Årsmelding for 1940 - 1944/45 for Norsk Speidergutt-Forbund

Fra Speiderhistorisk leksikon
Revisjon per 8. des. 2018 kl. 10:29 av Grenfinken (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til:navigasjon, søk
Les mer om speiding under den andre verdenskrig her Tyskerhjelm1.png

Årsmelding for 1940 - 1944/45 for Norsk Speidergutt-Forbund

Norsk Speidergutt-Forbund ga ut en egen årsmelding for speideråret 1945, se artikkelsiden Årsmelding for 1945 for Norsk Speidergutt-Forbund.

Årsmelding for 1940 - 1944/45 for Norsk Speidergutt-Forbund er signert speidersjef Hans Møller Gasmann.

1940.

Da beretningen for 1940 ikke tidligere er offentliggjort, gjengir vi her de viktigste avsnitt:

Arbeidet gikk i de første måneder av året helt normalt, og meget godt arbeid ble utført. Så kom krigen og med den vanskelighetene for troppsarbeidet. Mange av våre ledere deltok i krigen, og de som ikke deltok ute i felten, var opptatt på annen måte med arbeid som krigen førte med seg. Det var derfor praktisk talt stans i speiderarbeidet hele april måned. Etter hvert kom imidlertid arbeidet i gang igjen. Det ble nå vanskelig å skaffe møtelokaler, og etter sommerferien skapte skolegangen, mørkleggingen og endelig munn- og klauvsyken hindringer for arbeidet. Men alle disse vansker har våre ledere på en utmerket måte overvunnet. Arbeidet har etter sommerferien stadig gått framover. Oslo krets bemerker at det i høst har vært en tilstrømning av aspiranter til enkelte tropper som har vært større enn vanlig. Dette må vi ha lov til å ta som et tegn på at speiderarbeidet har sin oppgave også i de urolige tider som vi nå gjennomlever.

Det viste seg at lederne, patruljeførerne og speiderne var beredt til å ta på seg de oppgaver som meldte seg ved krigens utbrudd. Myndighetene hadde ikke funnet det påkrevd å få noen organisert hjelpetjeneste, til tross for at speiderne på flere steder på forhånd: hadde tilbudt slik hjelp. Speidernes hjelpetjeneste under og etter krigen ble vesentlig sanitetstjeneste ved førstehjelpstasjoner, opprettelse av feltlasaretter og sykestuer, bårelaging og forøvrig alt annet som kom inn under sanitetstjenesten, og speiderne fikk mange lovord for sin innsats nettopp på dette felt. Videre var de med i det sivile luftvern, brannvern, husbrannvakttjenesten, ordonnanstjenesten, blendingstjenesten, polititjeneste, ved evakuering fra byene osv. Politiet i Moss sier: «Speiderne har vært til megen stor hjelp og utført en rekke oppdrag; De har vært påpasselige, raske og greie. Politiet har bare godt å si om speiderne.» Lignende uttalelser har vi også fra andre steder.

I juni måned sendte speidersjefen et skriv til samtlige tropper med oppfordring om å sende Forbundet en innberetning om arbeidet på stedet. Kun en femtepart av våre tropper imøtekom denne oppfordring, men de innberetninger som kom, fortalte om et godt arbeid.

Forbundsstyret har besluttet å utsette landsmøtet inntil videre. Forbundsstyrets vedtak om de nye grader ble gjort gjeldende fra 1. oktober 1940. Forbundsstyrets vedtak om utstedelse av legitimasjonskort for troppsførere, er nå utført, men det er på langt nær alle troppsførere som har sendt inn sine fotos, så kortet kan bli utstedt. Grads- og merkekomitéen har fortsatt sitt arbeid, likeledes de to komiteer for «Lederen» og den av forbundsstyret nedsatte komité for gjennomgåing av «Grunnlaget» m. v.

Speidersjefen har besøkt Kongsvinger og Sverveli.

