Norske Gutters Speiderkorps
Norske Gutters Speiderkorps var det første organiserte forbundet i Norge.
Innhold |
Historie
12. februar 1910 – Speidergutkomiteen fremla detaljerte forslag til dannelse av "Norske Gutters Speiderkorps", tilsluttet Centralforeningen, og oberstløitnant Seeberg, rittmester Grøtum og skolebestyrer Grimeland førte saken videre ved en rekke foredrag.
Rittmester Jacob Pedersen Grøtum stiftet forbundet i 1910 og var dens første speidersjef.
Norske Gutters Speiderkorps ble dannet som en underavdeling av Centralforeningen, det som senere ble Norges Idrettsforbund.
- Se også beretningen om Finn Seeberg i Kristiania og hans patrulje.
- Se også historien til Johannes C. Bull.
Den nye bevegelsen ble mye omtalt i pressen. Den første speidertroppen her i landet ble nokså sikkert startet av løytnant Olaf Herman Huseby på Asker Middelskole i september 1909. Dette skjedde muligens på grunnlag av flere artikler som journalist Mathieu Berckenhof skrev i Dagbladet samme året. I "Det bles eit frø frå framandt land" (Speidermuseet 1996) står det at Husebys tropp sannsynligvis kom i gang etter oppfordring fra Bertel Andreas Grimeland i Centralforeningen.
Mange tropper ble startet rundt om, og disse ble knyttet til idrettslag. På grunnlag av disse "idrettstroppene" ble Norske Gutters Speiderkorps (NGSK) stiftet i 1910 med Jacob Pedersen Grøtum som speidersjef.
Jens Sundberg Høynes startet - i følge Nordlands avis 30. januar 1959 - en tropp i Kristiania 15. november 1909.
Lov og løfte
Norske Gutters Speiderkorps hadde sitt eget speiderløfte:
Jeg lover at gjøre mit bedste for, at Norge aldrig skal faa skam paa mig.
Dette Speiderløftet er noe anderledes enn det løftet som Baden-Powell hadde laget:
I will do my duty to my God and the King.
Utelatelsen av religionen i Speiderløftet var en av grunnene til at Christian Dons og Hans Møller Gasmann i 1911 ønsket å starte Norsk Speidergutt-Forbund ved siden av Norske Gutters Speiderkorps.
Organisasjon
Nasjonalt hadde man en speiderchef og en organisasjonssekretær, lokalt hadde man et distriktsråd, og en distriktsinspektør som fører oppsyn med den enkelte tropp, som ledes av en speiderinstruktør/troppsfører. Centralforeningen nedsatte en komite, Speidergutkomiteen, for å ta seg av speiderarbeidets utvikling.
Ved utgivelsen av Haandbok for Norske Speidergutter i 1910 var følgende medlemmer av Speidergutkomiteen:
- Axel Thallaug, stortingsmann, formann
- kaptein Ivar Aavatsmark
- skolebestyrer Bertel Andreas Grimeland
- rittmester Jacob Pedersen Grøtum
- rektor Carl Knap
- Joh. Skau
I 1911 var det over 30 tropper tilknyttet korpset, med over 3000 medlemmer.
NGSK vs. NSF
Christian Dons, som lærte speiderarbeidet å kjenne i England, startet en tropp etter sin hjemkomst i 1910. Troppen fikk betegnelsen 1. Kristiania. Han kom i kontakt med Hans Møller Gasmann som hadde hatt en tropp ved Frogner skole siden 1911. Denne troppen fikk senere betegnelsen 2. Kristiania.
Våren 1911 bestemte de seg for å starte et nytt forbund. Det skulle hete Norsk Speidergutt-Forbund. Uenigheten med Norske Gutters Speiderkorps gikk på både det religiøse tilsnittet og uniformeringen.Hovedinnvendingen var religion, men den andre innvendingen var militarisme, og Hans Møller Gasmann fraråder ledere, etter først å ha oppfordret til kreativitet rundt aktivitetene, fra å henfalle til for mye militær eksersis eller gymnastikk, men å legge vekt på lek.[1]
Da Lord Baden-Powell var i Kristiania i august 1911 ga han uttrykk for at Norsk Speidergutt-Forbund hadde oppfattet hans idé riktig, men også Norske Gutters Speiderkorps fikk gehør. Lord Baden-Powell hadde håpet at Norges to forbund etterhvert ville komme til enighet på eget vis og at denne tvisten etterhvert løste seg selv. F.eks. i eget land, England og Storbrittania viste det seg at mange ulike interesser tok del i speidersaken og Lord Baden-Powell hadde en stri tørn med å få samlet speiderarbeidet der. De to norske forbundene kom ikke til enighet, og i 1912 oppløste Norske Gutters Speiderkorps seg. Mange tropper fortsatte som før og andre tilsluttet seg Norsk Speidergutt-Forbund. [2]
At denne nedleggelsen ikke hadde full oppslutning og drøyde over et lengre tidsrom, viser denne annonsen i bladet Norske Gutter lørdag 5. juli 1913 hvor det reklamerer etter nye gutter (og tropper). Omtrent likelydende annonse var også rykket inn i Aftenposten 15/5, 15/5, 17/5 og 20/5/1913. Dette tyder jo på en offensiv holdning.
