1. Leirvik

Fra Speiderhistorisk leksikon
Revisjon per 11. jun. 2021 kl. 15:33 av Grenfinken (diskusjon | bidrag) (Sommarleirer og turer)
Hopp til:navigasjon, søk
1. Leirvik
Gruppemerke 1 Leirvik 157x100.png
Stiftet: 15. februar 1913 (111 år) [1][2]
Krets: Ryvarden krets
tidl. Haugaland krets
og Bergen krets
Forbund: Norges speiderforbund
tidl. Norsk Speidergutt-Forbund
Kommune: [3] Stord
Fylke: [3] Hordaland
1. Leirvik ble startet i 1913 og er fortsatt aktive.
Les mer om speidingen i Stord kommune Stord kommunevåpen.png
Merke 1leirvik100.png
1913: Speideren nr. 3 1913 melder om 1. Leirviks innmelding i Norsk Speidergutt-Forbund, fra artikkelsiden om Meddelelser om nye tropper - Norsk Speidergutt-Forbund [4]

Område

1. Leirvik er i dag einaste NSF-speidargruppa i Stord kommune i Vestland fylke. Til 1. januar 2020 i Hordaland fylke. Gruppa tek inn medlemmer frå alle skulekretsane i kommunen.

Speidargruppa i dag

1. Leirvik har i jubileumsåret 2013 rundt 60 medlemmer – småspeidarar, stifinnarar, vandrarar, roverar og leiarar. Møta vert haldne på Naustet i Naustvågen, der tilhøva er gode for utespeiding.

For oppdatert informasjon, sjå heimesida til 1. Leirvik.

Glimt fra historien

1. Leirvik tropp 17. mai 1914.
Øvst frå venstre: Sverre Sørensen, Torvald Valaker, Søren Hagerup, Martin Tesdal, Kristoffer Kjellesvik, Henry Ås, Otto Gulliksen, Sigurd Føyen, Eivind Nitter, Einar Dahl, Erling Helland, Rolf Gulliksen, Trygve Hagerup, Leif Gulliksen, Henry Vestvik, Ingolf Tingvold, troppsførar Ole Olsen, Gerhard Kannelønning, Trygve Thorbjørnsen, Ingolf Larsen, Gabriel Helland, Einar Ås, Rolf Dahl, Harald Thorsen, Nils Grønning, Sverre Kannelønning, Sjumann Folgerø, Birger H. Andersen.

Før 1913

Ein gutegjeng på Leirvik starta som speidarar alt i 1911, inspirert av boka Ørnepatruljen. Lærarstudent Ole Olsen kom til som troppsførar hausten 1911. Han var kjend med speidararbeidet frå Haugesund. [5]

1913–1925

15. februar 1913 melde Olsen inn 1ste Lervik trop i Norsk Speidergutt-Forbund, Bergen krets. Det var då elleve gutar med i troppen. Utpå sommaren og hausten kom det fleire og fleire med. [6]

Hausten 1915 drog Olsen til Kristiania. Fredrik W. Rieber-Mohn tok då over som troppsførar. Han var ny sorenskrivarfullmektig på Stord, og var godt inne i speidarsaka frå Bergen. Under hans leiing fekk troppen eige turnparti og drog på mange turar til fots og på ski. Avskjedsturen til Rieber-Mohn gjekk til landsleiren på Sverresborg i Bergen i juli 1916. Ole Olsen kom no tilbake til Stord og tok opp at vervet som troppsleiar. [7]

Årsfestane vart ein tradisjon kvar 15. februar, med salutt, marsj, underhaldning og middag. I åra 19181920 var det dessutan ein aktiv jentetropp som var innboden til fest, og gutane var med på deira årsfest 16. april. [8]

Sigmund Bårdsen tok over som troppsleiar i 1919, då Ole Olsen på nytt reiste frå Stord. Bårdsen reiste sjølv til California etter berre eitt år og leiarsituasjonen i gruppa vart no vanskeleg. I åra som følgde var gutane fleire gonger overlatne til seg sjølve, men utan at arbeidet stoppa opp. [9]

