Forskjell mellom versjoner av «1st World Scout Jamboree»
(→Sted) |
|||
(21 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Mal:WOSM/Internasjonale arrangementer}} | {{Mal:WOSM/Internasjonale arrangementer}} | ||
{{Infoboks jamboree | {{Infoboks jamboree | ||
− | | navn = 1st World Scout Jamboree | + | | navn = 1st World Scout Jamboree <br /><small>''"Develop World Peace"''</small> |
| leirmerke = 1st World Scout Jamboree.png | | leirmerke = 1st World Scout Jamboree.png | ||
| sted = Olympia, Kensington, [[London]] | | sted = Olympia, Kensington, [[London]] | ||
− | | land = [[England]], [[Storbritannia]] | + | | land = [[Fil:Flagg England.png|20px]] [[England]], [[Fil:Flagg Storbritannia.png|20px]] [[Storbritannia]] |
| deltagertall = 8000 | | deltagertall = 8000 | ||
| dato = [[30. juli]] - [[8. august]] [[1920]] | | dato = [[30. juli]] - [[8. august]] [[1920]] | ||
Linje 53: | Linje 53: | ||
Den første verdensjamboreen ble avholdt i [[London]], [[England]], [[Storbritannia]]. | Den første verdensjamboreen ble avholdt i [[London]], [[England]], [[Storbritannia]]. | ||
− | {| style="color: black; background-color: # | + | {| style="color: black; background-color: #B0E0E6;" |
− | |- style="font-style: italic; color: | + | |- style="font-style: italic; color: darkblue;" |
| | | | ||
− | ''Språkdrakten om fremmede lands kulturer i [[1920]] var annerledes enn i dag, vi har gjengitt teksten slik den er skrevet.'' | + | [[Fil:Hånd stopp.jpg|15px]] ''Språkdrakten om fremmede lands kulturer i [[1920]] var annerledes enn i dag, vi har gjengitt teksten slik den er skrevet.'' |
|} | |} | ||
− | == | + | ==Steder== |
− | + | Jamboreen ble holdt i messehallen [http://en.wikipedia.org/wiki/Olympia,_London Olympia] i Kensington i London. Her lå opptil 2.000 speidere. | |
+ | |||
+ | Selve teltleiren var i den nedlagte dyrehagen i Richmond, hvor omtrentlig 8.000 speidere og ledere lå i telt. | ||
+ | |||
+ | Også [[Gilwell Park]] var med i programmet, hvor publikum fikk en sigthseeing og tilbud om en gåtejakt, inspirert av Sherlock Holmes. | ||
==Jamboreens program og gjennomføring, dag for dag== | ==Jamboreens program og gjennomføring, dag for dag== | ||
Linje 105: | Linje 109: | ||
|} | |} | ||
− | ::'''Aktivitet:''' <br /> | + | ::'''Aktivitet:''' <br /> Sightseeing til det britiske parlament. Lunsj i the Guild House. <br />Besøk til the Tower. |
::{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;" | ::{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;" | ||
Linje 111: | Linje 115: | ||
| | | | ||
[[Fil:NSF logo.jpg|right|25px]] | [[Fil:NSF logo.jpg|right|25px]] | ||
− | — Næste morgen kl. 7 1/2 blev vi vækket av en engelsk revelje. Frokosten bestod av lof, marmelade og kakao samt en spekesild pr. mand. Vi blev mætte! Norge var det eneste land der sang bordbøn før og efter maaltiderne! Flere av de andre lande hadde nogen merkelige rop og brøl som de serverte efter maten og som lød som hebraisk for vore øren. Det gjorde vel forresten vort taktfaste „tak for mat" for de andre ogsaa, kan hænde. Den første formiddagen skulde parlamentet be-sees. 26 store toetages omnibusser var leiet, og oppe i disse blev vi puttet, et land i hver. De forskjellige nationers flag var ogsaa med, og blev plantet forrest paa „bussen". Saa kjørte vi avgaarde med sang og hurraer. Efter en trekvarters kjøring gjennem travle gater og store vakre parker ankom vi til parlamentet. At gjengi paa tryk vore besøk i denne og flere andre bygninger som vi senere besøkte, vil føre for langt, og desuten er det aldeles umulig at huske alt sammen; saa meget nyt og rart som vi fik se. Jeg faar indskrænke mig til at fortælle hvor vi var. Fra parlamentet marsjerte vi til The Guild House, en bygning som kun er aapen en gang om aaret, og hvor Londons øverste herre, the Lord Mayor hadde invitert endel av os til lunch. Et stort orkester spilte da vi kom ind. Vi tok opstilling langs væggene og paa et bestemt klokkeslet kom selveste Lord Mayor'n med følge. Det var et underlig optog for os nordboer, der