Tidlige speidergutter

Fra Speiderhistorisk leksikon
Gå til: navigasjon, søk

Dette er en side hvor vi skal forsøke (med kilder og referanser) vise til speidingens oppstart og utbredning i Norge. Dette er ingen fasit, men ment som en informativ side, uansett forbundstilknytning. Fortsatt er mye uutforsket! Kanskje din viten kan bidra?

7. november 1909 skriver Aftenposten fra London om "det nye ridderskap".

Speidingens start i Norge

Internasjonal bakgrunn og påvirkning

B-P hadde kontakt med nordmenn både før og etter starten på speidereventyret. Noen av kontaktene betød mye for norsk speiding, andre er det vanskeligere å finne sikre spor etter.

Harald Thaulow

Den norske forretningsmannen og forfatteren Harald Thaulow, sønn av maleren Fritz Thaulow, ble tidlig sendt på engelsk kostskole. Omkring 1900 var han elev på Cottesmore private school i Brighton, og der fikk han Baden-Powell som lærer. I Harald Thaulows memoarbok - "På vidvanke gjennom livet"(1958) - finner vi denne interessante skildringen av treningen som offiseren og den senere speiderpioneren - Lord Baden-Powell - stod for:

I tråd med tiden ble de elevene som kunne – det var dyrt og det måtte være frivillig fra foreldrenes side – innrullert i en tropp med både våpen og uniform. Geværene hadde ekte ammunisjon, og alle uniformdelene var i kaki, jakken med gullknapper, knebuksene og puttees som vi lærte å vikle riktig rundt leggene, ikke for stramt, men absolutt så sikkert at de ikke gikk opp ved anklene og slepte etter oss som lange filler, en skam og et latterlig syn. Det morsomste var hattene med digre bremmer brettet opp mot pullen på venstre side, etter afrikansk mønster.
Meningen var at troppen på et snes elever skulle lære skarpskyting og eksersis, men så fikk vi en kjekke offiser som instruktør, en kaptein Baden Powell. Han var så ivrig etter å lære oss gutter interessante ting fra skog og mark, naturen og fuglelivet. Han hadde fått lov til å holde aftenmøter i det fri, utenfor fotballplassen, vi bygde bål som vi leiret oss rundt, og han fortalte om sine opplevelser som engelsk offiser i India. Vi ble ikke kalt boy scouts, jeg tror ikke ordet scout forekom engang, men Baden Powell improviserte en lek som inspirerte ham til dannelsen av en bevegelse som skulle spenne om hele verden.” Sitat hentet fra [[[1]]]

Sir William Alexander Smith stiftet 4 oktober 1883 Boys Brigade i England. Lord Baden-Powell utga sin bok Scouting for boys i 1908, etter blant annet testet ut sine ideer på en leir på Brownsea Island med flere Boys Brigade-medlemmer i 1907.

Utifra dette kan det ha strømmet impulser til enkelte byer og tettsteder landet rundt, før Norge fikk en forbundssammensetning. I en stort sett uorganisert barne- og ungdomstilværelse, var det å tilhøre en forening fortsatt ganske nytt, og slik var ikke buekorpsene så ulikt de uorganiserte første speiderpatruljene. De skiltes heller på innholdet i aktivitetene.

Se også artiklene om Tidlige speiderpiker og Tidlige speidergutter som tar for seg spor fra 1909/1910 frem til 1920.
1911: Sommerleir til Sandumsæter på Norefjell, 1. Kristiania (NGSK), 1911, Jens Sundberg Høynes i midten og foran til venstre Finn Seeberg. Foto fra Femti år for norske gutter, 1961. [1]
1912:Fra Aftenposten, 1912 ser vi denne notisen, som forteller om tre forbund i Norge.
18. februar 1910: Artikkel i Indherredsposten om NGSKs organisering
1913:Fra bladet Norske Gutter, lørdag 5. juli 1913

Glimt fra historien, år for år

Referanser til aktivitet
av Tidlige speidergutter i Norge
1908 1909 1910 1911 1912 1913
[2]

1907

I boka "Store forretningsmenn: Tolv små romaner fra nutiden" av Christian Gierløff, (Gyldendals Norsk Forlag, 1927) finner vi en historie av litt uklar bevisbyrde. I kapittelet "Emigranten" står det en historie om Johannes C. Bull og hans deltakelse ved innføringen av speiderbevegelsen til Norge. Vi vet ikke i hvor sterk grad denne historien er bygget på faktiske hendelser, men den er tydelig skrevet med klar referanse til det som skjedde i perioden 1907-1910.

Men forfatteren av denne boka, Christian Gierløff, har selv en interessant rolle i speiderbevegelsens første tid i Norge. Det skal ha vært ham som i 1909 fikk tak i et eksemplar av "Scouting for Boys". Som redaksjonssekretær i Dagbladet ba han Mathieu Berckenhof om å skrive en omtale. Og det skal være første gang speider-begrepet brukes i Norge, i Dagbladet 14. august 1909.

