Vestfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund)

Fra Speiderhistorisk leksikon
Gå til: navigasjon, søk
Vestfold krets av
Norsk Speidergutt-Forbund
NSF logo.jpg
Stiftet: 16. juni 1918 [1]
Lagt ned 23. april 1978
Fylke: Vestfold
Forbund: Norsk Speidergutt-Forbund
Følg sporene til denne kretsen! Den var aktiv fra 1918 til 1978.
Se også samtidige Vestfold krets (NSPF)og dagens Vestfold krets (NSF).
Les mer om speidingen i Vestfold fylke. Vestfold fylkesvåpen.png

Område

Vestfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund) fulgte fylkesgrensene for Vestfold. Vestfold grenser mot Buskerud og Telemark og er Norges nest minste fylke, beliggende ved Oslofjordens vestside.

Glimt fra historien

Starten i Vestfold

Litt om stiftelsen av Vestfold krets, Speideren nr. 7 1918.

1912: I 1912 nådde "speiderbølgen" til Vestfold ved at 1. Sandefjord Speidertropp under ledelse av klokker Tore Fagereng ble stiftet.

Noe senere kom forsiktige forsøk i Tønsberg og Larvik, men arbeidet manglet ledere, og det haltet til 19171918. Da kom det mer fart i arbeidet rundt omkring. Speiderpatruljer slår seg sammen til tropper, og voksne tok på seg lederoppgavene.

Kretsen stiftes

1918: Den 16. juni 1918 inviterte Sandefjord-speiderne etter initiativ av pastor – senere biskop – Johannes Smidt andre speidere i Vestfold til innvielse av sin hytte ved Mefjorden ved Sandefjord. Mange speiderledere var også møtt opp, og man besluttet å gå sammen til Vestfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund). Kretsen tellet allerede ved starten 233 speidere.

1920: I "Tunsbergeren" 22/9 1920 finner vi følgende:

"Valget fikk sådant udfall: Halvdan Møller, Sandefjord, Kredschef, kasserer og sekretær og Ole Andersen (senere Arnborg), Tønsberg, visekredschef.

Som styremedlemmer: Asbjørn Bakken, Larvik, Hans Corneliussen, Sandefjord,, S. Frigstad, Sem, M. Salomonsen, Fredriksvern, Johs. Nygård, Horten. Dessuten valgtes 7 suppleanter. Til revisor valgtes red. Laug og handelsgym. John Wenaas, Sandefjord.

– Videre bestemte man at avholde kredsstevne på Oseberg i Slagen den 19. September. – Et større kredsstevne skal søges arrangert på Horten i mai neste år.

Vestfold krets av (Norsk Speidergutt-Forbund) avholdt tirsd. Førermøde i Sandefjord. I mødet deltok representanter fra 11 tropper i et antall av 25. Forhandlingene lededes av kreds-chefen Halvdan Møller. Man drøftet utvidelsen av speiderarbeidet inden kredsen, og man var enige om at søge å få mer ensartethed i speiderdrakten. – Kredsstyret fikk i oppdrag at udarbeide lover for kredsen."

1926: Årsberetningen for Norsk Speidergutt-Forbund for 1926 nevner Vestfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund):

Header Lederen 1923 -.JPG

Arbeidet i kretsen går forholdsvis bra nu. Der er nok enkelte tropper som ligger noe tilbake, særlig på grunn av førermangel. Forbundsinstruktøren var i kretsen høsten 1926. Der blev holdt kurser og arbeidet kom godt igang. Fra 2.-7. juli blev der avholdt kretsleir ved Naverfjord, hvor 270 speidere deltok. Larvik har egen hytte. Kretsen har 15 tropper med 492 speidere. [2]

Kurs - Samlinger

1922: Dyktige ledere og patruljeførere er en forutsetning for et godt speider-arbeid. Dette innså kretsens første ledere, og allerede i 1922 fikk kretsen stand et kurs for patruljeførere. Fra forbundet fikk kretsen i flere år besøk av forbundssekretær Erik Rasmussen og forbundsinstruktør Rolf Lykken som arrangerte samlinger og kurs både for patruljeførere og ledere.

1931: En del av kretsens ledere har også i disse årene etter hvert gjennomført Gilwelltreningen (senere Trekløver Gilwell) som har betydd meget for lederstandarden. De første deltagende var Bjarne Ingjerd, John Berggren og Einar Follum i 1931.

