snarveier i vanskelig terreng.

SitatFrom this I got the name among the Zulus of "Imhlala panzi", literally "the man who lies down to shoot". That means one who takes care about first getting his aim as correct as possible before loosing off his shot. It is the sure way to success. Take "Imhlala-panzi" as your motto. You will sometimes have to take risks if you want to ~ succeed; take them, don't shirk thembut take them with your eyes open.Sitat
Sign b-p.pngLord Baden-Powell i boken Rovering to success, se flere speidersitater her

Da han var bare 26 år gammel, ble Baden-Powell forfremmet til kaptein. Så fulgte noen år hvor Baden-Powell var stasjonert vekselvis i Afrika, England og India, og han fikk etter hvert rykte som en dyktig militær leder. Særlig under Boerkrigen i Sør-Afrika omkring 1900 ble han berømt hjemme i England. I den lille byen Mafeking i Bechuanaland ble han beleiret av 9000 boere, og hadde 1000 mann til forsvaret. Baden-Powell administrerte både det sivile og det militære forsvaret, og brukte et slags speiderkorps av gutter bl.a. til ordonanstjeneste.

Jubelen i England over det vellykkede forsvaret var så stor at verbet «To mafeking» kom inn i ordbøkene om å juble. Det skjedde etter at beleiringen var brutt den 17. mai 1900.

Speiderarbeidet startes

Baden-Powell hadde mange hobbyer som engasjerte han sterkt. Tegning og modellering drev han det langt i, men det var interessen for oppdragelse som kom til å bli viktigst i årene framover.

Tanken om å lage et program for oppdragelse av unge gutter kom til å bli satt ut i livet i 1907. Den sommeren arrangerte Robert Baden-Powell den første speiderleiren på Brownsea Island (en liten øy utenfor Poole i sør-England). Deltagerne var både gutter fra fattige familier og gutter fra rike familier. Robert mente at her i speideren er alle like. Ved leirbålene om kvelden fortalte Lord Baden-Powell om sine opplevelser i fremmede verdensdeler, og neste dag prøvde guttene i lek og øvelser å gjennomføre noe av det de hadde hørt om.

I jubileumsboken Den forlengede arm, 1998 kan vi lese om Frelsesarmeen og speidingen:
Mange av dem som har besøkt Madame Tussauds vokskabinet i London vil ha registrert at Frelsesarmeens grunnlegger William Booth og speiderarbeidets grunnlegger Sir Robert Baden-Powell er plassert ved siden av hverandre. Dette kan skyldes en tilfeldighet, men det er i så fall en tilfeldigeht som bidrar til å peke på noe vesentlig. Det er nemlig et faktum at Frelsesarmeen og speiderbevegelsen har flere viktige, felles trekk. Begge begynte som bevegelser som spredte ut internasjonalt i løpet av forholdsvis kort tid, begge har en kristen forankring, begge er preget av en sterk praktisk sans og begge har et visst preg av militær oppbygging. William Booth og Sir Robert Baden-Powell hadde nær kontakt med hverandre, blant annet tok B-P kontakt med William Booth i 1910 for å få hjelp til å få godkjennelse av The Boy Scout Association fra de britiske myndigheter, Han skal også ha tilbudt William Booth å bli visepresident i organisasjonen, noe han takket nei til. Etter hans død i 1912, tok hans sønn, Bramwell Booth opp speiderideen og startet opp Frelsesarmeens speiderarbeid i England 21. juli 1913. [2]

WOSM, speiderguttenes verdensorganisasjon ble dannet i 1922 og Lord Baden-Powell utropt til speidersjef, Chief Scout of the World Kallenavnet var B-P.

