Speiderloven

Fra Speiderhistorisk leksikon
Gå til: navigasjon, søk

Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Speiderloven gjengitt i Th. Ravns sommerlige strek i Speiderguttboka, 1968.
1913: Fra Lommebok for speidergutters side 2 med speiderloven og speiderløftet.
Gjennom fordypningsmerker forsøkes Speiderloven å bli en del av speidernes etikk- og verdigrunnlag. Les mer om disse merkene her.
Ludvig S. Dales speiderlov for BSA
Speiderloven gjengitt i Erik Vikers strek i NSFs småspeiderbok, 1982.
Speiderloven gjengitt i Bjørn Lautins strek i Speiderguttboka, 1976. Dette brukte han i sin Gilwell-oppgave. Les mer om dets historie nedenfor.
Norges KFUK-speidere sin første speiderlov.
Speiderloven gjengitt i Th. Ravns vinterlige strek i Speiderguttboka, 1968.
Fellesrådet for speiderpiker vedtok 10. mars 1973 den nynorske oversettelsen på den nye utgaven av speiderloven, fra KFUK-speiderbladet nr 3 i 1973.
Norges KFUM-speidere sin Speiderlov i perioden som eget forbund fra 1945 til 1947, fra Speiderliv i 1947.
Norsk Speidergutt-Forbunds speiderlov som veggpryd.
Norges KFUK-speidere hadde også Speiderloven i en samisk oversettelse. Fra På speiding i 1984.

Bakgrunn

Robert Baden-Powell skrev den første speiderloven i sin bok Scouting for boys i 1908. [1] Denne var inspirert av riddernes idealer og riddernes lover. Fra wikipedia.org: "I litteratur fra middelalderen er det knyttet mange idealiserende og romantiske forestillinger til en persons status som ridder. Disse gikk blant ut på at en ridder skulle følge og forsvare moralske krav, slik som beskyttelse av svakerestilte personer og personlig offervilje overfor andre personer". [2] Det var altså noe idealer å strekke seg etter Robert Baden-Powell ville gi de unge gjennom lov og løfte.

Rolf Lykken skriver om riddere og speidere i Speidereventyret i boken Alle gutters bok, 1945: [3]
Det er speiderloven som skal sette deg i stand til å bli en ekte speider. Og det er hyggelig å høre de andre guttene i patruljen prate om den. Du trodde før at dette måtte være gørr, men nå oppdager du etter hvert at det ikke er noen «tvangslov», men en lov som alle speidere frivillig tar på seg. Det finnes hverken forbud eller påbud. Du husker sikkert at ridderne i gamle dager hadde en lov som de fulgte. De hadde heller ingen tvang på seg, men gikk frivillig inn for den. Og slik er det og med speiderloven. Vi kan si at den er ridderloven som er kommet igjen i en moderne form.
Rolf Lykken [4]

Speiderloven og speiderløftet ble tolket forskjellig rundt i verden ettersom speiderideen spredte seg, noe som igjen la grunnlag for ulike former for speiderarbeid. Selv i England ble speidingen tidlig delt i synet på speiderloven og hva speidingen skulle inneholde. Robert Baden-Powell var selv meget klar på dette og hans kontor godkjente de ulike lands forbund etter hvordan de tolket blant annet speiderloven og speiderløftet. Dette ga også stridigheter innad i de ulike lands forbund, som sto for sine tolkninger. I Danmark kom striden tydelig frem, ved den første speiderlov ved utgivelsen av Haandbog i Spejdersport, Cay Lembckes speiderhåndbok. Boken var en inspirasjon for mange i Norge, og uten eget organisert forbund, fulgte man ofte sine egne tolkninger av utenlandske speiderhåndbøkene. [5]

