NB: Speiderhistorisk leksikon flytter til raskere servere i helgen. Redigeringer gjort i mellomtiden vil kunne gå tapt! Vent derfor med redigeringer til denne beskjeden er borte.

Norske Gutters Speiderkorps

Fra Speiderhistorisk leksikon
Gå til: navigasjon, søk
Norske Gutters Speiderkorps
Speiderkorps.jpg
Stiftet: 1910
Lagt ned: 1912 / 1913

Norske Gutters Speiderkorps var det første organiserte forbundet i Norge.

Innhold

Historie

19341130 aftp Seeberg og de første speidere - patruljetur.jpg
Fra Aftenposten, 1912 ser vi denne notisen, som forteller om tre forbund i Norge.
1910: Artikkel i Indherredsposten om NGSKs organisering
Fra bladet Norske Gutter, lørdag 5. juli 1913
I Speideren 8-1916 gjengis "M.H."'s opplevelse om utviklingen fra guttekorps til speidere.
Fra Scouten, 1912

12. februar 1910Speidergutkomiteen fremla detaljerte forslag til dannelse av "Norske Gutters Speiderkorps", tilsluttet Centralforeningen, og oberstløitnant Seeberg, rittmester Grøtum og skolebestyrer Grimeland førte saken videre ved en rekke foredrag.

Rittmester Jacob Pedersen Grøtum stiftet forbundet i 1910 og var dens første speidersjef.

Norske Gutters Speiderkorps ble dannet som en underavdeling av Centralforeningen, det som senere ble Norges Idrettsforbund.

  • Se også beretningen om Finn Seeberg i Kristiania og hans patrulje.

Den nye bevegelsen ble mye omtalt i pressen. Den første speidertroppen her i landet ble nokså sikkert startet av løytnant Olaf Herman Huseby på Asker Middelskole i september 1909. Dette skjedde muligens på grunnlag av flere artikler som journalist Mathieu Berckenhof skrev i Dagbladet samme året. I "Det bles eit frø frå framandt land" (Speidermuseet 1996) står det at Husebys tropp sannsynligvis kom i gang etter oppfordring fra Bertel Andreas Grimeland i Centralforeningen.

Mange tropper ble startet rundt om, og disse ble knyttet til idrettslag. På grunnlag av disse "idrettstroppene" ble Norske Gutters Speiderkorps (NGSK) stiftet i 1910 med Jacob Pedersen Grøtum som speidersjef.

Jens Sundberg Høynes startet - i følge Nordlands avis 30. januar 1959 - en tropp i Kristiania 15. november 1909.

Lov og løfte

Norske Gutters Speiderkorps hadde sitt eget speiderløfte:

Jeg lover at gjøre mit bedste for, at Norge aldrig skal faa skam paa mig.

Dette Speiderløftet er noe anderledes enn det løftet som Baden-Powell hadde laget:

I will do my duty to my God and the King.

Utelatelsen av religionen i Speiderløftet var en av grunnene til at Christian Dons og Hans Møller Gasmann i 1911 ønsket å starte Norsk Speidergutt-Forbund ved siden av Norske Gutters Speiderkorps.

Organisasjon

Nasjonalt hadde man en speiderchef og en organisasjonssekretær, lokalt hadde man et distriktsråd, og en distriktsinspektør som fører oppsyn med den enkelte tropp, som ledes av en speiderinstruktør/troppsfører. Centralforeningen nedsatte en komite, Speidergutkomiteen, for å ta seg av speiderarbeidets utvikling.

Ved utgivelsen av Haandbok for Norske Speidergutter i 1910 var følgende medlemmer av Speidergutkomiteen:

I 1911 var det over 30 tropper tilknyttet korpset, med over 3000 medlemmer.

NGSK vs. NSF

Christian Dons, som lærte speiderarbeidet å kjenne i England, startet en tropp etter sin hjemkomst i 1910. Troppen fikk betegnelsen 1. Kristiania. Han kom i kontakt med Hans Møller Gasmann som hadde hatt en tropp ved Frogner skole siden 1911. Denne troppen fikk senere betegnelsen 2. Kristiania.

