Margrethe Parm

Fra Speiderhistorisk leksikon
Gå til: navigasjon, søk
Margrethe Parm
Personalia
Margrethe Parm.jpg
Født: 18. oktober 1882
Død 29. oktober 1966
Bosted: Oslo
Speiderbakgrunn
Forbund: Norges KFUK-speidere
Viktige verv: Landssjef 1920 - 1927,
Medlem av verdenskomitèen i WAGGGS
Juliene Margrethe Parm var født i Kristiania i 1882. Utdannet lærerinne fra Nissen skole. Stiftet Norges KFUK-speidere i 1920. [1]
Les mer om speidingen i Oslo kommune og fylke Oslo fylkesvåpen.png

Verv

Speiderleirens sjarme - i regn og solskinn. Tre veteraner: Margrethe Parm, Henny Dons og Josefine Barmann. Fra landsleiren i 1935 på Ringerike.
Bilde fra boken For Herren vil vi bygge.
Til Margrethe Parm sin 80-årsdag i 1962 ble festskriftet For Herren vil vi bygge laget til henne. Her var det hilsner fra venner og takkskyldige som var glade for å få si noen ord.
På talerstolen.
Bilde fra boken For Herren vil vi bygge.
Hyggelig kaffepause under førerleiren på Gvarv i 1938.
Bilde fra boken For Herren vil vi bygge.

Ledergjerning

KFUK-Speiderbladet nr. 3 1945 skriver om Margrethe Parm og Josefine Barman :

Stiftere og landssjefer

KFUK-Speidernes blad-1945-nr3-forside 1.jpg

For 25 år siden stod to K.F.U.K. sekretærer i et kontor på Holbergs plass 1, tok hverandre i hånden og gav hverandre et løfte. Noen dager senere vakte de oppsikt ved å vise seg på Oslos gater i speiderdrakt. De to var landssekretærer for K.F.U.K. Margrethe Parm og reisesekretær Josefine Barman. Margrethe Parm har skapt Norges K.F.U.K.-speidere. Hun har bygget opp organisasjonen og administrert arbeidet i de første spennende nybrottsâr. Fra det øyeblikk forbundet var et faktum, var hun den selvskrevne sjef, fra samme øyeblikk var Josefine Barman speidersekretær. Og da Margrethe Parm ble verdenssekretær fra januar 1927, ble Josefine Barman enstemmig valgt til sjef. Nå har hun stått ved roret i nesten 19 år. To sjefer på 25 år! Den ene avløste den annen. Men de var med fra starten begge. Og i virkeligheten har de stått side og side gjennom alle årene. Det Margrethe Parm etter 5 års utlendighet kom hjem igjen, var hun selvfølgelig straks i virksomhet i speiderarbeidet, og i 1936 ble hun ansatt som speiderkonsulent. For alle norske K.F.U.K. speidere står de to som sjefene, lederne vi samlet oss om, førerne hvis ord har vekt. De er på ingen måte like. Begge har sin sterke og særpregede personlighet. Nettopp derfor har de utfylt hverandre og hatt hvert sitt å tilføre vårt forbund. I 19 år (har Josefine Barman med fast hånd holdt sikker og stø kurs og god fart. Vi som har arbeidet sammen med henne og under henne, vi har følt det trygt og godt å ha henne til rors. Margrethe Parm har vært en uuttømmelig muntrasjonskilde, representanten for den brede rommelige menneskelighet, for internasjonal forståelse og samkjensle. Vi kan ikke tenke oss Norges KFUK-speidere uten disse to. De har preget arbeidet til nå, uten dem ville alt svært annerledes. Og alle vi speidere som har fått være med en stund, vi føler ved jubileet hver for oss trang til å si en personlig takk til våre to sjefer.

Stormogulen. [4]
SitatVår oppgave som speidere i hverdagen, overalt hvor vi har noe å gjøre, er å leve med kjærlighet til livet, med viljen til å gi.Sitat
– Margrethe Parm, se flere speidersitater her

