Lord Baden-Powell
Fra Speiderhistorisk leksikon
Robert Stephenson Smyth Baden-Powell, grunnla speiderbevegelsen i 1907 og fikk tittelen Chief Scout of the World i 1920. Han giftet seg i 1912 med Olave Soames.
| Lord Baden-Powell | |
|---|---|
| Personalia | |
| |
| Født: | 22. februar 1857 |
| Død | 8. januar 1941 |
| Speiderbakgrunn | |
| Viktige verv: | Chief Scout of the World |
Innhold |
Om Lord Baden-Powell
Barndom
Robert Baden-Powell ble født 22. februar 1857 i London. Han var bare tre år gammel da faren, professor Baden Powell (Oxford University), døde og moren ble alene med en stor barneflokk.
Han gikk på skole i London til han var 11 år gammel. Senere søkte moren hans om og fikk tilbud om stipend ved to skoler faktisk, men valgte Charterhoue slik at unge Robert - eller Ste som han kaltes hjemme -kunne få videre skolegang kostskole. Skolen lå på den tiden i det sentrale London, men flyttet i 1872 til Godalming som lå ca.40 km utenfor London Surrey, hvor den lå rett ved en stor, flott skog. Her streifet Ste ofte omkring, sporet vilt, fanget kaniner og stekte dem på spidd. Samtidig lærte han å kamuflere seg og lage røykfri ild, for skogen var forbudt område for elevene!
Militær karrière
Moren hadde nok håp om en akademisk karriere for unge Ste, men noe skolelys var han ikke.Det gikk ikke på hjernekapasitèt, men Ste kunne ikke fordra å sitte stille i et kjedelig klasserom.Dermed strøk han da også ved opptaksprøve til Oxford. Utpå sommeren så han så en annonse hvor hæren utlyste opptaksprøver. Han meldte seg der og fikk svært gode resultater i tegning,observasjon osv. Robert Baden-Powell ble så innrullert i hæren i 13.Hussars regiment som da var stasjonert i India. I oktober 1876 kom han til India med båten Serapis, hvor 13. Hussars regiment var stasjonert. De åtte første månedene gjennomgikk han et kurs i kartlesing der.
Baden-Powell hadde ei fin tid i India. Han lekte ofte med barna han møtte, så flere av kollegene hans syntes han manglet noe av verdigheten en britisk offiser skulle ha. Ofte dro han ut i jungelen og la seg i skjul for å iaktta ville dyr.
Ei natt brøt en voldsom storm løs. Hestene slet seg av skrekk, men det lyktes snart å fange alle - unntatt regimentets beste! Baden-Powell dro ut for å lete på egen hånd. Etter å ha lett i lengre tid, fant han endelig spor etter hesten. Han fulgte sporene på den steinete grunnen, fant hesten og fikk den tilbake til leiren.
I det hele kom Baden-Powells dyktighet som militærspeider regimentet til gode. Han kunne ofte lure seg helt inn i fiendens leir uten å bli oppdaget, og han klarte å finne snarveier i vanskelig terreng.
Da han var bare 26 år gammel, ble Baden-Powell forfremmet til kaptein. Så fulgte noen år hvor Baden-Powell var stasjonert vekselvis i Afrika, England og India, og han fikk etter hvert rykte som en dyktig militær leder. Særlig under Boerkrigen i Sør-Afrika omkring 1900 ble han berømt hjemme i England. I den lille byen Mafeking i Bechuanaland ble han beleiret av 9000 boere, og hadde 1000 mann til forsvaret. Baden-Powell administrerte både det sivile og det militære forsvaret, og brukte et slags speiderkorps av gutter bl.a. til ordonanstjeneste.
Jubelen i England over det vellykkede forsvaret var så stor at verbet «To mafeking» kom inn i ordbøkene om å juble. Det skjedde etter at beleiringen var brutt den 17. mai 1900.
Speiderarbeidet startes
Baden-Powell hadde mange hobbyer som engasjerte han sterkt. Tegning og modellering drev han det langt i, men det var interessen for oppdragelse som kom til å bli viktigst i årene framover.
Tanken om å lage et program for oppdragelse av unge gutter kom til å bli satt ut i livet i 1907. Den sommeren arrangerte Robert Baden-Powell den første speiderleiren på Brownsea Island (en liten øy utenfor Poole i sør-England).
Deltagerne var både gutter fra fattige familier og gutter fra rike familier. Robert mente at her i speideren er alle like. Ved leirbålene om kvelden fortalte Baden-Powell om sine opplevelser i fremmede verdensdeler, og neste dag prøvde guttene i lek og øvelser å gjennomføre noe av det de hadde hørt om. WOSM, speiderguttenes verdensorganisasjon ble dannet i 1922 og Lord Baden-Powell utropt til speidersjef, Chief Scout of the World Kallenavnet var B-P.
