Ørnepatruljen i Drammen

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Les mer om speidingen i Drammen kommune Drammen kommunevåpen.png
NGSKs logo

Ørnepatruljen i Drammen

Forsiden av jubileumsboken Femti år for norske gutter - 50 års jubileumsberetning i 1961.
Ørnepatruljen, bokomslag, 1910.
Ragnar Kierulf, maleriet er fra TONOs lokaler i Oslo og fotoet er tatt av Cato Strøm, CEO

Kapittelet Ørnepatruljen i Drammen

Noen av «gamlekara» fra Drammen mener at det var allerede i 1907 de fikk den første teften av hva speiding var, og at de i løpet av vinteren 1907 - 08 dannet sin første patrulje. Det var daværende disponent Haakon Kierulf på Forenede Papirfabriker A/ S i Drammen som var den som brakte Baden-Powells «Scouting for boys» med seg dit etter en forretningsreise til England. Hans sønner, og deres kamerater fikk boken, og straks var gnisten tent. Med begjærlighet og iver gav vi oss i kast med å lese og lære fra Baden-Powells bok. Patruljen kalte vi Ørnepatruljen, skriver en av guttene, Ørnenes patruljefører, Ragnar Kierulf (nåværende direktør i Norsk Tono). Han kan ikke tidfeste med sikkerhet annet enn at Drammen Speiderkorps ble stiftet først i 1909, og at de da hadde vært i sving en tid. Andre mener at det var vinteren 1908 - 09 patruljen tok form, og vi opptok oss selv som speidere, lenge før Drammen Speiderkorps ble stiftet, som en av dem, Ragnar Mürer, skriver (han ble senere mangeårig aktiv leder i Norsk Speidergutt-Forbund). De begynte - som så mange andre har begynt siden - å leke speidere, mens arbeidet litt etter litt fikk fasong av det som B-P hadde skissert i sin bok.
Morsomt er det å notere det rene sammentreff mellom Ørnepatruljen i Drammen og den kjente og friske speidersangen som senere er blitt «patruljesang nr. 1» blant norske speidere, nemlig Viggo Krag-Rønnes fengende vers, skrevet flere år etter:
Hører du hornet kaller, kaller på hver en ørn?
Ørnesangen gjaller, kom nå og ta din tørn.
Ørnepatruljen drager opp mot den høyeste topp
som og i gamle dager vikingen dro på tokt.
Hurtig nå fremad glade vi går, og ei vi stanser før vi målet når.
Vær derfor rede, vær nå beredt, prøv speider, alltid du å øve rett.
De 7 guttene i Ørnepatruljen som ble dannet i Drammen var Ragnar Kierulf (fører), Rolf Berg (assistent), Bjarne Røgeberg, Sigurd Pryser, Bjarne Thin Syversen, Ragnar Mürer og Bjarne Wiborg. «Vi hadde bare Baden-Powells bok å holde oss til den første tiden, inntil vi senere (1910) fikk den første håndboken», skriver en av dem. Den første patruljeføreren lærte opp de andre til å bli patruljeførere, og det ble holdt en rekke møter og turer, møter i kjellere og på gutteværelser, turer i Drammens Nordmark, og øvelser i Bragernesåsen. Helt fra den aller første tiden brukte de ordet «speider» som norsk betegnelse på «scout». De skrev sin egen speiderlov og speiderløftet nøye bygget på den engelske teksten. Guttene hadde fått øynene opp for at speidersaken bød ikke bare på vilter lek og moro, det var noe med innhold i. Og de satte patruljeånd og kameratskap i høysetet. De overtok i 1909 hver sin nye patrulje, og dermed var Drammen Speiderkorps stiftet, med Ragnar Kierulf som korpsfører, Rolf Berg som assistent og de andre som nye patruljeførere. Noen vanskelighet med å få tak i flere gutter var det slett ikke. Gutter stod den gang som nå 50 år senere i kø for å få være med på speidereventyret.
Det var antagelig noe senere i 1909 at disse første speiderne i Drammen kom i kontakt med rittmester James Grøttum fra Oslo. Han hadde - som vi skal høre mer om i senere kapitler - tidlig fått kontakt med speidersaken og arbeidet ivrig for å spre den i Norge. Da Grøttum kom til Drammen var korpset med 4-5 patruljer i sving, og nå syntes guttene at det var på tide å få seg litt mer speiderutstyr. De hadde laget seg noen enkle skjerf selv til å begynne med. Grøttum var behjelpelig og stod i nær kontakt med Ragnar Kierulf. De fikk speiderhatter fra England og Steen og Strøm laget kokekar for dem etter engelsk mønster til turbruk. Og mødrene satte i gang med å sy gulbrune fløyelsknebukser til sine ivrige speidersønner. Møter fikk de senere lov å holde i gymnastikksalen på Drammens Latinskole. «Speiderstaver» ble brukt både inne og ute. Dette var en arv fra England, hvor man brukte stavene under drill og parade samt til leirinnredninger i utmark hvor de ikke kunne hugge kvist. Det viste seg imidlertid snart at her i landet hadde man liten bruk for slike staver. Militært preget eksersis ville man ikke ha, og unødvendig var det å dra med seg stokker ut i skogen her, så de norske speiderne lot snart «stavene falle».
Drammen-speiderne lekte «indianer» og «Robin Hood» og øvet i jiujitsu, ved siden av ferdighetsprøver og trening på speiderlovens grunn. I 1910 ble de tilsluttet Norske Gutters Speiderkorps som da ble dannet i Oslo med Grøttum som sjef. En av patruljeførerne i Drammen på den tiden, nåværende brannsjef Rolf Hamborgstrøm i Oslo, sier: Vi dro på tur, lekte og stekte sild og poteter i bålets glør, akkurat som speidere har fortsatt med i alle år senere. Jo, det var en morsom og verdifull tid, som gav godt kameratskap og verdier for livet senere. jeg har alltid satt speiderbevegelsen høyt fordi den både fysisk og moralsk gir ungdommen et godt livsgrunnlag.»
En av de store begivenheter for speiderne var H.M. Kong Haakons besøk ved byens 100-årsjubileum i 1911. Da var speiderne betrodd vaktholdet rundt kongetribunen på Bragernes Torv, og H.M. Kongen kom selv bort og hilste på speiderne. Drammensspeiderne dro også ut på tokt, bl. a. til Horten, hvor de gav oppvisning og propaganderte for speidersaken. Men i 1911 ble dette første speiderkorpset oppløst etter at dets leder flyttet fra byen. Samme år ble et nytt korps startet, og en av de første speiderne der var nåværende økonomisjef i Norsk Rikskringkasting, Knut Tvedt. Dette korpset ble senere tilsluttet Norsk Speidergutt-Forbund som egen tropp. Så lenge var imidlertid Drammensspeiderne langt fra alene om å drive speiderarbeid i Norge. Kristianiaguttene var omtrent like tidlig ute.

Om NGS

Speiderkorps.jpg Norske Gutters Speiderkorps

Om Viken

Les mer om speidingen i Viken fylke Viken fylkesvåpen.png

Lenker

  • Teksten er hentet ut med Free Online OCR, [1]
Les mer:
Noen av jubileumsbøkene er lagt ut i sin helhet som pdf-fil eller lignende på ulike nettsteder. Noen viktige kapitler kan også være lagt ut i Speiderhistorisk leksikon, følg blå ledetekst.
Kanskje du har en link til din gruppe/krets jubiileumsbok? Bidra du også - etterspørr konto her

Referanser

  1. Speideren nr. 9 1913
  2. Femti år for norske gutter - 50 års jubileumsberetning i 1961.