ikke er vandt til engelskmændenes gammeldagse seder og skikke. Alle var klædt i gamle, festlige kostumer, | + | — Næste morgen kl. 7 1/2 blev vi vækket av en engelsk revelje. Frokosten bestod av lof, marmelade og kakao samt en spekesild pr. mand. Vi blev mætte! Norge var det eneste land der sang bordbøn før og efter maaltiderne! Flere av de andre lande hadde nogen merkelige rop og brøl som de serverte efter maten og som lød som hebraisk for vore øren. Det gjorde vel forresten vort taktfaste „tak for mat" for de andre ogsaa, kan hænde. Den første formiddagen skulde parlamentet be-sees. 26 store toetages omnibusser var leiet, og oppe i disse blev vi puttet, et land i hver. De forskjellige nationers flag var ogsaa med, og blev plantet forrest paa „bussen". Saa kjørte vi avgaarde med sang og hurraer. Efter en trekvarters kjøring gjennem travle gater og store vakre parker ankom vi til parlamentet. At gjengi paa tryk vore besøk i denne og flere andre bygninger som vi senere besøkte, vil føre for langt, og desuten er det aldeles umulig at huske alt sammen; saa meget nyt og rart som vi fik se. Jeg faar indskrænke mig til at fortælle hvor vi var. Fra parlamentet marsjerte vi til The Guild House, en bygning som kun er aapen en gang om aaret, og hvor Londons øverste herre, the Lord Mayor hadde invitert endel av os til lunch. Et stort orkester spilte da vi kom ind. Vi tok opstilling langs væggene og paa et bestemt klokkeslet kom selveste Lord Mayor'n med følge. Det var et underlig optog for os nordboer, der ikke er vandt til engelskmændenes gammeldagse seder og skikke. Alle var klædt i gamle, festlige kostumer, septere og parykker var selvfølgelig med. Efter at vi hadde sat os tilbords, holdt Lorden en tale for os og ønsket os velkommen til England. Og det glædet ham meget at se om sig speidere fra saa mange forskjellige land, han var meget interessert i speidersaken og en av Londons tropper var endogsaa opkaldt efter ham. Fra Guild House marsjerte vi videre til den gamle berømte borg og berygtede fængsel The Tower. Der gik vi omkring og besaa os et par timers tid; vi fik blandt andet se alle kronjuvelerne. Utenfor Tower var busserne atter møtt frem og derfra „busset" vi tilbake til Olympia til five o'clock tea: te, lof og marmelade. Efterpaa var vi fri og foretok spadserture ute paa gaten. Vi gik sjelden mere end i en gate, den var da lang nok og jeg tror ikke vi nogengang var ved enden av den. Disse spaserturer i fritiden blev benyttet til øvelser i at „cross the street," og til at handle i forretninger og kunne kontrollere at vi fik rigtig igjen naar vi betalte. Dette var begge dele to meget baade vanskelige og vigtige ting.[[Arne H. Lae]]. <ref name="Arne H. Lae Speideren nr. 7 1920">[[Arne H. Lae]] i en artikkel i [[Speideren]], nr. 7 [[1920]], [[Norsk Speidergutt-Forbund]].</ref> |
|} | |} | ||
'''Onsdag [[28. juli]]''' | '''Onsdag [[28. juli]]''' | ||
− | ::'''Aktivitet:''' <br /> | + | ::'''Aktivitet:''' <br />Trening til oppvisningen i Hyde Park. Besøk i the Crystal Palace. <br />Inspeksjon av troppene ved [[B-P]] i Olympia London. Parade. |
::{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;" | ::{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;" | ||
Linje 127: | Linje 131: | ||
'''Torsdag [[29. juli]]''' | '''Torsdag [[29. juli]]''' | ||
− | ::'''Aktivitet:''' <br /> | + | ::'''Aktivitet:''' <br /> Trening til oppvisningen. Ordne den norske utstillingen. |
::{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;" | ::{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;" | ||
Linje 138: | Linje 142: | ||
'''Fredag [[30. juli]]''' | '''Fredag [[30. juli]]''' | ||
− | ::'''Aktivitet:''' <br /> | + | ::'''Aktivitet:''' <br /> Avlyst drakamp mot Syd-Afrika. Jamboreen i Olympia London åpnet for presse og innbudte gjester. <br />Oppvisning. |
::{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;" | ::{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;" | ||
Linje 187: | Linje 191: | ||
'''Tirsdag [[3. august]]''' | '''Tirsdag [[3. august]]''' | ||