Forbundssekretæren har i år ikke vært ute på noen større reise. Forholdene har ført med seg at han er blitt bundet mer til kontoret. Han har dog deltatt i en del troppsjubileer og andre troppsfester, og besøkte gutteleiren i Nittedal, og besøkte sammen med speidersjefen Sverveli.

Forbundsinstruktøren har arbeidet i: Bergen krets, Sør-Trøndelag krets, Nord-Trøndelag krets, deltok i et kretsmøte i Øst-Oppland krets, og har arbeidet i kretsene og troppene i og utenfor Oslo.

Reisesekretæren var de første måneder av året på nøytralitetsvakt. Hjemkommet derfra brøt krigen ut, hvor han deltok. Deretter ledet han Oslo krets's gutteleir i Nittedal i sommerferien, På forbundsstyremøtet ble det besluttet på grunn av Forbundets økonomi å inndra reisesekretærstillingen og oppsi Bjørn Falchenberg fra 1. april med seks måneders oppsigelse. Han fratrådte stillingen den 30. september.

Forbundet har avholdt følgende kurser: Det 12. førertreningskurs for troppsførere med 13 deltakere. Forberedende kurser for troppsførere, rovere og ulvungeledere i Bergen og Trondheim og et kursus for kretssjefer og avdelingsførere i Trondheim.

«Speideren» har i år vært trykt i ca. 9500 eksemplarer. Julenummeret ble i år trykt i et opplag av 38 000, og også i år ble vi helt utsolgt. «Lederen» gikk i år ut i 5 nummer.

Hovedstyret har delt ut følgende hederstegn: Den Hvite hederslilje til: Troppsfører Carl E. Eriksen, Langhus, viseavd.fører N. Wesmann Nielsen, Kr.sand, troppsfører Odd Hopp, Oslo, troppsfører Harald Løvdokken, Hønefoss, avdelingsfører Harald Haltvik, Trondheim, troppsfører John H. Larsen, Oslo, og troppsfører Kaare Børke, Oslo.

Den røde lilje: Fru Dagny Olsen, Fredrikstad, Ole Hansen, Fredrikstad, fru Borghild Aamodt, Myrvold, Peter Fuglesang, Myrvold, fru Elisabeth Eger, Hamar, Oluf Skjelbred, Alf Wiig, Sortland, Gustav Frøisland, Bestun, Karl Johansen, Porsgrunn, Konrad Jensen, Bergen, Arthur Egeberg, Bergen.

Forbundet har nå 29 kretser. 13 kretser har i år hatt anledning til samlinger av kretsens speidere. Disse samlinger har vært til konkurranser i forskjellige speiderferdigheter, førermøter, patruljeførerkurser, arbeidsleir, idrettskonkurranser osv. Nordstrand krets var med og ryddet opp i skogen. De samlet sammen 7 store billass med kvist som ble delt ut til trengende. Videre ryddet de en 50 km lang skogsløype og et kulturbeite på ca. I 5 mål. Asker og Bærum krets samlet inn 35 par ski som ble sendt til de krigsherjede strøk. Den samlede årsinntekt for kretser, avdelinger og tropper har ifølge årsrapportene vært kr. 75 397,26. De samlede utgifter kr. 83 695,81. Der er to kretser som i år ikke har sendt inn årsrapporter, hverken for troppene eller kretsen. Ved årsskiftet er der 56 avdelinger. En flerhet av avdelingene har hatt en eller flere sammenkomster eller arrangements for avdelingens speidere. Avdelingenes tropper har hatt felles St. Georgsdags-arrangement, felles fester og møter, felles gudstjeneste, ledersamlinger og møter for patruljeførere, konkurranser i mange forskjellige idrettsgrener så vel sommer som vinter. Der har vaert avholdt kurser i førstehjelp, orientering og spesielle beredskapskurser.

50 nye troppsførere og 116 nye troppsassistenter er godkjent i dette året. I følge årsrapportene er der 159 tropper som har hatt aspirantmøter og -turer, og i alt er der holdt 2128 slike møter og turer. Av troppsmøter er der holdt 2759, tropps- turer 1070 og førerråd 2537. Av andre møter er tallet 1106, vesentlig fester, kirkegang, speidergudstjenester, bibeltimer, foreldremøter. St. Georgsdagen ble - trass i forholdene i mange tropper.