SitatHvor heldig for Lord Baden-Powell at han ikke i begynnelsen av dette århundrede ble trukket med inn i den sentrale strøm av militære problemer. Hvor heldig for ham og hvor heldig for oss alle! Det var nemlig det som gav ham mulighet for å skape seg evig ry og gjøre en mektig personlig innsats av virkelig varig betydning.Sitat
Winston Churchill Signature.pngWinston S. Churchill om Lord Baden-Powell, se flere speidersitater her

B-P treffer sin Olave

I januar 1912 dro B-P ut på en lang inspeksjonsreise til andre land. På de få årene som var gått siden starten i England, hadde speideridéen spredt seg utover verden, og nå ønsket han å se hvordan idéen utviklet seg, og hvordan han kunne gi praktisk hjelp til de nye forbundene. Hva han nok ikke hadde tenkt, var at han skulle møte "sin skjebne" ombord på båten. På samme båt var nemlig en ung dame som het Olave St. Clair Soames, som var på reise med sin far. Olave var født på samme dag som B-P, 22. februar, men 32 år senere. Selv om det var stor aldersforskjell, følte de seg med en gang tiltrukket av hverandre, og før reisen var over, hadde de forlovet seg. De giftet seg i 31. oktober samme år og slo seg ned i et lite hus i Sussex. Der ble de tre barna født: Peter i 1913, Heather i 1915 og Betty i 1917.

Det er fortalt at Olave er oppkalt etter den norske kongen Olav den hellige, og hennes far blir omtalt som en stor norgesvenn. [3]

Baron Baden-Powell av Gilwell

I nyttårslisten for 1921 ble Baden-Powell adlet som baronett. Ved den 3. World Scout Jamboree (også kalt «Coming of Age Jamboree») i Arrowe Park i Birkenhead i Liverpool i 1929 ble Baden-Powell gjort til baron av den britiske kongen. Han fikk da tittelen «Baron Baden-Powell, of Gilwell, in the County of Essex». Som baron ble han omtalt som «Lord Baden-Powell». Ved en seremoni under jamboreen ble en stridsøks begravd, og Baden-Powell sa:

SitatFra nå er speidernes fredssymbol denne gylne pilen. Før den langt ut, så folkeslagene må lære verdensbrorskapet å kjenne!Sitat
Sign b-p.pngLord Baden-Powell om Speiderliljen, se flere speidersitater her

Få mennesker på den tida reiste så mye som Baden-Powell. Hvor som helst han kom - i Europa, Amerika, Afrika - fikk han stormende velkomst. Gutter fra alle nasjoner så opp til ham som sitt ideal. I Australia mislyktes han en gang i å tenne et bål med bare to fyrstikker. En avis skrev da: «Han prøvde ikke å unnskylde seg med at andre hadde lagt bålet til rette og at veden var våt».

Slutten

Les mer om speidingen i Kenya Flagg Kenya.png

De siste årene av sitt liv bodde Baden-Powell i Pax Lodge, Nyeri, Kenya. Fra Pax Lodge sitt dro han ofte ut for å tegne fugler og andre dyr, og de ble brukt i to av de tre siste bøkene han skrev .

Tankene hans var likevel alltid hos all verdens speidere, og Baden-Powell skrev en mengde brev til speidervenner fra fjern og nær.

Den 8. januar 1941 døde Robert Stephenson Smyth Baden-Powell. Krigen gjorde det umulig å sende legemet av Baden-Powell til England. Derfor ble han gravlagt i Kenya, og speidere og soldater førte ham til graven like ved Mount Kenya. På gravstenen hans står speidernes sportegn: «Jeg har gått hjem» - en sirkel med en prikk i midten.

Til St. Georgsdagen (23. april) 1946 ble det satt opp en minneplate over Baden-Powell i Westminster Abbey, hvor flere av Englands største personer ligger begravd.

Hans kone, World Chief Guide Lady Olave Baden-Powell ble gravlagt ved siden av sin mann etter sin død i 1977.