1925–1941

Carsten Andresen var mannen som fekk 1. Leirvik i aktivitet igjen. Han var godt kjend med speidarrørsla frå før. Sidan Norsk Speidergutt-Forbund vart stifta hadde han vore assisterande troppsleiar under Hans Møller Gasmann i 2. Oslo tropp. Andresen var ingeniør ved Stordø Kisgruber.[10]

Troppssoga nemner spesielt eit «alle tiders speidermarked» 4.6. desember 1925. Speidarar med tromme, horn, og svære plakatar gjekk i reklametog om ettermiddagen, og folk strøymde til. Det var utlodding, kveldstrekning, lykkehjul, amerikansk lotteri, tombola, skytebane, matservering og sal av «Speiderens Julenummer». Vidare var det musikk, film, opplesing, tablå og boksekamp. Nettogevinsten vart på 480 kroner, mange pengar den gongen, og den vart seinare troppens økonomiske fundament.

1928: Troppen deltok på landsleiren på Åndalsnes. Leiren var delt opp i 100 gruppeområder. Her bodde flere tropper sammen og bl.a. laget maten felles. På gruppeområde 47 var Edvin Schei gruppechef for 50 speidere fra 11. Bergen, 1. Leirvik, 1. Stend og 1. Årstad. [11]

Andresen var troppsleiar i mange aktive år. På årsfesten i 1933, 20-årsjubileet for troppen, fekk han overrekt heidersteiknet Svastikakorset av troppens gamle leiar og dåverande kretssjef Fredrik Rieber-Mohn.[12]

1938: Troppen feiret sitt 25-årsjubileum 19. februar. [13]

I 1939 fekk troppsleiar Andresen i gang to patruljar på Litlabø.

11. september 1941 vart speidarrørsla forboden av den tyske rikskommisæren i Noreg, og også på Stord stoppa speidararbeidet opp. Carsten Andresen skriv:

SitatVed den situasjon følte vi oss svært isolert på øya. Vi hadde ikke anledning til å konferere med andre tropper og høre hvorledes vi skulle stille oss til slik maktordre. Da vi bestilte alle våre rekvisita frå Bergen fant vi det rådeligst å levere sakene inn, selv om det var private eiendeler, dvs. speiderskjorter. Men vi tok helst det gamle hvis man hadde. Troppens eiendeler var så gamle at de fikk Arnold Markhus i oppdrag å gjemme bort. Vi fortsatte ikke regelmessig speiderarbeide efter forbudet. Vi følte forholdene alt for gjennemsiktige.Sitat
Carsten Andresen, 1941[14]

1945–1959

Nokre av dei yngste frå førkrigstida vart i 1945 med i ein aspirantpatrulje med nye gutar. Dei starta opp med troppsleir på Lundarstøl, med konkurransar og speiding kring stølen. Seinare fekk Arnold og Øyvind Markhus i gang patruljeførarkurs. Rolf Ellefsen kom til som troppsleiar. 1. mars 1948 vart troppen godkjend av forbundet under det nye namnet 1. Leirvik. Då Finn Holm tok over hausten 1948, vart det skikkeleg sving på troppen igjen.[15]

Hausten 1950 søkte 1. Leirvik seg over i Haugaland krets etter å ha vore i Bergen krets sidan starten.[16]

Ei storhending dette tiåret var kretsleiren på Valen i 1954, der troppsleiar Finn Holm var leirsjef. Sommaren etter vart 1. Leirvik tropp utteken til å representera Haugaland krets på den danske Billesborg-jamboretten i nærleiken av Køge på Sjælland. Det var danske speidarbrør som året før hadde vore på Valøyleiren som inviterte.

