10. verdenskonferanse i WOSM

Fra Speiderhistorisk leksikon
Revisjon per 2. jan. 2019 kl. 19:04 av Grenfinken (diskusjon | bidrag) (Bilder og utklipp)
Hopp til:navigasjon, søk
10. verdenskonferanse
Om konferansen
Arrangør: International Bureau
Sted: Rainey Hall, Edinburgh,
Land: Skottland
Deltagertall: 27 nasjoner
Dato 26. - 28. juli 1939
Les mer om speidingen i Skottland Flagg Skottland.png

10. verdenskonferanse i WOSM

WOSMs 10. Verdenskonferanse ble holdt i Edinburgh i Skottland i juli 1939, rett etter Rover Moot som også var i Skottland.
Hans Møller Gasmann ble gjenvalgt i Wosms verdenskomité på denne konferansen. Dette var også den første konferansen der John Skinner Wilson ledet Wosms International Bureau, og den første verdenskonferansen i Wosm der Baden-Powell ikke deltok.

Deltagerne

Det var 27 land på denne 10. verdenskonferanse i WOSM.

Som representanter fra Norge møtte, foruten Speidersjefen Hans Møller Gasmann som medlem av den internasjonale komité, F. W. Rieber-Mohn, A. F. Melby, Ragnar Mürer, F. C. Svendsen og Knut Korsvold. [1]

I styrkelisten for Boy Scouts International Bureau pr. juli 1939, var ikke Østerrike, Haiti, Romania og Spania med.

Norske minner

1939 Lederen nr 5 forside 001.jpg
Knut Korsvold skriver i Lederen: Den 10. internasjonale speiderkonferanse, Rainey Hall i Edinburgh, 26.-48. juli 1939.
(Avsnittene er lagt til av redaksjonen for å forenkle lesingen. Red. anm)

Som representanter fra Norge møtte, foruten Speidersjefen som medlem av den internasjonale komité, F. W. Rieber-Mohn, A. F. Melby, Ragnar Mürer, F. C. Svendsen og undertegnede.

Konferansens deltakere ble ønsket velkommen av Lord Rowallan på vegne av det skotske speiderforbund, og Prins Gustav Adolf inntok sin plass i presidentstolen i sin egenskap av president for den internasjonale komité. Han takket det skotske forbund for innbydelsen til konferansen, og for den glimrende gjennomførelse av det nettopp avsluttede World Rover-Moot.

Han omtalte så at det var den første internasjonale konferanse hvor Verdensspeidersjefen ikke selv var tilstede, og det ble sendt et hilsningstelegram til ham i Kenya, hvor han nå oppholder seg. Prins Gustav Adolf minnet deretter om Mr. Hubert Martin, hvis navn er uløselig knyttet til internasjonalt speiderarbeid, etter hans arbeid som direktør for det internasjonale byrå siden dets opprettelse. Konferansens deltakere reiste seg og hedret hans minne med 1 minutts stillhet.

Prins Gustav Adolf erklærte så konferansen for åpnet, og ville på vanlig vis gjøre det med et klubbeslag, men noen klubbe fantes ikke, hvorfor han trakk sin svære slirekniv, og denne gjorde tjenesten som president-klubbe under hele konferansen! Det vil føre for langt her i «Lederens spalter å referere konferansen i detalj - det blir bare noen enkelte punkter som kan omtales.

For dem som vil vite mer om konferansen kan jeg henvise til det internasjonale speiderblad «Jamboree», som i sitt neste nummer vil bringe alle konferansens beslutninger, og etterhvert gjengivelse av de foredrag som ble holdt. Etter hvert foredrag var det jo dessuten en del diskusjonsinnlegg, og MR. Wilson røpet sine erfaringer fra tidligere konferanser ved straks å foreslå taletiden innskrenket til 10 minutter, inklusive oversettelse. Alt som ble sagt ble nemlig fremført både på fransk og engelsk.

Første post var to-års rapporten fra det internasjonale byrå, ved Mr. J. S. Wilson, som har overtatt direktørstillingen etter Mr. Hubert Martins død. Av rapporten er det vel tallene som vil interessere mest: Det er nå 56 speiderorganisasjoner som er godkjent av den internasjonale komite representerende 48 forskjellige nasjoner, idet enkelte nasjoner med flere forbund har disse enkeltvis tilsluttet byrået.