Ord av Winston S. Churchill: Hvor heldig for Lord Baden-Powell at han ikke i begynnelsen av dette århundrede ble trukket med inn i den sentrale strøm av militære problemer. Hvor heldig for ham og hvor heldig for oss alle! Det var nemlig det som gav ham mulighet for å skape seg evig ry og gjøre en mektig personlig innsats av virkelig varig betydning. Og dette skylder vi en inspirasjon, så helt i gjennom karakteristisk engelsk, men samtidig så almennenneskelig at den med kameratskapsbånd forbinder ikke alene ungdommen i de engelskalende land, men også i nesten alle andre land under solen.
B-P treffer sin Olave
I januar 1912 dro B-P ut på en lang inspeksjonsreise til andre land. På de få årene som var gått siden starten i England, hadde speideridéen spredt seg utover verden, og nå ønsket han å se hvordan idéen utviklet seg, og hvordan han kunne gi praktisk hjelp til de nye forbundene. Hva han nok ikke hadde tenkt, var at han skulle møte "sin skjebne" ombord på båten. På samme båt var nemlig en ung dame som het Olave St. Clair Soames, som var på reise med sin far. Olave var født på samme dag som B-P, 22. februar, men 32 år senere. Selv om det var stor aldersforskjell, følte de seg med en gang tiltrukket av hverandre, og før reisen var over, hadde de forlovet seg. De giftet seg i 31.oktober samme år og slo seg ned i et lite hus i Sussex. Der ble de tre barna født: Peter i 1913, Heather i 1915 og Betty i 1917.
Baron Baden-Powell av Gilwell
I nyttårslisten for 1921 ble Baden-Powell adlet som baronett. Ved den 3. World Scout Jamboree (også kalt «Coming of Age Jamboree») i Arrowe Park i Birkenhead i Liverpool i 1929 ble Baden-Powell gjort til baron av den britiske kongen. Han fikk da tittelen «Baron Baden-Powell, of Gilwell, in the County of Essex». Som baron ble han omtalt som «Lord Baden-Powell». Ved en seremoni under jamboreen ble en stridsøks begravd, og Baden-Powell sa: «Fra nå er speidernes fredssymbol denne gylne pilen. Før den langt ut, så folkeslagene må lære verdensbrorskapet å kjenne».
Få mennesker på den tida reiste så mye som Baden-Powell. Hvor som helst han kom - i Europa, Amerika, Afrika - fikk han stormende velkomst. Gutter fra alle nasjoner så opp til ham som sitt ideal. I Australia mislyktes han en gang i å tenne et bål med bare to fyrstikker. En avis skrev da: «Han prøvde ikke å unnskylde seg med at andre hadde lagt bålet til rette og at veden var våt».
Slutten
De siste årene av sitt liv bodde Baden-Powell i Pax Lodge, Nyeri, Kenya. Fra Pax Lodge sitt dro han ofte ut for å tegne fugler og andre dyr, og de ble brukt i to av de tre siste bøkene han skrev .
Tankene hans var likevel alltid hos all verdens speidere, og Baden-Powell skrev en mengde brev til speidervenner fra fjern og nær.
Den 8. januar 1941 døde Robert Stephenson Smyth Baden-Powell. Krigen gjorde det umulig å sende legemet av Baden-Powell til England. Derfor ble han gravlagt i Kenya, og speidere og soldater førte ham til graven like ved Mount Kenya. På gravstenen hans står speidernes sportegn: «Jeg har gått hjem» - en sirkel med en prikk i midten.
Til St. Georgsdagen (23. april) 1946 ble det satt opp en minneplate over Baden-Powell i Westminster Abbey, hvor flere av Englands største personer ligger begravd.
Hans kone, World Chief Guide Lady Olave Baden-Powell ble gravlagt ved siden av sin mann etter sin død i 1977.
Verdensspeidersjefens siste hilsen
Funnet blant hans personlige papirer etter hans død 8. januar 1941. Oversatt av Johan Saastad i 1952
"Kjære speidere! Hvis dere noen gang har sett skuespillet Peter Pan, husker dere hvordan sjørøverhøvdingen stadig kom med dødstalen sin da han var redd for at han ikke skulle få tid til det når den tiden kom at han skulle dø. Omtrent slik er det med meg også, og derfor vil jeg gjerne sende dere et siste avkjedsbudskap, selv om jeg ikke ligger på det siste for øyeblikket, for det kan ikke vare så lenge før jeg går bort. Husk på at dette er det siste dere noen gang vil få høre fra meg så dere bør tenke over det. Jeg har levd et meget lykkelig liv, og jeg ville gjerne at hver enkelt av dere måtte kunne leve like lykkelig. Jeg tror at gud har satt oss i denne trivelige verden for at vi skal være lykkelige og glede oss over livet. Lykken kommer ikke av det å være rik, heller ikke av å ha bare hell med seg på livsveien, og ikke av personlige nytelser. Ett skritt mot lykken er at du gjør deg frisk og sterk mens du er gutt så at du kan bli til nytte og på den måten glede deg over livet når du blir voksen.
