Wilhelm Retz

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Wilhelm Sophus Retz
Personalia
Wilh retz.jpg
Født: 25. august 1872
Bortgang: 2. mars 1961 (88 år) [1]
Bosted: [1] Lillesand kommunevåpen.png Lillesand og Stavanger kommunevåpen.png Stavanger
Speiderbakgrunn
Forbund: Norsk Speidergutt-Forbund
og Norske Gutters Speiderkorps
Grupper: 2. Stavanger og 1. Stavanger
Verv: troppsfører, kretschef og speiderstyret

Verv

SitatSpeiderbrødre, la oss sette oss i kretsen om vårt bål. Er enn nattens skygger tette, øyne skal vi dog vårt mål. Ti i bålets lyse flamme er de gode tanker lagt. Mørket kan oss aldri ramme, ti vi står med lys i pakt. Wilhelm Retzs speidersang Speiderbrødre, la oss sette oss i kretsen om vårt bål, se flere speidersitater herSitat

Speiderbakgrunn og starten på speiderarbeidet

Wilhelm Retz var en av pionerene i speiderbevegelsen i Stavangerområdet.

I boken Blant gutter og telt som ble utgitt i 1946 forteller han om starten på speiderarbeidet i Stavanger:

Etter en periode som lærer på Sørlandet kom han tilbake til sin fødeby Stavanger og lærerjobb på Kongsgård skole (Stavanger Katedralskole). På skolen fikk han en gutteklasse som var evnerike men interesseløse. Han fikk dem med på turer i byens omegn og på Jæren for å vekke deres interesse for friluftsliv og sport. Wilhelm Retz hadde gjort dette på Sørlandet også og resultatet var vellykket. Se hans egne ord om dette i historien om 1. Lillesand. På denne tiden kom speidersaken til Norge, og han forstod straks at dette var noe som byrde intressere guttene. Guttene hadde selv litt kjennskap til saken og de drøftet den sammen. Speidersaken fenget som ild i tørt gress. Våren og høsten 1910 samlet han de mest intresserte i en speidertropp. Den offisielle start kom 22. mars 1911.

Det var Stavanger lærerlag som tok seg av saken og som nedsatte et styre på 13 medlemmer med et arbeidsutvalg på 3 medlemmer. Etter denne veldige start skulle det ha vært 6 speidertropper i byen: 1 ved Kongsgård og 5 ved de forskjellige folkeskoler. Men etter to-tre år år forsvant de 5 folkeskoletroppene. Tilbake var bare Kongsgårdstroppen som nå ble benevnt Stavanger 1. tropp og Ynglingeforeningens tropp som ble benevnt Stavanger 2. tropp. Troppene ble først innmeldt i Norske Gutters Speiderkorps, men denne forbindelse ble oppsagt. Den 22. mai 1913 ble troppene innmeldt i Norsk Speidergutt-Forbund under navnet Stavanger Speidergutt-Avdeling (Stavanger Speiderkrets). Området ble senere utvidet og navnet endret til Vesterlen Speiderkrets.

De første årene arbeidet troppene hver for seg, og førerne måtte arbeide både som troppsførere og patruljeførere. Wilhelm Retz fikk overlatt tegnesalen og håndarbeidssalen på Kongsgård. Herfra ble det i noen år drevet kombinerte patrulje- og troppsmøter. Mange gode minner om lek, alvor og arbeid satt speiderne igjen med etter disse møtene. Samtidig tok Wilhelm Retz speiderne med på mange møter og turer ute både vår og høst. Turer og terrengøvelser i byens omegn med distansemålinger, sporlek, kartskisser og selvfølgelig semaforering. Mye moro var det og guttene formelig skalv av iver og interesse.

