Merker med jordbruk som tema

Fra Speiderhistorisk leksikon
Gå til: navigasjon, søk

Se også Husdyrmerket og Merker med insekter som tema

En av B-Ps mange illustrasjoner, denne fra hans Norgesbesøk i Atnadalen, 1912. Særtrykk fås kjøpt hos Speider-Sport AS.
Oppfordring om å hjelpe til i jordbruket, fra Speideren nr. 5 1941
Jordbruk som forsidetema, foto fra KFUK-speiderbladet nr. 4 1962, fra artikkelsiden Utgaver av KFUK-speiderbladet [12]

Innhold

Merkekrav til dagens merker

Merkekrav til tidligere merker

Innledning til gruppen Landbruksmerker i 1933 [5] og 1939 [6] Norges KFUK-speidere

Disse merker er for dem som bor på landet, eller bor slik at de kan holde høns, bier, ha sin egen haveflekk, eller eget småbruk. Her er det ikke bare teoretisk arbeid og innsikt. Derfor, sett dig ordentlig inn i tingene, du som har anledning, la så din fører få se ditt velstelte hønsehus eller din haveflekk. Før ordentlig kontroll med dine dyr og lær dem å kjenne. Noter alt av interesse om de enkelte. Vær om dig efter gode råd fra erfarne folk og skriv dem ned. Hold et godt tidsskrift for den gren av arbeidet du er mest intressert i!

Vær aldri tilfreds før du har oppnådd det beste resultat! En speider med småbrukermerket burde sette sig som mål å få premie ved en offentlig utstilling.


Budeiemerket, speidere i tropp, (1937) - (1965), Norsk Speiderpikeforbund

(1937) - (1947), mangler bilde av merket, det hadde en fjøskrakk som bilde [13] [14] [15] :

1. Stelle et fjøs. Stelle ku, kalv og kunne melke.
2a. Kjerne smør og lage ost. Vite hvordan man får melken til å "skille seg", og hva kan lages av vallen og det hvite ostestoff.
2b. Hvordan man oppbevarer melkeprodukter; renhold av kjørler og oppbevaringssted.
3. Kunne sette sammen, bruke og rengjøre en melkeseperator.
4. Må ha stelt fjøs minst en uke.

(1965) [3], var i gruppen Landbruksmerker :

  1. Ha kjennskap til det daglige stell i et fjøs. Ha deltatt i arbeidet i 14 dager. Kunne melke.
  2. Vite hvordan en får melken til å "skille seg" og hva en kan lage av vallen og ostestoffet. Ha kjernet og ystet. Vite hvordan en oppbevarer melkeprodukter. Gjøre ren kjørler og oppbevare dem.
  3. Gjøre ren, sette sammen og bruke en melkeseperator.

Budeiemerket, speider i tropp, (1955) eller tidligere - ? , Norges KFUK-speidere

1955 [1] og 1959 [2] , merket var i gruppen Landbruksmerker :

  1. Ha kjennskap til det daglige stell i et fjøs. Ha deltatt i arbeidet i 14 dager. Kunne melke.
  2. Vite hvordan en får melken til å "skille seg" og hva en kan lage av vallen og ostestoffet. Ha kjernet og ystet. Vite hvordan en oppbevarer melkeprodukter. Gjøre ren kjørler og oppbevare dem.
  3. Gjøre ren, sette sammen og bruke en melkeseperator.


Fjærfeavl / Fjærfe / Fjørfe, speidere i tropp, 1926 - 1978, Norsk Speidergutt-Forbund

Merket ble antatt etter forslag fra Th. Sangnes i 1926.

1926 [16] og 1949 [17] :

  1. Ha kjennskap til de viktigste fjærfeslag, som høns, gjess, ender, kalkuner o.s.v. Han må videre kjenne de mest betydningsfulle hønseraser.
  2. Selvstendig ha passet et fjærfeslag en tid, minimum 1/4 år i trekk.
  3. Ha dyrebeskyttelsesmerket.
  4. Ha lagt en høne til rugning, og må kunne forklare fremgangsmåten.