I USA var speiderinteressen eksplosiv og der var det var norsk-amerikaneren Ludvig S. Dale som formulerte den første samlende speiderloven for BSA. Dette påvirket i stor grad de første årene av det organiserte speiderarbeidet i Norge. I 1910 kom den første speiderorganisasjonen i gang ved hjelp av idrettsbevegelsen og Centralforeningen satte ned en egen komite, Speidergutkomiteen, som la grunnlaget for Norske Gutters Speiderkorps. I 1910 utga de Haandbok for Norske Speidergutter og kom med sin egen speiderlov. Endelig hadde også Norge fått et speiderforbund, med organisert arbeide. Dette ga også grobunnen for uenigheten om hvordan norsk speidings lov og løfte skulle være, selv om en del av de kritiske røster ikke hadde organisert seg. Dette skjedde først i 1911 ved stiftelsen av Norsk Speidergut-Forbund. Debatten rundt innholdet og formen for speiderarbeidet gikk i datidens fora, gjennom avisartikler, avisinnlegg og foredrag. De var først og fremst personene bak de to forbundene som debatterte, speiderarbeidet gikk sin gang med mange tusener av unge speidergutter, organisert og tilsluttet de to forbundene. Da Robert Baden-Powell besøkte Kristiania 31. august 1911, var begges forbund samlet, og representanter for begge forbund møtte han for samtaler. Robert Baden-Powell ga sin tilslutning til begge forbund og håpet at de skulle enes over tid. Debatten omkring lov og løfte gikk videre og begge forbund brukte besøket til sin gunst. [6]

I 1912 utga Norsk Speidergut-Forbund Hans Møller Gasmanns Speidergutbok (Teksten er under utarbeidelse)

  • Den internasjonale speiderbevegelsen forventer at de forbund som søker tilslutning bygger sitt arbeid på de prinsipper som er nedfelt i Lord Baden-Powell s opprinnelige løfte og lov.

Dagens speiderlov og bruk

Punkt 2 i vedtektene til Speidernes fellesorganisasjon:
Medlemsforbundene (Norges KFUK-KFUM-speidere og Norges speiderforbund) har felles speiderlov, valgspråk og speiderbønn som fastsettes av Speidernes fellesorganisasjon. Speiderløftet fastsettes av det enkelte medlemsforbund etter at det har vært fremlagt for Speidernes fellesorganisasjon til uttalelse. Endringer i speiderlov og speiderløfte skal oversendes WAGGGS og WOSM for godkjenning.

Bokmål

1. En speider er åpen for Gud og hans ord.
2. En speider kjenner ansvar for seg selv og andre.
3. En speider er hjelpsom og hensynsfull.
4. En speider er en god venn.
5. En speider er ærlig og pålitelig.
6. En speider kjenner naturen og verner om den.
7. En speider tenker og handler selvstendig og prøver å forstå andre.
8. En speider gjør sitt beste i motgang og vansker.
9. En speider er nøysom og prøver å klare seg selv.
10. En speider arbeider for fred og forståelse mellom mennesker.

Nynorsk

1. Ein speidar er open for Gud og Hans ord.
2. Ein speidar kjenner ansvar for seg sjølv og andre.
3. Ein speidar er hjelpsam og viser omsyn.
4. Ein speidar er ein god ven.
5. Ein speidar er ærleg og til å lite på.
6. Ein speidar kjenner naturen og vernar om han.
7. Ein speidar er sjølvstendig i det han tenkjer og gjer, og prøver å forstå andre.
8. Ein speidar gjer sitt beste i motgang og vanskar.
9. Ein speidar er nøysam og prøver å greie seg sjølv.
10. Ein speidar arbeider for fred og forståing mellom menneske.

Tidligere versjoner av speiderloven

1908 Lord Baden-Powells første speiderlov

1. A scout's honour is to be trusted.
2. A scout is loyal.
3. A scout's duty is to be useful and to help others.
4. A scout is a friend to all, and a brother to every other scout, no matter to what social class the other belongs.
5. A scout is courteous.
6. A scout is a friend to animals.
7. A scout obey orders.
8. A scout smiles and whistles.
9. A scout is thrifty. [10]

De enkelte delene av Speiderloven fra Scouting for boys, 1908 hadde utfyllende formuleringer i hver enkelt paragraf. Se i Wikipedia for utfyllende bakgrunn - på engelsk. [4]