Centralforeningens generalforsamling i juni 1912 refereres i Aftenposten 19/6 1912. Der pekes det på problemer ved at fokus på særforbund øker, mens ressursene til det sentrale ledd er begrenset. Speiderarbeidet omtales ikke i denne sammenheng.
Det dog vanskelig å si sikkert når det var slutt for Norske Gutters Speiderkorps. Haandbok for Norske Speidergutter fantes i salg utover våren og forsommeren 1913, og så sent som juli det året kunne nye tropper og speidere innskrives ved Kristiania Inspeksjonsskole på kveldstid. En rimelig datering av den endelige slutten kan være september 1913, da Speiderkorpset i Drammen gikk inn i Norsk Speidergutt-Forbund. [3]
Sondre Ljoså omtaler avviklingen av Norske Gutters speiderkorps - en gang etter Baden-Powells besøk i august 1911 - slik i sin masteroppgave: "Og etter dette ramlet Norske Gutters Speiderkorps fra hverandre i det stille, og de enkelte troppene gikk inn i Norges Speidergutforbund." [4]
I "Speideren" nr 8-1916 har signaturen M.N. en malende skildring av en overgang fra "guttekorps" med "vaiende fjær, tredolke samt "tomahawker" - via en "Speidergutbok" - til grundstenen til "troppens virkelige dannelse og ordning". Teksten er subjektiv i formen, men illustrerer (kanskje provoserende?) den rivning og utvikling man gikk gjennom. Men en annen tolkning kan jo være at dette handler mest om endringen fra guttekorps (som buekorps) og over mot speiderarbeid etter Baden Powells prinsipper.
Arrangementer
I 1912 deltok en gruppe norske speidere på en Olympisk scoutläger i Stockholm, organisert av Jacob Pedersen Grøtum. Disse speiderne tilhørte begge forbundene, både Norske Gutters Speiderkorps og Norsk Speidergutt-Forbund. [5].
Litteratur
Norske Gutters Speiderkorps utga Haandbok for Norske Speidergutter i 1910. Den ble utgitt på eget forlag av Speidergutkomiteen. Den var et forsøk på å tilpasse Scouting for boys til norske forhold, og skulle danne grunnlag for en enhetlig speiderbevegelse.
Se også siden Litteratur i Norske Gutters Speiderkorps.
Mer om Norske Gutters Speiderkorps
1909: Asker og Bærum budstikke omtaler 8/12/1909 speiderne til Olaf Herman Huseby.
1910: Jacob Pedersen Grøtum får statlig støtte til studietur til England. Fra Stavanger Aftenblad 23/4/1910.
1911: Stavanger Aftenblad rapporterer 30/1 1911 om at Wilhelm Retz holder foredrag om speiderbevegelsen.
1911: Christian Dons orienterer om speiderarbeidet på landsmøtet i Norges kristelige ungdomsforbund. Her finner vi også fokus på skillet mellom de to norske speiderforbund.
Om NGSK
Norske Gutters Speiderkorps | Centralforeningen | Speidergutkomiteen
Treningsprogram | Litteratur | Speiderdrakt
Finn Brønner | Johannes C. Bull | Henrik Andreas Eckersberg | Bertel Andreas Grimeland | Jacob Pedersen Grøtum | Jens Skjelderup Hertzberg
Olaf Herman Huseby | Jens Sundberg Høynes | Carl Knap | Finn Seeberg | Joh. Skau | Axel Thallaug | Nikolai Ramm Østgaard | Ivar Aavatsmark
Eksterne lenker
Steinkjerleksikonet: [1]
Referanser
- ↑ Masteroppgave i Historie, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007
- ↑ Masteroppgave i Historie, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007
- ↑ Masteroppgave i Historie, side 70, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007
- ↑ Masteroppgave i Historie, side 6, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007
- ↑ Masteroppgave i Historie, side 70, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, Våren 2007