1. Lillesand 1912 - 1930

Fra Speiderhistorisk leksikon
Revisjon per 27. des. 2018 kl. 00:49 av Jve (diskusjon | bidrag) (Referanser)
Hopp til:navigasjon, søk
Lillesand speidergruppe
tidl. 1. Lillesand
Stiftet: 23. april 1913 (110 år)
Krets: Sørlandet krets (NSF)
tidl. Sørlandet krets (NSF)
Forbund: Norges speiderforbund
tidl. Norsk Speidergutt-Forbund
Kommune: [1] Lillesand
Fylke: [1] Aust-Agder
Les mer om speidergruppen Lillesand
Les mer om speidingen i Lillesand kommune Lillesand kommunevåpen.png

Tidlige erfaringer

Wilhelm Retz, som senere skulle bli kjent som den store speiderpioneren i Stavanger, var 1900-1909 lærer ved middelskolen i Lillesand. I sin erindringsbok Blant gutter og telt forteller han om noen erfaringer han gjorde med speiderliknende tilnærming til læring og fellesskap:

Som ung lærer hadde jeg mange ganger gjort den erfaring at en ensidig kunnskapsmeddeling ikke helt kunne tilfredsstille meg. I vårt arbeid med de unge gutter ble der lagt for liten vekt på den praktiske opplæring og på karaktertrening. Vi måtte også kunne nytte andre hjelpemidler enn kunnskapsmidlene for å øke de unge gutters energi og for å overvinne ulysten hos mange av dem til å gjennomføre både et kroppslig og åndelig arbeid helt og uavkortet. De gjærende krefter i den unge gutt trengte også annen næring enn den kunnskapsmeddelingen ga ham. Oppgaver som satte fantasien i sving og som var i kontakt med guttenaturen, måtte kunne frambringe en forøket virketrang og initiativ til å utføre noe selvtenkt og selvstendig. Der hvor jeg hadde forsøkt disse midler og oppgaver var der også blitt frukter i andre retninger: forøket arbeidsglede og livslyst, i en sterkere pliktfølelse og æresfølelse, i en kraftigere undertrykkelse av den for alle barn naturlige egenrettferdighet og egoisme, i en voksende hensynsfullhet og — jeg kan godt si — i en våknende samkjensle hos de eldste og mer framkommelige elever. Men de beste av disse midler og oppgaver hadde jeg ikke funnet i skolestuen. Jeg måtte søke dem utenfor den daglige undervisning.

Jeg gjorde et forsøk i denne retning. Jeg var lærer i en mindre sørlandsby [Lillesand]. Guttene var evnerike men interesseløse. De drev fritiden sin bort med å henge på gatehjørnene, og hadde ingen større interesse for friluftsliv og ingen glede av den vakre natur som omga dem. Da fikk jeg dem til å interessere seg for å bygge en skihytte en mils vei oppe i heiene.[2] Vi slet utrolig sommer og vinter, til fots og på ski, både for å bygge hytta opp og for å holde den vedlike. Hver planke, bordende og murstein bar vi på vår rygg i et uveisomt terreng. Vi skar, tømret og muret, trass alle forhindringer og uhell, i all slags vær og føre. Og guttene hang i så de ofte var segneferdige. Men opp kom hytta, og prektig var den å skue (i våre øyne). Stor innvielsesfest den dag den var ferdig. Skolen fri, og hele gutteflokken, søsken, far, mor. tanter osv., alle som kunne karre seg oppover var med. Men hvilken ypperlig anledning ga ikke dette påfunn meg til å oppøve guttenes utholdenhet, til å utvikle deres selvhjulpenhet, deres praktiske sans og nevenyttighet og til å øke deres kameratskapsfølelse. Dette ble resultater som jeg selv høstet frukter av i deres arbeid og oppførsel på skolen. De likeglade ble ivrige og interesserte også i sitt skolearbeid, de tverre, sære og ertevorne ble hyggelige elever og hensynsfulle kamerater og — de fikk alle gode minner.