Verdensspeidersjefens siste hilsen

Funnet blant hans personlige papirer etter hans død 8. januar 1941. Oversatt av Johan Saastad i 1952

"Kjære speidere!
Hvis dere noen gang har sett skuespillet Peter Pan, husker dere hvordan sjørøverhøvdingen stadig kom med dødstalen sin da han var redd for at han ikke skulle få tid til det når den tiden kom at han skulle dø. Omtrent slik er det med meg også, og derfor vil jeg gjerne sende dere et siste avkjedsbudskap, selv om jeg ikke ligger på det siste for øyeblikket, for det kan ikke vare så lenge før jeg går bort. Husk på at dette er det siste dere noen gang vil få høre fra meg så dere bør tenke over det. Jeg har levd et meget lykkelig liv, og jeg ville gjerne at hver enkelt av dere måtte kunne leve like lykkelig. Jeg tror at gud har satt oss i denne trivelige verden for at vi skal være lykkelige og glede oss over livet. Lykken kommer ikke av det å være rik, heller ikke av å ha bare hell med seg på livsveien, og ikke av personlige nytelser. Ett skritt mot lykken er at du gjør deg frisk og sterk mens du er gutt så at du kan bli til nytte og på den måten glede deg over livet når du blir voksen.
Studium av naturen vil vise deg hvor full av vakre og vidunderlige ting Gud har laget verden, for at du skal kunne glede deg over den. Vær tifreds med det du har, og gjør det best mulige ut av det. Enhver ting har to sider. Se på den lyse, og stirr deg ikke blind på den mørke. Men den virkelige veien til lykke er å dele ut lykke til andre mennesker. Prøv å forlate denne verden litt bedre enn du fant den, så at du når du engang skal dø, kan dø lykkelig i følelsen av at du i hvert fall ikke har kastet bort tiden, men har gjort ditt beste. Vær beredt på denne måten til å leve lykkelig og dø lykkelig – hold alltid fast ved speiderløftet du har gitt, selv etter at du ikke lenger er gutt.
Måtte Gud hjelpe deg til det! Din venn Baden-Powell of Gilwell"

Baden-Powell, Norge og nordmenn

Lord Baden-Powell hadde kontakt med nordmenn både før og etter starten på speidereventyret. Noen av kontaktene betød mye for norsk speiding, andre er det vanskeligere å finne sikre spor etter.

Harald Thaulow

Den norske forretningsmannen og forfatteren Harald Thaulow, sønn av maleren Fritz Thaulow, ble tidlig sendt på engelsk kostskole. Omkring 1900 var han elev på Cottesmore private school i Brighton, og der fikk han Baden-Powell som lærer. I Harald Thaulows memoarbok - "På vidvanke gjennom livet"(1958) - finner vi denne interessante skildringen av treningen som offiseren og den senere speiderpioneren - Lord Baden-Powell - stod for:

I tråd med tiden ble de elevene som kunne – det var dyrt og det måtte være frivillig fra foreldrenes side – innrullert i en tropp med både våpen og uniform. Geværene hadde ekte ammunisjon, og alle uniformdelene var i kaki, jakken med gullknapper, knebuksene og puttees som vi lærte å vikle riktig rundt leggene, ikke for stramt, men absolutt så sikkert at de ikke gikk opp ved anklene og slepte etter oss som lange filler, en skam og et latterlig syn. Det morsomste var hattene med digre bremmer brettet opp mot pullen på venstre side, etter afrikansk mønster.
Meningen var at troppen på et snes elever skulle lære skarpskyting og eksersis, men så fikk vi en kjekke offiser som instruktør, en kaptein Baden Powell. Han var så ivrig etter å lære oss gutter interessante ting fra skog og mark, naturen og fuglelivet. Han hadde fått lov til å holde aftenmøter i det fri, utenfor fotballplassen, vi bygde bål som vi leiret oss rundt, og han fortalte om sine opplevelser som engelsk offiser i India. Vi ble ikke kalt boy scouts, jeg tror ikke ordet scout forekom engang, men Baden Powell improviserte en lek som inspirerte ham til dannelsen av en bevegelse som skulle spenne om hele verden.” Sitat hentet fra [[[2]]]