− | ::'''Hovedtema/-aktivitet: ''' | + | ::'''Hovedtema/-aktivitet: ''' <br />Besøk av St. Paulskatedralen. Middag i den norsk-engelske klubben. |
::{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;" | ::{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;" | ||
Linje 198: | Linje 202: | ||
'''Onsdag [[4. august]]''' | '''Onsdag [[4. august]]''' | ||
− | ::'''Hovedtema/-aktivitet: ''' | + | ::'''Hovedtema/-aktivitet: ''' <br />Forhindringsløp. |
::{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;" | ::{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;" | ||
Linje 209: | Linje 213: | ||
'''Torsdag [[5. august]]''' | '''Torsdag [[5. august]]''' | ||
− | ::'''Hovedtema/-aktivitet: ''' | + | ::'''Hovedtema/-aktivitet: ''' <br />Finaler i forhindringsløp. Vurdering og premiering av utstillingsarbeidene. |
::{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;" | ::{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;" | ||
Linje 220: | Linje 224: | ||
'''Fredag [[6. august]]''' | '''Fredag [[6. august]]''' | ||
− | ::'''Hovedtema/-aktivitet: ''' | + | ::'''Hovedtema/-aktivitet: ''' <br />Oppvisning i Olympia London. Avskjedsparade med [[B-P]]. |
::{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;" | ::{| style="color: black; background-color: #F0FFF0;" | ||
Linje 261: | Linje 265: | ||
====Deltagende nasjoner==== | ====Deltagende nasjoner==== | ||
− | {| style="color: black; background-color: # | + | {| style="color: black; background-color: #B0E0E6;" |
− | |- style="font-style: italic; color: | + | |- style="font-style: italic; color: darkblue;" |
| | | | ||
− | <small>''Noen nasjoner, selvstyrte områder og tidl. kolonistater har byttet navn i dag, men er skrevet som i [[1920]], mer om hver enkelt ved å følge blå ledetekst. Her er det brukt mange ulike kilder for å finne frem til mangfoldet i denne jamboreen. Noen av nasjonene var ikke deltagere på jamboreen, kun representert på noen av arrangementene, men likevel representert, referanser er brukt i disse tilfellene.'' {{Ref Wikipedia}} {{Ref pinetreeweb}}</small> | + | [[Fil:Hånd stopp.jpg|15px]] <small>''Noen nasjoner, selvstyrte områder og tidl. kolonistater har byttet navn i dag, men er skrevet som i [[1920]], mer om hver enkelt ved å følge blå ledetekst. Her er det brukt mange ulike kilder for å finne frem til mangfoldet i denne jamboreen. Noen av nasjonene var ikke deltagere på jamboreen, kun representert på noen av arrangementene, men likevel representert, referanser er brukt i disse tilfellene.'' {{Ref Wikipedia}} {{Ref pinetreeweb}}</small> |
|} | |} | ||
− | ''(Listen er under utarbeidelse, med sikre kilder for at nasjoner, selvstyrte områder og tidl. kolonistater var der.)'' | + | <font color="#FF0000">''(Listen er under utarbeidelse, med sikre kilder for at nasjoner, selvstyrte områder og tidl. kolonistater var der.)''<font color="#000000"> |
'''Deltagernasjoner:''' | '''Deltagernasjoner:''' | ||
Linje 304: | Linje 308: | ||
|- style="font-style: italic; color: green;" | |- style="font-style: italic; color: green;" | ||
| | | | ||
− | * [[Fil:Flagg | + | * [[Fil:Flagg Britisk Egypt 1882 1922.png|20px]] [[Anglo-egyptisk Sudan]] <small>([[Storbritannia]])</small> – 1 deltager |
* [[Fil:Flagg Australia.png|20px]] [[Australia]] <small>([[Storbritannia]])</small> – 8 deltagere | * [[Fil:Flagg Australia.png|20px]] [[Australia]] <small>([[Storbritannia]])</small> – 8 deltagere | ||
* [[Fil:Flagg Barbados 1870 1966.png|20px]] [[Barbados]] <small>([[Storbritannia]])</small> – 1 deltager | * [[Fil:Flagg Barbados 1870 1966.png|20px]] [[Barbados]] <small>([[Storbritannia]])</small> – 1 deltager | ||
Linje 338: | Linje 342: | ||
* [[Fil:Flagg USA.png|20px]] [[USA]]s 360 deltagere hadde startet reisen fra [[New York]] [[6. juli]]. Etter jamboreen dro de videre til [[Belgia]], hvor de var invitert på en rundreise i landet og for å overvære de Olympiske leker i [[Antwerpen]] som startet [[12. august]]. {{Ref pinetreeweb}} | * [[Fil:Flagg USA.png|20px]] [[USA]]s 360 deltagere hadde startet reisen fra [[New York]] [[6. juli]]. Etter jamboreen dro de videre til [[Belgia]], hvor de var invitert på en rundreise i landet og for å overvære de Olympiske leker i [[Antwerpen]] som startet [[12. august]]. {{Ref pinetreeweb}} | ||