Den 10. paragrafen kom først i Scouting for boys, 1911

10. A scout is pure in thought, word and deed. [11]
SitatSpeiderloven er grunnlaget som hele speidingen bygger på.Sitat
Sign b-p.pngLord Baden-Powell, se flere speidersitater her


1910 Norske Gutters Speiderkorps

I Haandbok for Norske Speidergutter av 1910 gjengis disse åtte paragrafene i dets speiderlov: [12]
1. Det altid at sige sandt skal være den høieste lov for en speiderguts liv. Hans æresord paa, at han har talt sandhet, gjælder derfor likesaa godt, som om han hadde avlagt ed paa sit utsagn. Kravet til hans utsagns paalidelighet er saa sterkt, at dersom han gribes i en løgn, kan han bli utstøtt av organisationen og faar ikke lov til at bære speidermerket mer.
2. Han skal vise lydighet mot forældre og foresatte og alltid villig og raskt utføre de av dem givne befalinger. I videre forstand viser han da ogsaa altid respekt mot samfundets forordninger og love.
3. Det maa bli ham en kjær pligt at være nyttig og hjælpsom mot andre. Selv om han derved maa give avkald paa eget velvære, ja endog egen sikkerhet, skal han øieblikkelig ile tilhjælp, naar andres nød eller ulykke paakalder assistance og støtte.
4. Han skal være venlig, opmerksom og hjælpsom mot enhver, uanset navn eller social stilling. En speider maa aldrig vise sig snobbet. Den, der ser ned paa andre, som han anser for ringere eller fattigere end sig selv, fortjener selv ikke andres agtelse.
5. En speider skal være høflig og ridderlig mot alle og først og fremst mot alle gamle og svake, kvinder og børn. Og han maa være det uten tanke paa herfor at motta nogensomhelst belønning.
6. Han skal vise venlighet mot og medfølelse med alle dyr og aldrig pine eller plage noget levende væsen.
7. En speider skal altid være glad og fornøiet. Et lyst, freidig humør er uadskillelig knyttet til speidernavnet, og gaar noget ham imot, nynner han en lystig strofe, og dermed er det over. Han farer aldrig hidsig eller brutalt op eller bander, om noget kommer paa tverke.
8. Han er sparsommelig, sparer hvert øre han kan og sætter dem i banken, saa at han altid har noget at falde tilbake paa, om han blir daarlig eller rammes av uheld. Det bedste bevis paa, at en mand er selvstændig og uavhængig, er det, at han kan greie sig selv og aldrig falder andre til byrde. [13]

|}

1913 (?) Norsk Speidergutt-Forbund

1. En speidergut sætter sin ære i at si sandt. Hans æresord skal være jevngodt med ed, og alle speidere skal ubetinget tro det.
2. En speidergut viser lydighet mot alle foresatte og utfører ethvert opdrag med villighet og lyst.
3. Han søker altid at være hjælpsom, selv om det skal koste ham opofrelse, - og han mottar aldrig penger derfor. Han vil hver dag gjøre sit bedste for at vise en en tjeneste. (Do a good turn.)
4. En speidergut er alles ven og enhver anden speiders bror. Han er høflig, ridderlig og venlig mot alle - fattige og rike, høie og lave. En speider er aldrig snobbet. Han tar forholdene som de er, og søker at lære sin kamerat at kjende fra hans bedste side.
5. En speider er dyrenes ven.
6. En speider adlyder ordre. Selv om han faar en ordre han ikke liker, vil han utføre den; for det er hans pligt. Det er disciplin.
7. Han søker altid at være glad og overvinde vanskeligheter og motgang med et lyst sind; - med en munter melodi jager han det slette sind væk. Han bruker aldrig grov mund, raa snak eller banden.
8. En speidergut sætter som sit maal at være selvhjulpen og aldrig falde andre til byrde. Han viser saaledes forstandig sparsomhet uten derfor at bli gjerrig.
9. En speider er ren i tanker, ord og gjerning. [14]


En enkel huskeregle (1919)

I Speideren nr. 5-1919 oppfordres speiderne til å lære speiderloven. I den anledning presenteres et lite huske-vers:

