10. Oslo

Fra Speiderhistorisk leksikon
Revisjon per 16. apr. 2022 kl. 16:59 av Grenfinken (diskusjon | bidrag) (→‎Sommerleirer og turer)
Hopp til:navigasjon, søk
10. Oslo speidergruppe
tidl. 10. Kristiania
NSF logo.jpg
Stiftet: 1913 [1][2],
restartet 1919 [3] og 5. mai 1923 [4] [5][6]
Lagt ned: 1919, ? og ?
Krets: Oslo krets NSF
tidl. Akershus krets NSF
og Kristiania krets NSF
Forbund: Norsk Speidergutt-Forbund
Kommune: [7] Oslo kommunevåpen.png Oslo
Fylke: [7] Oslo fylkesvåpen.png Oslo
Dette er en nedlagt speidergruppe. [8]

Område

Oslo

Glimt fra historien

Carl Søyland skriver om sin speiderbakgrunn i Femti år for norske gutter, 1961, [9] Her forteller han at han begynte som troppsfører ved en tilfeldighet, (teksten er forenklet).

For å få luft i orgelet til mine øvetimer, måtte jeg ha en "belgetreder". Han pumpet orgelet for 75 øre timen! Jeg hadde da allerede fattet interesse for Nordmarka og friluftslivet, og min leilighet var full av bilder fra dette. En dag ringte det på dørklokken, det var fru Liland som hadde samlet noen gutter, deriblant også min "belgetreder" og mente at jeg var den rette til å starte opp en speidertropp for disse guttene, med meg selv som troppsfører. Jeg sa nei takk, men hun fortsatte med å spørre. Slik ble det til at en søndag dro ut i Nordmarka med 30 gutter.
Sitat"Søyland var et funn av en troppsleder. Han kunne så meget om det vi visste nesten ingenting om, og han fortalte om bøker og om mennesker han mente stod for noe. Ingen enkeltperson har tilnærmelsesvis betydd så mye for min personlige utvikling som Carl Søyland.Sitat
– Odd Dahl om troppslederen Carl Søyland, fra Bergens Tidende, 1998 se flere speidersitater her –

10. Kristiania gjennomførte i 1916 en svært omfattende tur i Finnmark og svensk Lappland. I Turistforeningens årbok for 1920 har Carl Søyland en fyldig skildring av denne turen. [10]

I 1981 har Odd Dahl en omtale av den første utviklingen av norsk speiding, og om ulikheter mellom Gasmann og Grøttums tanker om speiding. I boka "Trollmann og rundbrenner" (1981) skriver han noe om speiderbevegelsen - s 27f:

Trollmann og rundbrenner Odd dahl.jpg

"Tidlig kom jeg med i speiderbevegelsen og gjennom den oppdaget jeg Nordmarka. Bevegelsen var egentlig et produkt av det britiske samfunn og tapte nok noe ved tilpasning og overføring til andre forhold. Rittmester Grøttum tror jeg var den første som søkte å samle gutter om Baden-Powells idé, men han var for meget offiser til å få guttene i tale.

Nå var jo hele speiderbevegelsen sterkt militært inspirert, hvilket de første norske avleggere bar tydelig preg av. Gradvis fant der sted en modifisering, og da jeg kom med var flere av speidertroppene nærmest å betrakte som utløpere av kirkelige menigheter. Det ble for mye av det gode for mange av oss, det var ikke den slags vi hadde oppfattet som hensikten med speiderbevegelsen. Jeg var først speider under Grøttum, mens mange andre havnet i troppen til pastor Gasmann, en stor staut kar med svart skjegg. Han var meget opptatt av uniformen og var i så måte bedre utstyret enn noen annen troppsjef jeg har truffet. Han var ellers en foregangsmann for utbygging av skolehaver. Idealist var han også og hans tillit til dem som hadde avlagt speiderløfte ubegrenset - noe han mer enn én gang fikk anledning til å angre på.

pastor Gasmann vant stor oppslutning, men mange gutter mente det ble for mye søtsuppe på møtene og for lite av det vi forbandt med speiding. Etter hvert oppsto mange speidertropper i Kristiania, hver tropp med sitt særpreg bestemt av hva slags mann lederen var. Det var bare ungkarer som ledet oss, av og til kunne nok det føre til ufine spekulasjoner.

Så hørte jeg om en troppsfører ved navn Carl Søyland og om hvordan speiderne hans gikk på turer og holdt møter. jeg oppsøkte ham og ble innrullert i hans "10. Kristiania Tropp". (Teksten fortsetter....) Tekst fra "Trollmann og rundbrenner", Odd Dahl, 1981

Les mer om Odd Dahls spederminner i I knebukser, Odd Dahl , utdrag av "Trollmann og rundbrenner", Odd Dahl, 1981.

1913: 10. Kristiania ble stiftet med Carl Søyland som troppsfører. [11]

1913: Erling Hauger var speider i denne troppen fra 1913 til omtrent 1916.