− | ===Deltagere og tropper - Norge=== | + | ===[[Fil:Flagg Norge.png|20px]] Deltagere og tropper - Norge=== |
Det var 54 norske deltagere på turen. | Det var 54 norske deltagere på turen. | ||
Linje 350: | Linje 354: | ||
* [[Hans Tiedemand Rasmussen]], [[Grenland krets (Norsk Speidergutt-Forbund)|Grenland krets]] | * [[Hans Tiedemand Rasmussen]], [[Grenland krets (Norsk Speidergutt-Forbund)|Grenland krets]] | ||
* [[Einar Østvedt]], [[Grenland krets (Norsk Speidergutt-Forbund)|Grenland krets]] | * [[Einar Østvedt]], [[Grenland krets (Norsk Speidergutt-Forbund)|Grenland krets]] | ||
− | |||
* [[Gunnar Hannestad]] [[4. Fredrikstad]] | * [[Gunnar Hannestad]] [[4. Fredrikstad]] | ||
* [[Ivar Skjøren]], [[1. Sarpsborg]] | * [[Ivar Skjøren]], [[1. Sarpsborg]] | ||
Linje 357: | Linje 360: | ||
* [[Gustav Sveen]], [[Møre krets (Norsk Speidergutt-Forbund)|Møre krets]] <ref>Romsdals Amtstidende 13/8/1920</ref> | * [[Gustav Sveen]], [[Møre krets (Norsk Speidergutt-Forbund)|Møre krets]] <ref>Romsdals Amtstidende 13/8/1920</ref> | ||
* [[Sam Wennberg]], [[1. Oslo|1. Kristiania]] | * [[Sam Wennberg]], [[1. Oslo|1. Kristiania]] | ||
+ | * [[Arne E. Wold]], [[Lillehammer]] | ||
| | | | ||
− | |||
* [[Sigurd H. Aakvik]] | * [[Sigurd H. Aakvik]] | ||
* „Toto" Bentzen | * „Toto" Bentzen | ||
* [[Hans Brandt]] | * [[Hans Brandt]] | ||
* [[Arne H. Lae]], [[1. Bærum]] | * [[Arne H. Lae]], [[1. Bærum]] | ||
− | * [[Finn Mehlum]] | + | * [[Finn Mehlum]] |
+ | * [[Øyvind Hansen]], [[1. Laksevåg]] | ||
+ | * ?, [[7. Kristiania]] | ||
+ | * ?, [[7. Kristiania]] | ||
+ | * ?, [[7. Kristiania]] | ||
+ | * ?, [[Grenland krets (Norsk Speidergutt-Forbund)|Grenland krets]] | ||
+ | | | ||
+ | * ?, [[Ålesund]] | ||
+ | * ?, [[Ålesund]] | ||
+ | * ?, [[Ålesund]] | ||
+ | * ?, [[Ålesund]] | ||
+ | * ?, [[Ålesund]] | ||
+ | * ?, [[Ålesund]] | ||
+ | * ?, [[Ålesund]] | ||
+ | * ?, [[Ålesund]] | ||
+ | * ?, [[Kristiansund]] | ||
+ | * ?, [[Kristiansund]] | ||
| | | | ||
|} | |} | ||
Linje 383: | Linje 402: | ||
* [[Carl Søyland]] var innom på et mindre opphold ved jamboreen i Olympia London og leiren ved Richmond. | * [[Carl Søyland]] var innom på et mindre opphold ved jamboreen i Olympia London og leiren ved Richmond. | ||
− | ==== Kontingentledelsen ==== | + | ==== [[Fil:Flagg Norge.png|20px]] Kontingentledelsen ==== |
Kontingentleder: [[Generalsekretærer i Norsk Speidergutt-Forbund|Forbundssekretær]] [[Birger L. D. Brekke]] | Kontingentleder: [[Generalsekretærer i Norsk Speidergutt-Forbund|Forbundssekretær]] [[Birger L. D. Brekke]] | ||
Linje 390: | Linje 409: | ||
''[[Birger L. D. Brekke|Brekke]] var øverste sjef og skulle representere, [[Gustav Sveen]] skulle ordne utstilling av speiderarbeider, og [[Sverre Andresen]] skulle ha med guttene å gjøre.'' <ref name="[[Speideren]] nr. 3 [[1951]]">[[Speideren]], nr. 3 [[1951]], [[Norsk Speidergutt-Forbund]].</ref> | ''[[Birger L. D. Brekke|Brekke]] var øverste sjef og skulle representere, [[Gustav Sveen]] skulle ordne utstilling av speiderarbeider, og [[Sverre Andresen]] skulle ha med guttene å gjøre.'' <ref name="[[Speideren]] nr. 3 [[1951]]">[[Speideren]], nr. 3 [[1951]], [[Norsk Speidergutt-Forbund]].</ref> | ||
− | ==== Reisen ==== | + | ==== [[Fil:Flagg Norge.png|20px]] Reisen ==== |
De norske speiderne reiste med båt fra Oslo og Bergen til Newcastle. Derfra med tog til London, og lastebil frem til Olympia. | De norske speiderne reiste med båt fra Oslo og Bergen til Newcastle. Derfra med tog til London, og lastebil frem til Olympia. | ||
Retur på samme måte etter leirens slutt. | Retur på samme måte etter leirens slutt. | ||
Linje 541: | Linje 560: | ||
