14th World Scout Jamboree
Jamboreer, verdensspeiderleirer: 1920 · 1924 · 1929 · 1933 · 1937 · 1941 (utsatt) · 1947 · 1951 · 1955 · 1957 · 1959 · 1963 · 1967 · 1971
1975 · (1979 - avlyst) · Jamboree Year 1979 · 1983 · 1987-1988 · 1991 · 1995 · 1998-1999 · 2002-2003 · 2007 · 2011 · 2015 · 2019 · 2023 · 2027
World Scout Indaba: 1952 · 1957 · 1960 World Rover Moot: 1931 · 1935 · 1939 · 1949 · 1953 · 1957 · 1961-62 Moot-year: 1965-66 · 1969-70 · 1973-74 · 1977-78 · 1981-82 World Moot: 1990-1991 · 1992 · 1996
World Scout Moot: 2000 · 2004 · 2010 · 2013 · 2017 · (2021 - utsatt) · 2022 · 2025 Roverway i samarbeid med WAGGGS: 2003 · 2006 · 2009 · 2012 · 2016 · 2018 · 2024
Verdenskonferanser: 1920 · 1922 · 1924 · 1926 · 1929 · 1931 · 1933 · 1935 · 1937 · 1939 · 1941 (utsatt) · 1947 · 1949 · 1951 · 1953 · 1955 · 1957 · 1959 · 1961 · 1963 · 1965
1967 · 1969 · 1971 · 1973 · 1975 · 1977 · 1979 · 1981 · 1983 · 1985 · 1988 · 1990 · 1993 · 1996 · 1999 · 2002 · 2005 · 2008 · 2011 · 2014 · 2017 · 2020 (utsatt) · 2021 · 2024
Andre temasider: Nasjoner og stater i speidersamarbeid med Norge · Internasjonale arrangementer · WAGGGS · WOSM · ISGF · Speidingens hjelpe- og fredsarbeid
14th World Scout Jamboree | |
---|---|
Om leiren | |
Sted: | Lillehammer |
Land: | Norge |
Deltagertall: | 17.259 |
Dato | 29. juli - 7. august 1975 |
Den norske kontingenten | |
Antall nordmenn: | 600 |
Kontingentleder: | Harald Aarbogh |
|
|
Innhold
Om jamboreen
I 1975 arrangerte de fem nordiske land den 14. verdensspeiderleiren på Lillehammer i Norge. Leiren fikk navnet Nordjamb, sammensatt av "Norden" for de fem arrangørlandene, og "Jamboree" som er speidernes betegnelse på en slik verdensspeiderleir som arrangeres hvert fjerde år. 17.000 speidere fra 91 land deltok på leiren. En felles nordisk komite tok seg av forberedelsene. Omtrent 1000 nordiske ledere bisto i forberedelsene, derav 300 fra Norge. Samtidig med leiren ble det også arrangert den 25. verdenskonferanse i Danmark, Lundtoft, som samlet mer enn 600 speiderledere fra ca. 100 land. [2]
Five fingers - one hand | ||
– Mottoet for Nordjamb, laget av Tore Gulli, 1. Blommenholm, se flere speidersitater her |
Sted
Leirplassen var i "krysset" mellom elvene Gausa og Lågen. [2]
Jørstadmoen, Lillehammer.
Jamboreens program og gjennomføring, dag for dag
Tirsdag 29. juli
Været: - gj.snitt 18 grader, 0 nedbør [3]
Menyen: - Frokost: - Lunsj: - Middag:
- Hovedtema/-aktivitet:
Onsdag 30. juli
Været: - gj.snitt 18,5 grader, 0 nedbør [3]
Menyen: - Frokost: - Lunsj: - Middag:
- Hovedtema/-aktivitet: Reising av leir og troppsområdet. Åpningseremoni.
Torsdag 31. juli
Været: - gj.snitt 16,8 grader, 0 nedbør [3]
Menyen: - Frokost: - Lunsj: - Middag:
- Hovedtema/-aktivitet: Formiddagsøkt, ettermiddagsøkt og kveldsøkt, fordelt på underleirene.