44 tropper har tilsammen hatt 358 arbeidsmøter.

Sommerturer og -leirer har 122 tropper avholdt med tilsammen 1781 deltakere. Leirens varige var fra 3-17 dager. Skiturer: 4 tropper med 50 deltakere i tilsammen 6 dager og 4 netter. Av kortere overnattingsturer har der i år vært 96, med til sammen 2041 deltakere i tilsammen 225 dager og netter. Påsketur: 33 tropper med 335 deltakere i tilsammen 239 dager og 217 netter. Pinsetur: 3 tropper med 91 deltakere 11 dager og 8 netter. Der var ingen speidere på utenlandsreiser i år. Høstturer: 23 tropper med 426 deltakere i 77 dager og 55 netter.

148 tropper har deltatt i avdelings- og kretskonkurranser, og 205 tropper har hatt konkurranser innenfor troppen. Flagg- og bannerkonkurranser har vært det vesentligste, men har også vært andre konkurranser i speiderferdigheter og i idrett. 31 tropper har hatt eller vært med på førstehjelpskurser. 51 tropper har holdt patruljeførerkurser.

I følge oppgavene har vi 1451 patruljer. Det er avholdt 23 193 patruljemøter, 3650 patruljeturer. Der er i dette året delt ut 1937 dyktighetsmerker av høyere klasse og 3042 merker lavere klasse, tilsammen 4979 dyktighetsmerker. Ved årsskiftet var der i alt 6743 merker høyere klasse og 14 393 av lavere klasse, til sammen 21 136 merker.

Av dyktighetssnorer er der i år delt ut 398 6-merkesnorer, 173 12-merkesnorer og 54 18-merkesnorer. Ved årsskiftet var der i alt 1440 6-merkesnorer, 572 12-merkesnorer og 225 18-merkesnorer, tilsammen 2237 merkesnorer.

I årets løp er der delt ut 851 2. gradsvinkler og 169 1. gradsvinkler.

En flerhet av troppene har gitt opp at de ytet hjelpetjenester. Disse hjelpetjenester vært av høyst forskjellig art. En rekke tropper i år vært med i arbeidstjeneste på landet: 2 tropper til rydning av kulturbeite, 4 tropper rydning for nydyrking, 7 tropper har hjulpet til på gård, 10 tropper har vært med på lauving, 5 tropper har hatt arbeidsleir, 5 tropper har vært med potetopptaking, 10 tropper på vedhogst. Innsamlingen til Finnlands-hjelpen og Nasjonalhjelpen har imidlertid i år vært hovedoppgavene. Ca. 300 tropper har hjulpet til ved disse innsamlinger. Ellers har der vært ytet førstehjelpstjeneste, sanitetstjeneste, tjeneste i det sivile luftvern, brannvaktstjeneste_ ordonnanstjeneste, polititjeneste og hjelp ved evakuering. Troppene har i år heller ikke glemt alle andre gode gjerninger, som de også før om årene har vært med på, så som merkesalg for de forskjellige institusjoner, jule-godtørns, vakter i skiløypene, ettersøking etter bortkomne osv. Flere av våre tropper har i år mistet sine troppshus, og en rekke tropper som disponerte hus til sine møter, har i år hatt det vanskelig, idet deres lokaler har vært opptatt på annen måte. I de strøk av våre land hvor krigen herjet, mistet våre tropper praktisk talt alt hva de eide av troppsmateriell og utstyr for øvrig, likeledes arkiv og lignende.[1]

Speiderarbeidet forbys

Speiderarbeidet i første halvår 1941 var preget av uvisshet og mange vanskeligheter. Okkupasjonsmaktene og de nye myndigheter her i landet så ikke med blide øyne på speiderforbundenes arbeid og dette satte sitt tydelige preg, idet arbeidet ikke ble drevet så intenst som før.