[[Fil:NSF logo.jpg|25px]] '''Fra [[Speideren]] [[1920]]:''' [[Ryggsekker|Rygsækker]]. En del [[Ryggsekker|rygsækker]] av [[Bergans Fritid AS|Bergans]] aller sidste model, som [[1st World Scout Jamboree|Englandstroppens]] gutter fikk laane, sælges til kr. 45,00 - det vil si mindst 14 kroner billigere end den kan kjøpes i almindelighet. De [[1st World Scout Jamboree|Englandsgutter]] som ikke vil kjøpe sin [[Ryggsekker|rygsæk]], maa indsende den og [[telt]]duken uopholdelig. Forbundssekretæren. <ref> [[Speideren]] nr. 7 [[1920]] </ref> | [[Fil:NSF logo.jpg|25px]] '''Fra [[Speideren]] [[1920]]:''' [[Ryggsekker|Rygsækker]]. En del [[Ryggsekker|rygsækker]] av [[Bergans Fritid AS|Bergans]] aller sidste model, som [[1st World Scout Jamboree|Englandstroppens]] gutter fikk laane, sælges til kr. 45,00 - det vil si mindst 14 kroner billigere end den kan kjøpes i almindelighet. De [[1st World Scout Jamboree|Englandsgutter]] som ikke vil kjøpe sin [[Ryggsekker|rygsæk]], maa indsende den og [[telt]]duken uopholdelig. Forbundssekretæren. <ref> [[Speideren]] nr. 7 [[1920]] </ref> | ||
− | === Diskusjon i etterkant === | + | === [[Fil:Flagg Norge.png|20px]] Diskusjon i etterkant === |
:{| style="color: black; background-color: #F5F5DC;" | :{| style="color: black; background-color: #F5F5DC;" | ||
Linje 606: | Linje 625: | ||
== Jamboreens bakgrunn og planlegging == | == Jamboreens bakgrunn og planlegging == | ||
<!--Om bakgrunn og planlegging hvis det er nyttig/viktig.--> | <!--Om bakgrunn og planlegging hvis det er nyttig/viktig.--> | ||
+ | |||
+ | [[Fil:IB tidl merke.png|25px]] '''[[1959]]:''' Lederen av [[International Bureau]] [[John Skinner Wilson]] forteller om {{PAGENAME}} i sin bok "[[Scouting Round the World]]", [[1959]]: | ||
+ | |||
+ | {| style="color: black; background-color: #FFFFF0;" | ||
+ | |- style="font-style: italic; color: green;" | ||
+ | | | ||
+ | :'''Fra "[[Scouting Round the World]]".''' | ||
+ | [[Fil:W.jpg|right|110px]] | ||
+ | [[Fil:Scouting Round The World Wilson.jpg|right|110px]] | ||
+ | :It is not always remembered that the Scout Headquarters Gazette of October 1911 contained B.-P.'s first notice of the establishing of a 'Foreign Department', as well as details of his visits to Continental Scouts and the names of their early leaders. When the uneasy peace was restored, B.-P. set about to see what he could do to revive international understanding in the Scout Movement, His closest helpers in London were not all with him; but his persistence won them round. It had been intended to celebrate the tenth anniversary of Scouting in 1917, but the war had prevented that, and it was realised that the celebration could not be held until 1920, when communications had been restored. It was decided to make it an occasion for international as well as national rejoicing, and the first Scout Jamboree was planred. This was no sudden thought on B.-P.'s part, for as early as July 28th, 1916, he wrote to Percy Everett: 1. Imperial and International. 2. I don't like Chelsea Gardens — 1st because of weather. 2nd expense of tents. 3rd inconvenience of do. No place for conferences, theatricals, concerts, exhibitions, displays, if weather is wet. 4th very out of the way —no buses, no tube. 5th no camping accommodation. Why not Olympia, or Crystal Palace, or White City — for Sea Scout shows?' In this way B.-P. followed one of his own favourite precepts: Look Wide. To the doubters he said: 'The Movement has plenty of vitality under the surface, and is quite capable of doing a very big thing in promoting international amity — and, what is more, it is going to do it.' There was no gainsaying his enthusiasm and his optimism. Major A. G. Wade, lately returned from active service, was the Organising Secretary for the Jamboree. He was bombarded by notes from B.-P. written in the very early hours and on any old scrap of paper. A typical one was, 'Wade, provide a river in the arena for building bridges over, also timbers, ropes, etc., for same.' But Wade was accustomed to such demands. He was in joint charge of the two Patrols of Boy Scouts who toured Canada with B.