1960–1967

Gunnar Sævig gav seg som troppsleiar ved årsskiftet 1959/1960. Arbeidet i troppen kom no ned på eit sparebluss. Under leiing av Håkon Belsvik starta troppen oppatt for fullt ved årsskiftet 1961/1962. Ei speidarspalte i lokalavisa Sunnhordland, og ei lysing ved årsskiftet førde til at rundt 50 nye aspirantar melde seg.[17]

60-åra var travle år, med leirar, Skottlandstur, JOTA og idrettsaktivitetar. Samarbeidet med dei andre gruppene på øya, både gutar og jenter, var godt. Stord speidarråd vart skipa i 1964, og hadde til oppgåve å arbeida for å styrka speidararbeidet på øya. Dei arrangerte felles vår- og haustmanøvrar, festar for ulike aldersgrupper og felles juletrefestar.[18]

Sjøspeidartida 1968–1979

Troppen hadde kjøpt ein gammal livbåt som dei sette i stand i 1967. Det er rekna som forløparen til sjøspeidartida i 1. Leirvik. Dei følgjande åra fekk sjøspeidinga stor plass i 1. Leirviks aktivitetar, og ein diskuterte å bli rein sjøspeidargruppe.[19] Frå august 1970 var gruppa registrert som Stord Sjøspeidargruppe, med 1. Leirvik tropp.[20] Denne perioden starta bra med mange medlemmer, men leiarsituasjonen vart vanskeleg.

Speidarlokalet var i det gamle Fengselet på Leirvik. Der vart det støypt nytt golv og innreia rom til både jentespeidarar og gutespeidarar. Tilhøva var likevel ikkje gode, det kom mellom anna vatn på golvet. Det var tidleg på 70-talet at A/S Stord Verft lot 1. Leirvik få overta Naustet i Naustvågen som speidarlokale og heimehamn for båtane i gruppa.[21] Naustet vart frå 1976 til 1978 påkosta straum og ny innreiing.[22]

I jubileumsåret 1973 talde troppen 55 speidarar og leiarar fordelt på fire patruljar og ein aspirantpatrulje. Hans Christian Junge tok over som gruppeleiar på slutten av året. Programmet for året var mangfaldig med storveges 60 års jubileumsfest, påskeleir og sommartokt.

Stord Sjøspeidargruppe hadde etter kvart ein god del båtar: Baljo, ein livbåt i tre med gaffelrigg, Storo, ein livbåt i glasfiber, Steady, ein seksæring med skandekk og gaffelrigg, fire segljoller type «Puffin» og ein kano. Seinare vart også Bragen kjøpt inn, ein kravellbygd trebåt med plastra dekk og kahytt. Den var bermudarigga med storsegl, fokk og klyver og var utstyrt med baugspryd. Hans Christian Junge fortel at båten vart funnen på Tysnes i dårleg stand og utan segl. Skipsreiar Waldemar Skogland i Haugesund hadde ått og brukt båten i sine velmaktsdagar som lystyacht. Etter mykje arbeid av sjøspeidargruppa vart båten ein fin turbåt for dei eldste speidarane i troppen. I 1974 vart det også kjøpt inn ein 23 fot motorbåt med ein 4-5 hk Sabb Diesel i. Denne vart kalla Festus. Utover på 70-talet endra båthaldet seg, og tidleg på 80-talet hadde gruppa berre to båtar att.

Frå 1975 til 1979 vart det mindre aktivitet i gruppa. Speidinga vart driven på patruljebasis med jamlege patruljemøte, men meir sporadiske gruppemøte.

1980–1989

Unge Johannes Sørheim Bøe korresponderte med kretsen og fekk sving på speidargruppa igjen. No er 1. Leirvik igjen ei «vanleg» speidargruppe, ikkje sjøspeidarar. På landsleiren i Åsnes stilte 1. Leirvik mannsterkt med 28 deltakarar.

Nils Himle kom frå Nesøya speidergruppe i Asker og sette sitt preg på 1. Leirvik som gruppeleiar i nokre år. I 1985 var han underleirsjef på landsleiren på Notodden, og ikkje lenger så aktiv i gruppa. Seinare flytta han til Bømlo og var lenge leiar i Finnås speidargruppe.