SitatSanddru, trofast og hjælpsom, venlig mot men'sker og dyr. Lydig, munter og sparsom og ren - er hvad loven os byr.Sitat
– I Speideren nr. 5-1919 presenteres et lite huskevers og speiderne oppfordres til å lære speiderloven., se flere speidersitater her


1920-årene Norges KFUK-speidere

I Guri Sjøvolds bok Ja, jeg vil finner vi den første Speiderloven som Norges KFUK-speidere brukte.
Denne formulerte Margrethe Parm og Anne Katrine Bredvei i 1919: [15]
1. En speider taler sandt. Hennes ord skal alle kunne stole på.
2. En speider er ærlig og trofast.
3. En speider er lydig og gjør hva hun blir bedt om villig og glad.
4. en speider er venlig, høflig og hjelpsom mot alle. Hun vil daglig søke å gjøre en god gjerning uten betaling.
5. En speider er ikke snobbet, hun er en god kamerat og hater sladder.
6. En speider er dyrenes ven og verner om all Guds skapning.
7. En speider overvinner vanskeligheter og motgang med godt humør.
8. En speider må være selvhjulpen, hun er sparsommelig, men ikke smålig.
9. En speider er ren i tanker, ord og gjerning.
10. En speider søker å bevare sit legeme friskt og sterkt, hun røker ikke. [16]


1936: I KFUK-speiderbladet nr. 1, 1936 kan vi lese om Speiderloven:

Hallo speiderpiker!

KFUK header 1936 1 001.jpg

Jeg fikk lyst til å. skrive nogen ord til dere. Jeg er speider i «Furupatruljen» i Narvik III. I patruljen er vi 9 medlemmer, og vår patruljefører heter Ingrid Lie. Vi har møte hver mandag kl. 16.30. Vi begynner alltid med å synge en sang av «Syng Ut», og derefter holder Ingrid andakt. Iblandt, særlig før jul - har vi håndarbeide med oss, da strikker og syr vi og prater hyggelig sammen. Næsten alle i patruljen har tatt 3. graden og skal begynne med 2. graden. Jeg selv - og alle i min patrulje - synes det er kjekt å være speider, men vi må også si at det er forferdelig vanskelig hvis vi virkelig skal holde speiderloven og løftet hver dag. Men vi vil hjelpes ad.

Med speiderhilsen Jensine Skånevik, Narvik III. [17]

1939 Norsk Speidergutt-Forbund

"I speiderloven er fremholdt det mål som enhver speidergutt strever å nå: [18]:
1. En speider er sanndru. Hans æresord skal alle speidere ubetinget stole på.
2. En speider er trofast (lojal) mot alle foresatte. Han utfører hvert oppdrag villig og rask.
3. En speider er hjelpsom, også når det koster ham personlig offer - og han tar aldri mot penger for det.
Han gjør hver dag sin "gode tørn".
4. En speider er alles venn, og enhver annen speiders bror.
5. En speider er høflig, vennlig og ridderlig mot alle - fattige og rike, høye og lave. En speider er aldri snobbet.
Han tar forholdene som de er. Han prøver alltid å finne ut de beste sider hos sin kamerat.
6. En speider er dyrenes venn.
7. En speider er lydig. også når han får en ordre han ikke liker, utfører han den. Det er disiplin.
8. En speider er glad og vinner over alt vanskelig og leit med lyst sinn
- med en frisk melodi driver han det onde lune og alt mismot vekk. Han bruker aldri grov munn, rå snakk eller banning.
9. En speider er selvhjulpen, så han minst mulig faller andre til byrde. Han er sparsom på en forstandig måte, uten å være gjerrig.
10. En speider er ren i tanker, ord og gjerning." [19]
SitatHan kjempet for "den gamle speiderloven" og helhjertet gikk inn for å beholde "god-tørn", "ridderlighet" og "speiderbrorskap" i speiderloven og var redd for at realiteten bak disse begrepene ville bli borte i og med at ordene gikk ut av speiderloven. Norsk speiding vil føle tomrommet etter Rolf Lykken, men vil holde på de verdier han gav oss. .Sitat
Signatur bernhard muller 002.jpgBernhard Müller om Rolf Lykken, Lederen, nr. 7/8 1961, se flere speidersitater her