Ledergjerning

Om starten av ulvearbeidet i Norge skriver Odd Hopp i heftet Speiding, Glimt fra 75 år. utgitt av NSF i 1982:

1982 Speiding glimt fra 75 år.JPG

Ulvungearbeidet var allerede i midten av 1920-årene (1927) satt i gang av Arne H. Lae på Stabekk. Det ble offisielt godtatt under stor tvil fra de eldre ledere som ikke syntes vi burde drive ”barnehave”, men arbeidet vokste og ble et verdifullt tilskudd. Et nytt element kom inn i NSF, nemlig kvinnelige ledere. Det viste seg at det var de som best maktet oppgaven å drive denne arbeidsgren, som hadde Jungelboka som grunnlag og bakgrunn. Til å begynne med ble arbeidet drevet etter dansk forbilde, men etter hvert fant det sin egen stil. Egne Gilwell-kurs like før krigen hjalp til å utforme virksomheten. [12]

Om Wilhelm Retz

Wilhelm Sophus Retz var adjunkt, senere lektor. Han var gift 1 med Karen Elise Brager, og 2 med hennes søster, Fanny Helene Thomasine Brager (f 1876)[13]. I (alle fall i) 1903 bodde familien i Lillesand, der de fikk sønnen Finn. [14]

  • Familien i Lillesand i 1900: [2]
  • Familien i 1910: [3]

Omtale i "Norges filologer og realister" 1933:

Retz, Wilhelm Sophus, lektor ved St. Svithuns skole, Stavanger, f. 25. august 1872 i Stavanger, sønn av assuransekasserer og bokholder Martin Olsen og Olette Sørensen Årsvold. Eks. art. 1891. Matem.-naturviden- skapelig lærereksamen 1896. Gruppe I og III. Vikar i adjunktpost ved Trondheim katedralskole våren 1897. Annenlærer og adjunkt ved Levanger komm. middelskole 1897—1900. Adjunkt ved Lillesand komm. h. almenskole 1900—09. Adjunkt (overlærer) ved Stavanger off. h. almenskole 1909—18. Overlærer (lektor) ved St. Svithuns skole, Stavanger 1918—. Skolens kasserer fra 1918—22. Skolens sekretær fra 1922 —. Medlem av styret for 8. krets av F. og R. L. i 12 år, hvorav kretskasserer de 3 første år og kretsformann i de 9 siste år. Medlem av Stavanger skolestyre 9 år. Formann i Stavanger skolesparekasse siden dens oprettelse 1921 —. Deltatt i speidersaken fra 1911, som troppsfører og kretschef for Vesterlen krets og som medlem av landsstyret for Norsk Speidergutt-Forbund. N. S. F.s førerorden og N. S. F.s høieste utmerkelse: «Den norske Sølvulv».— * 28. desember 1897, Karen Elise Brager, f. 23. november 1867 i Fjære, dtr. av sogneprest Ambrosio Brager og Minna Nissen. 3 sønner, 2 døtre.

3 opgavesamlinger i matematikk (Forberedende geom. øvelser, opgaver i geometrisk konstruksjon og beregning, opgaver i aritmetikk og algebra for middelskolen).


Lillesandsminner

Allerede som lektor i Lillesand ser vi trekk hos Wilhelm Retz som kan knyttes mot hans senere engasjement i speiderbevegelsen.

En av hans gamle elever i Lillesand forteller blant annet[15]:

"Vår matematikklærer hette Retz, en meget streng og sympatisk lærer. Han var selv en flink skiløper, og hans sympati for sine elever var umåtelig. Under hans ledelse ble en skihytte bygget langt opp i skauen. Mange glade minner kommer fra den tid."