-P. in 1910, and was the Organising Secretary in Northern England and afterwards at Headquarters until the outbreak of the war. Despite the camp at Birmingham, the whole idea of a Jamboree was something new. No one had any experience of gathering a large number of boys of different nationalities together for a week. The promoters visualised an indoor display and exhibition, so that the Scouts could show each other of what they were capable and the public could be entertained. The financial outlay involved required that the public should pay an entrance fee and come in large numbers. These thoughts finally determined the selection of Olympia in London as the site of the display, and the setting up of a 'rest' camp in the Old Deer Park at Richmond, where 5,000 boys could be bedded down for the night. The real Jamboree pattern was to be set four years later, but Olympia could be characterised as a triumph of organisation, an eye-opener to the public and the forerunner of Scouting as an international and practically world Movement for boys. Special displays were staged, including a pageant written by B.-P., called 'The Genesis of Scouting' and giving the story of Captain John Smith and Princess Pocahontas in Virginia. There was a series of competitions of almost a military tattoo character, including a tug-of-war for the Daily Mail cup, won by Denmark, and retained by them ever since, as being the one and only time it was competed for. Exhibits illustrated the work done in connection with Scout Proficiency (or Merit) Badges. Gilwell Park was in its first year of full operation, and was presented to the public by means of a booth and a tracking strip, where stories were set each day for elucidation by budding Sherlock Holmeses. A daily newspaper was printed, a custom maintained at Jamborees ever since. The Archbishop of York (Cosmo Gordon Lang) preached at the special service held in the arena on Sunday, August 1st: | ||
+ | ::''I am almost awed by the huge power of the boys assembled here. How is such a solemn trust as is implied in this Movement to be used? There is only one answer — to make a new and better world. You are out not to claim rights, but to do your duty; not to care for yourselves, but for others; not to work for the class but for the commonwealth; not to suspect and fight other nations, but to make comrades and brothers.'' | ||
+ | :The same might be said today, and not only to Scouts, not only to boyhood, but to men and women the world over. The Dominions were represented, except Canada, curiously enough, as well as India and four Crown Colonies. More important still was the representation of twenty-one foreign countries: sixteen from Europe; China, Japan and Siam; Chile and the United States of America. On August 6th, 1920, Robert Stephenson Smyth Baden-Powell was acclaimed Chief Scout of the World. This tribute was spontaneous, and not a part of the official programme. As the days passed, it became abundantly clear how strong a hold B.-P. had on the hearts and loyalties of the Scouts of all countries. Chief Scout of the World he remained until his death in 1941, an ever-increasing family giving him their allegiance and their affection. His Scout title lives with him still. World Scouting tacitly approved the International Committee's decision that to appoint or elect any other Chief Scout of the World was neither advisable nor feasible. Other results emerged from Olympia, where, in fact, International Scouting as such was born. | ||
+ | :[[John Skinner Wilson]] <ref name="Scouting Round the World", 1959">[[Scouting Round the World]], [[1959]], [[John Skinner Wilson]].</ref> | ||
+ | |} | ||
I [[Norsk Speidergutt-Forbund]]s medlemsblad [[Speideren]], var det en del meddelelser i forkant om den kommende jamboreen. <ref> Teksten er hentet ut med Free Online OCR, [http://www.newocr.com/], feil kan forekomme! </ref> | I [[Norsk Speidergutt-Forbund]]s medlemsblad [[Speideren]], var det en del meddelelser i forkant om den kommende jamboreen. <ref> Teksten er hentet ut med Free Online OCR, [http://www.newocr.com/], feil kan forekomme! </ref> |