1945 Norsk Speiderpikeforbund

Fra Speiderpikeboken, 1945 (Tredje omarbeidede utgave): [20]
1. En speiderpike taler sant. Hennes ord skal alle kunne stole på.
2. En speiderpike er trofast mot sitt land og sine foresatte.
3. En speiderpike er hjelpsom.
4. En speiderpike er vennlig mot alle og kamerat med alle andre speiderpiker.
5. En speiderpike er høflig og taktfull.
6. En speiderpike er dyrenes venn.
7. En speiderpike adlyder ordre.
8. En speiderpike søker alltid å være glad, selv under motgang og vanskeligheter.
9. En speiderpike er sparsommelig.
10. En speiderpike er ren i tanker, ord og gjerning. [21]


1945 til 1947 Norges KFUM-speidere

I perioden som eget forbund fra 1945 til 1947 hadde de følgende Speiderlov: [22]
1. En speider er sanndru.
2. En speider er trofast mot alle foresatte i hjem og samfunn.
3. En speider er hjelpsom og nyttig. Han gjør hver dag sin gode tørn.
4. En speider er alles venn. Han er en god kamerat og vet at all verdens gutter er hans brødre.
5. En speider er høflig og ridderlig i all sin ferd.
6. En speider er dyrenes venn og verner om alt liv.
7. En speider er lydig. Han tar vansker og motgang med godt humør.
8. En speider er glad.
9. En speider er sparsom, men ikke gjerrig. hans mål er å bli selvhjulpen.
10. En speider er ren i tanker ord og gjerninger. Han ser på sitt legeme som den helige ånds tempel og søker å bevare det friskt og rent.


1947 Norges KFUK-speidere

Speiderloven fra Blåboka, 1947: [23]
1. En speider er ærlig og sannferdig.
2. En speider er trofast.
3. En speider er hjelpsom.
4. En speider er en god kamerat og vennlig mot alle.
5. En speider er høvisk i all sin ferd.
6. En speider er dyrenes venn og verner om alt Gud har skapt.
7. En speider er lydig og gjør hva hun blir bedt om villig og glad.
8. En speider overvinner motgang og vansker med godt humør.
9. En speider er nøysom og sparsommelig.
10. En speider er ren i tanke, ord og gjerning. [24]


1960 - felles speiderlov for alle pike- og guttespeidere i Norge

1. En speider er ærlig og sannferdig.
2. En speider er trofast.
3. En speider er hjelpsom.
4. En speider er en god venn.
5. En speider er høflig og hensynsfull.
6. En speider er dyrenes venn og verner om alt Gud har skapt.
7. En speider er lydig.
8. En speider er glad og tar motgang og vansker med humør.
9. En speider er nøysom og selvhjulpen.
10. En speider er ren i tanker, ord og gjerning.

[25]

1960-årene MSK - NMU-speidere

I 1960-årene, da NMU-speiderne (se Misjonsforbundets speiderkorps)
stod utenfor speiderbevegelsen, formulerte man denne speiderloven:
En NMU-speider
1. viser respekt for Gud og hans ord
2. er lydig mot foreldre og foresatte
3. taler sant
4. er en god kamerat
5. er vennlig og alltid rede til å hjelpe
6. er et forbilde for andre i tale og ferd
7. søker å vinne andre

1973 Norges KFUK-speidere og Norsk Speiderpikeforbund

fellesrådsmøte 10. mars 1973 i Fellesrådet for speiderpiker i Norge ble den nynorske oversettelsen på den nye speiderloven godtatt. [26]
1. Ein speidar er open for Gud og hans ord.
2. Ein speidar kjenner ansvar for seg sjølv og andre.
3. Ein speidar er hjelpsam og viser omsyn.
4. Ein speidar er ein god venn.
5. Ein speidar er ærleg og til å lite på.
6. Ein speidar kjenner naturen og vernar om han.
7. Ein speidar er sjølvstendig i det han tenkjer og gjer og prøver å forstå andre.
8. Ein speidar gjer sitt beste i motgang og vanskar.
9. Ein speidarer nøysam og prøver å greie seg sjølv.
10. Ein speidar arbeider for fred og forståing mellom menneske.


