14th World Scout Moot

14th World Rover Moot
Om leiren
Sted:	Awacamenj Mino, delstaten Québec
Land:	Canada
Deltagertall:	ca. 2000 (ca. 80 land)
Dato	8. til 18. august 2013
Den norske kontingenten
Antall nordmenn:	28
Kontingentleder:	Randi Korsgaard

14th World Rover Moot
Om leiren
Sted:	Awacamenj Mino, delstaten Québec
Land:	Canada
Deltagertall:	ca. 2000 (ca. 80 land)
Dato	8. til 18. august 2013
Den norske kontingenten
Antall nordmenn:	28
Kontingentleder:	Randi Korsgaard

Internasjonale arrangementer og konferanser i regi av WOSM

Jamboreer, verdensspeiderleirer: 1920 · 1924 · 1929 · 1933 · 1937 · 1941 (utsatt) · 1947 · 1951 · 1955 · 1957 · 1959 · 1963 · 1967 · 1971
1975 · (1979 - avlyst) · Jamboree Year 1979 · 1983 · 1987-1988 · 1991 · 1995 · 1998-1999 · 2002-2003 · 2007 · 2011 · 2015 · 2019 · 2023 · 2027

World Scout Indaba: 1952 · 1957 · 1960 World Rover Moot: 1931 · 1935 · 1939 · 1949 · 1953 · 1957 · 1961-62 Moot-year: 1965-66 · 1969-70 · 1973-74 · 1977-78 · 1981-82 World Moot: 1990-1991 · 1992 · 1996
World Scout Moot: 2000 · 2004 · 2010 · 2013 · 2017 · (2021 - utsatt) · 2022 · 2025 Roverway i samarbeid med WAGGGS: 2003 · 2006 · 2009 · 2012 · 2016 · 2018 · 2024

Verdenskonferanser: 1920 · 1922 · 1924 · 1926 · 1929 · 1931 · 1933 · 1935 · 1937 · 1939 · 1941 (utsatt) · 1947 · 1949 · 1951 · 1953 · 1955 · 1957 · 1959 · 1961 · 1963 · 1965
1967 · 1969 · 1971 · 1973 · 1975 · 1977 · 1979 · 1981 · 1983 · 1985 · 1988 · 1990 · 1993 · 1996 · 1999 · 2002 · 2005 · 2008 · 2011 · 2014 · 2017 · 2020 (utsatt) · 2021 · 2024

Andre temasider: Nasjoner og stater i speidersamarbeid med Norge · Internasjonale arrangementer · WAGGGS · WOSM · ISGF · Speidingens hjelpe- og fredsarbeid

14th World Scout Moot var en internasjonal leir for speidere mellom 18 og 25 år. Leiren ble holdt i Canada fra 8. til 18. august 2013.

Les mer om speiderarbeidet i WOSM

Les mer om speidingen i Canada

Innhold

1 Om Mootet
2 Den norske kontingenten
3 Minneprodukter fra leiren
4 World Scout Mootets bakgrunn og planlegging
5 Utklipp og minner
6 Om roverarbeider
7 Om internasjonalt samarbeid
8 Eksterne lenker
9 Referanser

Om Mootet

2013: Patruljen som Henrik Grimstad Moum var med i, Foto fra Henrik Moum Grimstad, 2013.

2013: Patruljen som Henrik Moum Grimstad var med i, her var det om å gjøre å få presenningen vi står på minst mulig, men samtidig kunne stå på den uten å være nær bakken. Fra venstre: Emanuelle, Luxemburg, Zoey, Taiwan, Rick, Nederland, Joel, Portugal, Jonathan, England, Raul, Mexico, Henrik, og Hector, Mexico. Foto fra Henrik Moum Grimstad, 2013.

2013: Her er ”The Palace” i kjøkkenteltet. Vi var sammensatt av mange nasjonaliteter. Mexico, Nederland, Luxemburg, Taiwan, Portugal, Sveits, England, Canada, Liechtenstein, New Zealand og Norge. “…We build this palace on world scout moot… We build this palace on flags and food”, Foto fra Henrik Moum Grimstad, 2013.