Under unntagelsestilstanden i Oslo september 1941 forbød SS-Gruppenführer Rediess Norsk Speidergutt-Forbunds virksomhet sammen med speiderforbundene og en rekke andre organisasjoner i en forordning av 11. september. Alle eiendommer og materiell ble beslaglagt, og uniformer skulle innleveres. Det viser seg nå at en rekke tropper og avdelinger greidde å lure unna en del, ikke minst takket være gode lensmenn og politimestere, bl.a. hadde De Forenede Ullvarefabrikker tatt vare på en rekke speideruniformer den hadde mottatt til oppkarving (dog var antallet på langt nær så stort som offentliggjort i avisene). Som følge av at tidligere reisesekretær og leder i Forbundet, Bjørn Falchenberg, ble oppnevnt som «tillitsmann», ble alt hva Forbundet eide beslaglagt, og hele arkivet omhyggelig brent. [1]

Speiderarbeidet fortsetter

På tross av forbudet fortsatte mange tropper og patruljer sitt arbeid i stillhet under hele krigen. Til og med nye tropper ble stiftet. Mange speidere viste også at de «var beredt» og deltok på forskjellig vis i illegalt arbeid og gjorde sin innsats på en måte som var speidere verdig, Selv ide tyske fengsler fortsatte speiderne sine sammenkomster, på Grini f. eks. hadde en roverpatrulje under Birger Grønns ledelse regelmessige møter. Mange nordmenn måtte på grunn av forholdene flykte fra landet, og blant disse også, mange speidere. Disse opptok i utlandet speiderarbeidet blant norsk ungdom.[1]

I Sverige

Gothard Dieseth og ingeniør H. F. Winsnes satte arbeidet i sving og dannet senere med Ragnv. H. Knudsen som formann et speiderutvalg som ledet det norske speiderarbeid i Sverige. Rovernes representant var først Sverre Røring, senere Hassner. Som representant for de svenske speidere deltok Sten Thiel, ombudsmannen for utenrikske saker, og ytet på deres vegne den beste assistanse. I Uppsala var der en egen tropp med ca. 40 speidere, mens ellers de norske gutter deltok i svenske tropper på samme vilkår som de svenske, i alt var der ca. 100 aktive speidere. Mange bånd ble i denne tiden knyttet mellom norsk og svensk speiding, forbindelser som lover godt for framtidens samarbeid. [1]

I England

Den 30. august 1941 ble det første styre i «Norsk Speiderklubb i Storbritannia» valgt, og hadde som sin oppgave å skaffe kontakt mellom tidligere speiderbrødre og ivareta N.S.F.s interesser i alliert og internasjonalt samarbeid. Etter at N.S.F. var blitt forbudt av tyskerne, antok klubben navnet N.S.F. i England. I løpet av 1942 var to tropper i sving, foruten at Forbundet ble forøket med en hel tropp, nemlig 1. Svalbard som kom over sammen med alle nordmennene fra Svalbard. I løpet av 1943 ble den første «landsleir» avholdt. Etter tilbud fra de kanadiske speidere ble formidlet et nytrykk av «Speiderguttboka», som etter frigjøringen er overrakt N.S.F. som gave. Som medlemmer av forbundsstyret i England har fungert: Victor Carlsen, Einar Bakke, B. Mund Hopen, V. Krag-Rønne, L. Grimelund Kjelsen, og som representant for det internasjonale kontor Lord Ventry. Disse menn har utført et godt arbeid og bidratt til å holde speideridéen levende blant norske gutter i landflyktighet, og vi er dem stor takk skyldig for at de fortsatte N.S.F.s virke i en tid da Forbundets vanlige organer ikke kunne greie det. [1]