1980-årene Norges KFUK-speidere

Speiderloven på samisk: [27]
1. Speidar lea rabas lpmilii ja su sátnai.
2. Speidar dovda ovddasvástadusa iezas ja earaid ovddas.
3. Speidar lea veahkkai ja berošteaddji.
4. Speidar lea buorre ustit.
5. Speidar lea duoðalas ja luohteháhtti.
6. Speidar dovda luonddu ja suodjala dan.
7. Speidar jurddaša ja barga iežas eavttuin ja geahččala ipmirdit earaid.
8. Speidar dahka nu bures go sáhtta vuostegeavvagis ja váttuin.
9. Speidar lea várrugas ja geahččala ieš birget.
10. Speidar ovddida ja ipmardusa olbmuid gaskkas.



Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Bilder og utklipp

Karl Dahls speidertegninger

Bjørn Lautins illustrerte speiderlov

I Lederen presenterer Bjørn Lautin sin illustrerte speiderlov:[28]
1966 Lederen 2 Header 001.jpg
Speiderloven på speidervis
Vi vet alle hva det kan koste av slit for aspirantene å lære speiderloven. Selv om vi går fram punkt for punkt, dramatiserer og forteller, blir det likevel pugg og utenatlæring når det kommer til et stykke. Og det var jo ikke meningen, aspiranttiden skal jo ikke være skolestue og lekser. Problemet har opptatt meg lenge, jeg har søkt etter en form som kunne gjøre tilegnelse av paragrafene både lett og lystbetont. Helst skulle også måten gi muligheter for aktivitet og innsats fra aspirantens side. Resultatet, som nå er prøvd med godt resultat, ble speiderloven i tegn slik den presenterer seg på illustrasjonen. Som du ser er det en forklaring knyttet til hvert enkelt av tegnene, men det er jo ikke meningen at guttene skal pålegges å lære den i også. Denne formen har jeg gitt fordi det gir utgangspunkt for utnyttelse i forbindelse med opptagelser, fester og andre tilstelninger. De enkelte tegn kan da fremstilles forstørret enten de nå er tegnet eller presenteres i et eller annet passende materiale. Mulighetene er utallige. Så kan «forklaring» innlede den enkelte paragraf samtidig som tegnet vises.
Hensikten er jo for øvrig først og fremst at tegnene skal være lettere å huske og dermed kunne hjelpe både aspiranter og eldre speidere, du som leser dette trenger kanskje selv en huskeregel? Du mener kan hende at tegnene har fått en altfor kantete form. Årsaken er at de er lagd for å kunne skjæres i tre. I løpet av aspiranttiden får mine gutter ett og ett tegn sammen med paragrafen det gjelder. Tegnet skal til neste møte skjæres eller risses inn i en stav slik at når hele loven er gjennomgått, har aspiranten også sin speiderlov-totem. Det finnes selvfølgelig andre måter å lære inn tegnene på. Brenning i tre eller lær, trykk i forskjellige teknikker, forming i ulike materialer. Alt sammen gode speideraktiviteter, måten du velger, eller lar guttene velge, må jo være avhengig av anlegg og lyst. Når det gjelder de tegn jeg har valgt, må jeg si at de nok ikke alle har kommet flytende på en fjøl. Noen er jo lette å komme fram til, andre kan kreve mer omtanke. Jeg har søkt å finne tegn som gutten lett skal forstå, tegn som har tilknytning til speiding, tegn som skal være lette å gjengi. Finner du mitt arbeid brukbart og kan utnytte det også hos deg, er det hyggelig, kan du bruke idéen som utgangspunkt for en annen utforming, sier jeg lykke til. I alle fall håper jeg dette innlegget har gitt deg idéer og tanker du kan utnytte for at dine speidere ikke lenger skal forbinde speiderloven med ulystbetont pugg.
Bjørn Lautin

Om skrevne kilder fra speidingen

Om utsalg, drakt, leir- og turutstyr og særpreg


Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Referanser