Ulvungearbeidets historie i Norge

Fra Speiderhistorisk leksikon
(Omdirigert fra Ulvungearbeidet)
Gå til: navigasjon, søk
1947: Speider-Sport A/L utga denne speiderpostkort-serien på 6 motiver fra Norsk Speidergutt-Forbund, av Karl Dahl, her med motiver fra ulvungedrakten, fra nettstedet www.slettebo.no.

Gib - Gib - Gib - Vi vil: Gåb - Gåb -Gåb! høres fortsatt i speiderlokalene rundt omkring i Norge, selv om alle flokker ikke har Jungelboka og arbeider etter ulvungearbeidets prinsipper som ramme lenger.

Glimt fra historien, år for år

1921: Fra Aftenposten 22. juli 1921: Fra speidernes møde. Hatten ombyttes med lue. [2]

Aftenposten-logo.png

Et specialtelegram til Aftenposten fra Lillehammer meddeler: Speiderne har hele tiden været begunstiget med veiret. Onsdag formidddag var optaget til kursus i leirinredning og teltslagning. Leirlivet er jo speidersagens store trækplaster for gutterne. Det maa derfor ledes rationelt. Om eftemmiddagen blev der givet en instruktiv demonstrasjon i formationer og friluftslege. Speiderdragten blev taget opp til diskusion. Filthatten afløses af en lue. Et musikkorps fra Gjøvik koncerterede om kvelden. Der forelaa til behandling spørgsmaalet om laupargrupper, sjøspeidere og ulvunger. Deer blev nedsat en komitè, bestaaende af Rieber Mohn, Bergen, tropschef Jensen, tropchef Røed og tropchef Mehlum, til at utarbeide planer for saadanne afdelinger av ældre gutter. Deltagerene afreiste i løbet af dagen, alle med utbytte og mindet. [3]

1922: I 1922 startet Arne H. Lae den første norske ulveflokk i 1. Stabekk [4].

Om starten av ulvearbeidet i Norge skriver Odd Hopp i heftet Speiding, Glimt fra 75 år. utgitt av NSF i 1982:

1982 Speiding glimt fra 75 år.JPG

Ulvungearbeidet var allerede i midten av 1920-årene (1927) satt i gang av Arne H. Lae på Stabekk. Det ble offisielt godtatt under stor tvil fra de eldre ledere som ikke syntes vi burde drive ”barnehave”, men arbeidet vokste og ble et verdifullt tilskudd. Et nytt element kom inn i NSF, nemlig kvinnelige ledere. Det viste seg at det var de som best maktet oppgaven å drive denne arbeidsgren, som hadde Jungelboka som grunnlag og bakgrunn. Til å begynne med ble arbeidet drevet etter dansk forbilde, men etter hvert fant det sin egen stil. Egne Gilwell-kurs like før krigen hjalp til å utforme virksomheten. [5]

1928: I 1928 ble Ulvungearbeidet offisielt antatt i Norsk Speidergutt-Forbund, etter noen år med forsøksdrift. [6]. Dette for å fange opp de yngre enn de som kunne bli speidere.

Sak 10. på landsmøtet. Der ble mot 9 stemmer vedtatt at Ulvungearbeidet skal optas i forbundet. [7]

1932: I 1932 var 8 flokker i drift, tre år senere var dette økt til 15 flokker.

1934: I 1934 blir Wilhelm Retz utnevnt til ombudsmann for ulvungearbeidet.

1935: I 1935 hadde 23 tropper og 2 avdelinger rundt om i landet egne ulveflokker. [8]

1937: Ahlert Horn overtok som ombudsmann i 1937 og på dette tidspunkt var antallet flokker økt til 28 med 500 ulvunger.

1938: Første Ulvegilwell-kurs blir arrangert på Goplerud i Hedalen i 1938, med Rolf Lykken som leder.

1945: Arbeidet tatt opp igjen i 1945, etter krigen og forbudet. På landsmøtet dette år var de tre flokkledere tilstede og disse ble innvilget stemmerett. Gruppesystemet blir innført dvs. at det i en gruppe burde være en ulveflokk, en speidertropp og et roverlag.

Om den videre utvikling av ulvearbeidet i Norge skriver Odd Hopp i heftet Speiding, Glimt fra 75 år. utgitt av NSF i 1982:

1982 Speiding glimt fra 75 år.JPG

Ulvungearbeidet utviklet seg og fikk økt tilslutning. Dette førte til at gjennomsnittsalderen i forbundet ble lavere. Det ble konstatert en tendens til at mange som hadde vært ulvunger, sluttet tidligere i speidertroppen. Dette kan skyldes at de etter det beskyttede miljø i flokken kom over i et barskt miljø i troppen, hvor ikke programmet alltid var like nøye og detaljert planlagt. De kvinnelige ledere i et gutteforbund fant etter hvert sin plass og ble anerkjent for det gode arbeid de drev. [5]

1946: I 1946 kommer det første Tipsbladet Jungelen ut, noe som skulle medføre 10 årganger. Antallet ulveflokker og ulvunger fordoblet.

1948: På landsleiren i Landsleir Mandal 1948 (Norsk Speidergutt-Forbund) var det 80 ulveledere med.

1949: The Wolf Cub's handbook blir første gang utgitt på norsk i 1949.

1952: Gunvor Bjørke blir ny ny ombudsmann i 1952 og etterfølges av Dagny Staalesen tre år senere.

1958: I 1958 utgir forbundet heftet Vi starter en ulveflokk. Dette året ble det også holdt ulvelederleir på Sverveli.

1959: Forbundet arrangerte i 1959 landskonkurranse for ulvunger med 72 flokker som deltakere. Her ble 2. Lysaker vinner.

1960: På landsleiren på Brunlanes i 1960 var det 80 flokkledere som deltakere.

1961: I 1961 utkommer Tipsbladet Flokk for første gang. Gunvor Bjørke tildeles Sølvulven som den første fra ulvesektoren. Forbundet har nå 339 flokker med 677 ledere og 5533 ulvunger.

Les også Ann Birkelands fortelling om ulvungearbeidet anno 1961, i kapittelet Jungelliv og ulvearbeide i Femti år for norske gutter - 50 års jubileumsberetning i 1961..

1962: I 1962 blir den første kretsombudssamlingen ble arrangert i 1962 på Tredalen med 20 deltakere.

Minner og utklipp

Om det sentrale NSF

Om speidingens særtrekk


Speiderhånd.gif
Fra speiderbevegelsens første tid og frem til nå, i brytningen mellom forankring og fornyelse, har det vært enkelte særtrekk som har fulgt arbeidet og organisasjonene.
Med denne oversikten vil vi peke på noen av de viktigste.

Lenker

Referanser