(1973) [7] - 1978 [7] , var ett vanlig dyktighetsmerke som kunne tas etter å ha fullført Annengraden:

  1. Gjøre rede for de viktigste fjørfeslag og de mest alminnelige hønseraser.
  2. Selvstendig stelle et fjørfeslag i tre måneder.
  3. Legge en høne til ruging,
eller
passe en rugemaskin.
  1. Stelle kyllingene i den første tid.

Fjærfe / Fjørfe, speider i tropp, (1933) eller tidligere - ? , Norges KFUK-speidere

1933 [5] og 1939 [6] , Fjærfemerket var av 1.klasse i gruppen Landbruksmerker :

  • Speiderpiken må kjenne de viktigste fjærfeslag (høns, ender, gjess, kalkuner), deres levesett og deres krav til plass, hus og fôr.
  • Må på egen hånd ha stelt til rede og lagt til rugning. («Kunstige mødre», rugekasser).
  • Må kjenne rugetiden for vedkommende slag og stell.
  • Må kjenne 3 til 4 av de viktigste hønseraser.

1955 [1] og 1959 [2] , Fjørfemerket var i gruppen Håndgjerningsmerker :

  1. Ha kjennskap til hønseraser; vite hvordan et hønsehus innredes.
  2. Ha kjennskap til foring og renhold.
  3. Ha stelt høns minst en måned og vite hvordan kyllingene skal stelles den første tida. Istendenfor høns kan en velge andre fjørfeslag: ender, gjess, kalkuner o.l.


Fjørfemerket, speidere i tropp, (1965) - ? , Norsk Speiderpikeforbund

(1965) [3], var i gruppen Landbruksmerker :

  1. Ha kjennskap til hønseraser; vite hvordan et hønsehus innredes.
  2. Ha kjennskap til foring og renhold.
  3. Ha stelt høns minst en måned og vite hvordan kyllingene skal stelles den første tida. Istendenfor høns kan en velge andre fjørfeslag: ender, gjess, kalkuner o.l.


Fjøsstellmerket, speider i tropp, (1933) eller tidligere - ? , Norges KFUK-speidere

1933 [5] og 1939 [6] , merket var av 1.klasse i gruppen Landsbruksmerker:

  • Speiderpiken må kjenne minst to av våre almindelige feraser.
  • Kjenne de viktigste fôrslag og reglene for sammensetning av en foringsliste.
  • Må kunne melke.
  • Må ha vært med i det daglige stell i fjøs i minst fire måneder.


Husdyrmerket, speider i tropp, 1926 - ? , Norsk Speidergutt-Forbund

Merket ble antatt etter forslag fra Th. Sangnes i 1926.

1926 [18] og 1949 [17] :

  1. Ha dyresbekyttelsesmerket.
  2. Ha kjennskap til de viktigste forslag.
  3. Ha deltatt i stall eller fjøs minst 3 måneder.
  4. Kunne melke.
  5. Kunne sele på en hest og spenne for vogn og kunne kjøre.
  6. Kunne spenne inn en sele så den passer hesten.
  7. Kunne pusse en hest.


Innhøstingsmerket, speidere i tropp, (1971) eller tidligere - 1978, Norsk Speidergutt-Forbund

1971 [8] - 1978 [7] , var ett tjenestemerke som kunne tas etter å ha fullført Annengraden:

  1. Kjøre slåmaskin eller slå med ljå.
  2. Hesje, såte og rauke eller staure.
  3. Ta opp og lagre rotfrukter eller poteter.
  4. Gjøre rede for de alminneleige brukte kornarter og rotfrukter på hjemstedet, og deres bruk i husholdningen.


Jordbrukermerket, speider i tropp, 1926 - ? , Norsk Speidergutt-Forbund

Merket ble antatt etter forslag fra Th. Sangnes i 1926.

