Speiderdrakten

Fra Speiderhistorisk leksikon
Gå til: navigasjon, søk

På denne siden vil vi samle draktreglement ol for speiderdrakten i de forskjellige forbund. Draktens enkeltdeler er beskrevet og avbildet på de respektive undersider.

Speidere fra 1. Laksevåg iført gamle speiderdrakter fra Norsk Speidergutt-Forbund klar for Flaggtoget på 17. mai i 2012.
Speiderdrakt fra Norges KFUK-speidere på 1930-tallet.
Speiderdrakt fra Norges KFUK-speidere på 1950-tallet.
Speiderdrakt Norges KFUK-speidere på for meiser fra 1970-tallet.
Speiderdrakten for Norsk Speiderpikeforbund hentet fra Stifinnerboka fra 1972.
Speiderdrakt fra Norsk Speidergutt-Forbund i 1928, fra Speideren.
Speiderskjorte fra Norsk Speidergutt-Forbund på 1930-tallet.


Norges KFUK-KFUM-speidere


Norges speiderforbund

St. Georgsgildene

Norges KFUK-speidere

Norges KFUM-speidere

Utdrag av ulike speiderdraktsreglementer:

I tiden som eget forbund fra 1945 til 1947 :

Norges K.F.U.M.-speidere bærer grønn speiderskjorte og grå bukser og strømper samt grått speidertørkle. Tørkle kan være trekantet eller firkantet, det siste er mest praktisk. Det rulles fra snipp til snipp og bæres om halsen - utenpå kraven - slik at tørklesnippen henger ned mot ryggen. På skjorten ser du ellers forbundsmerket, troppsnavn, patruljedyrets billede, fløytesnoren, slik som det nærmere er er fortalt i din "Medlemsbok". Til komplett drakt hører speiderbelte med forbundsemblemet i spennen, samt grønn "båtlue" med forbundsmerke på siden. Førere kan bære førerdrakt og førerhatt med "esprit" på hattens venstre side. (fra "Speiderliv", 1947)

I tiden som eget forbund fra 1978 til 2003 :

1979 [1] :
Speiderdrakten for speidere i tropp ser slik ut:
Gråblå skjorte, blått skjerf og speiderknute. Om sommeren kan du bruke speiderkortbukse, speiderbelte og knestrømper eller sokker.
Patruljeføreren bærer to loddrette striper på venstre brystlomme på hver side av forbundsmerket.
Patruljeassistenten bærer en loddrett stripe på venstre brystlomme på høyre side av forbundsmerket.
Kretsmerket bærer du på høyre lomme, over den lomma du har gruppenavnet.

Norsk Speiderpikeforbund

Norsk Speidergutt-Forbund

I 1981 har Odd Dahl en omtale av den første utviklingen av norsk speiding, og om ulikheter mellom Gasmann og Grøttums tanker om speiding. I boka "Trollmann og rundbrenner" (1981) skriver han noe om speiderbevegelsen - s 27f:

Trollmann og rundbrenner Odd dahl.jpg
"Tidlig kom jeg med i speiderbevegelsen og gjennom den oppdaget jeg Nordmarka. Bevegelsen var egentlig et produkt av det britiske samfunn og tapte nok noe ved tilpasning og overføring til andre forhold. Rittmester Grøttum tror jeg var den første som søkte å samle gutter om Baden-Powells idé, men han var for meget offiser til å få guttene i tale.

Nå var jo hele speiderbevegelsen sterkt militært inspirert, hvilket de første norske avleggere bar tydelig preg av. Gradvis fant der sted en modifisering, og da jeg kom med var flere av speidertroppene nærmest å betrakte som utløpere av kirkelige menigheter. Det ble for mye av det gode for mange av oss, det var ikke den slags vi hadde oppfattet som hensikten med speiderbevegelsen. Jeg var først speider under Grøttum, mens mange andre havnet i troppen til pastor Gasmann, en stor staut kar med svart skjegg. Han var meget opptatt av uniformen og var i så måte bedre utstyret enn noen annen troppsjef jeg har truffet. Han var ellers en foregangsmann for utbygging av skolehaver. Idealist var han også og hans tillit til dem som hadde avlagt speiderløfte ubegrenset - noe han mer enn én gang fikk anledning til å angre på.

pastor Gasmann vant stor oppslutning, men mange gutter mente det ble for mye søtsuppe på møtene og for lite av det vi forbandt med speiding. Etter hvert oppsto mange speidertropper i Kristiania, hver tropp med sitt særpreg bestemt av hva slags mann lederen var. Det var bare ungkarer som ledet oss, av og til kunne nok det føre til ufine spekulasjoner.