Den norske kontingenten

Randi Korsgaard begynte som kontingentleder omkring sommeren 2012. Det ble lansert to forskjellige reisealternativer til mootet, enten med direktereise til og fra leiren, til kr 17 000, eller med rundreise i tillegg, til kr 26 000. Hele kontingenten hadde to samlinger i Norge før mootet. Den første var 25.-27.januar 2013 på Rausjø skole i Østmarka, og den andre var 5.-7. april 2013 på Trollheimen i Nannestad.

Kontingentledelsen

Randi Korsgaard, (KM, kontingentleder)
Mats Brunsvik, (NSF)
Mari Baardseth, (KM)

Deltakerne

Rundreise

Erling Agøy, (KM)
Eirik Ulltang Birkeland, (NSF)
Sivert Ulltang Birkeland, (NSF)
Ole Vegard Mork Bredesen, (NSF)
Mats Brunsvik (NSF, kontingentledelse og deltaker)
Vanja Flatberg, (KM)
Henrik Moum Grimstad, (NSF)
Hallgeir Ørholm Hustad, (NSF)
Randi Korsgaard, (KM, kontingentleder)
Even Martinsen, (NSF)

Direktereise

Reisen

Leiren

Beretninger

Et uforglemmelig Rover Moot av Henrik Moum Grimstad, Kjølberg MS

Å reise til Canada for å dra på speiderleir gir minner for livet. Jeg har fått mange nye venner og gjort nettverket mitt større. Dette kan anbefales til alle. Er du mellom 18 og 25 år i 2017, bli med til Island. Da kan du sitte med minner og venner for livet slik jeg gjør nå. Å møte opp på Gardermoen tidlig på morgenen for å reise til New York med 18 andre speidere man knapt kjenner er litt spennende. Noen kjente hverandre godt, jeg hadde bare møtt de andre et par helger på forhånd.

Vel fremme i New York to timer etter skjema var det på tide å sjekke inn. De fleste var vel ganske trøtte med tanke på tidsforskjellen. Den første dagen gikk med til å finne et spisested og til å få litt søvn. Dagene i New York gikk med til sightseeing, shopping, sykling i Central Park, godteributikker, dra til Coney Island og kjøre en 80- år gammel tre berg-og-dal bane, tur til Washington DC for de som ville det, kino og musikal på Broadway. En ting som kan sies om New York; digert, kjempe stort og enormt. En fin bonus er at alt er halv pris av hjemme. Etter fem dager i NY, gikk turen videre til Boston. Boston var en ganske annerledes by. Mye mindre og nesten stille. En veldig koselig by som er verdt et besøk. Her hadde vi bare en dag så det ble litt begrenset hva vi rakk. Men å gå turistløype på 4 kilometer rakk vi, samt at det var tid til enda mer handling. Vi kom til Ottawa kl. 10 på morgenen etter en lang natt i buss. I Ottawa var vi heldige og møtte en kjempegrei bussjåfør. Vi var ganske slitne og trøtte når vi sto på busstasjonen og venta på at Randi (kontingentlederen) skulle ta ut penger til taxier som skulle kjøre oss til universitetet. Mens Randi gjør dette kommer det en bussjåfør bort til oss og synes vi ser litt lost ut. Han tilbyr seg å kjøre oss til universitet, og da vi tilbyr han penger og et kontingentmerke for skyssen, nekter han å ta imot pengene, men merket ville han veldig gjerne ha. Takk til bussjåføren.