Våren 1911 bestemte de seg for å starte et nytt forbund. Det skulle hete Norsk Speidergutt-Forbund. Uenigheten med Norske Gutters Speiderkorps gikk på både det religiøse tilsnittet og uniformeringen.
Hovedinnvendingen var religion, men den andre innvendingen var militarisme, og Hans Møller Gasmann fraråder ledere, etter først å ha oppfordret til kreativitet rundt aktivitetene, fra å henfalle til for mye militær eksersis eller gymnastikk, men å legge vekt på lek.[1]

Da Lord Baden-Powell var i Kristiania i august 1911 ga han uttrykk for at Norsk Speidergutt-Forbund hadde oppfattet hans idé riktig, men også Norske Gutters Speiderkorps fikk gehør. Lord Baden-Powell hadde håpet at Norges to forbund etterhvert ville komme til enighet på eget vis og at denne tvisten etterhvert løste seg selv. F.eks. i eget land, England og Storbrittania viste det seg at mange ulike interesser tok del i speidersaken og Lord Baden-Powell hadde en stri tørn med å få samlet speiderarbeidet der. De to norske forbundene kom ikke til enighet, og i 1912 oppløste Norske Gutters Speiderkorps seg. Mange tropper fortsatte som før og andre tilsluttet seg Norsk Speidergutt-Forbund. [2]

At denne nedleggelsen ikke hadde full oppslutning og drøyde over et lengre tidsrom, viser denne annonsen i bladet Norske Gutter lørdag 5. juli 1913 hvor det reklamerer etter nye gutter (og tropper). Omtrent likelydende annonse var også rykket inn i Aftenposten 15/5, 15/5, 17/5 og 20/5/1913. Dette tyder jo på en offensiv holdning.

Centralforeningens generalforsamling i juni 1912 refereres i Aftenposten 19/6 1912. Der pekes det på problemer ved at fokus på særforbund øker, mens ressursene til det sentrale ledd er begrenset. Speiderarbeidet omtales ikke i denne sammenheng.

Det dog vanskelig å si sikkert når det var slutt for Norske Gutters Speiderkorps. Haandbok for Norske Speidergutter fantes i salg utover våren og forsommeren 1913, og så sent som juli det året kunne nye tropper og speidere innskrives ved Kristiania Inspeksjonsskole på kveldstid. En rimelig datering av den endelige slutten kan være september 1913, da Speiderkorpset i Drammen gikk inn i Norsk Speidergutt-Forbund. [3]

Sondre Ljoså omtaler avviklingen av Norske Gutters speiderkorps - en gang etter Baden-Powells besøk i august 1911 - slik i sin masteroppgave: "Og etter dette ramlet Norske Gutters Speiderkorps fra hverandre i det stille, og de enkelte troppene gikk inn i Norges Speidergutforbund." [4]

I "Speideren" nr 8-1916 har signaturen M.N. en malende skildring av en overgang fra "guttekorps" med "vaiende fjær, tredolke samt "tomahawker" - via en "Speidergutbok" - til grundstenen til "troppens virkelige dannelse og ordning". Teksten er subjektiv i formen, men illustrerer (kanskje provoserende?) den rivning og utvikling man gikk gjennom. Men en annen tolkning kan jo være at dette handler mest om endringen fra guttekorps (som buekorps) og over mot speiderarbeid etter Baden Powells prinsipper.

Arrangementer

I 1912 deltok en gruppe norske speidere på en Olympisk scoutläger i Stockholm, organisert av Jacob Pedersen Grøtum. Disse speiderne tilhørte begge forbundene, både Norske Gutters Speiderkorps og Norsk Speidergutt-Forbund. [5].

Litteratur

Norske Gutters Speiderkorps utga Haandbok for Norske Speidergutter i 1910. Den ble utgitt på eget forlag av Speidergutkomiteen. Den var et forsøk på å tilpasse Scouting for boys til norske forhold, og skulle danne grunnlag for en enhetlig speiderbevegelse.

Se også siden Litteratur i Norske Gutters Speiderkorps.

Mer om Norske Gutters Speiderkorps

Om NGSK

Eksterne lenker

Steinkjerleksikonet: [1]

Referanser

  1. Masteroppgave i Historie, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007
  2. Masteroppgave i Historie, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007
  3. Masteroppgave i Historie, side 70, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007
  4. Masteroppgave i Historie, side 6, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, våren 2007
  5. Masteroppgave i Historie, side 70, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, Våren 2007
Personlige verktøy
Speidermuseet