Besøk i speidersammenheng

Besøk 1911

1911: Avisa Indtrøndelagen forteller 11/8 at BP er i Norge, - og bruker en militær karikaturtegning for å illustrere dette...
1911: B-P på besøk i Oslo 31. august 1911, foto fra Norske speidere, 1936, [4]
Speideren nr. 5. 1911 refererte fra Baden-Powell på besøk i Oslo 31. august 1911
Header Speideren 1911 1919.jpg
Om ettermiddagen umiddelbart før Baden-Powells foredrag, ble der avholdt parade på Tullinløkken. Troppene ble oppstilt i hestesko, og i det Baden-Powell trådte inn i hesteskoen blåste 2. Kristiania tropps hornblåsere det internasjonale kjenningssignalet, og det ble gjort honnør. Etter at Rittmester Grøttum hadde talt til guttene om Baden-Powell (på norsk), talte Baden-Powell på engelsk med grosserer Dons som tolk. Så gikk generalen langs rekkene og så på guttene og hans skarpe øye så alt. Han fant det praktisk at anbringe liljen i filt på armene, og synes guttene så svært lik de engelske. Han pratet med enkelte av guttene og de forskjellige troppsførere ble presentert for ham. Etter inspeksjonen kom ettermiddagens høytidelige øyeblikk, da Baden-Powell foldet ut og overrakte nye flagg til 1. Kristiania, 2. Kristiania og 5. Kristiania. (i Norsk Speidergutt-Forbund, red.anm). Samtidig overrakte han 1. Kristiania (NGSK) og Turnforeningens tropp (i Norske Gutters Speiderkorps, red.anm) deres flagg. Deretter formanet han troppene å gjøre flagget ære. [6] [7]

Besøk 1933

B-P i Oslo
«It has been a Wonderful day,» sa både Baden-Powell og hans frue ved slutningen av sitt korte, men strålende besøk i Oslo den 25. august 1933. Og det var ikke bare høflige ord. Byen tok imot dem og følget deres med sitt mest smilende ansikt. Under hele turen inn fjorden og hele eftermiddagen igjennem stekte strålene fra en forsinket sommersol, og ved leirbålet på Frognerseteren om kvelden trådte de første høststjerner frem for å gi alt den rette stemningen. Litt før kl. 14 ankret turistdamperen «Calgarie» op ute på havnen, og Speiderchefen reiste ut for å ønske de celebre gjester velkommen. Det var forresten yngre utgaver av Baden-Powells ombord også. Både Peter, Heather og Betty, de tre barna til verdensspeiderehefene, var med, men de hadde straks dratt i land med de andre. Eftermiddagen blev fullt besatt for de britiske førerne. Allerede litt over kl. 14 drog de første i land, hvor norske førere ventet på dem med biler. Styrken deltes i flere partier. Først la de kursen rundt i byen, og så delte de sig og drog til de steder som de enkelte hadde størst interesse av. Et stort følge beså Folkemuseet på Bygdøy, og en flokk drog til Kolsås. Et parti drog til Sagene skole, og et til Vanførehjemmet. De to siste møttes igjen på Sjømannsskolen. Etterpå drog de alene eller sammen med norske speidere rundt i byen. B.-P. med følge kom først i land kl. 16. Honnørbryggen var da full av flagg- og bannerbærere, gutter og piker, og en -hel rekke innen- og utenbys førere var møtt frem. Da verdensspeiderchefen med frue trådte i land, hilstes de med stram honnør. Lady B.-P. blev overrakt blomster av to små speiderpiker. Efter at B.-P. hadde hilst på de fremmøtte førerne, holdt han en kort tale til guttene og blev tiljublet med et kraftig 3><3 hurra. Ved en førermottagelse i Ingeniørenes hus like efter var det taler av B.-P. og frue samt av Gasmann og de to norske speiderpikechefene. Efterpå var lord »og lady B.-P. i te hos den britiske minister, hvor også dronningen var til stede. Dagens største begivenhet var allikevel leirbålet på Frognerseteren om kvelden. Helt fra kl. 17 gikk fullstappede trikker uavbrutt oppover, og biler kom fra fjern og nær, fulle av speidere. Vi så gutter helt fra Trondheim, Bergen, Hamar. Elverum, Sarpsborg og Rjukan, og fra Drammen var det kommet flere biler med speidere. I alt kunde det vel være ca. 3000 gutter og piker, foruten englenderne og alle de civile. Lykken var leirbålschef og programmet gikk kvikt fra hånden med passe blanding av spøk og alvor. Baden-Powell og frue blev mottatt med voldsom begeistring, og ikke mindre hjertelig blev jubelen da dronning Maud litt efter helt uventet innfant sig. Vi vet ikke hvad som gjorde mest inntrykk på våre gjester, den flotte utsikten, den praktfulle kvelden, leirbålet eller den store speiderskaren, men sikkert er det at kvelden blev en opplevelse både for engelskmennene og oss nordmenn, og den vil utvilsomt bli stående som en lysende avslutning på en strålende ferd for våre gjester, slik som både lord og lady B.-P. uttrykte det til slutt.