Studium av naturen vil vise deg hvor full av vakre og vidunderlige ting Gud har laget verden, for at du skal kunne glede deg over den. Vær tifreds med det du har, og gjør det best mulige ut av det. Enhver ting har to sider. Se på den lyse, og stirr deg ikke blind på den mørke. Men den virkelige veien til lykke er å dele ut lykke til andre mennesker. Prøv å forlate denne verden litt bedre enn du fant den, så at du når du engang skal dø, kan dø lykkelig i følelsen av at du i hvert fall ikke har kastet bort tiden, men har gjort ditt beste. Vær beredt på denne måten til å leve lykkelig og dø lykkelig – hold alltid fast ved speiderløftet du har gitt, selv etter at du ikke lenger er gutt. Måtte Gud hjelpe deg til det! Din venn Baden-Powell of Gilwell"
Baden-Powell, Norge og nordmenn
Lord Baden-Powell hadde kontakt med nordmenn både før og etter starten på speidereventyret. Noen av kontaktene betød mye for norsk speiding, andre er det vanskeligere å finne sikre spor etter.
Den norske forretningsmannen og forfatteren Harald Thaulow, sønn av maleren Fritz Thaulow, ble tidlig sendt på engelsk kostskole. Omkring 1900 var han elev på Cottesmore private school i Brighton, og der fikk han Baden-Powell som lærer. I Harald Thaulows memoarbok - "På vidvanke gjennom livet"(1958) - finner vi denne interessante skildringen av treningen som offiseren og den senere speiderpioneren - lord Baden-Powell - stod for:
I tråd med tiden ble de elevene som kunne – det var dyrt og det måtte være frivillig fra foreldrenes side – innrullert i en tropp med både våpen og uniform. Geværene hadde ekte ammunisjon, og alle uniformdelene var i kaki, jakken med gullknapper, knebuksene og puttees som vi lærte å vikle riktig rundt leggene, ikke for stramt, men absolutt så sikkert at de ikke gikk opp ved anklene og slepte etter oss som lange filler, en skam og et latterlig syn. Det morsomste var hattene med digre bremmer brettet opp mot pullen på venstre side, etter afrikansk mønster. Meningen var at troppen på et snes elever skulle lære skarpskyting og eksersis, men så fikk vi en kjekke offiser som instruktør, en kaptein Baden Powell. Han var så ivrig etter å lære oss gutter interessante ting fra skog og mark, naturen og fuglelivet. Han hadde fått lov til å holde aftenmøter i det fri, utenfor fotballplassen, vi bygde bål som vi leiret oss rundt, og han fortalte om sine opplevelser som engelsk offiser i India. Vi ble ikke kalt boy scouts, jeg tror ikke ordet scout forekom engang, men Baden Powell improviserte en lek som inspirerte ham til dannelsen av en bevegelse som skulle spenne om hele verden.” sitat hentet fra [[[1]]]
Besøk i speidersammenheng
- Lord Baden-Powell besøkte Kristiania 31. august 1911, med parade på Tullinløkka. Etter inspeksjonen delte Lord Baden-Powell nye flagg til 1. Kristiania, 2. Kristiania og 5. Kristiania. Samtidig overrakte han 1. Oslo tropp og Turnforeningens tropp hvert sitt flagg, hvor på han ba troppene gjøre ære på flagget. [1]
- 25. august 1933 besøkte verdenssjefen Norge som et ledd i fredscruiset på S/S Caligaric. I den anledning delte han bl.a. ut Gilwell til Rolv Selmer-Olsen, Arendal.
Det ble også holdt et stort leirbål på Frognerseteren i Oslo for omlag 3000 speidere.
Forfatterskap
Militærbøker
1884: Reconnaissance and Scouting
1885: Cavalry Instruction
1889: Pigsticking or Hoghunting
1896: The Downfall of Prempeh
1897: The Matabele Campaign
1899: Aids to Scouting for N.-C.Os and Men
1900: Sport in War
1901: Notes and Instructions for the South African Constabulary
1914: Quick Training for War
Speiderbøker
1908: Scouting for boys
1909: Yarns for Boy Scouts
1912: Handbook for Girl Guides (medforfatter: Agnes Baden-Powell)
1913: Boy Scouts Beyond The Sea: My World Tour
1916: The Wolf Cub's handbook
1918: Girl Guiding
1919: Aids To Scoutmastership
1921: What Scouts Can Do: More Yarns
Andre bøker
1905: Ambidexterity (medforfatter: John Jackson)
1915: Indian Memories
1915: My Adventures as a Spy
1916: Young Knights of the Empire: Their Code, and Further Scout Yarns
1921: An Old Wolf's Favourites
1927: Life's Snags and How to Meet Them
1933: Lessons From the Varsity of Life
1934: Adventures and Accidents
1936: Adventuring to Manhood
1937: African Adventures
1938: Birds and beasts of Africa
1939: Paddle Your Own Canoe
1940: More Sketches Of Kenya