Hausten 1983 gjekk Helga Kroka og Edith Dahl Olsen i gang med småspeidararbeid. Dette var eit stort løft for gruppa og gav fort mange nye medlemmar. Småspeidarane starta tradisjonen med juleturar. Første juletur går til Lundarstølen. Etter kvart vart alle medlemmane i 1. Leirvik med. Dette har sidan vore ein ubroten tradisjon. Hausten sluttar alltid av med juletur første helga i desember.

1990–2000

Helga Kroka tok i 1990 over som gruppeleiar. Ho hadde vore med som småspeidarleiar sidan 1983. 1. Leirvik sleit no med dårleg økonomi og få leiarar. Foreldre og andre interesserte vart kalla inn til «redningsaksjon» for å få 1. Leirvik på fote igjen. Øystein Østensen er troppsleiar.

1992: Speideren nr. 3 1992 melder om 1. Leirviks deltakelse i Småspeideraksjonen 1992, fra artikkelsiden om Småspeideraksjonen resultater gruppevis 1992 NSF [23]

Småspeidararbeidet låg nede i 1992 og 1993, og medlemstalet var heilt nede i ni registrerte medlemmer ved utgangen av 1993. [24] Frå 1994 var småspeidarane i gang att. Medlemstalet låg stabilt rundt 20 dei neste ti åra.

Frå 1996 hadde både småspeidarane og speidarane møta sine på Naustet. Inntil då hadde småspeidarane vore på Leirvik skule.

Speidarmøte ved Naustet i april 2011

Frå 2000

90-årsjubileet i 2003 vart feira i fleire dagar. Først med stor jubileumsfest i Odd Fellows festlokale og veka etter på Leirvik skule med familie og speidarvener.

1. Hystad vart lagd ned i 2004. Gruppa sitt utstyr og fem gjenverande, vaksne medlemmer vart då overført til 1. Leirvik.

2004 var eit godt vekstår. Medlemstalet dobla seg nesten. Då året var slutt, hadde 1. Leirvik om lag 40 aktive medlemmer. [25] I dei komande åra satsa gruppa særleg på å halda på ungdom i roveralder.

I 2005 vann Oterpatruljen kretskonkurransen og fekk reisa til NM i speiding for første gong for ein patrulje frå 1. Leirvik. Dei kvalifiserte seg òg til NM i 2006 og 2007. I 2007 fekk dei følgje av Falk. Vandrarpatruljen, som seinare kalla seg «Helga's Angels», reiste til NM i Bergen i 2009 og Tysvær i 2010. I Tysvær, då Ryvarden krets var med å arrangera NM, hadde 1. Leirvik ansvaret for den eine praktiske oppgåva. Ein stor gjeng roverar og leiarar frå gruppa stilte opp og hjalp med førebuing og gjennomføring av oppgåva.

Hausten 2011 fekk gruppa hytta Sævarbu på Stordfjellet. No starta òg eit større arbeid med å rusta opp Naustet, som trong både ny bordkledning, ny dør og reparasjon av lekkasjar.

1. Leirvik feira 100 år 15. februar 2013. Jubileet vart markert med 110 gjester i Turnhallen på Leirvik. Dagen etter inviterte speidargruppa til familiedag ute med speidaraktivitetar og matlaging på bål. Til jubileet vart det utgitt ei jubileumsbok: 1. Leirvik speidargruppe 100 års jubileum.

Stifinnarpatruljen «Lama» kom på fjerdeplass i kretskonkurransen 2013 og fekk reisa til NM i speiding i Røyken. Året etter reiste både Lama og Oter til NM i Malvik. I kvalifiserte begge patruljane seg igjen til NM i speiding. Resultatet vart det beste 1. Leirvik har oppnådd, med 6. plass til Oter og 58. plass til Lama.

Vintertur til Sævarbu februar 2012.

Speiderhus, -hytter og møtesteder

  • A/S Stord Verft lot 1. Leirvik få innreia eit naust i Naustvågen tidleg på 70-talet. På Naustet har 1. Leirvik framleis sine speidarmøte.
  • Hausten 2011 fekk 1. Leirvik hytta Sævarbu på Stordafjellet.