Utdanning, jobber og vervene utenom speidingen

  • Margrethe Parm var datter av handelsreisende Carl Olaf Parm og Helga Margrethe Johannessen. [5]
  • Margrethe Parm tok examen artium i 1902 ved Aars og Voss skole i Kristiania, før hun studerte ett år ved universitetet.
  • Fra 1903 til 1905 guvernante hos en familie i Danmark.
  • I 1907 fortsatte hun ved universitetet, der hun studerte realfag til 1909. [1] I studietiden var hun aktiv i Norske Studenters Kristelige Forbund, og var styremedlem og formann i Kvinnelige studenters klubb. [6]
  • Utdannet lærerinne fra Nissen skole i 1910. [7] [1]
  • Var lærerinne i noen år på Nordstrand Middelskole. [1]
  • 1915 fikk hun stipend fra Verdensforbundet for Kristelige Foreninger for Unge Kvinner – KFUK – og reiste til New York for å studere et år ved Verdensforbundets velrenommerte kvinnelige sekretærskole. Selv om hun på forhånd var kvinnesaksbevisst, ble amerikaåret en milepæl som bl.a. gav henne et avgjørende syn for den kristne kvinnebevegelse og betydningen av et kristent samfunnsengasjement. [8] [1]
  • Første kvinnelige landssekretær i Norges Kristelige Ungdomsforbund (NKUF) 1916 - 1927. [9] [1]
  • Var KFUK's representant i Norske Kvinners Nasjonalråd fra 1919 til 1924. [1]
  • Medlem av verdenskomiteen for KFUK i årene 1920 til 1926. [1]
  • Ble i 1927 kalt til sekretær i KFUK's verdensforbund, med bopel dels i London og dels i Geneve. Hadde denne stilling i fire år og som medførte utstrakt reisevirksomhet, særlig i nord- og mellom-Europa. [1]
  • 1931 var hun tilbake i Norge og var sekretær i Oslo KFUK til 1934. [1]
  • I 1934/1935 underviste hun ved Halling skole. [1]
  • Ble i 1936 speiderkonsulent i Norges KFUK-speidere. Var dette frem til speiderarbeidet ble forbudt 1941. Gikk da over i Norges Kristelige ungdomsforbunds tjeneste. [1]
  • I 1946 til 1949 var hun direktør for statens kvinnefengsel på Bredtvedt. [1]
  • Hun satt også i Oslo bystyre og formannskap for KrF i 1945 til 1947. [1]
  • Satt i Frogner menighetsråd og Oslo bispedømmeråd 1945 til 1954. Hadde formannsvervet i begge i en periode. [1]
  • Fra 1948 medlem av bispedømmets komite for kvinnelig arbeid i kirken. Har vært en av de drivende kreftene i arbeidet med kursene for kvinnelige menighetsarbeidere. Holder mest sannsynlig fortsatt på med dette i 1962. [1]
  • Var medlem i Det Frivillige Kirkeråd fra 1949 til 1957. [1]
  • Hun har vært en mye benyttet foredragsholder innenfor mange forskjellige interesseområder. [1]
  • Margrethe Parm er begravet på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Oslo krets av KFUK-KFUM-speiderne arrangerer bekransning av graven på 17. mai.
  • Margrethe Parm var en sterk og rikt utrustet personlighet med interesser på mange felter. Hun var et lesende menneske som tørstet etter kunnskap, hun tegnet, malte og utfoldet også en allsidig forfattervirksomhet. Bøkene hennes bærer bud om et menneske med stor humoristisk sans, en visjonær kristen tro, dyp menneskekjærlighet og en sterk bevissthet om kvinners betydning i kirke- og samfunnsliv. Som taler hørte hun til sin tids største og oppnådde en fabelaktig kontakt med sine tilhørere. [10]

Nekrolog Hennes nekrolog i Aftenposten 31. oktober 1966 ble innledet slik:

Margrethe Parm er død, 84 år gammel. Og det er ingen tvil om, at Norge dermed har mistet en av sine virkelig store personligheter. Gjennom et par generasjoner har Margrethe Parm vært et begrep for tusenvis av piker, og nesten like lenge har store kretser innen norsk kirke- og samfunnsliv vært fullt klar over at denne kvinne var en ener, et menneske preget av en viden, innsikt og kultur som langt overstråler lærebøkenes.

Hederstegn og utmerkelser

Om oppstarten av Norges KFUK-speidere

I 1917 inviterte Dronning Maud sjefen for Det Danske Pigespejderkorps til Norge for å holde foredrag om speiderarbeidet. Blandt de innbudte var også Margrethe Parm, som var landssekretær i KFUK. Margrethe Parm reiste mye som landssekretær i KFUK, og ofte traff hun speiderjenter. Flere av lagene (troppene) som var igang, hadde tilknytning til lokale ungdomsforeninger, og Margrethe Parm så klart at dette barnearbeidet hadde store muligheter. I Larvik traff hun Anne Katrine Bredvei som hadde startet et speiderlag(tropp) i 1918. En vårkveld i 1919 satt de to sammen og laget det første utkastet til en speiderlov for jenter.