The Boy Scouts Association of Great Britain omfatter da hele the British Empire, med unntagelse av India og Syd-Afrika, som har egne forbund. Antall speidere i verden oppgis til 3.305.149, hvilket vil si en stigning på ca. 500.000 siden 1937. I to-års perioden er godkjent tre nye organisasjoner, nemlig Kina, Syd-Afrika og India.

Derimot er speiderorganisasjonene i Østerrike oppløst ved innlemmelsen i Tyskland, og Romania har trukket sin speiderbevegelse inn i den nasjonale organisasjon «Straja Tarii», som imidlertid har innledet et samarbeid med det internasjonale byrå, idet den bygger på Baden-Powells prinsipper, også når det gjelder samarbeide og forståelse med andre nasjoners ungdom. «Straja Tarii» hadde således en representant tilstede som var innbudt til å overvære konferansen.

Det er verdt å legge merke til tilgangen på en halv million, på tross av disse to nasjoners frafall. Tsjekkoslovakia er fremdeles oppført med 20.000 speidere, men byrået mangler sikker underretning om speidersakens stilling i dette land etter de siste politiske omveltninger.

Tilveksten fordeler seg på de forskjellige grupper som følger: Ledere 14.341. Rovere 2.350. Speidere 380.572. Sjøspeidere 6 464. Ulvunger 89.348.

Gamle speidere var neste post på dagsordenen, innledet ved et foredrag fra Frankrike: "Le Scoutisme - jeu d' homme". Det ble fremhevet betydningen av å beholde kontakten med mannen, etter at han var gått ut av de aktives rekker, og å få kontakt med menn som ikke tidligere hadde vært speidere, men som i voksen alder ble grepet av speidersaken. Enkelte land, som Ungarn, U. S. A., England og delvis Frankrike har allerede en fullt utbygd organisasjon for gamle speidere. De stiller seg inn under løftets og lovens forpliktelser, forsøker å se speidersakens idealer ut fra den voksne manns synspunkt.

Det hevet seg et par advarende røster: «Scouting is a boys' game», la oss legge all vekt på å utvikle de tre bestående grener i arbeidet, la de voksne menn gå inn i roverarbeidet - der er'det rom for dem alle. Særlig innleggene fra England og U. S. A. viste nok at det var et stort og interessant arbeidsfelt som lå og ventet med «Old Scouts», men det syntes å herske enighet om at dette arbeid må bygge på en absolutt sterk organisasjon av de tre «egentlige» grener - ulvunger, speidere og rovere.

Det ble henstilt til alle forbund å sende inn sine erfaringer til I. B. (International Bureau) for at de kan komme andre nasjoner tilgode. Den internasjonale pressetjeneste hadde sin egen konferanse under Rover Moot, og en rapport herover ble fremlagt for konferansen. Det ble uttalt ønskeligheten av en internasjonal pressesentral for speiderstoff, og enskjønt Mr. West (U. S. A.) sterkt fremhevet at I. B. burde virke som en slik sentral, så ble det overlatt til Polen som en prøve å sette sentralen i sving, under tilsyn av I. B. Sentralens stoff skal sirkuleres til alle land og den ventes å begynne sitt arbeid snarest.

Scoutisme et Gouvernemente - foredrag av dr. M. van Halgendoren, Belgia - behandlet meget inngående speidersakens forpliktelser og rettigheter overfor staten, og på den annen side statens stilling til speidersaken.

Vi norske kunne ikke unnlate å trekke sammenligninger, i alle andre land ser man at statsmyndighetene har inntatt en utvetydig stilling til speidersaken, som resulterer enten i anerkjennelse og støtte - finansielt og på annet vis - eller i restriksjoner og forbud. Intet sted synes speidersaken å være overlatt til seg selv, så å si, som her i Norge.

Mr. Wilson brakte på bane et forslag om forandring av valgmåten for den internasjonale komite, som vil bli tatt opp til avgjørelse ved neste konferanse. Forslaget går ut på at 3 medlemmer velges ved hver konferanse, for 6 år ad gangen. Old Scouts-problemet ble tatt opp igjen med Colonel Watson's foredrag om dette arbeids vekst i Storbritannia. - Mr. West fortalte om grupper i U. S. A. med over 1.200 old scouts. Men det ble igjen fremhevet at en sterk roverbevegelse må være grunnlaget og forutsetningen for et old-scouts arbeid. Sverige hadde et interessant innlegg om speidernes deltagelse i sivilt luftvern.