Selve åpninga for Mootet var ved parlamentet i Ottawa. Det var flaggborg og taler fra presidenten, leirsjefene og en sjef i WOSM. Etter seremonien gikk vi til patruljene våre, som i mitt tilfelle bestod av 8 mennesker og 7 nasjonaliteter. I Patrulje 59 var Norge, England, Nederland, Portugal, Luxembourg, Taiwan og Mexico representert. Endelig var tiden kommet til å se de face to face, ikke bare på facebook. Transporten til leirplassen var så som så. Vi kjørte slike gule skolebusser som ikke er så veldig trafikksikre og ikke har de plass til mine knær. Og dette skulle ikke bli den siste turen i gul buss. Vel fremme ved Awacamenj Mino (leirplassen) var det på tide å sette opp teltet sitt og innta et herlig fellesmåltid: to pølser i brød, en liten pose chips og en drikke. Nei, det var bra det ikke var så mange fellesmåltider. For i «The Palace» ble det god mat. Tre patruljer utgjorde en unit. Uniten skulle blant annet lage mat sammen. I kjøkkenteltet vårt hang det flagg fra alle nasjonalitetene som var representert. Underleirsjefen kalte uniten vår for «The Palace». Dette var noe vi gjorde en stor greie ut av resten av oppholdet. Vi laget et rop og vi laget en sang. På leiren var det mange aktiviteter å velge blant. Synd at det ikke var mulig å få med seg alt. Min patrulje deltok på seiling, safari, skogstur, var i GDV og hadde tema om barnearbeid og landminer. I Canada finnes det urbefolkning som kalles First Nation. Noen av de bodde i et hjørne av leirområdet, og de var med på å bringe litt liv i leieren. Den første dagen skulle vi lage drømmefanger og talking stick. Drømmefangeren skal holde mareritt unna når du sover, og talking stick er en stav som brukes når noen skal si noe. Den som holder staven har talerett og alle andre må vise respekt og høre på hva som blir sagt. Det var også de som holdt åpningsleirbålet. De hadde også en vann/soloppgangsritual den ene dagen klokken 05.00 om morgenen. Jeg er en ikke røyker, men fredspipen måtte jeg prøve. Kan egentlig ikke anbefales, er som å ligge foran et bål og puste inn. Vi hadde en internasjonal dag da hvert land skal vise frem sin kultur. Vi nordmenn smurte 160 Vestlandslefser som vi delte ut, vi delte også ut brunost, samt noe godteri som lakrisbåter og seigmenn. Absolutt alle likte lefsa, mens omtrent halvparten av de som prøvde brunosten var skeptisk. Det var en amerikaner som likte brunost så godt, så han fikk med seg en ost. Får håpe den ikke ble stoppet i tollen på vei hjem. Vi prøvde å arrangere et 17.mai tog der de av oss som fortsatt passet den, gikk rundt i russebuksa og lagde liv. Mange var også interessert i de norske strikkemønstrene. Jeg ble tilbudt en jakke mot Marius-genseren min.

Vi besøkte også en storby under Mootet. Man kunne velge mellom Montreal, Toronto og Quebec. Vår unit hadde valgt å dra til Quebec. 8 timer i gul skolebuss kan overhode ikke anbefales, i alle fall ikke å kjøre den på natta som vi gjorde. I Quebec hadde vi monopol for å bli kjent med byen. Rundt i sentrum var det steder vi kunne løse oppgaver for å tjene penger, andre steder var det bygninger vi kunne kjøpe. Den andre dagen var det shelter box som hadde et opplegg. De sender bokser med utstyr til katastroferammede områder. Det var nesten pinlig at de boksene inneholdt mer kjøkkenutstyr enn hva vi fikk i leieren. Oppgaven vår var å sjekke om områder i Quebec kan benyttes som «leirsted» ved en katastrofe. Beliggenhet, størrelse, fasiliteter osv. Nå vil det trolig ikke skje en katastrofe i Quebec, så det hadde vært bedre om vi faktisk hadde pakket slike kasser for å gjøre noe mer samfunnsnyttig. Den siste dagen i leieren gikk med til å skrive hilsninger på hverandres skjerf og å si farvel. Det var ikke lett å si hade bra og håper vi sees igjen, når man har knyttet så sterke bånd på 10 dager.

Jeg vil absolutt reise til Island i 2017, og har du mulighet bør du bli med.

Henrik Moum Grimstad

Minneprodukter fra leiren

Hvert Rover Moot hadde sine minneprodukter, det være seg leirminnebøker, leirhefter, diplomer, postkort, frimerker, poststempler, krus, belter og kniver, flagg og -vimpler, skjerf, merker, metallmerker, T-skjorter lydopptak, film og video og annet. Alle har sine egne artikkelsider, hvor du kan finne ut mer om disse. Kanskje du selv har noen effekter, send gjerne et bilde til oss - red[at]speidermuseet.no[[1]] På forhånd takk!

Leirmerket ^[1]
Det norske kontigentmerket
Leirlogo
Kontigentmerke til Portugal
Merket ble delt ut av rovere fra Canada på 15th World Scout Moot som en beklagelse på at mootet i Canada ikke gikk helt etter planen.