Fredag 1. august
Været: - gj.snitt 15,0 grader, 0 nedbør [3]
Menyen: - Frokost: - Lunsj: - Middag:
- Hovedtema/-aktivitet: Formiddagsøkt, ettermiddagsøkt og kveldsøkt, fordelt på underleirene.
Lørdag 2. august
Været: - gj.snitt 17,9 grader, 0 nedbør [3]
Menyen: - Frokost: - Lunsj: - Middag:
- Hovedtema/-aktivitet: Religiøs seremoni, ettermiddagsøkt og kveldsøkt, fordelt på underleirene.
Søndag 3. august
Været: - gj.snitt 18,8 grader, 0 nedbør [3]
Menyen: - Frokost: - Lunsj: - Middag:
- Hovedtema/-aktivitet: Formiddagsøkt, ettermiddagsøkt og kveldsøkt, fordelt på underleirene.
Mandag 4. august
Været: - gj.snitt 19,8 grader, 0 nedbør [3]
Menyen: - Frokost: - Lunsj: - Middag:
- Hovedtema/-aktivitet: Formiddagsøkt, ettermiddagsøkt og kveldsøkt, fordelt på underleirene.
Tirsdag 5. august
Været: - gj.snitt 21,1 grader, 0 nedbør [3]
Menyen: - Frokost: - Lunsj: - Middag:
- Hovedtema/-aktivitet: Formiddagsøkt, ettermiddagsøkt og kveldsøkt, fordelt på underleirene.
Onsdag 6. august
Været: - gj.snitt 20,7 grader, 0 nedbør [3]
Menyen: - Frokost: - Lunsj: - Middag:
- Hovedtema/-aktivitet: Formiddagsøkt, ettermiddagsøkt og kveldsøkt, fordelt på underleirene. Avslutningsseremoni.
Torsdag 7. august
Været: - gj.snitt 22,5 grader, 0 nedbør [3]
Menyen: - Frokost: - Lunsj: - Middag:
- Hovedtema/-aktivitet:
Litt om programmet
Ukeprogrammet bestod av haik, to ekskursjoner og et titalls leiraktiviteter. I tillegg var det leirbål i troppene og i underleirene.
En av de nye speidermessige aktivitene som ble gjennomført på jamboreen på Lillehammer var haik. Deltagerne ble delt inn i internasjonale tropper, og sendt ut i fjellheimen nord for Lillehammer. Hele 235 ruter med ulike vanskelighetsgrader var laget. Det ble også spesiallaget egne kart, samt en folder som fortalte hva speiderne kunne vente seg i den norske fjellheimen. Haiken ble særdeles vellykket, og ga et godt patruljesamhold. Haikepatruljene møtte hverandre også igjen under avslutningsseremonien. [2]
Programmet ellers på leiren var ganske standard nordisk leirprogram, med blant annet vannaktivteter, Cap Handi, Handicraft, Natur og miljø, samt "Nordisk kultur og demokrati". [2]
Det enkle og speidermessige ble en suksess hos deltagerne, og fikk mye god speiderpresse internasjonalt etterpå. Blant annet hadde Tyskland foreslått for verdenskonferansen i 1975 at jamboreene skulle opphøre fordi de ikke var i samsvar med den rette speiderånd. Men de trakk forslaget etter Lillehammer, fordi leiren viste at det gikk an å lage "en jamboree som var speidermessig". [2]
Dagsorden
- Kl.08.00 Revelje
- Kl.08.00 Morgenstell - Frokost - Inspeksjon
- Kl.09.30 Flaggheis
- Kl.10.00 Formiddagsøkt
- Kl.13.00 Lunsj og hvile
- Kl.15.00 Ettermiddagsøkt
- Kl.18.00 Middag eller aftens
- Kl.20.00 Flaggfiring og kveldsøkt / leirbål
- Kl.23.00 Rosignal, alle på sitt troppsområde
- Kl.23.30 Ro
Deltakere og tropper - internasjonalt