Jeg nevner dette minne fordi det kanskje ble det som gjorde at jeg med full musikk gikk inn for speidersaken da denne noen år senere kom til Norge. Det var dette vi fra først av søkte, det var dette som drev oss ledere inn i speidersaken: Friluftsliv, naturglede, fedrelandskjærlighet, den fysiske trening, den praktiske opplæring og kameratskapsfølelsen for de unge gutter. Men som årene gikk fant vi fram til ennå større og rikere livsverdier for den norske ungdom og for oss selv.

Inntil 1920

I Staalesens "Historien om Sørlandets krets" finner vi omtale av starten for 1. Lillesand, - "Kretsens første tropp":

"Det er våren 1912. Sneen er på det nærmeste tint bort, og der er atter kommet nytt liv i forskjellige indianerstammer, både "Oddekleivsindianerne" og de andre stammer er på krigsstien. Men så hender der noe som får indianernes krigshyl til å forstumme, og tomahawken slenges bort i en krok i sjulet for snart å tjene som ved under kjøkkengryten. Hvad er hendt? Jo, en av "Oddekleivsindianerne", Jens Holst, har lest en fortelling om noen av Baden Powells første speidergutter og er blitt veldig begeistret for denne nye sak, og han får snart sine våbenfeller blandt Oddekleivsindianerne og "Lillesands Guttekompani" like interesserte for dannelse av en speidertropp.


Ja, således blev 1ste Lillesand speidertropp til, og det manglet ikke på interesse fra guttenes side, "speider", det hørtes da riktig krigersk ut, og den almindelige mening blandt guttene var nok at det kom til å bli på indianermanér. For å få rede på hvorledes de skulle bere sig ad skrev Jens Holst til det nystiftede Norsk Speiderguttforbund. Der blev forlangt at troppen skulle ha en voksen fører, og Holst henvendte sig derfor til en ung lærer ved middelskolen, Trygve Vrenne. Denne erklærte sig straks villig til å motta guttenes speiderløfte, konstituere troppen og ellers stå dem bi med råd og dåd hvis det trengtes.


Troppen blev så stiftet med høitidelig løfteavlæggelse i skolens gymnastikksal, efterat lærer Vrenne hadde holdt en tale for guttene. Dette var altså våren 1912, men troppen kom ikke i nærmere forbindelse med Norsk Speiderguttforbund før våren 1913 da den i april blev opptatt i forbundet, og ved førerrådsbestemmelse er troppens stiftelsesdag nærmere fastsatt til St. Georgsdag (23. april) 1913."


1913: Speideren nr. 4 1913 melder om 1. Lillesand 1912 - 1930s innmelding i Norsk Speidergutt-Forbund, fra artikkelsiden om Meddelelser om nye tropper - Norsk Speidergutt-Forbund [3]

Lillesands speiderkorps, som blev stiftet den 30te april d.a., hadde en meget vellykket tur til Grimstad den 5te og 6te juli. Det var først bestemt at vi skulde ha en tur et stykke oppe i landet; men da veiret ikke tillot det, blev den opsat.

Klokken halv tre marsjerte vi av sted fra Lillesand under ledelse av Jens Holst og Fritjof Groth. Da vi hadde marsjert vel en halv time, gjorde vi holdt. Her hvilte vi da omkring ti minutter. Vi hvilte i alt fem ganger. Fem kilometer fra Grimstad slog vi leir. Vi hadde tre telt med os, og var i alt femten speidere. Klokken ti gikk vi til ro efter at ha forsynt os av de retter vi hadde med; for vi var da meget sultne. Der blev ogsaa holdt andagt. Vakten blev inddelt i tre to timers vakter, to paa hver vakt. klokken fire om morgenen den 6te begyndte vi at gjøre os klar, og klokken fem avmarsjerte vi. Det begyndte at regne litt; men heldigvis blev der intet av det. Klokken syv var vi i Grimstad; vi slog leir et litet stykke utenfor byen paa en fjeldtop. Her blev utført et par patruljeleker. Da klokken slog fem, begav vi os paa vei til bryggen; her gikk vi om bord i ”Arendal”. Klokken litt over seks var vi i Lillesand.