1926 [19] og 1949 [17] :

  1. Ha kjennskap til de forskjellige onnearbeider.
  2. Kjennskap til de norske kornarter.
  3. Kjenne til ugressets skadevirkninger og dets viktigste bekjempelsesmidler.
  4. Ha deltatt i de forefallende arbeider på en gård i sommerhalvåret.
  5. Ha tynnet og luket minst 1 dekar (mål) rotfrukter.
  6. Kunne behandle og kjøre slåmaskin.
  7. Ha pløid minst 1 dekar (mål).


Jordbrukermerket, speider i tropp, (1933) eller tidligere - ? , Norges KFUK-speidere

1933 [5] og 1939 [6] , merket var et Samlingsmerke i gruppen Landbruksmerker :

  • Speiderpiken må ha fjærfemerket, grønnsaksmerket, fruktmerket, fjøsstellmerket og kjøremerket.
  • Må ha vært med i slåtten og skuren på en gård.

1955 [1] og 1959 [2] , merket var i gruppen Håndgjerningsmerker :

  1. Må ha kjøremerket, fjørfemerket og budeiemerket.
  2. Ha vært med i våronna, slåtten og skuren på en gård.


Jordbrukermerket, speidere i tropp, (1965) - ? , Norsk Speiderpikeforbund

(1965) [3], var i gruppen Landbruksmerker :

  1. Må ha kjøremerket, fjørfemerket og budeiemerket.
  2. Ha vært med i våronna, slåtten og skuren på en gård.


Jordbrukermerket, speider i tropp, (1986) eller tidligere - ? , Norges KFUM-speidere

1986 [10] merket var et aktivitetsmerke med rødt motiv som kunne taes når 3. graden var ferdig:

1. Delta i oljeskift og smøring av traktor eller annen jordbruksmaskin.
2a. Delta i innstilling av såmaskin og gjøre rede for såmengde og gjødsling for de vanligste kornslag.
eller
2b. Delta i silonedlegging av gras.
3a. Sette og hyppe poteter.
eller
3b. Så og tynne eller plante rotvekster.
4. Gjøre rede for skadene ugresset kan gjøre, og hvordan en bekjemper det.
5. Ta opp og lagre poteter eller rotvekster.
6. Gjøre rede for de vanligste kornarter og rotfrukter på heimstedet og hvordan de brukes i kostholdet.


Jordbrukermerket, vandrere og rangere, (1994) - 2003, Norges KFUK-speidere

(1994) [11] - 2003 , Jordnrukermerket var et Spesialistmerke som var en fordypning i et emne og beregnet på vandrere, rangere og andre eldre speidere :

Du skal:
  1. Delta i oljeskift og smøring av traktor eller annen jordbruksmaskin.
  2. Delta i silolegging eller såing av korn.
  3. Sette og hyppe poteter eller så og tynne / plante rotvekster.
  4. Gjøre rede for skadene ugress kan gjøre, og hvordan en kan bekjempe det.
  5. Ta opp og lagre poteter eller rotvekster.
  6. Gjøre rede for de vanligste kornarter / rotfrukter på hjemstedet og hvordan de brukes i kostholdet.


Meierimerket, speider i tropp, (1933) eller tidligere - ? , Norges KFUK-speidere

1933 [5] og 1939 [6] , merket var et merke av 1. klasse i gruppen Landbruksmerker :

  • Speiderpiken må kjenne reglene for melkestellet, ha greie på melkens innhold og dens betydning i ernæringen.
  • Må vite hvordan man får melken til å skille sig og kjenne to-tre produkter som kan lages av mysen og osten.
  • Kunne yste to slags ost, kjerne og elte smør.
  • Kunne sette sammen, gjøre ren, stille og bruke en separator.


Småbrukermerket, speider i tropp, (1933) eller tidligere - ? , Norges KFUK-speidere

1933 [5] og 1939 [6] , merket var et Samlingsmerke i gruppen Landbruksmerker :

  • Speiderpiken må ha fjærfemerket, birøktermerket og hagebruksmerket.
  • Kunne stelle griser, sauer og kaniner.
  • Må ha kjennskap til de viktigste gjødselslag og hovedreglene for gjødsling.
  • Ha kjennskap til hvorledes driftsordningen kan skifte efter naturforhold, omsetningsforhold m.m.