Til sammen var det 17.259 deltakere på leiren, 15 118 speidere og ledere, og resten i stab og roverleir. 92 land var representert. Leirplassen lå på Jørstadmoen nord for Lillehammer sentrum, og var delt inn i 10 underleirer. Det hele organisert slik at de ulike nordiske forbund hadde stabsansvar i de ulike underleiren. Norges to underleire het Dovre og Nordkapp. [2]
Nr. | Underleirer | Skjerffarge | Underleirsjef | Deltakerland | |
---|---|---|---|---|---|
1 | Siljan | mørk rød | |||
2 | Teno | mørk brun | |||
3 | Nordkapp | lys gul | Fredrik Schjander | ||
4 | Trelleborg | lys grønn | |||
5 | Hekla | lys brun | |||
6 | Skåne | mørk gul | |||
7 | Jurmo | rosa | Aarno Stauffer | Belgia, Canada, Danmark, Filippinene, Finland, Gabon, Ghana, Iran, Island, Israel, Italia, Japan, Luxembourg, Norge, Storbritannia, Sverige, Sveits, Sør-Afrika, Trinidad, USA, Tyskland, Østerrike og Øvre Volta | |
8 | Dovre | lys blå | Egil Reier | ||
9 | Sarek | mørk blå | |||
10 | Lillebelt | mørk grønn | |||
- | Senior Scout Camp (stab) | ||||
- | National Headquarter (stab) | Kjell Melhus |
Noen nasjoner, selvstyrte områder og tidl. kolonistater har byttet navn i dag, men er skrevet som i 1975, mer om hver enkelt ved å følge blå ledetekst. |
(Listen er under utarbeidelse, med sikre kilder for at nasjoner, selvstyrte områder og tidl. kolonistater var der.)
Leirskjerfene ble laget i 13 utgaver. Design var laget av Einar Lautin og var make på alle skjerfene men med forskjellig farge. [4]
Deltakere og tropper - Norge
Troppene
Det var 15 norske tropper, med 40 stk. i hver, 36 speidere og 4 ledere.
Speidertroppene rundt om i landet var tilskrevet om hvor mange deltakere de kunne sende på leir. Interessen for deltakelse var stor, og mange tropper arrangerte konkurranser for å finne den eller de speiderne som fikk være med til Lillehammer. [2]
Lederen nr. 7 og 8, 1974 kunne melde om uttatte troppsledere: [5]
- Tropp 1 Agder/Sørlandet: Alf Magne Tverstøl, Kristiansand
- Tropp 2 Asker og Bærum: Sverre Sveinar, Asker
- Tropp 3 Bergen/Hordaland: Eilif 0. Hansen, Voss
- Tropp 4 Drammen/Buskerud: Ole-Bjørn Haugaasen, Solbergelva
- Tropp 5 Follo/Nordstrand: Trond Enger, Myrvoll
- Tropp 6 Østfold: Harald Bjerknes, Lier
- Tropp 7 Telemark: Sigvard Kårby Andersen, Rjukan
- Tropp 8 Oslo I: (ikke uttatt ennå)
- Tropp 9 Oslo II: Per R. Reinertsen, Oslo
- Tropp 10 Østlandet: Nils Harald Huseby, Bagn
- Tropp 11 Møre og Romsdal: Rolf Strømsheim, Åsetranda
- Tropp 12 Trøndelag: Gunnar Larsen, Trondheim
- Tropp 13 Vesterlen/Haugaland: Harald Clausen, Stavanger
- Tropp 14 Vestfold: Knut Eriksen, Borggeim
- Tropp 15 Nord-Norge: Roar Gregersen, Tromsdalen.
Kontingentledelsen
- Kontingentleder: Harald Aarbogh
I kontingentledelsen:
- Arne Julseth, Algarheim,
- Tore Lund, Elverum
- Håkon Koldrup, Drammen
- Finn Wahlberg, Kjeller
Besøkende
I tillegg til HM Kong Olav V, HKH Kronprins Harald, var også den svenske kongen Carl XVI Gustav og kronprinsen av Marokko tilstede under leirdagene. [2]
Norges statsminister, Trygve Bratteli, var også på besøk under leirdagene.