Vi starter igjen

Så kom da den store dag vi alle ventet på, Norge ble atter fritt den 8. mai 1945. En av de første organisasjoner som sendte ut opprop om gjenopptagelse av arbeidet, var vårt forbund gjennom speidersjefen. Og arbeidet ble gjenopptatt, interessen var større enn noensinne, idet gutter meldte seg som aspiranter i en utstrekning som var fantastisk. De gamle ledere. tok fatt igjen, og mange nye meldte seg blant de tidligere patruljeførere, som i mellomtiden hadde nådd lederalderen, men vi trenger ennå flere. Et opprop fra Hovedstyret, tiltrådt av flere kjente menn, skaffet vårt forbund en kjærkommen startkapital. 13. mai holdtes ved speidersjefen en speidergudstjeneste i Vår Frelsers kirke i Oslo, som ble kringkastet. Etter gudstjenesten marsjerte speiderne til slottet og hyllet kronprinsen, som var kommet til landet samme dagen. Etter hvert har vi fått igjen de gamle kontorer i Stortingsgata 12, og en del av de beslaglagte saker dukker fram fra de utroligste steder, men meget mangler dessverre ennå. Speiderdepotet A/S er besluttet avviklet, og i stedet er innbudt til dannelse av andelslaget Speider-Sport A/L. Innbydelsen vant god tilslutning og forretningen håper vi kan åpne ved juletider, under ledelse av den nyansatte disponent Ivar Storsveen. Dessverre gjør varemangelen at forretningen på lenge kan nå opp til hva den var tidligere, men der blir gjort alt som kan for få det hele i sving snarest. Lederen av det internasjonale kontor i London,, Mr. Wilson, som var i Norge i militært oppdrag, har deltatt på et forbundsstyremøte og ellers hjulpet Forbundet så langt hans tid rakk. Til ære for ham ble der avholdt et leirbål ved Frognerseteren i nærheten av Oslo. [1]

Landssvik og unasjonal holdning

Det viste seg at heller ikke hos oss holdt alle mål, og en utrenskning var nødvendig. Retningslinjer i samsvar med hva andre organisasjoner har satt opp, er sendt ut til alle kretser og underavdelinger. [1]

To forbund

Kort etter at vårt forbund hadde tatt fatt på arbeidet igjen, framkom meddelelse at Norges Kristelige Ungdomsforbund hadde startet et eget K.F.U.M.-speiderforbund. Ved en henvendelse til vår speidersjef ble der foreslått opprettet en «speiderunion» i likhet med hva der var i andre land. Et sådant forslag ble avvist i samsvar med verdensforbundets retningslinjer om at der kun bør være ett speiderforbund i hvert land. Ved formidling av K.F.U.M.-speidersjefen for Danmark, hr. Grane, er der nå gjenopptatt forhandlinger for om mulig å komme til en enighet. Vi henviser for øvrig til den redegjørelse som er sendt ut om denne sak.

Til slutt

Vi vil benytte anledningen til å takke alle ledere, som trofast har fortsatt sitt speiderarbeid også i denne periode på tross av krig og mange vanskeligheter. Foran oss ligger store oppgaver og venter, det er så altfor mange steder i vårt land speiderarbeidet ennå ikke er i gang. Det er med glede vi minnes speidernes innsats under krigen og den første vanskelige etterkrigstid, men det er med sorg vi tenker tilbake på dem som gav sitt liv for at vi fortsatt skulle kunne leve i et fritt land. Vi har ikke navnene på alle og vil derfor ikke nevne noen, uten en, vårt forbundsstyremedlem og leder av roverarbeidet gjennom mange år, F. VV. Rieber-Mohn, som døde i konsentrasjonsleir i Tyskland.

Hva framtiden vil bringe, vet ingen i dag, men i tillit til vår himmelske far, går vi fremtiden fortrøstningsfullt i møte i et sikkert håp om at Gud vil føre vårt arbeid videre fram, og i tro på at våre førere vil sette alt inn på å gjøre sin plikt mot Gud og fedrelandet.

H. Møller Gasmann. [1]

Minner og utklipp

Om internasjonalt samarbeid

Om Norsk Speidergutt-Forbund

Les mer om Norsk Speidergutt-Forbund NSF logo.jpg

Eksterne lenker

Referanser