1955 [1] og 1959 [2] , merket var i gruppen Landbruksmerker :

  1. Ha tatt fjørfemerket og grønnsakdyrkingsmerket.
  2. Ha kjennskap til birøkt.
  3. I to måneder ha stelt to av følgende husdyr: ku, gris, sau, geit, kanin.
  4. Kunne melke.


Småbrukermerket, speidere i tropp, (1937) - (1965), Norsk Speiderpikeforbund

(1937) - (1947), mangler bilde av merket, det hadde bilde av en hytte. Var et merke av høyere klasse i 1947. [13] [14] [15] :

  1. Speiderpiken må ha kjennskap til de alminnelige hønseraser, kunne innrede et praktisk høsnehus, ha kunnskap om fôring og renhold, ha stelt hønsene minst en måned. (Attest fordres.)
  2. Ha kjennskap til birøkt.
  3. Må ha stelt en gris minst en måned. (Attest fordres.)


(1965) [3], var i gruppen Landbruksmerker :

  1. Ha tatt fjørfemerket og grønnsakdyrkingsmerket.
  2. Ha kjennskap til birøkt.
  3. I to måneder ha stelt to av følgende husdyr: ku, gris, sau, geit, kanin.
  4. Kunne melke.

Våronnmerket, speidere i tropp, (1971) eller tidligere - 1978, Norsk Speidergutt-Forbund

1971 [8] - 1978 [7] , var ett tjenestemerke som kunne tas etter fullført Annengraden:

  1. Pløye minst ett mål jord.
  2. Harve, gjødsle og så.
  3. Sette og hyppe poteter. Så, luke og tynne rotvekster.
  4. Gjøre rede for ugrasets skadevirkninger og hvordan man bekjemper det.


De ulike merkers funksjonstid

Årstall i parantes er tidligste og seneste årstall vi kjenne til merket har eksistert.

Merkenavn Aldersgruppe Forbund Merket utkom: Merket gikk inn:
Budeiemerket speidere i tropp Norsk Speiderpikeforbund (1937) (1965)
Budeiemerket speidere i tropp Norges KFUK-speidere (1955) (1959)
Fjærfe-/Fjørfemerket speidere i tropp Norsk Speidergutt-Forbund 1926 1978
Fjærfe-/Fjørfemerket speidere i tropp Norges KFUK-speidere (1933) (1959)
Fjørfemerket speidere i tropp Norsk Speiderpikeforbund (1965)
Fjøsstellmerket speidere i tropp Norges KFUK-speidere (1933) (1933)
Husdyrmerket speidere i tropp Norsk Speidergutt-Forbund 1926 (1949)
Innhøstingsmerket speidere i tropp Norsk Speidergutt-Forbund (1971) (1973)
Innhøstingsmerket speidere i tropp Norges KFUM-speidere (1979)
Jordbrukermerket speidere i tropp Norsk Speidergutt-Forbund 1926 (1949)
Jordbrukermerket speidere i tropp Norges KFUK-speidere (1933) (1959)
Jordbrukermerket speidere i tropp Norsk Speiderpikeforbund (1965)
Jordbrukermerket spesialistmerke i tropp Norges KFUM-speidere (1986)
Jordbruksmerket vandrere og rangere Norges KFUK-speidere (1994) 2003
Meierimerket speidere i tropp Norges KFUK-speidere (1933) (1939)
Småbrukermerket speidere i tropp Norges KFUK-speidere (1933) (1959)
Småbrukermerket speidere i tropp Norsk Speiderpikeforbund (1937) (1965)
Våronnmerket speidere i tropp Norsk Speidergutt-Forbund (1971) 1978
Våronnmerket speidere i tropp Norges KFUM-speidere (1979)

Utklipp og minner

Oversikt for merker etter tema, aldersenheter og forbund

Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg


Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Referanser