Se også artikkelen Fredscruiset på S/S Caligaric besøker Oslo 1933

Besøk 1938

15. august 1938 besøkte Lord Baden-Powell og Lady Baden-Powell Trondheim med dampskipet "Orduna". [8]

Forfatterskap

Militærbøker

1884: Reconnaissance and Scouting

1885: Cavalry Instruction

1889: Pigsticking or Hoghunting

1896: The Downfall of Prempeh

1897: The Matabele Campaign

1899: Aids to Scouting for N.-C.Os and Men

1900: Sport in War

1901: Notes and Instructions for the South African Constabulary

1914: Quick Training for War


Speiderbøker

1908: Scouting for boys

1909: Yarns for Boy Scouts

1912: Handbook for Girl Guides (medforfatter: Agnes Baden-Powell)

1913: Boy Scouts Beyond The Sea: My World Tour

1916: The Wolf Cub's handbook

1918: Girl Guiding

1919: Aids To Scoutmastership

1921: What Scouts Can Do: More Yarns

1922: Rovering to success

Andre bøker

1905: Ambidexterity (medforfatter: John Jackson)

1915: Indian Memories

1915: My Adventures as a Spy

1916: Young Knights of the Empire: Their Code, and Further Scout Yarns

1921: An Old Wolf's Favourites

1927: Life's Snags and How to Meet Them

1933: Lessons From the Varsity of Life

1934: Adventures and Accidents

1936: Adventuring to Manhood

1937: African Adventures

1938: Birds and beasts of Africa

1939: Paddle Your Own Canoe

1940: More Sketches Of Kenya

Hederstegn og utmerkelser

Bilder og andre minner

Om fredsarbeid

Eksterne lenker

Referanser

  1. Femti år for norske gutter s. 21 1961
  2. Den forlengede arm, 1998, Frelsesarmeens speidere.
  3. "Norge sett utenfra", Utg Ex libris 1994, s 69
  4. Norske speidere 1936
  5. Speideren nr 5-1911
  6. Speideren nr. 5. 1911
  7. Speiderens referat fra Baden-Powell på besøk i Oslo 31. august 1911
  8. Reportasje i Speideren nr. 8 1938
  9. "Regarding the menu of the dinner given the evening that Lieutenant-General Robert Baden-Powell was the guest of King Edward VII at Balmoral. I can confirm that Baden-Powell was invested with the Insignia of a Knight Commander of the Royal Victorian Order by King Edward VII at Balmoral on 3 October 1909. I have checked the menu book for this dinner given on the date and the menu is as follows (in French): Crème de Jambon à la Bohemienne (ham) Sole grilles à la Diable (sole) Haggis Aloyau garni à l’Anglais (sirloin) Dindonneau roti et Sangue (turkey) Courges a à la Crème (courgettes) Poires à la Richelieu (pears) Croutes de Saumon fume (smoked salmon) I hope this information is of interest. Yours sincerely Mrs Julie Crocker