"Emigranten"
[...] På besøk i London fra Glasgow kom han tilfeldigvis en dag i 1907 til å se Baden Powells første scout-patruljer. Straks tenkte han, og straks skrev han hjem til Norge: dette er akkurat noget for oss norske gutter! Dette var i scout'enes aller første dager, bevegelsen var ikke videre kjent utenfor Baden Powells krets i London. Han henvendte sig til Baden Powell, fikk hvad denne hadde skrevet om tingen og alt materiale, sendte det hjem.
Nogen tid senre opnevnte "Centralforeningen til utbredelse av idrett" på hans optak en komite - rittmester Grøttum og skolebestyrer Grimeland - for å se om bevegelsen kunde omplantes på norsk grunn. Hurtig blev komiteen klar over at det kunde den. 12. februar 1910 fremla den sitt detaljerte forslag til dannelse av "Norske Gutters Speiderkorps", tilsluttet centralforeningen, og oberstløitnant Seeberg, rittmester Grøttum og skolebestyrer Grimeland førte saken videre ved en rekke foredrag.
Norge var det første land utenfor England, hvor der blev slått til lyd for bevegelsen. Johannes C. Bull blev den norske speiderbevegelsens grunnlegger fordi han, den store norske forretningsmannen derute i den store verden, aldri kunde glemme sine egne guttedager i Norge og "de ville, eventyrlystne norske guttene våre"."

1908

1909

I 1981 har Odd Dahl en omtale av den første utviklingen av norsk speiding, og om ulikheter mellom Gasmann og Grøttums tanker om speiding. I boka "Trollmann og rundbrenner" (1981) skriver han noe om speiderbevegelsen - s 27f:

Trollmann og rundbrenner Odd dahl.jpg
"Tidlig kom jeg med i speiderbevegelsen og gjennom den oppdaget jeg Nordmarka. Bevegelsen var egentlig et produkt av det britiske samfunn og tapte nok noe ved tilpasning og overføring til andre forhold. Rittmester Grøttum tror jeg var den første som søkte å samle gutter om Baden-Powells idé, men han var for meget offiser til å få guttene i tale.

Nå var jo hele speiderbevegelsen sterkt militært inspirert, hvilket de første norske avleggere bar tydelig preg av. Gradvis fant der sted en modifisering, og da jeg kom med var flere av speidertroppene nærmest å betrakte som utløpere av kirkelige menigheter. Det ble for mye av det gode for mange av oss, det var ikke den slags vi hadde oppfattet som hensikten med speiderbevegelsen. Jeg var først speider under Grøttum, mens mange andre havnet i troppen til pastor Gasmann, en stor staut kar med svart skjegg. Han var meget opptatt av uniformen og var i så måte bedre utstyret enn noen annen troppsjef jeg har truffet. Han var ellers en foregangsmann for utbygging av skolehaver. Idealist var han også og hans tillit til dem som hadde avlagt speiderløfte ubegrenset - noe han mer enn én gang fikk anledning til å angre på.

pastor Gasmann vant stor oppslutning, men mange gutter mente det ble for mye søtsuppe på møtene og for lite av det vi forbandt med speiding. Etter hvert oppsto mange speidertropper i Kristiania, hver tropp med sitt særpreg bestemt av hva slags mann lederen var. Det var bare ungkarer som ledet oss, av og til kunne nok det føre til ufine spekulasjoner.

Så hørte jeg om en troppsfører ved navn Carl Søyland og om hvordan speiderne hans gikk på turer og holdt møter. jeg oppsøkte ham og ble innrullert i hans "10. Kristiania Tropp". (Teksten fortsetter....) Tekst fra "Trollmann og rundbrenner", Odd Dahl, 1981

Les mer om Odd Dahls spederminner i I knebukser, Odd Dahl , utdrag av "Trollmann og rundbrenner", Odd Dahl, 1981.

1910

1911

Gutteforbund

Utklipp og minner

Referanser

  1. Femti år for norske gutter, 1961
  2. Aftenposten, 1955
  3. Aftenposten, 1955
  4. "Festavis ved 1ste og 2den Arendal speidertroppers 25 års jubileum den 7. januar 1935.
  5. Nordlands avis, 30. januar 1959
  6. Norske Speidere s 18.
  7. Aust-Agder-arkivet, www.aaks.no
  8. Masteroppgave i Historie, Sondre Ljoså, Universitetet i Oslo, Våren 2007
  9. 25 speiderår, et jubileumshefte for 1. Sarpsborg, 1937
  10. Stavanger Aftenblad 18/5/1911
  11. Aftenposten, 1912
  12. Femti år for norske gutter, 1961