Revisjonen fra 9. mai 2021 kl. 02:54
Jamboreer, verdensspeiderleirer: 1920 · 1924 · 1929 · 1933 · 1937 · 1941 (utsatt) · 1947 · 1951 · 1955 · 1957 · 1959 · 1963 · 1967 · 1971
1975 · (1979 - avlyst) · Jamboree Year 1979 · 1983 · 1987-1988 · 1991 · 1995 · 1998-1999 · 2002-2003 · 2007 · 2011 · 2015 · 2019 · 2023 · 2027
World Scout Indaba: 1952 · 1957 · 1960 World Rover Moot: 1931 · 1935 · 1939 · 1949 · 1953 · 1957 · 1961-62 Moot-year: 1965-66 · 1969-70 · 1973-74 · 1977-78 · 1981-82 World Moot: 1990-1991 · 1992 · 1996
World Scout Moot: 2000 · 2004 · 2010 · 2013 · 2017 · (2021 - utsatt) · 2022 · 2025 Roverway i samarbeid med WAGGGS: 2003 · 2006 · 2009 · 2012 · 2016 · 2018 · 2024
Verdenskonferanser: 1920 · 1922 · 1924 · 1926 · 1929 · 1931 · 1933 · 1935 · 1937 · 1939 · 1941 (utsatt) · 1947 · 1949 · 1951 · 1953 · 1955 · 1957 · 1959 · 1961 · 1963 · 1965
1967 · 1969 · 1971 · 1973 · 1975 · 1977 · 1979 · 1981 · 1983 · 1985 · 1988 · 1990 · 1993 · 1996 · 1999 · 2002 · 2005 · 2008 · 2011 · 2014 · 2017 · 2020 (utsatt) · 2021 · 2024
Andre temasider: Nasjoner og stater i speidersamarbeid med Norge · Internasjonale arrangementer · WAGGGS · WOSM · ISGF · Speidingens hjelpe- og fredsarbeid
1st World Scout Jamboree "Develop World Peace" | |
---|---|
Om leiren | |
Sted: | Olympia, Kensington, London |
Land: | England, Storbritannia |
Deltagertall: | 8000 |
Dato | 30. juli - 8. august 1920 |
Den norske kontingenten | |
Antall nordmenn: | 54 |
Kontingentleder: | Birger L. D. Brekke |
|
|
|
Innhold
Om jamboreen
Den første verdensjamboreen ble avholdt i London, England, Storbritannia.
Språkdrakten om fremmede lands kulturer i 1920 var annerledes enn i dag, vi har gjengitt teksten slik den er skrevet. |
Steder
Jamboreen ble holdt i messehallen Olympia i Kensington i London. Her lå opptil 2.000 speidere.
Selve teltleiren var i den nedlagte dyrehagen i Richmond, hvor omtrentlig 8.000 speidere og ledere lå i telt.
Også Gilwell Park var med i programmet, hvor publikum fikk en sigthseeing og tilbud om en gåtejakt, inspirert av Sherlock Holmes.
Jamboreens program og gjennomføring, dag for dag
Her er også tatt med nordmennenes forberedelser, reise og opphold.
Lørdag 17. juli - Lørdag 24. juli
- Aktivitet:
Østlandsgjengen på treningsleir ved Speiderhytten i Nittedal.
Vestlandsgjengen?
- Aktivitet:
Lørdag 24. juli - Mandag 26. juli
Været under overfarten: - Lørdag var det 14,4° i gj.snitt, vind, 9,3 m/s som kraftigste vind ved Færder fyr. Søndag roet vinden seg. [6]
Menyen under reisen: - Frokost: - Lunsj: - Middag:
- Aktivitet:
Østlandsgjengen drar lørdag med dampskipet "Sterling" fra Kristiania og ankommer Newcastle mandag.
Der møter de Vestlandsgjengen og de drar videre til London med jernbane.
På jernbanestasjonen blir de hentet av en lastebil, som kjørte de til Olympia London, for innkvartering og bespisning der.
- Aktivitet:
Lørdag 24. juli klokken 12 middag var det historiske øieblik da skibet som skulde føre os over til England, la ut fra bryggen, og vi under sang, hurrarop og viften med lommetørklær forlot Norges hovedstad. Reisen ut gjennem fjorden var vidunderlig; d.v.s. den del av fjorden som er indenfor Moss. Utenfor Moss begyndte nemlig sjøen allerede at øve sin tiltrækningskraft paa enkelte av passagererne. Det var første vers av „Ulrik". Senere paa aftenen og natten øket sjøgangen, saa særlig vi som laa paa 3die plads længs forut, hadde den rene huskestue. Mesteparten av os laa forresten baade den og anden nat i røkesalonen. Første nat var det den værste sjø „Sterling" hadde været ute for i sommer, sjøspruten slog helt over kommandobroen. Alle undtagen 3 av os var daarlige. Skonrokker og knækkebrød stod høit i kurs. Arne H. Lae. [7]
Tirsdag 27. juli
Været under jamboreen: Juli var fuktig og skyet, med middeltemperatur 15.6°C og totalt 112 mm nedbør. [4]
Menyen under oppholdet i London: - Frokost: Loff, marmelade og te, iblant en sild - Lunsj:? - Middag:?, [7]
- Aktivitet:
Sightseeing til det britiske parlament. Lunsj i the Guild House.