I tidlegare tider

  • Sommaren 1914 bygde troppen ei hytte ved Tveitavatnet, av materiale frå ein gammal tribune. Ikkje før var hytta reist, før ho måtte flyttast. Ho stod nemleg på feil eigedom, og grunneigaren var ikkje blid. Etter flyttinga vart hytta mykje brukt av troppen. Etter 1920 minka interessa, for hytta låg for nær Leirvik. Hytta ved Tveitavatnet vart seld til to eldre speidarar i 1925.
  • Leirvik Brann- og Bygningskommune stilte ei reidskapsbu i Parken til disposisjon for 1. Leirvik frå 1925. Patruljane fekk innreia bua til eige bruk. Hytta i Parken vart nytta til langt inn på 1950-talet.
  • Speidargruppa leigde hytta på Husøyo like utanfor Leirvik frå 1973 til litt utpå 80-talet. Denne hytta var sentral i sjøspeidararbeidet. Det var Stord kommune som eigde hytta.

Hytte-spesialistmerke-Merkeboka 1986-KFUM.jpg Speiderhus, -hytter og -leirsteder

Troppssang

Første Leirvik tropp, nå marsjerer opp,
full av liv og godt humør.
Ingen pessimist, kan oss gjøre trist,
troppen aldri dør!
Hei, bli med på ferden, åpen ligger hele verden,
syng og smil og le, så alle kan få se,
her er troppen vår!

Speidere ta i, troppen vår skal bli,
beste tropp i Norges land.
La oss sette til, vise at vi vil,
gjøre gutt til mann.
Hei, bli med på ferden, åpen ligger hele verden,
syng og smil og le, så alle kan få se,
her er troppen vår!

Leiarar

Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi kjenne til vedkommende har hatt lederfunksjonen.

Troppsførare og troppsleiare gjennom tidene Årstall / periode Referanser
Ole Olsen 19131915
Fredrik W. Rieber-Mohn 19151916
Ole Olsen, skolebestyrer 19161919 [1]
Sigmund Bårdsen 19191920
A. Hovind 19201921
Ole O. Vik 1922 – ? [26]
Carsten Andresen, ingeniør 19251941 [2][27]
Rolf Ellefsen (1946) – 1948
Finn Holm 19481954
Edvard Dahl 1955
Håkon Belsvik 19551957
Gunnar Sævig 1958 – (1959)
Håkon Belsvik (1962) – 1963
Arne Aas Haugland 19631965
Åsmund Aanensen 19651966
Gunnar Sævig 1966 – (1968)
Nils Magnus Himle 19831985
Bjørn Rune Monsrud 1985 – ?
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [1]
Gruppeleiare gjennom tidene Årstall / periode Referanser
Finn Holm (1955) – 1958
Gerhard Haugland 1958 – ?
Arne van der Hagen 19721976
Hans Christian Junge 19731979
Johannes Sørheim Bøe 1980 – (1982)
Torbjørn Arnevik (1986) – 1989
Helga Kroka 1990 – (2013)
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [2]

Leiare med ukjent stilling og årstall:


Sommarleirer og turer

Årstall Sommerleirar og turer Stad / kommune Antall deltagere Referanser
1915 Sommartur, Haugesund Haugesund kommunevåpen.png Haugesund
1916 Landsleir, Bergen Bergen kommunevåpen.png Bergen 11 deltakarar
1920 Landsleir, Trondheim Trondheim kommunevåpen.png Trondheim
1925 Troppsleir, Flakkavåg Tysnes kommunevåpen.png Tysnes
1926 Bergen kretsleir, Førde Førde kommunevåpen.png Førde
1927 Troppstur, Bømlo Bømlo kommunevåpen.png Bømlo
1928 Landsleir i Åndalsnes (Norsk Speidergutt-Forbund) Rauma kommunevåpen.png Rauma 16 deltakere [11]
1929 Troppstur, Utåker Kvinnherad kommunevåpen.png Kvinnherad
1929 3rd World Scout Jamboree (WOSM) Flagg England.png England 1 deltakar
1930 Bergen kretsleir, Etne Etne kommunevåpen.png Etne
1931 Troppsleir, Flakkavåg Tysnes kommunevåpen.png Tysnes
1932 Landsleir i Mandal (Norsk Speidergutt-Forbund) Lindesnes kommunevåpen.png Mandal, Lindesnes 11 deltakare [28]
1933 Troppsleir, Flakkavåg Tysnes kommunevåpen.png Tysnes
1933 Sykkeltur, England Flagg England.png England
1934 Bergen kretsleir, Lærdal i Sogn Lærdal kommunevåpen.png Lærdal
1936 Landsleir på Jeløy Moss kommunevåpen.png Moss 2 deltagere [29]
1938 Bergen kretsleir, Strandebarm Jondal kommunevåpen.png Jondal
1940 Troppsleir, Vatna
1941 Leir, Valvatna Stord kommunevåpen.png Stord
1941 - 1945 Speiderarbeidet er forbudt, september 1941 - 7. mai 1945
8. mai 1945 Speiderarbeidet blir legalt igjen
1945 Troppsleir, Lundarstøl
1948 Landsleir "Speiderbyen" i Mandal (Norsk Speidergutt-Forbund) Lindesnes kommunevåpen.png Mandal, Lindesnes 30 deltagere [30]
1949 Pinseleir, Skånevik Sunnhordl. avd. Etne kommunevåpen.png Etne
1950 Bergen kretsleir, Voss Voss kommunevåpen.png Voss
1950 Sykkeltur, Danmark Flagg Danmark.png Danmark 11 deltakarar
1951 Troppsleir, Borgundøy Kvinnherad kommunevåpen.png Kvinnherad
1952 Landsleir, Verdal Verdal kommunevåpen.png Verdal 12 deltakarar
1953 Troppsleir, Huglo Stord kommunevåpen.png Stord
1954 Haugaland kretsleir, Valen Kvinnherad kommunevåpen.png Kvinnherad
1955 Billesborg-jamboretten, Køge, Danmark Flagg Danmark.png Danmark 20 deltakarar
1956 Landsleir, Voss Voss kommunevåpen.png Voss
1958 Haugaland kretsleir, Hinderåvåg Tysvær kommunevåpen.png Tysvær
1962 Stord avdelingsleir, Huglo Stord kommunevåpen.png Stord
1963 Haugaland kretsleir, Valen Kvinnherad kommunevåpen.png Kvinnherad
1964 Troppsleir, Borgundøy Kvinnherad kommunevåpen.png Kvinnherad
1965 Sundeleiren (1. Hystad. 1. Sauda. 1. Leirvik) Kvinnherad kommunevåpen.png Kvinnherad
1966 Haugaland kretstur, Skottland Flagg Skottland.png Skottland 7-8 deltakarar
1967 Haugaland kretsleir, Vikedal Vindafjord kommunevåpen.png Vindafjord
1968 Landsleir på Lillehammer (Norsk Speidergutt-Forbund) Lillehammer kommunevåpen.png Lillehammer [31]
1969 Troppsleir, Huglo Stord kommunevåpen.png Stord
1969 Ny-Hedebyleiren, Danmark Flagg Danmark.png Danmark
1970 Troppsleir, Tittelsnes Sveio kommunevåpen.png Sveio
1971 Kretsleir, Huglo Stord kommunevåpen.png Stord
1972 Pinseleir, Moster (båtleir) Bømlo kommunevåpen.png Bømlo
1972 Landsleir, Røros Røros kommunevåpen.png Røros
1974 Sommarleir, Taraldsøy Etne kommunevåpen.png Etne
1975 Bømlo-leiren Bømlo kommunevåpen.png Bømlo [32]
1976 Landsleir, Åndalsnes Rauma kommunevåpen.png Rauma ca. 15 deltakarar
1979 Kretsleir, Kyrping Etne kommunevåpen.png Etne
1981 Landsleir, Åsnes Åsnes kommunevåpen.png Åsnes 28 deltakarar
1983 Kretsleir, Sandvik Etne kommunevåpen.png Etne
1984 Troppsleir med Nesøya, Lykling Bømlo kommunevåpen.png Bømlo
1985 Landsleir, Notodden Notodden kommunevåpen.png Notodden
1987 Kretsleir, Valen Kvinnherad kommunevåpen.png Kvinnherad
1989 Landsleir, Skaugum Asker kommunevåpen.png Asker 9 deltakarar
1991 Kretsleir, Sandvik Etne kommunevåpen.png Etne 8 deltakarar
1991 17th World Scout Jamboree (WOSM) Flagg Sør-Korea.png Sør-Korea 1 deltakar
1993 Landsleir, Eidskog Eidskog kommunevåpen.png Eidskog 10 deltakarar
1995 Kretsleir, Sønstabø Bømlo kommunevåpen.png Bømlo 11 deltakarar
1997 Landsleir, Austrått Ørland kommunevåpen.png Ørland 8 deltakarar
1999 Vikingleir, Blikshavn Karmøy kommunevåpen.png Karmøy
1999 Kretsleir, Huglo Stord kommunevåpen.png Stord
2000 Vikingleir, Blikshavn Karmøy kommunevåpen.png Karmøy
2001 Landsleir «Urban», Fredrikstad Fredrikstad kommunevåpen.png Fredrikstad 8 deltakarar
2002 Vikingleir, Blikshavn Karmøy kommunevåpen.png Karmøy 17 deltakarar
2003 Kretsleir, Blikshavn Karmøy kommunevåpen.png Karmøy 10 deltakarar
2004 Vikingleir, Blikshavn Karmøy kommunevåpen.png Karmøy
2005 Landsleir «fri:05», Ingelsrud Eidskog kommunevåpen.png Eidskog 17 deltakarar
2006 Festivalleir, Lier 25 deltakarar
2007 Kretsleir, Fitjar Fitjar kommunevåpen.png Fitjar 22 deltakarar
2008 Festivalleir, Lier 19 deltakarar
2009 Landsleir «Utopia», Åndalsnes Rauma kommunevåpen.png Rauma 20 deltakarar
2010 Festivalleir, Lier 20 deltakarar
2011 Kretsleir, Voss Voss kommunevåpen.png Voss 18 deltakarar
2012 Festivalleir, Lier
2013 Landsleir Stavanger 2013 Stavanger kommunevåpen.png Stavanger 27 deltakarar
2015 Kretsleir, Ænes Kvinnherad kommunevåpen.png Kvinnherad 27 deltakarar
2015 23rd World Scout Jamboree (WOSM) Flagg Japan.png Japan 4 deltakarar
2017 Landsleir Nord 2017 (Norges speiderforbund) Bodø kommunevåpen.png Bodø [33]
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [3]

