Tredjegraden

For bilder av de ulike gradsmerkene, se egen side her. Se også sidene Annengraden og Førstegraden for krav og mer bakgrunnstoff.

Speiderdraktens ulike deler

Skjorta | Skjerfet | Skjørt, bukser, strømper og benklær | Luer og hatter | Jakker og gensere | Belter og kniver | Fløyter og snorer | Leder og patruljeførerdistinksjoner | Andre speiderdrakteffekter | Forbunds- og korpsmerker | Kretsmerker | Gruppebånd | Gradsmarkeringer | Dyktighetsmerker | Merkesnorer | Patruljemerker | Hederstegn | Speiderdraktens samleside

Tredjegraden

Gradsprogrammet for bruk i speiding strekker seg tilbake til den helt første starten av bevegelsen i verden fra Lord Baden-Powells egen penn. Lord Baden-Powells første håndbok i speiding Scouting for boys kom ut samlet første gang 1. mai 1908. Den ble opprinnelig utgitt i seks små hefter og første hefte kom i januar 1908. Heftet en var således den første veiledningen Robert Baden-Powell skrev om speideridéen sin. Her nevner han gradene som speiderne må gjøre seg fortjent til og hvilke krav som stilles til disse. Således er gradssystemet en av grunnsteinene i speiderprogrammet som kom med første leir i 1907 og heftene (og boken) som raskt ble meget populær i Storbritania og resten av verden. I første hefte omtaler han også mange av emneområdene slik de fremstår i det vi kjenner som speiderbevegelsens gradssystem. Det var også nærmest umiddelbart i bruk hos jenter og gutter i Norge.

Norges KFUK-speidere

Grads- og merkeprogram i KFUK fra 1921. KFUK var første jenteforbund i Norge - stiftet allerede 3. november 1920. Allerede våren 1921 kom de med det som må være det første tilrettelagte jenteprogram i Norge. Her fant vi KFUKs første grads- og merkekrav. Et system veldig likt det vi kjenner som det moderne gradsprogrammet og med et supplerende merkeprogram.

1926 :

3dje gradsprøven

For å avlegge 3dje gradsprøven og løftet må man ha vært rekrutt i minst 3 måneder (ingen kan melde sig inn som rekrutt før ved fylte 11 år), ha gode karakterer i opførsel og orden, og må:

l. Kunne speiderloven og speiderløftet utenad.

2. Kjenne forholdene i det norske flagg, dets historie og de viktigste regler for flaggets bruk.

3. Kunne slå halvstikk, flaggstikkk, båtsmannsknop, pelestikk og kunne anvende dem. Kjenne knepet med å slite over en hyssing.

4. Kunne stoppe strømper og behandle sitt skotøi ordentlig.

5. Kjenne de viktigste sundhetsregler.

6. Kjenne kompassets 8 hovedstreker.

7. Kunne gjøre rede for iakttagelser gjort på en strekning av 300 m. tilbakelagt i almindelig marsjtakt.

8. Speiderkunnskap (hilsen, distinksjoner og organisasjonen).

9. Kunne følgende 5 sanger utenad i "Syng ut": Nr. 124, 199, 133, 96, 120 – foruten speiderbønnen og fedrelandssangen.

10. Ha betalt innmeldelsespenger.

3dje gradsprøven avlegges for troppsføreren

1936: I KFUK-speiderbladet nr. 1, 1936 kan vi lese om Tredjegraden: Hallo speiderpiker! Jeg fikk lyst til å. skrive nogen ord til dere. Jeg er speider i «Furupatruljen» i Narvik III. I patruljen er vi 9 medlemmer, og vår patruljefører heter Ingrid Lie. Vi har møte hver mandag kl. 16.30. Vi begynner alltid med å synge en sang av «Syng Ut», og derefter holder Ingrid andakt. Iblandt, særlig før jul - har vi håndarbeide med oss, da strikker og syr vi og prater hyggelig sammen. Næsten alle i patruljen har tatt 3. graden og skal begynne med 2. graden. Jeg selv - og alle i min patrulje - synes det er kjekt å være speider, men vi må også si at det er forferdelig vanskelig hvis vi virkelig skal holde speiderloven og løftet hver dag. Men vi vil hjelpes ad. Med speiderhilsen Jensine Skånevik, Narvik III.

Norske Gutters Speiderkorps

Norske Gutters Speiderkorpss program fra 1910 er det et gradsystem veldig likt slik Lord Baden-Powell presenterte det i 1908. Her er det to grader for vanlige patruljebarn (første og andre klasse) og patruljeførere og assistenter er speidere av tredje klasse.

Bilder og utklipp

• widths="180px"

Om speiderutsalg, speiderdrakt, leir- og turutstyr og særpreg

Oversikt over speiderutsalg gjennom tidene

Norsk Speidergutt-Forbund – Norges KFUK-speidere – Norsk Speiderpikeforbund – Norges KFUM-speidere – Norges speiderforbund – Norges KFUK-KFUM-speidere

Andre kommersielle speiderutsalg og aktører – Speiderrelatert reklame

Speiderdraktens ulike deler

Skjorta | Skjerfet | Skjørt, bukser, strømper og benklær | Luer og hatter | Jakker og gensere | Belter og kniver | Fløyter og snorer | Leder og patruljeførerdistinksjoner | Andre speiderdrakteffekter | Forbunds- og korpsmerker | Kretsmerker | Gruppebånd | Gradsmarkeringer | Dyktighetsmerker | Merkesnorer | Patruljemerker | Hederstegn | Speiderdraktens samleside

Oversikt over leir- og turutstyr gjennom tidene

Telter – Soveposer – Underlag – Ryggsekker – Sko og støvler – Kniv og belter – Økser – Kokeapparater – Lommelykter – Speiderstaver – Patruljekasser – Spader – Kanoer – Kommunikasjonsutstyr

Kart, kompass og GPS – Musikkinstrumenter – Nytteløst speiderutstyr – Samleside for leir- og turutstyr

---

Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.

Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

---

Speidingens sentrale kjennetegn

Loven – Løftet – Opptakelse – God tørn – Hilsen – Alltid beredt – Liljen – St. Georg – Speidermetoden – Patruljesystemet – Treningsprogram – Litteratur – Drakt – Leir- og turutstyr – Flagg og banner – Internasjonale arr.

Aldersenheter i norsk speiding: Familiespeiding | Bever | Harer | Ulvunge | Meiser | Oppdager | Småspeider | Stifinner | Vandrer | Storspeider | Sjøspeider | Rover | Ranger | Leder | Old Guides | St. Georgsgildene

Eksterne lenker

Artikkel om gradsarbeidet: [1]

Referanser

<references>