Troppsleir Vassfaret 4. Fredrikstad 1958

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Troppsleir Vassfaret 1958
4. Fredrikstad
4 Fredrikstad troppsbanner eldre.jpg
Forbund: Norsk Speidergutt-Forbund
År: 1958
Dato: 5. august - 11. august
Kommune/sted: [1] Sør-Aurdal kommunevåpen.png Sør-Aurdal, Vassfaret
Leirsjef: Bjarne Larsen
Denne leiren er omtalt for å vise hvor grundig troppens ledelse i 4. Fredrikstad planla og gjennomførte en leir i 1958.
Les mer om speidingen distriktet Vassfaret,
i kommunene Flå Flå kommunevåpen.png, Ringerike Ringerike kommunevåpen.png og Sør-Aurdal Sør-Aurdal kommunevåpen.png
Kart med notater, 1958

Sted

Vassfaret, et område 4. Fredrikstad hadde sin sommerleir også i 1965, 1970 og 1973 (se egne artikkelsider).

Om leirens program og gjennomføring

Dagsorden

Deltakere

Pris

Leiravis

  • Redaktør av leiravisa - Arne Moen. Her letes i arkivene etter noe mere stoff.

Leirsang

Minner og omtale fra leiren

Leireferat:

Referat fra sommerleiren 1958
1958 leir referat1.jpg
1958 leir referat2.jpg
Tirsdag
K1.11:50 ble det folksomt på stasjonen, da troppen møtte fram. Det var frammøte av en del foreldre også, som ville se sine håpefulle poder vel avsted. Med stort og smått var vi 40 deltagere. Som hjelper deltok speiderfar, pastor Øby,og han hadde også med familien. Det var oppholdsvær, men skydekket og nokså mørkt. Vi håpet været skulle holde til vi kom fram. Framveien gikk etter programmet, først med tog, så med buss og til sist med lastebil. Til leirplassen ved Søbekksetra, ankom vi ved åttetiden. Her viste været seg fra sin kalde side idet en kald og sur vind feide over leirplassen. Teltene kom opp i en fei, og det var godt å komme inn i et lunt telt og krype ned i en god og varm sovepose. Allerede kl. 11:00.var det helt stilt i leiren. Selve leirplassen lå like ved Søbekksetra, som driver som et lite pensjonat. Til proviantlager hadde vi lånt et gammelt sommerfjøs. På den ene siden av fjøset lå roverne og lederne, og på den andre siden lå guttene, fordelt på 6 patruljer. Roverne lå i en egen leir og hadde bare spesielle tjenesteoppgaver i leiren. Første dag i leiren opprandt med solskinn, men det var temmelig kaldt. Etter en frisk morgengymnastikk fikk vi varmen i oss igjen. Dagen gikk med å sette leiren i stand. Patruljenes leirplass ble ferdiggjort og om kvelden samlet vi oss rundt leirbålet, mens mørket senket seg rundt leiren.
Torsdag.
Reveljen gikk ekstra tidlig, for i dag skulle alle speiderne på haik. K1.1100 dro vi sørover med høyde 987 som mål. Vel ankommet til høyden, fikk hver av patruljene sin orienteringsrute, og alle hadde fjellvannets sydside som mål. Så gikk patruljene hver for seg ut i fjellheimen. Ledere for haiken var Øby og troppslederen. Roverne var igjen i leiren som vakter. Etter at alle, inkludert ledelsen, var ankommet til fjellvannet, tok vi fatt på nedstigningen til Vassfaret. Nedstigningen var temmelig bratt og endelig var vi på den sagnomsuste Vassfarplassen. Her hadde troppen vært mange ganger tidligere. Den eneste bygning som nå sto igjen, var stabburet. Låven var nedbrent. Men den flotte beliggenheten var den samme, med den speilblanke Nevlingen dypt under. På riktig haikevis stekte guttene pølser på spidd og kokte buljong i hermetikkbokser. Desserten fant de rundt på bakkene, da det var uhyre mye markjordbær overalt. Etter et kort leirbål gjorde vi oss klare til å krype ned i soveposene. Stabburet var delt i to rum, og det ene var i forveien opptatt av en fisker med forlovede. Så vi måtte klare oss med det ene rummet. Det ble så trangt at alle måtte ligge på siden for å få plass. Vi følte oss som sardiner i boks (to tønner sild i ei tønne).
Fredag.
Etter en natts god hvile på stabburet, sto vi opp forholdsvis friske og raske. Frokosten besto av 1/2 boks reserve-proviant og buljong. Så var det å pakke ryggsekken, og snart sto hele toppen oppstilt, klar til avgang. Første etappe av tilbaketuren var oppstigningen fra Vassfaret. Den var hard og det ble ofret mange svettedråper før vi var kommet på toppen. Ved fjellvannet hadde vi en rast, og knekkebrød og gjetost, samt vann, smakte herlig. Neste etappe kunne patruljene selv velge rute og snart hadde vi lagt Vassfaret langt bak oss. Det hadde nå blåst opp litt og det kom kraftige renbyger, men innimellom kom sola fram. Denne haiketuren må regnes som leirens høydepunkt, med harde strabaser inne på vidda, men med mange uforglemmelige situasjoner og opplevelser. Om kvelden måtte vi avlyse leirbålet på grunn av regn, men eieren av setra innbød oss til å holde leirbål i peisstua hans. Og rundt den rykende og sprakende peisen hadde vi et riktig speiderbål.
Lørdag.
Dagen opprandt med strålende sol. Noe som viste seg å skulle vare resten av leiren. Dagen gikk med sensorering i grader og merker og det var Olav Domre som ble først ferdig med 2 graden. Utpå ettermiddagen kom det noen av foreldrene på besøk. De hadde kjørt helt fra Fredrikstad. Om kvelden var det ekstra stas ved leirbålet fordi foreldrene var der, og det var kaker og wienerbrød til alle sammen.
Søndag.
Etter at flaggparaden var over hadde vi speidergudstjeneste under ledelse av pastor Øby. Flere av guttene deltok i ritualet. Det var reist et enkelt kors, og et alter var bygd av bjerkestokker. Flere av gårdens folk overvar, det ble en stemningfull og høytidelig stund. Senere på ettermiddagen gikk leirens store skattejakt av stabelen. Det gjaldt å finne sølvskatten fra Vidalen. Så var det Olympiadens tur og alle guttene var med på løyene, så som sekkeløp, marsjkonkurranse o.s.v. Snart kom mørket på, og avslutningsbålet ble tent. Troppslederen minnet guttene om den rette speiderånd, og Øby avsluttet med andakt.
Mandag.
Siste dag i leiren. Hele troppen var i ferd med å bryte leiren, og k1.1330 var vi klare. Så var det hjemreise den samme veien og vi vad hjemme i Fredrikstad k1.2230. Her var det frammøtt en mengde foreldre for å ønske sine poder vel hjem fra Vassfaret og de bjørnene vi dessverre ikke så noe til.
4 1959.jpg
Troppsleir Vassfaret 4. Fredrikstad 1958 er omtalt i Jubileumsskrift 4. Fredrikstad 1919 - 1959
(...) Idet vi går over i 1958 kan vi merke oss om at gruppen har 54 aktive speidere. Sommeren kom og for tredje gang dro troppen på sommerleir til Vassfaret. 38 speidere deltok. (...) [2]