Tema og særpreg
- Five fingers - one hand
Mottoet fra leiren var det Tore Gulli fra 1. Blommenholm som fant på. "Five fingers - One hand" hadde flere symbolske betydninger: - hver for seg små og svake, sammen en effektiv og dyktig enhet. Speidere fra fem verdensdeler møttes - fem land var vertskap. Et av de mest kjente bildene fra jamboreen er nok også fra åpningssermonien, da alle deltagerne laget nettopp en hånd med fem fingre. [2]
De norske deltakerne skulle ha med en en grønn Trysillue og en brun busserull som norsk særpreg. i tillegg skulle troppene på leirområdet ha patruljenavn etter lokalt særpreg, med en felles norsk profil på inngangsportal. Se bilde av Arne Julseth i den norske kontigentledelsen, som har Trysillue og busserull. [5]
Pris
De norske deltakerne skulle hver betale 625,- kroner, omtrentlig 3.660,- kroner i 2020-verdi. Det ble oppfordret til å avhjelpe deltakerkontigenten lokalt. [5] [7]
Leiravis
Åtte utgaver av leiravisen "Five Fingers - One Hand" kom ut under leiren og ble delt ut hver kveld til alle deltakerne.
Leirsang
Home Hospitality
Det var lagt opp til at utenlandske tropper skulle bo privat sammen med nordiske speidere før eller etter leiren. Formålet var at flere enn deltagerne på leiren skulle knytte kontakter med speidere fra andre land. Troppene lokalt organiserte dette. [2]
IBM styrte dataen
For den teknisk interesserte kan Speiderhistorisk skrift nr. 3 også fortelle at IBM stilte med "det nødvendige utstyret". Dette var en System/3-maskin som styrte registrering, transportoversikter, regnskapsmessige oversikter, sammensetting av haikepatruljer, utstedelse av ID-kort og diplomer mm. Maskinen var hullkortbasert, og kan virke ganske antikvarisk i dagens laptop-med excel-og alt-verden. Speiderhistorisk skrift forteller også at "IBM stilte også nødvendige folk til service på anlegget". Les mer om system/3 hos IBM, og på Wikipedia. Norsk Speidergutt-Forbund testet ut i mindre målestokk edb for første gang på Landsleir Røros 1972 (Norsk Speidergutt-Forbund). [2]
Minner og omtaler fra leiren
Organisering
Leirkomite
|
|
Den sentrale intendanturkomite: [6]
|
Jamboreens bakgrunn og planlegging
Protest mot giganteri
Jamboreene var frem mot 60-tallet blitt forholdsvis store arrangementer, mye show og lite preg av å være speiderarrangementer. Derfor drøftet de nordiske landene på WOSMs 20. verdenskonferanse i 1965 muligheten for å arrangere en jamboree i Norden. Dette var første (og til nå eneste) gang at jamboreen var et samarbeid mellom flere ulike nasjoner. I 1971 besluttet WOSMs 23. verdenskonferanse i Tokyo at den 14. verdensjamboreen i 1975 skulle være på Lillehammer. [2]
Arbeidsleiren, Jørstadmoen 21. juli - 4. august 1974
Leirledelsen: Erik Rasmussen - Hosle, Tore Vea - Oslo. Stedlig representant: Petter Pettersen - Lillehammer.
Deltagere: Danmark: 17, Finland: 35, Island: 14, Norge: 33, Sverige: 25. Antall dagsverk nedlagt: 981
Leirområdet var dyrket mark. Slåtten var unnagjort før arbeidsleiren startet. Noen av oppgavene var å grave vannledninger, forberede latrineområder samt klargjøre rajer.