1917: Troppen tok hjem kretsens banner i kretskonkurransen i 1917, 1918, 1920 og 1941. [12]

1918: 10. Kristiania er en av tretten speidertropper i Kristiania krets (Norsk Speidergutt-Forbund). [2]

1919: 10. Kristiania dro på sommertur helt til Kirkenes i Finnmark. Avisa Sydvaranger meldte 26. juli at 21 speidergutter fra Kristiania, under deres leder, hr. Søyland, hadde gått fra Porsanger til Tana over fjellet, og at de skulle avlegge grenseposten Boris Gleb et besøk.[13]

1919: Troppen sto uten troppsfører og at aktiviteten lå ned rundt 1919, da Carl Søyland dro til USA.

1919: Troppen ble restartet sent på året i 1919 med Viggo Krag-Rønne som troppsfører for 30 speidere. [14]

1920: Kristiania krets endrer navn til Akershus krets.

? : Blir lagt ned, usikkert når.

1923: 10. Kristiania starter opp igjen 5. mai med Sverre Th. Røhne som troppsfører for 24. speidere. [15][5][6]

1925: Hovedstaden fikk tilbake sitt opprinnelige navn, Oslo, og troppen skiftet navn. [16]

1928: Troppen deltok på landsleiren på Åndalsnes. Leiren var delt opp i 100 gruppeområder. Her bodde flere tropper sammen og bl.a. laget maten felles. På gruppeområde 11 var Fridtjof Groth gruppechef for 70 speidere fra 7. Oslo avdeling som bestod av 10. Oslo, 15. Oslo og 28. Oslo. [17]

1928: Det var totalt 39 medlemmer av troppen ved utgangen av året. [6]

1936: Troppen var med i 7. Oslo avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) i Oslo krets (Norsk Speidergutt-Forbund). [18]

1947: 10. Oslo er et av 69 godkjente roverlag i Norsk Speidergutt-Forbund, fra artikkelsiden om 1947 - Oversikt over roverlag i Norsk Speidergutt-Forbund [19]

1951: 10. Oslo består av ulveflokk, speidertropp og roverlag. [20]

1971: Benevnes som en tropp i Sentrum avdeling, Oslo krets (NSF) i 1971. [21]

? : Er blitt lagt ned, usikkert når.

Ledere

Årstall i parantes er tidligst og seneste årstall vi kjenne til vedkommende har hatt lederfunksjonen.

Troppsførere og -ledere gjennom tidene Årstall/periode Referanser
Carl Søyland, musikkstuderende 1913 – (1918) Troppsfører ved stiftelsen. [22][2]
Viggo Krag-Rønne 1919 – ? Troppsfører ved oppstarten [23]
Sverre Th. Røhne, bokholder 1923 – ? Troppsfører ved oppstarten [24][5]
Svein T. Jensen, bokholderass. (1928) – ? [6]
Sverre Th. Røhne (1931) – (1932) [25]
Asbjørn Ryen 1935 – 1936 [26] [27]
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [1]
Gruppeledere gjennom tidene Årstall/periode Referanser
Egil E. Mørk (1951) – ? [20]
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [2]

Sommerleirer og turer

År Sommerleirer og turer Kommune / sted [7] Deltakelse Referanse
1928 Landsleir i Åndalsnes (Norsk Speidergutt-Forbund) Rauma kommunevåpen.png Rauma, daværende Grytten 30 deltakere [17]
1934 Kretsleir Rogn, Bamble, Grenland krets, 1934 (Norsk Speidergutt-Forbund) Bamble kommunevåpen.png Bamble [28]
1935 Sommerleir Solør, 10. Oslo (Norsk Speidergutt-Forbund) Grue kommunevåpen.png Grue og Våler, Innlandet kommunevåpen.png Våler [29]
1941–45 Speiderarbeidet er forbudt i Norge, medio september 1941–7. mai 1945
1945 Speiderarbeidet blir legalt og Norge fritt igjen, 8. mai 1945
1948 Landsleir "Speiderbyen" i Mandal (Norsk Speidergutt-Forbund) Lindesnes kommunevåpen.png Lindesnes, daværende Mandal kommunevåpen.png Mandal 17 deltakere [30]
1960 Landsleir Brunlanes (Norsk Speidergutt-Forbund) Larvik kommunevåpen.png Larvik, daværende Brunlanes kommunevåpen.png Brunlanes 21 deltagere [31]
Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [3] [8]

Minner fra 10. Oslo

SitatOdd Dahls tørrvittige humor og mange påfunn var stadig kilde til glede og forundring. Hans tekniske genialitet gav seg mange utslag - bomber til å tenne bål med - selv om det var vått; karbidlyskastere på nattlige feltmanøvrer, sammenleggbare kanoer, felttelegraf, elektrisk lys i teltet ved hjelp av dynamo på en opphengt sykkel som ble kjørt som «straffetimer» av karer som hadde overtrådt de skrevne og uskrevne lover..Sitat
– Carl Søyland om Odd Dahl og 10. Oslo i kapittelet Vi hundred røde bål har brent i NSFs jubileumsbok Femti år for norske gutter, 1961. Se flere speidersitater her –