Hederstegn og utmerkelser

Fra reportasje i Speideren nr. 7 1916 av signaturen "witz": [19] Speiderleiren i Bergen

Header Speideren 1911 1919.jpg

Søndag var sidste dag. Efterat Dons hadde holdt en tale for leirkommandanten, Rasmussen, tildelte han denne Svastika-korset under voldsom jubel. Saa holdt Gasmann en tale for de «næstfineste», nemlig Sæverud og Kayser, disse blev senere av overlærer Vigander tildelt Svastika, og da steg jubelen til høidepunktet. Overlærer Wilhelm Retz tildeltes ogsaa Svastika for sit arbeide med speidersaken i Stavanger. I pausene fik vi høre duetter av frkn. Kayser, og komiske smaafortællinger av hr. Kayser den ældre. - Præmiene for idrætskonkurrancen blev ogsaa utdelt, og stemningen var meget munter, da festen tilslut blev avblaast. [19]

Forfatterskap

Skrev flere speidersanger, blant annet Speidertropp, rykker op frem til vakt med ånd og kropp (1925 eller tidligere) og Speiderbrødre, la oss sette oss i kretsen om vårt bål (1927).

Skrev under krigen erindringsboken Blant gutter og telt som ble utgitt i 1946. Her oppsummeres 27 år som leder i Vesterlen krets (Norsk Speidergutt-Forbund) og på forbundsplan i Norsk Speidergutt-Forbund. Boken inneholder også flere taler som Wilhelm Retz holdt opp gjennom årene. [20]

Gjennom livet skrev Retz mange tekster og vers til bruk i skole og speiderliv. I 1956 ble mange av tekstene utgitt i boka "En livsinnstilling i sang og dikt". Boka er "tilegnet mine speiderbrødre". Boka kan leses her: [4].

Foto fra Blant gutter og telt og ellers fra Retz forfatterskap:

Utklipp og minner

Mer om

Speiderkorps.jpg Norske Gutters Speiderkorps Lilje.JPG Norsk Speidergutt-Forbund

Eksterne lenker

Referanser

  1. Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  2. Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1918 Troppsoversikt
  3. Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1922 Troppsoversikt
  4. Speideren nr. 6 1913
  5. Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1918 Troppsoversikt
  6. Årsmelding gjengitt i Speideren nr. 7 - 1923
  7. Årsmelding gjengitt i Speideren nr. 5 - 1926
  8. Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1935/1936, publisert i Speideren nr. 5 1936, NSF.
  9. Speideren nr. 9 1913
  10. Femti år for norske gutter, Fredrik Th. Bolin, 1961 s. 63
  11. Leirheftet fra Landsleir Mandal, 1932, 1932, Norsk Speidergutt-Forbund>.
  12. Les den her, Speiding, Glimt fra 75 år, Norges Speiderforbund
  13. Ingeborg Flood: "Christiania-slekten Bugge", utg
  14. "Norges apotekere og farmaceutiske kandidater", Christian van der Lagen 1933, s 262
  15. Lillesandsposten 20/2/1953
  16. Bruken av "romersk hilsen" og hederstegnet "svastika" bør sees i sammenheng med sin samtid og B-Ps begrunnelse, før Tyskland i mellomkrigstiden tok disse til sine. Landsmøtet i Norsk Speidergutt-Forbund, 1936 tok opp dette med hederstegnet "svastika". Forbundsstyret fulgte da opp med vedtak og retningslinjer i de påfølgende år, hvor det nye hederstegnet ble "den hvite hederslilje". Praksisen med "romersk hilsen" som flagghilsen ble endret i slutten av 1930-årene av alle de norske speiderforbundene.
  17. Haugesunds avis 28/5/1952
  18. VG 26/5/1952
  19. 19,0 19,1 Speideren, nr. 7 1916, Norsk Speidergutt-Forbund.
  20. 20,0 20,1 Les den her, Blant gutter og telt, Wilhelm Retz
  21. Norske speidere, 1936
  22. Speideren, nr. 3 1951, Norsk Speidergutt-Forbund.
  23. Stavanger Aftenblad 21/7/1917
  24. Femti år for norske gutter, 1961, Norsk Speidergutt-Forbund.
  25. Norske speidere 1936
Vet du mer om "Wilhelm Retz"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!