Medlemstall

  • 1918 – 30 speidere, 4 patruljer. [1]
  • 1922 – 22 speidere, 3 patruljer. [34][35]
  • 1928 – 37 totalt : 2 ledere, 0 førstegradsspeidere, 14 andregradsspeidere, 21 tredjegradsspeidere, 0 rovere. [2]
  • 1935 – 38 totalt : 2 ledere, 0 førstegradsspeidere, 16 andregradsspeidere, 20 tredjegradsspeidere, rovere. [36]
  • 1937 – 23 totalt : 2 ledere, 0 førstegradsspeidere, 12 andregradsspeidere, 9 tredjegradsspeidere, 0 rovere, 0 ulvunger. [37]
  • 2018 – 57 medlemmer. [38]
Naust-nytt-logo-1969.jpg

Gruppeavis og nettside

  • Troppsavisa Speidergutten starta opp i 1914, mangfaldiggjort med hektograf.[39]
  • Seinare vart Troppsavis for 1. Leirvik handskriven og oppbevart i protokollar.[40]
  • Naust-Nytt kom ut frå 1967 til 1969, stensilert i fargar på spritduplikator. Redaktør: Trond Moe Bogsnes[41]
  • Tikk-Takk kom ut i sjøspeidartida rundt 1973.
  • Seinare eksisterte Naust-Nytt litt meir sporadisk, men det kom minst eitt nr. i 1983.
  • Frå 2009 har 1. Leirvik hatt nettside.