Organisering

Leirkomite

Etater

Leirens bakgrunn og planlegging

Leirplan

Minneprodukter fra leiren

Hver leir hadde sine minneprodukter, det være seg leirminnebøker, leirhefter, diplomer, postkort, frimerker, poststempler, krus, belter og kniver, flagg og -vimpler, skjerf, merker, metallmerker, T-skjorter lydopptak, film og video og annet. Alle har sine egne artikkelsider, hvor du kan finne ut mer om disse. Kanskje du selv har noen effekter, send gjerne et bilde til oss - red[at]speidermuseet.no[[1]] På forhånd takk!

Utklipp og minner

Leiren fikk stor omtale både før, ved avreise og etter leiren i Fredrikstad-avisa Demokraten og Fredriksstad Blad.

Om 4. Fredrikstad

Gruppebånd 4 Fredrikstad 002.jpg 4. Fredrikstad drev speiding i årene 19132021 og er nå nedlagt.
HovedsideHistorieLeirerLedereÅrsberetningerPerneshyttaGansrødstuaVesleheimInternasjonalt samarbeid
KretsbannerkonkurranserSpeideravisa "Varden"LitteraturVarden-ordenenFotoalbumMerker og bannere
Følg sporene til 4. Fredrikstad, se: Fredrikstad 2 - fusjonert i 1991 og 5. Fredrikstad - samarbeidsgruppe fra 20132020

Om Viken

Les mer om speidingen i Viken fylke Viken fylkesvåpen.png

Lenker

Referanser

  1. Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  2. jubileumsberetningen Jubileumsskrift 4. Fredrikstad 1919 - 1959, 1959
Vet du mer om "Troppsleir Vassfaret 4. Fredrikstad 1958"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!