Minneprodukter fra leiren
Hver jamboree har sine minneprodukter, det være seg leirminnebøker, leirhefter, diplomer, postkort, frimerker, poststempler, krus, belter og kniver, flagg og -vimpler, skjerf, merker, metallmerker, T-skjorter lydopptak, film og video og annet. Alle har sine egne artikkelsider, hvor du kan finne ut mer om disse. Kanskje du selv har noen effekter, send gjerne et bilde til oss - red[at]speidermuseet.no[[8]] På forhånd takk! |
Leirskjerfene ble laget i 13 utgaver, her ved underleir Siljan. Design var laget av Einar Lautin og var make på alle skjerfene men med forskjellig farge. Se de ulike i oversikten over deltakerne. [8]
Frimerker og filateli
14 land utga frimerker i tilknytning til 14th World Scout Jamboree 29. juli - 7. august 1975 (WOSM) / (Norden) / (Norsk Speidergutt-Forbund) . I flere land var det dessuten i bruk poststempler og frankeringsavtrykk i forbindelse med leiren og konferansen. På leiren ble det brukt spesielle poststempler. Se også artikkelsiden Norske speiderfrimerker og en oversikt her over alle lands markeringer her fra Hallvard Slettebøs filateli- og postkortsamling: [9] [1]
Frimerkebanken hadde stand under leiren.
Noen nasjoner, selvstyrte områder og tidl. kolonistater har byttet navn i dag, men er skrevet som i 1975, mer om hver enkelt ved å følge blå ledetekst. |
Grenadinene
– ga ut en frimerkeserie i forbindelse med jamboreen og konferansen. [1]Ny-Hebridene
– ga ut to frimerkeserier, her er den engelske versjonen, i forbindelse med jamboreen og konferansen. [1]Ny-Hebridene
– ga ut frimerkeserier, her er den franske versjonen, i forbindelse med jamboreen og konferansen. [1]
Litteratur
I forbindelse med jamboreen ga ut WOSMs verdenskontor 3 hefter:
- Notebook – part 1 med en kulturell oversikt over de nordiske land
- Notebook – part 2 med mer bakgrunnsstoff og ideer til forskjellige join-in aktiviteter
- Join-in Jamboree med flere ideer til lokale jamboree-aktiviteter.
Det ble utgitt hefter på flere språk i forbindelse med leiren. Også i etterkant har vi litteratur om leiren.
Jambcooking, kokebok/menyhefte på tjue sider på engelsk og fransk under 14. verdensjamboreen, Lillehammer, 1975 (WOSM) / (Norden) / (Norsk Speidergutt-Forbund) , [6]
Minnehefte med bilder fra leiren ble utgitt etter leiren. [7]
Speiderhistorisk skrift nr. 3 tar for seg 14th World Scout Jamboree. [7]
Kan leses på Nasjonalbilioteket
Utklipp og minner
Leirdeltagere, fra Speiderboka, 1976
Verdensjamboreen på Lillehammer i 1975 hadde mottoet "Five fingers - one hand" for de over 17000 deltagerne. Fotoet er fra www.slettebo.no [1]
Fra åpningsseremonien, [1]
1975: Ragnar Axel Brun i Frimerkebanken under 14th World Scout Jamboree på Lillehammer i 1975
Om internasjonalt samarbeid
Afghanistan ·