Så hørte jeg om en troppsfører ved navn Carl Søyland og om hvordan speiderne hans gikk på turer og holdt møter. jeg oppsøkte ham og ble innrullert i hans "10. Kristiania Tropp". (Teksten fortsetter....) Tekst fra "Trollmann og rundbrenner", Odd Dahl, 1981

Les mer om Odd Dahls spederminner i I knebukser, Odd Dahl , utdrag av "Trollmann og rundbrenner", Odd Dahl, 1981.

Utdrag av ulike speiderdraktsreglementer:

1924 [3] : Speiderens drakt. Det er ingen nødvendighet for en gutt som slutter sig til vår organisasjon å bære speiderdrakt. Men for å spare hverdagsdrakten for ødeleggelse i skog og mark, og fordi en felles drakt mer enn noget annet forener og utsletter klasseforskjellen og befordrer enhet og disiplin, er det for dem som ønsker det antatt en billig og praktisk drakt, som det er ønskelig at alle skaffer sig. Jo mere ensartet troppen er klædd, des bedre inntrykk gjør den. Om drakten i tidens løp blir falmet og Iappet gjør ikke så. meget, når den bare er ren og pent holdt.

1946 [4], OH, § 299 - Om Ulvungenes drakt: Ulvungenes drakt kan først brukes etter at gutten har tatt Myklabbprøven, § 300 - Ulvungene må ikke bruke speidernes drakt eller deler av denne.

Misjonsforbundets Speiderkorps

Fakkeldrakten fra 1949

Utdrag av ulike speiderdraktsreglementer:

Noen år etter krigen er det mulig å øke presisjonen med tanke på fakkeldraktens utseende og faklenes distinksjoner I "Vi Juniorer" 4/49 gis følgende draktreglement: "Fakkeldistinksjoner

Troppsfører har dobbelt hvit fløytesnor. Patruljefører har dobbelt gul fløytesnor. Ass. patruljefører har enkelt gul fløytesnor.

(a) Menige har rød fløytesnor. Fløytesnoren går til knappen med den ene enden fra knuten, og den andre enden blir til fløyten. Midt på høyre overarm har troppsførere og assistenter hvit filtfakkel, patruljeførere og assistenter gul filtfakkel og menige rød filtfakkel. (b) På armsømmen på venstre skulder festes et tøybånd, f.eks. et hvitt bendelbånd. På dette skrives eller broderes troppens navn (c). For å angi hvilken grad vedkommende har arbeidet seg frem til, festes gradstreker under fakkelen på høyre overarm. Hertil brukes hvite filtstreker i størrelse 1/2 x 4 cm (d). (e) Merk, skjerfet under kraven, men guttene skal ikke knyte skjerfet, men la det gå gjennom skjerfring, og knyte en knute nederst, som skal minne om en god gjerning hver dag. (f) Rundt kanten av luen en enkel snor (silke), henholdsvis hvit, gul eller rød. Når vi får vårt nye merke skal det plasseres her (g).

1. grad 1 strek. 2. grad 2 streker 3. grad 3 streker 4. grad 4 streker 5. grad bruker ikke streker, men en filtvinkel. Troppsledere og deres assistenter bruker ikke gradstreker."

Norske Gutters Speiderkorps

Utdrag av ulike speiderdraktsreglementer:

1909

I Norske Gutter nr 6 1909 (6. november) finner vi følgende beskrivelse av speiderguttens "utrustning":

"Utrustningen bestaar i almindelighet av en bredbremmet boerhat, stav, ransel, vandflaske, signalpipe, grøn eller blaa bluse og knæbukser."

1910

Speiderdrakten er foreløpig en ubeskrevet del av norsk speiderhistorie, på disse artikkelsidene arbeides det med å dokumentere historien. Kanskje du har et dokument, bilde og en god historie om NGSK? Bidra du også! [2]

I Norske Gutter nr 6 1910 noteres følgende om speiderdrakten:

"Da speiderguttene selv har ønsket at faa en fælles dragt, har man tænkt sig at denne skulde bestaa av en almindelig kordfløiels knæbukse, en vindjakke og en bløt, bredremmet filthat. Ikke saa at forstaa at dette skal være en tvang; men da alle disse ting jo er nytteplag og forholdsvis billige, trodde man at anskaffelsen av dem ikke vilde falde vanskelig. Foreløbig skal dragtspørsmaalet utstaa."
SitatShow me a poorly uniformed troop and I'll show you a poorly uniformed leader.Sitat
Sign b-p.pngLord Baden-Powell, se flere speidersitater her

Utklipp og minner

Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg


Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Eksterne lenker

Om Norges speiderforbunds kretser: [3]

Referanser

  1. Medlemsboka, Norges KFUM-speidere, 1979, Norges KFUM-speidere
  2. Stifinnerboka, 1972, Norsk Speiderpikeforbund.
  3. Speiderguttboka, 1924, Norsk Speidergutt-Forbund.
  4. Organisasjonhåndbok for Norsk Speidergutt-Forbund, 1946, Norsk Speidergutt-Forbund.