Sommeren 1920 utarbeidet Margrethe Parm et forslag til arbeids- og organisasjonsplan for Norges KFUK-speidere og la det fram for styret i Norges Kristelige Ungdomsforbund. Det ville være galt å si at forslaget ble mottatt med begeistring! Mange ga tvert i mot uttrykk for engstelse for dette nye. En av de mannlige medlemmene uttalte at han fant det opprørende at speiderpikene gikk med soldathatt og kniv. Gikk dette gjennom ville en ødelegge de unge pikene! Men han føyde senere til senere : "Har dere tro på saken, så gå til den i Guds navn." Det ble nedsatt en komité på 4 medlemmer som skulle se nærmere på saken. De gjorde et grundig arbeid, og froslaget ble endelig vedtatt av forbundsstyret 3. november 1920. Norges KFUK-speidere var et faktum, og som første "chef" ble oppnevnt Margrethe Parm. [13]

I Guri Sjøvolds bok Ja, jeg vil finner vi den første Speiderloven som Norges KFUK-speidere brukte:

1. En speider taler sandt. Hennes ord skal alle kunne stole på.
2. En speider er ærlig og trofast.
3. En speider er lydig og gjør hva hun blir bedt om villig og glad.
4. en speider er venlig, høflig og hjelpsom mot alle. Hun vil daglig søke å gjøre en god gjerning uten betaling.
5. En speider er ikke snobbet, hun er en god kamerat og hater sladder.
6. En speider er dyrenes ven og verner om all Guds skapning.
7. En speider overvinner vanskeligheter og motgang med godt humør.
8. En speider må være selvhjulpen, hun er sparsommelig, men ikke smålig.
9. En speider er ren i tanker, ord og gjerning.
10. En speider søker å bevare sit legeme friskt og sterkt, hun røker ikke.
I Speiderhistorisk skrift Nr. 4, Det bles eit frø frå et frammandt land – Om speiderarbeidets fremvekst i Norge, 1996, kan en lese om vanskene ved et samarbeid mellom jentene og guttene:
Frk. Parm ringte til H. Møller Gasmann for høfligst å spørre om de kunne få lov til å komme opp å snakke med ham som hadde så stor erfaring i speiderarbeidet for å få noen gode råd. Til det svarte Gasmann: "Speiderarbeidet for piker er noe tull og Dem vil jeg helst ha i den annen ende av tråden - og den tråden bør være lang. [14]

Om Trekløverlauget

I 1939 inviterte Margrethe Parm ferdige mestre med laugsbrev fra Trekløver-treningen til en samling under en nordisk lederleir på Gvarv. De som hadde fullført treningen kunne bli medlem av Trekløverlauget dersom de selv ønsket det, avhengig om man er medlem av et speiderforbund eller ikke. Først i 1949 kom laugstreffene i gang etter krigen, først som ettermiddagstreff i Oslo-området. Første weekendtreff ble holdt i Oslo i 1958. Trekløverlauget ble ledet av en oldermann. Trekløverlaugets aktivitet opphørte i 2008.

Forfatterskap

Speidersanger

  • Margrethe Parm skrev en rekke speidersanger Blant de mer kjente er:
SitatLord Baden-Powell i England satt, han hadde fått en idé. Han satte på seg sin cowboyhatt og sa: ”Nå verden skal se at der skal bli speidere til! Ja, der skal bli mange, umåtelig mange, små speidere, små speidere og gutter som kan hva de vil".Sitat
– Margrethe Parm fra speidersangen Lord Baden-Powell i England satt, se flere speidersitater her

Bokutgivelser

Utklipp og minner

Fotominner

Utklipp

Om Norges KFUK-speidere

Les mer om Norges KFUK-speidere KFUKlogo.jpg


Eksterne lenker

Referanser

  1. 1,00 1,01 1,02 1,03 1,04 1,05 1,06 1,07 1,08 1,09 1,10 1,11 1,12 1,13 1,14 1,15 1,16 1,17 1,18 1,19 For Herren vil vi bygge, side 97 til 99.
  2. Førerbladet nr 8 - 1935
  3. Ja, jeg vil!
  4. KFUK-Speiderbladet nr. 3 1945
  5. Hvem er hvem?, 1933 Hj. Steenstrup, Oslo
  6. Fra Lokalhistoriewiki.no
  7. Hvem er hvem?, 1933 Hj. Steenstrup, Oslo
  8. Hentet fra: http://snl.no/.nbl_biografi/Margrethe_Parm/utdypning
  9. Hvem er hvem?, 1933 Hj. Steenstrup, Oslo
  10. Hentet fra: http://snl.no/.nbl_biografi/Margrethe_Parm/utdypning
  11. Slottets sider
  12. Lederbladet nr. 10 - 1952
  13. http://gammel.iogt-junior.no/index.php/juniorfriluft/historie/i_norge_gnisten_fikk_oss_i_brann
  14. Speiderhistorisk skrift Nr. 4, Det bles eit frø frå et frammandt land – Om speiderarbeidets fremvekst i Norge i 20-åra, 1996
  15. KFUK-Speiderbladet nr. 3 1945
  16. Lederbladet nr. 8 1966, Norsk Speiderpikeforbund.