Ledersamlinger ble også satt opp på kretsens arbeidsplan. Disse ble gjennomført regelmessig med godt lærerikt, inspirerende program, og de har hatt god tilslutning. En del av disse samlingene har også vært grenvise. Senere arrangerte kretsen med egne krefter slike kurs, og spesielt etter 2. verdenskrig kom kursvirksomheten i faste, gode former. Kretsen fikk sin egen kursleder, og det ble bygget opp et eget kursteam. Lederne ble etter hvert flinke til å ta imot kretsens kurstilbud.

Kretskonkurranser

Konkurranser brukt på riktig måte er også en av speidingens arbeidsmetoder.

1926: Allerede under kretsleiren ved Naverfjorden ved Stavern i 1926 ble det kjempet om kretsens silkebanner. Senere ble disse konkurransene fast post i forbindelse med kretsleirene.

1937: Fra 1937 ble bestemt at kretskonkurransen skulle holdes hvert år med 4-mannslag fra hver tropp. Dessuten skulle troppsarbeid med grader og merker også telle. Disse konkurransene fikk etter hvert fantasifulle rammer og ble store opplevelser for de som deltok.

1952: I 1952 ble statuttene for kretskonkurransene forandret slik at alle patruljene skulle delta for å være med å kåre beste patrulje og tropp.

Roverarbeidet

1935: Allerede før krigen – i 1935 – kom arbeidet for "de store gutta" – roverne i gang, og de første roverlag så dagens lys. – Etter krigen ble det større fart i dette arbeidet. Det er også adskillige rovere som tar tjenesteoppgave som assistenter i flokk og tropp. Mange av våre rovere har gjennom sitt roverlag fått en fin avslutning på sine speiderår. Egne roverarrange-menter for roverne: roverfemkamp, rover-treff, rovernes advents-gudstjeneste, o.l. ble etter hvert årlige arrangementer på kretsens terminliste.

1965: Einar Islann er roverombudsmann for kretsen. [3]

Ulvungearbeidet

Dette arbeidet for de yngste var så vidt begynt noen få steder før 2. verdenskrig, men tok seg veldig opp i årene etter krigen. Etter hvert har det vokst slik at det utgjør ca 1/3 part av kretsens medlemstall. Kretsen har i alle år arrangert egne ulveungesamlinger – senere småspeidersamlinger på vårparten. Kampen om "Skinnet" har alltid hatt stor deltakelse. Ulvunge/småspeiderledere samles til regelmessige ledersamlinger og tips-kurs. Ulvunge/småspeiderarbeidet har etter hvert blitt en betydelig rekruterings-faktor for speidertroppene

Stevner – jubileer

I de første årene kom ofte Vestfold-speiderne sammen til stevner gjerne i forbindelse med St. Georgsdagen. Disse begynte med gudstjeneste, parade og aktiviteter på en nærliggende slette i skogen el. lign. Videre ble kretsens "runde" år feiret.

1928: Kretsens 10-årsjubileum ble feiret med stor samling i Tønsberg.

1943: Under krigen – i 1943 – da speider-arbeidet var forbudt – ble 25-årsjubilèet feiret "illegalt" av en del ledere på Onoøya i Farris.

1968: Ved 50-årsjubilèet samlet kretsen alle sine ulvunger, speidere, rovere og ledere seg til et stort stevne på Farriseidet ved Larvik. Speiderne lå i leir fra lørdag til søndag. Da var det stor speidergudstjeneste med preken av kretsens stifter biskop Johs. Smidt. 15-årsjubilèet ble feiret i Tønsberg på samme måte.

1938: I forbindelse med kretsleiren på Lifjell i 1938 ble 20-årsjubilèet feiret. Det var lagt opp et stort og variert program for alle grenene, og hele dagen var det stor tilstrømning av foreldre og interesserte. Samme år ble en egen lederfest arrangert i Sjømilitære Samfund i Horten.

1978: Kretsens 60-årsjubileum ble markert med en større jubileumsomtale i avisene og flott vindusutstilling. - Dessuten ble det feiret med en stor jubileumslederfest i Tønsberg. Dette var det siste arrangementet for guttekretsen før den gikk sammen med pikene i det nye fellesforbundet i 1978.

Deltakelse i landsleirer – og utenlandske leirer

1914: Vi vet at det deltok noen speidere fra Sandefjord i vårt forbunds første landsleir på Hovedøya i 1914.

1924: Som krets var det først på landsleiren i Hamar i 1924 at det deltok en større kontingent – ca. 100 speidere – fra Vestfold. Siden har det alltid deltatt store kontingenter av Vestfoldspeidere på landsleir.