Alle var enig om at det hadde været en morsom tur. Trygve Larsen.” [4]


  • Høsten 1913 har troppen sin manøver, og i Speideren 10/1913 finner vi rapporten:

”1ste Lillesand trop hadde høstmanøvre søndag 26de oktober et stykke utenfor Lillesand. Paa ”Stykkene” sloges leir. 1ste deling skulde forsvare leiren, mens anden deling, som marsjerte i 15 minutter opover dalen, skulde angtipe. Om formiddagen kl. 10.45 rykket angriperne i skytterlinje nedover dalen mot leiren. Kl. ½ 12 støtte de paa nogen av forsvarerne, og snart var det fuld kamp langs hele linjen. Man konglet hverandre. Ambulansen hadde det hele tiden travelt med at føre væk de faldne. Ved tolvtiden var angriperne drevet tilbake, idet næsten alle var nedskutt. Forsvarernes rækker var ogsaa tynde. Nu lød spisesignalet, og alle løp ind i teltene for at faa sig mat. Vi var netop begyndt at spise da vi blev skræmt op ved ropet: ”Der er tyv i leiren!” I en fart var hele troppen paa benene, og av sted bar det efter tyven. Denne blev snart grepet, og nu fik vi nyde vort maaltid i fred. Om eftermiddagen hadde vi ”skog-fægtning”, senere gymnastikøvelser. Kl. 3 marsjerte vi til byen, og saa var turen slut. [5]

Lillesand trop under ledelse av skipsfører G. Selmer Pedersen introduseres som ny tropp i 1919. [6]

Fra 1920

  • I NSFs årsmelding for 1922 noteres stiftelsen til 2/6 1919. [7] I kretsstyreprotokollen aug/sept 1919 refereres det til "en forhenværende Lillesandsspeider" med informasjon om at "der i Lillesand er oprettet en speidertrop med hr. skibsreder Selmer Pedersen som leder". [8]

I Lillesand var guttene all right, men de voksne vanskelige. Ingen vilde være førere, ingen med i forældrerådet; hverken sports- eller ungdomsarbeide pleier å ha lang levetid der. Nu er der omsider kommet en tropsfører, så arbeidet begynder å gli.

  • I 1924 tildeles brukseier Vennesland, Lillesand, Den røde lilje "for støtte til speider arbeidet i Lillesand". [9]

Det er iår 12 år siden troppen blev stiftet. [...] At troppen nu står som en av Sørlandets største med 110 speidere mot 18 stykker, da troppfører Trygve Tobiassen for 2 år siden overtok ledelsen, må vel ansees som et godt tegn på at speiderinteressen vokser."

  • I Speideren 8/1928 meldes det at 1. Lillesand har etablert ny roverpatrulje.

Fra 1930

Se videre under gruppenavnet Lillesand.

Utklipp og minner

Om skrevne og visuelle kilder

Om Aust-Agder

Les mer om speidingen i Agder fylke Agder fylkesvåpen.png

Om Norsk Speidergutt-Forbund

Lilje.JPG Norsk Speidergutt-Forbund

Eksterne lenker

Referanser

  1. 1,0 1,1 Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  2. Vi må forsøke å finne ut hvilken hytte dette er/var. Ett foreløpig alternativ er den s.k. Trotto-hytta til Lillesand turistforening. Se http://www.birkenes.kommune.no/Documents/Kultur%20og%20fritid/turstier%20i%20Birkenes/turer%20nord%20i%20Birkenes/Heimdal%20og%20tj%C3%B8ntveit.pdf
  3. Speideren nr. 4 1913
  4. fra bladet ”Norske gutter” 26/7/1913
  5. ”Speideren” nr 10/1913
  6. Speideren 7/1919
  7. NSF årsmelding 1922
  8. "Forhandlingsprotokoll for Agder krets av Norsk Speidergutforbund" for årene 1918-1926
  9. Historien om Sørlandets krets 1987 s 32.
  10. Lederen 2/1927
  11. Speideren nr. 7 1919