Albania · Algerie · Andorra · Angola · Antigua og Barbuda · Argentina · Armenia · Aserbajdsjan · Australia · Bahamas · Bahrain · Bangladesh · Barbados · Belarus · Belgia · Belize · Benin · Bhutan · Bolivia · Bosnia-Hercegovina · Botswana · Brasil · Brunei · Bulgaria · Burkina Faso · Burundi · Canada · Chile · Colombia · Costa Rica · Cuba · Danmark · De forente arabiske emirater · Den dominikanske republikk · Den sentralafrikanske republikk · Djibouti · Dominica · Ecuador · Egypt · Ekvatorial-Guinea · Elfenbenskysten · El Salvador · Eritrea · Estland · Eswatini · Etiopia · Fiji · Filippinene · Finland · Frankrike · Gabon · Gambia · Georgia · Ghana · Grenada · Guatemala · Guinea · Guinea-Bissau · Guyana · Haiti · Hellas · Honduras · India · Indonesia · Irak · Iran · Irland · Island · Israel · Italia · Jamaica · Japan · Jemen · Jordan · Kambodsja · Kamerun · Kapp Verde · Kasakhstan · Kenya · Kina · Kiribati · Kirgisistan · Komorene · Kongo-Brazzaville · Kongo-Kinshasa · Kosovo · Kroatia · Kuwait · Kypros · Laos · Latvia · Lesotho · Libanon · Liberia · Libya · Liechtenstein · Litauen · Luxembourg · Madagaskar · Malawi · Malaysia · Maldivene · Mali · Malta · Mauritania · Mauritius · Marokko · Marshalløyene · Mexico · Mikronesiaføderasjonen · Moldova · Monaco · Mongolia · Montenegro · Mosambik · Myanmar · Namibia · Nauru · Nepal · New Zealand · Nicaragua · Niger · Nigeria · Nord-Korea · Nord-Makedonia · Oman · Pakistan · Palau · Palestina · Panama · Papua Ny-Guinea · Paraguay · Peru · Polen · Portugal · Qatar · Rwanda · Romania · Russland · St. Kitts og Nevis · St. Lucia · St. Vincent og Grenadinene · Salomonøyene · San Marino · São Tomé og Príncipe · Saudi-Arabia · Samoa · Senegal · Serbia · Seychellene · Sierra Leone · Singapore · Slovakia · Slovenia · Somalia · Spania · Sri Lanka · Sudan · Surinam · Sveits · Sverige · Syria · Sør-Afrika · Sør-Korea · Sør-Sudan · Tadsjikistan · Taiwan · Tanzania · Thailand · Togo · Tonga · Trinidad og Tobago · Tsjad · Tsjekkia · Tunisia · Turkmenistan · Tuvalu · Tyrkia · Tyskland · Uganda · Ukraina · Ungarn · Uruguay · USA · Usbekistan · Vanuatu · Vatikanstaten · Venezuela · Vietnam · Zambia · Zimbabwe · Østerrike · Øst-Timor
I tillegg har vi Kongeriket Nederlandene med statene Aruba · Curaçao · Nederland · Sint Maarten og Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland med riksdelene England · Nord-Irland · Skottland · Wales
Andre føderasjoner, kronbesittelser, territorier, selvstyrte og omstridte landområder finner du under hver verdensdel.
Verdensdeler: Afrika ·
Antarktis ·
(Arktis) ·
Asia ·
Europa ·
Nord-Amerika ·
Oseania ·
Sør-Amerika
Andre temasider:
(Tidl. stater, nasjoner og kolonier) ·
(Folkeforbundet) ·
Internasjonale arrangementer ·
WAGGGS ·
WOSM ·
ISGF ·
Norden ·
Fredsarbeid ·
FN
Eksterne linker
- Artikkel "Da verden kom til Norge" av Carsten Pihl (Publisert 22. oktober 2008) [2]
- Fra www.scout.org: [10]
- World Jamboree 1975
- «Hiken», verdensspeiderleirens største opplevelse, av Stein Løvold, artikkel i Fjell og Vidde, 1976 (Den Norske turistforening) [11]
- [12]
Referanser
- ↑ 1,00 1,01 1,02 1,03 1,04 1,05 1,06 1,07 1,08 1,09 1,10 1,11 1,12 1,13 1,14 1,15 1,16 1,17 1,18 Hallvard Slettebøs filateli- og postkortsamling.
- ↑ 2,00 2,01 2,02 2,03 2,04 2,05 2,06 2,07 2,08 2,09 2,10 2,11 2,12 Nettartikkelen Da verden kom til Norge, Carsten Pihl, 2008, [2].
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 3,6 3,7 3,8 3,9 www.yr.no, i dag.
- ↑ [3]
- ↑ 5,0 5,1 5,2 Lederen nr. 7 og 8, 1974, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ 6,0 6,1 Jambcooking, 1975, (WOSM) / (Norden) / (Norsk Speidergutt-Forbund)
- ↑ 7,0 7,1 7,2 Finnes hos Speidermuseet på Laksevåg
- ↑ [4]