1948: Vestfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund) hadde 637 deltakere på Landsleir Mandal 1948 (Norsk Speidergutt-Forbund), med troppene 1. Borre, 1. Botne, 1. Eik, 2. Eik, 1. Horten, 2. Horten, 3. Horten, 4. Horten, 5. Horten, 7. Horten, 8. Horten, 1. Larvik, 2. Larvik, 3. Larvik, 5. Larvik, 6. Larvik, 1. Nøtterøy, 2. Nøtterøy, 3. Nøtterøy, 4. Nøtterøy, 5. Nøtterøy, 6. Nøtterøy, 1. Sandar, 2. Sandar, 1. Sandefjord, 2. Sandefjord, 3. Sandefjord, 4. Sandefjord, 5. Sandefjord, 6. Sandefjord, 8. Sandefjord, 1. Skjee, 1. Slagen, 2. Slagen, 3. Slagen, 1. Stavern, 1. Stokke, 2. Stokke, 1. Tanum, 1. Tønsberg, 2. Tønsberg, 3. Tønsberg og 4. Tønsberg. [4]

1960: I 1960 ble landsleiren lagt til Brunlanes, og det førte med seg at en stor del av arbeidsoppgavene ble lagt på lederne fra vår krets.

Speiderarbeidet forbudt under krigen

1941: Under okkupasjonen ble 11/9 1941 speiderarbeidet her i landet forbudt, og Forbundene oppløst. Alle speidernes eiendeler, drakter, telter, penger etc. måtte innleveres, og virksomheten måtte opphøre. Vår krets arkiv ble ved en "misforståelse" ikke levert inn. En del speidertropper drev sitt arbeid i det skjulte for sine eldre speidere, og speiderne ble holdt sammen ved et aktivt friluftsliv. Ellers var mange gamle speidere og ledere å finne i motstandsbevegelsen Milorg. o.l. I Sandefjord ble dette arbeidet rullet opp, og en del ledere ble arrestert og henrettet.

1945: I frigjøringsdagene i mai 1945 startet speiderarbeidet opp igjen og med stor tilstrømning. Dette var dager alle hadde sett frem til med stor forventning.

Medlemsutviklingen

1918: Guttekretsen startet i 1918 med 233 speidere. Veksten tok tid. Det måtte startes nye tropper rundt omkring. De som sto i spissen for kretsens arbeid følte seg usikre og hadde lite overskudd til ekspansjonsvirksomhet. De første årene måtte man ty til hjelp fra forbundet. Men det viste seg snart at speiding i Vestfold var "liv laga". Medlemstallet vokste pent og sikkert.

1924: I 1924 hadde Vestfold 14 speidertropper med 409 speidere. I NSFs årsoversikt for 1926 meldes det at kretsen består av 15 tropper med 492 speidere.

1928: Etter 10 års virksomhet besto kretsen i 1928 av 16 tropper med 473 speidere.

1941: Da speiderarbeidet ble forbudt høsten 1941 var det 22 tropper med ca 900 speidere. Etter frigjøringen steg antall tropper og medlemmer raskt.

1945: Allerede ved utgangen av 1945 var det 24 tropper med ca. 1.100 speidere. Organisasjonsformen gruppe bestående av flokk, speidertropp og roverlag ble etter hvert bygget opp. Det var jevn stigning – særlig i slutten av 1960-årene og inn i 1970-årene ble medlemstallet over 2.000 medlemmer i 47 grupper.

1970: Gudbrand Mellbye er Forbundsstyrets kontaktperson for kretsen. [5]

Kretsleire

Allerede fire år etter kretsens stiftelse ble den første fellesleir for hele kretsen arrangert på Tveitan ved Sandefjord. Med hele 300 deltakere. Været var riktignok Ikke det beste, men det ble en vellykket leir.

Senere har det vært holdt kretsleir hvert 4. år. I alle år opptil 1938 ble de holdt i Vestfold. I 1938 på Lifjell i Telemark. I årene etter 2. verdenskrig har de fleste vært utenfor fylket.

De første årene ble kretsleirene ledet av Forbundssekretæren, men senere tok kretsledelsen seg av arrangementene. (Det refereres til to leire samme sted før 1926.)