Den mest utbytterike del av konferansen var kanskje gruppe-møtene, som behandlet spesielle emner mer inngående og deretter fremla et resymé av sine forhandlinger for den samlede konferanse.

De fem norske delegerte fordelte seg på følgende grupper: rover, old scouts, ulvunger, speiderarbeid cg særstilte speidere, mens vi ikke hadde noen representant tilstede på gruppemøtet for sjøspeidere. Jeg kan bare henvise til de enkelte rapporter over disse gruppemøter, som interesserte nok vil kunne få utlånt fra Forbundskontoret.

Et uoffsielt, men derfor ikke mindre betydningsfullt innslag var den lille skandinaviske eller rettere «nordiske konferanse» som ble arrangert i all hast en kort morgenstund, og hvor man kom inn på en rekke ting av felles interesse, som f. eks. en organisert utveksling av besøk mellom de nordiske lands speidere. Da tiden var så knapp, ble man enige om å komme sammen til fortsatt drøftelse senere i løpet av høsten.

Valgene var som vanlig imøtesett med en del spenning, og særlig ettersom etpar plasser i komitéen var ledige og skulle besettes med nye folk. Etter valgene i år har den internasjonale komite følgende sammensetning:

  • H. K. H. prins Gustav Adolf (president)
  • dr. W. de Bonstetten, Sveits
  • Lord Hampton England
  • ing. Ove Holm, Danmark
  • Grev Marty, Frankrike
  • pastor H. Møller Gasmann, Norge
  • dr. Papp, Ungarn
  • Sir Alfred Pickford, England
  • dr. T. Strumillo, Polen
  • Mr. J. E.West, U. S. A.

Av de beslutninger som ble fattet på konferansen skal jeg ellers bare nevne fastsettelsen av de neste internasjonale arrangements: Verdens-Jamboreen i 1941 holdes i Frankrike, og i forbindelse hermed den 11. internasjonale speiderkonferanse.

Den 2. internasjonale ulvungekonferanse holdes i Polen i 1940. Den 1. internasjonale konferanse for arbeidet blant særstilte speidere holdes i Nederland i begynnelsen av 1940. Det kanskje mest bemerkelsesverdige vedtak ble så gjort etter forslag av Lord Rowallan, Skottland.

En gang årlig - antagelig første søndag etter 22. februar, B. P.'s fødselsdag - skal det arrangeres en verdensomfattende «scouts' own» med kringkastingens medvirken. Og med disse og en rekke andre vedtak, var konferansen ferdig, etter 3 dagers temmelig intenst arbeid. Prins Gustav Adolf avsluttet den 10. Internasjonale speiderkonferanse med en kraftig appell til all verdens speiderledere, og i stil med åpningen stakk han kniven i sliren igjen som avslutning. Vi reiste hver til vårt med mange gode minner, nye vennskap og nye inntrykk og ideer.

Men fulle av uvisshet om hvad tiden inntil neste konferanse vil bringe for internasjonal speiding.

Knut Korsvold. [2]

Valg og utnevninger

Til Wosms verdenskomitee ble følgende valgt:

  • H. K. H. prins Gustav Adolf (president)
  • dr. W. de Bonstetten, Sveits
  • Lord Hampton England
  • ing. Ove Holm, Danmark
  • Grev Marty, Frankrike
  • pastor H. Møller Gasmann, Norge
  • dr. Papp, Ungarn
  • Sir Alfred Pickford, England
  • dr. T. Strumillo, Polen
  • Mr. J. E.West, U. S. A.

Utdelte hederstegn

Utklipp og minner

Veivalg og diskusjon

For hver enkelt verdenskonferanse i WOSM har det til tider vært diskusjoner i forkant og etterkant, om endringer og forslag. Mange vedtak og gjennomføringen av disse har gitt viktige veivalg for utviklingen i speidingen. Her skal forsøke å gjengi en del av dette. Se hvert enkelt Verdenskonferanser i WOSM. Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [1]

Om internasjonalt samarbeid

Eksterne linker

  • WOSM har egen hjemmeside: [2]

Referanser

  1. Lederen, nr. 5 1939
  2. Teksten er hentet ut med hjelp av Free Online OCR
  3. Lederen, nr. 5 1939
  4. Lederen, nr. 5 1939
  5. Lederen, nr. 5 1939
  6. Lederen, nr. 5 1939
Vet du mer om "10. verdenskonferanse i WOSM"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!