Medlemstall

  • 1918 – 50 medlemmer og 6 patruljer. [2]
  • 1922 – 24 medlemmer og 3 patruljer. [5]
  • 1928 – 39 medlemmer fordelt på 2 ledere, 2 førstegradsspeidere, 22 andregradsspeidere, 13 tredjegradsspeidere og 0 rovere. [6]
  • 1931 – 26 medlemmer fordelt på 4 ledere, 0 førstegradsspeidere, 10 andregradsspeidere, 12 tredjegradsspeidere. [25]
  • 1935 – 34 medlemmer fordelt på 3 ledere, 2 førstegradsspeidere, 17 andregradsspeidere, 12 tredjegradsspeidere, 0 rovere, 0 ulvunger. [26]
  • 1937 – 32 medlemmer fordelt på 2 ledere, 3 førstegradsspeidere, 18 andregradsspeidere, 9 tredjegradsspeidere, 0 rovere, 0 ulvunger. [27]

Speiderhus, -hytter og møtesteder

Hytte-spesialistmerke-Merkeboka 1986-KFUM.jpg Speiderhus, -hytter og -leirsteder

Utklipp og minner

Om Oslo

Les mer om speidingen i Oslo kommune og fylke Oslo fylkesvåpen.png

Om Norsk Speidergutt-Forbund

Lilje.JPG Norsk Speidergutt-Forbund

Eksterne lenker

Referanser

  1. ↑ Speideren nr. 8 (oktober) i 1913, Norsk Speidergutt-Forbund
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1918 Troppsoversikt
  3. ↑ Speideren nr. 2 (februar) i 1920, Norsk Speidergutt-Forbund
  4. ↑ Speideren nr. 6 (juni) i 1923, Norsk Speidergutt-Forbund
  5. ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1922 Troppsoversikt
  6. ↑ 6,0 6,1 6,2 6,3 6,4 Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1928 Troppsoversikt
  7. ↑ 7,0 7,1 7,2 Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  8. ↑ 8,0 8,1 Merk! Dette er kun en utarbeidet oversikt over de opplysninger og artikler
    som er lagt ut i Speiderhistorisk leksikon, her er det behov for lokal kunnskap!
  9. ↑ Femti år for norske gutter, Fredrik Th. Bolin, 1961 s. 86 - 92
  10. ↑ https://www.nb.no/items/7f61e5296a970aadc0bc99e1d4393c43?page=37&searchText=speidertrop
  11. ↑ Speideren nr. 8 (oktober) i 1913
  12. ↑ Alltid Beredt! Oslo-speiderne 1911 - 1971 - 60 års jubileumsberetning
  13. ↑ Sydvaranger, 26. juli 1919
  14. ↑ Speideren nr. 2 (februar) i 1920
  15. ↑ Speideren nr. 6 (juni) i 1923, Norsk Speidergutt-Forbund
  16. ↑ Opplysninger fra wikipedia.org
  17. ↑ 17,0 17,1 Oversikt i leirheftet over tropper som var påmeldt landsleiren på Åndalsnes i 1928
  18. ↑ Oslo Speiderkrets 1911 - 1936, 1936
  19. ↑ Lederen nr. 8 i 1947
  20. ↑ 20,0 20,1 1951 - Oversikt over Forbund-, krets- og tropper
  21. ↑ Alltid Beredt! Oslo-speiderne 1911 - 1971 - 60 års jubileumsberetning
  22. ↑ Speideren nr. 8 (oktober) i 1913
  23. ↑ Speideren nr. 1 (januar) i 1920, Norsk Speidergutt-Forbund
  24. ↑ Speideren nr. 6 (juni) i 1923, Norsk Speidergutt-Forbund
  25. ↑ 25,0 25,1 Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1931/1932
  26. ↑ 26,0 26,1 Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1935/1936
  27. ↑ 27,0 27,1 Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1937/1938
  28. ↑ Speideren, nr. 7 1934, Norsk Speidergutt-Forbund
  29. ↑ Lilje.JPG Speideren nr. 6 1935, Norsk Speidergutt-Forbund.
  30. ↑ Leirheftet fra Landsleir Mandal 1948 (Norsk Speidergutt-Forbund)
  31. ↑ Leirheftet for Landsleir Brunlanes 1960 (Norsk Speidergutt-Forbund).
  32. ↑ Femti år for norske gutter s. 86 - s. 92 1961
  33. ↑ Speideren nr. 8 (oktober) i 1913
  34. ↑ Sydvaranger, 26. juli 1919
  35. ↑ Speideren nr. 2 (februar) i 1920
  36. ↑ Speideren nr. 6 (juni) i 1923, Norsk Speidergutt-Forbund
  37. ↑ Lederen nr. 7 1960, Norsk Speidergutt-Forbund.
Vet du mer om "10. Oslo"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!

Hentet fra «https://leksikon.speidermuseet.no/w/index.php?title=10._Oslo&oldid=341590»