Årstall Pinse- og sommerleirer i kretsen Antall deltakere Referanser
(?) Tveitan ved Sandefjord
1922 Kretsleir Tveitan ved Sandefjord, 1922
1926 Kretsleir Naverfjorden ved Stavern, 1926
1930 Kretsleir Tjøme, 1930
1934 Kretsleir Løvøya ved Horten, 1934
1938 Kretsleir Lifjell, 1938
1947 Kretsleir Bastøya, 1947
1950 Kretsleir Gjuvsjå på Hovinheia, 1950
25. juni1. juli 1954 Kretsleir Grevleleiren, 1954
1958 Kretsleir Skulsbu, Skrim, 1958
1962 Kretsleir Grevlelunden, Stavern, 1962
1963 Kretsleir Refsholt i Tjølling, 1963
1.8. august 1966 Kretsleir Kjærre/Rust, Veggli i Numedal, 1966 [6]
1970 Kretsleir Bergsvann i Hof, 1970
1974 Kretsleir Risøya ved Tvedestrand, 1974
1978 Kretsleir Kvernmoen, 1978 (Norges speiderforbund)
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [1]

Kretsledere

De fem første kretslederne kom fra Sandefjord. Senere har vervet gått på omgang med kretsledere fra forskjellige deler av kretsen. De første årene var det vanskelig å få kretsledere som kunne avse tilstrekkelig tid til arbeidet. De satt derfor forholdsvis kort tid. Etter hvert som lederne fikk mer tak på speiderarbeidet, ble villigheten til å ta på seg tillitsverv større. Kretslederne satt også i lengre perioder enn i de første årene.

Kretschefer og kretsledere gjennom tidene Årstall / periode Referanser
Sigurd Hj. From, Sandefjord 19181920 [7]
Halfdan Møller, Sandefjord 19201921
Johannes Smidt, 1. Sandefjord 19211923 [8] [2]
Kristian Laug, Sandefjord 19231924
Halvdan Feen, 1. Sandefjord 1924–25
Gustav R. Dahl, Horten 1925–26 [9]
Magnus Salomonsen, Brunlanes 1926–27
Albert Holst 1927–39 [10] [11]
Bjarne Ingjerd, Larvik 1940–50 [12]
Fillip Agerup, Holmestrand 1950–54 [13] [14]
Johs. Kvaal Grepstad, Nøtterøy 1954–58
Arne Hagen, Horten 1958–60
Johs. Kvaal Grepstad, Nøtterøy 1960–61 [15]
Johnny Hansen, Slagen 1961–65 [16]
Øystein Sårheim, Nøtterøy 1965–70
Bjarne Byholt, Våle 1970–71
Odd Ekanger, Sandefjord 1972–75
Helge Klingberg, Stokke 1975–78 [17]
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [3]

Avdelinger

I 1929 har kretsen tre avdelinger: Horten avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund), Tønsberg avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) og Sandefjord avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund). [18]

I 1951 har kretsen åtte avdelinger: Horten avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund), Larvik avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund), Nordre Vestfold avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund), Nøtterøy avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund), Sandefjord avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund), Slagen avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund), Stokke avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) og Tønsberg avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund). [19] [20]

Les mer om avdelingssystemet i Norsk Speidergutt-Forbund .

Grupper

Her finner du også tropper/grupper som er registrert i Vestfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund)


I 1918 er følgende tropper med i Vestfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund): [41]
Faksimalie Årsrapporter.JPG
1. Sandefjord, 2. Sandefjord, 1. Larvik, 1. Tønsberg, 1. Holmestrand, 1. Horten, 1. Fredriksvern og 1. Bogen.
Se flere årsmeldinger i NSF her
I 1929 er følgende tropper med i Vestfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund): [42]
Faksimalie Årsrapporter.JPG
1. Fredriksvern, 1. Holmestrand, 1. Horten, 2. Horten, 3. Horten, 1. Larvik, 2. Larvik, 3. Larvik, 4. Larvik, 1. Nøtterøy, 1. Sandefjord, 3. Sandefjord, 4. Sandefjord, 1. Tønsberg, 2. Tønsberg, 3. Tønsberg og 4. Tønsberg.
Se flere årsmeldinger i NSF her
I 1951 er følgende tropper med i Vestfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund): [43]
Faksimalie Årsrapporter.JPG
1. Borre, 1. Botne, 1. Eik, 2. Eik, 1. Helgeroa, 1. Holmestrand, 1. Horten, 2. Horten, 3. Horten, 4. Horten, 5. Horten MS, 7. Horten (KFUM), 8. Horten (KFUM), 1. Høyjord, 1. Larvik, 4. Larvik MS, 5. Larvik, 6. Larvik, 7. Larvik, 1. Nøtterøy, 2. Nøtterøy, 3. Nøtterøy, 4. Nøtterøy, 6. Nøtterøy, 1. Sandar, 2. Sandar, 1. Sande, 1. Sandefjord, 2. Sandefjord, 3. Sandefjord, 5. Sandefjord, 7. Sandefjord FA, 1. Skjee (KFUM), 1. Slagen, 2. Slagen (KFUM), 3. Slagen (KFUM), 1. Stavern, 1. Stokke (KFUM), 2. Stokke (KFUM), 1. Svarstad, 1. Tanum, 1. Tønsberg, 2. Tønsberg, 3. Tønsberg (KFUM) og 1. Åsgårdstrand (KFUM)
Se flere årsmeldinger i NSF her