Litteratur

Speiderhus, -hytter og møtesteder

Dagens møte vert haldne på Naustet i Naustvågen, der tilhøva er gode for utespeiding. Hytte-spesialistmerke-Merkeboka 1986-KFUM.jpg Speiderhus, -hytter og -leirsteder

Utklipp og minner

Om Vestland

Les mer om speidingen i Vestland fylke Vestland fylkesvåpen.png

Om Norges speiderforbund i Vestland

NSF logo kløverlilje.PNG Norges speiderforbund i Vestland fylke

Om Norges speiderforbund

NSF logo kløverlilje.PNG Norges speiderforbund

Om Hordaland

Les mer om speidingen i tidligere Hordaland fylke Hordaland Fylkeskommune-1.png

Om Norges speiderforbund i Hordaland

NSF logo kløverlilje.PNG Norges speiderforbund i tidl. Hordaland fylke

Om Norsk Speidergutt-Forbund i Hordaland

Lilje.JPG Norsk Speidergutt-Forbund i tidl. Hordaland fylke

Om Norsk Speidergutt-Forbund

Lilje.JPG Norsk Speidergutt-Forbund

Eksterne lenkjer

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1918 Troppsoversikt
  2. 2,0 2,1 2,2 Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1928 Troppsoversikt
  3. 3,0 3,1 Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  4. Speideren nr. 3 1913
  5. Eyvind Nitter i historikk til årsfesten 1926.
  6. Eyvind Nitter i historikk til årsfesten 1926.
  7. Eyvind Nitter i historikk til årsfesten 1926.
  8. Birger Heiberg Andersen i jubileumsskriftet 1913–1938.
  9. Jubileumsskriftet 1913–1938.
  10. Jubileumsskriftet 1913–1938.
  11. 11,0 11,1 Oversikt i leirheftet over tropper som var påmeldt landsleiren på Åndalsnes i 1928
  12. Jubileumsskriftet 1913–1938.
  13. Speideren nr. 4 1938
  14. 1. Leirvik speidertropp 1913-1973
  15. 1. Leirvik speidertropp 1913-1973
  16. 1. Leirvik speidertropp 1913-1973
  17. 1. Leirvik speidertropp 1913-1973
  18. 1. Leirvik speidertropp 1913-1973
  19. Naust-nytt nr. 3/4 1969
  20. Registrering til forbundet 1972 eller 1973.
  21. 1. Leirvik speidertropp 1913-1973
  22. Naust-Nytt 23. april 1983
  23. Speideren nr. 3 1992
  24. Skjema for medlemsregistrering 1993.
  25. Skjema for medlemsregistrering 2004.
  26. Speideren nr 8 i 1922
  27. Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1935/1936, publisert i Speideren nr. 5 1936, NSF.
  28. Oversikt i leirheftet over tropper som er påmeldt. Landsleir Mandal 1932 (Norsk Speidergutt-Forbund)
  29. Oversikt i leirheftet over tropper som er påmeldt. Landsleir Jeløy 1936 (Norsk Speidergutt-Forbund)
  30. Oversikt i leirheftet over tropper som er påmeldt. Landsleir Mandal 1948 (Norsk Speidergutt-Forbund)
  31. Leiravisen "Spleisen", Landsleiren på Lillehammer i 1968
  32. Plakett på Naustet: «4. beste tropp Bømlo-leiren '75»
  33. Oppl. fra Forbundskontoret, NSF, 2018.
  34. Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1922 Troppsoversikt
  35. Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1922 Troppsoversikt
  36. Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1935/1936
  37. Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1937/1938
  38. Oppl. fra Forbundskontoret, NSF, januar 2019.
  39. Trond Moe Bogsnes: 1. Leirvik speidertropp 1913-1968
  40. Trond Moe Bogsnes: 1. Leirvik speidertropp 1913-1968
  41. Arkiv på Naustet.
  42. Lederen nr. 4 1948
  43. Lederen nr. 2 1949.
  44. Speideren, nr. 1 1957, Norsk Speidergutt-Forbund.
  45. Lederen nr. 3 1968.