Medlemsutvikling

1974: Vestfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund) var en aktiv krets i Norsk Speidergutt-Forbund, 31. desember 1974 med totalt 1972 medlemmer. [44]

1975: Vestfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund) var en aktiv krets i Norsk Speidergutt-Forbund, 31. desember 1975 med totalt 2170 medlemmer. [45]

1976: Vestfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund) var en aktiv krets i Norsk Speidergutt-Forbund, 31. desember 1976 med totalt 2263 medlemmer. [46]

Hederstegn

Hytter og hus

Se også artikkelsidene om andre Speiderhus, -hytter og -leirsteder.

Utklipp og minner

Om Vestfold

Les mer om speidingen i Vestfold fylke. Vestfold fylkesvåpen.png

Om Norsk Speidergutt-Forbund

Les mer om Norsk Speidergutt-Forbund NSF logo.jpg

Eksterne lenker

  • Manuset i denne artikkelen er i utgangspunkt basert på en opptegning fra Øystein Sårheim fra 1998.
  • Lokalhistoriewiki om Bjarne Ingjerd: [4]
  • Kretsens arkiv befinner seg i Vestfoldarkivet
  • Krohn-Holm, Jan W.: Tjølling bygdebok bind I, 1974, s. 622
  • Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum 1937

Referanser

  1. Norske speidere, 1936, Norsk Speidergutt-Forbund.
  2. Lederen nr. 2 1927
  3. Lederen nr. 3 1965.
  4. Leirheftet fra Landsleir Mandal 1948 (Norsk Speidergutt-Forbund).
  5. Lederen nr. 3 1971
  6. Lederen nr. 4 1965
  7. Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1918 Troppsoversikt
  8. Årsmelding gjengitt i Speideren nr. 7 - 1923
  9. Årsmelding gjengitt i Speideren nr. 5 - 1926
  10. Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1935/1936, publisert i Speideren nr. 5 1936, NSF.
  11. Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1937/1938
  12. Lederen nr. 1 og 2 1946
  13. 1951 - Oversikt over Forbund-, krets- og tropper, 1951
  14. Liste over forbundsrådets sammensetning, gjengitt i Lederen nr. 2 - 1952
  15. Lederen nr. 3 1960
  16. Liste over forbundsrådets sammensetning, gjengitt i Lederen nr. 3 - 1961
  17. Adresseliste gjengitt i Lederen nr. 5 - 1975
  18. Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1928 Troppsoversikt
  19. Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1928 Troppsoversikt
  20. 1951 - Oversikt over Forbund-, krets- og tropper, Norsk Speidergutt-Forbund, 1951
  21. Speideren nr. 10 1933
  22. Speideren nr. 3 1933
  23. Lederen nr. 3 1975.
  24. Lederen nr. 2 1967.
  25. Speideren nr. 1 1917
  26. 26,0 26,1 Lederen nr. 3 1962.
  27. Jubileumsberetning Metodistkirkens speiderkorps 75 år, 1999
  28. 28,0 28,1 Lederen nr. 4 1963.
  29. Lederen nr. 6 1974.
  30. Lederen nr. 7 1963.
  31. Lederen nr. 5 1970.
  32. Lederen nr. 7 1965.
  33. Jubileumsberetning Metodistkirkens speiderkorps 75 år, 1999
  34. Jubileumsberetning Metodistkirkens speiderkorps 75 år, 1999
  35. Lederen nr. 5 1951.
  36. 36,0 36,1 Lederen nr. 6 1962.
  37. Lederen nr. 5 1963.
  38. Lederen nr. 2 1966.
  39. Lederen nr. 5 1964.
  40. Styrkeliste i leirheftet for Landsleir Mandal 1932 (Norsk Speidergutt-Forbund), 1932
  41. Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1918 Troppsoversikt
  42. Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1928 Troppsoversikt
  43. 1951 - Oversikt over Forbund-, krets- og tropper, Norsk Speidergutt-Forbund, 1951
  44. Norsk Speidergutt-Forbund Styrkeliste 1974 Kretser
  45. Norsk Speidergutt-Forbund Styrkeliste 1976 Kretser
  46. Norsk Speidergutt-Forbund Styrkeliste 1976 Kretser
  47. Speideren nr. 7 1918