Besøk til the Tower.
- Aktivitet:
— Næste morgen kl. 7 1/2 blev vi vækket av en engelsk revelje. Frokosten bestod av lof, marmelade og kakao samt en spekesild pr. mand. Vi blev mætte! Norge var det eneste land der sang bordbøn før og efter maaltiderne! Flere av de andre lande hadde nogen merkelige rop og brøl som de serverte efter maten og som lød som hebraisk for vore øren. Det gjorde vel forresten vort taktfaste „tak for mat" for de andre ogsaa, kan hænde. Den første formiddagen skulde parlamentet be-sees. 26 store toetages omnibusser var leiet, og oppe i disse blev vi puttet, et land i hver. De forskjellige nationers flag var ogsaa med, og blev plantet forrest paa „bussen". Saa kjørte vi avgaarde med sang og hurraer. Efter en trekvarters kjøring gjennem travle gater og store vakre parker ankom vi til parlamentet. At gjengi paa tryk vore besøk i denne og flere andre bygninger som vi senere besøkte, vil føre for langt, og desuten er det aldeles umulig at huske alt sammen; saa meget nyt og rart som vi fik se. Jeg faar indskrænke mig til at fortælle hvor vi var. Fra parlamentet marsjerte vi til The Guild House, en bygning som kun er aapen en gang om aaret, og hvor Londons øverste herre, the Lord Mayor hadde invitert endel av os til lunch. Et stort orkester spilte da vi kom ind. Vi tok opstilling langs væggene og paa et bestemt klokkeslet kom selveste Lord Mayor'n med følge. Det var et underlig optog for os nordboer, der ikke er vandt til engelskmændenes gammeldagse seder og skikke. Alle var klædt i gamle, festlige kostumer, septere og parykker var selvfølgelig med. Efter at vi hadde sat os tilbords, holdt Lorden en tale for os og ønsket os velkommen til England. Og det glædet ham meget at se om sig speidere fra saa mange forskjellige land, han var meget interessert i speidersaken og en av Londons tropper var endogsaa opkaldt efter ham. Fra Guild House marsjerte vi videre til den gamle berømte borg og berygtede fængsel The Tower. Der gik vi omkring og besaa os et par timers tid; vi fik blandt andet se alle kronjuvelerne. Utenfor Tower var busserne atter møtt frem og derfra „busset" vi tilbake til Olympia til five o'clock tea: te, lof og marmelade. Efterpaa var vi fri og foretok spadserture ute paa gaten. Vi gik sjelden mere end i en gate, den var da lang nok og jeg tror ikke vi nogengang var ved enden av den. Disse spaserturer i fritiden blev benyttet til øvelser i at „cross the street," og til at handle i forretninger og kunne kontrollere at vi fik rigtig igjen naar vi betalte. Dette var begge dele to meget baade vanskelige og vigtige ting.Arne H. Lae. [7]
Onsdag 28. juli
- Aktivitet:
Trening til oppvisningen i Hyde Park. Besøk i the Crystal Palace.
Inspeksjon av troppene ved B-P i Olympia London. Parade.
- Aktivitet:
— Næste dag, onsdag, skulde formiddagen benyttes til trening, i Hyde Park. — Ved 1-tiden „busset" vi til Victoria st., helt ind paa platformen, hvorfra et par ekstratog førte os til The Crystal Palace, en imponerende bygning av glas. Den blev bygget i 1851 og regnes dengang for et av verdens syv underverker. Nu var der krigsutstilling der. Vi hadde bare et par timer ialt til at bese os der, skjønt vi godt kunde ha gaat der mindst en hel dag. Inde i en stor spisesal var der dækket til os, og her lunchet vi som Londons bys gjester. Klokken 7 samme aften, efter hjemkomsten fra Crystal Palace, inspicerte Baden Powel alle troppene. Det var første gang vi fik den store ære at se ham som er far til den sak vi er tilhængere av og arbeider for. Han som vi har læst saa meget om og som vi alle beundrer. Ham fik vi nu se med egne øine. Det var et høitidelig øieblik. Saa stramme har vi vel aldrig staat før, tænker jeg. Baden Powel smilte og nikket og stanset iblandt og snakket til nogen av guttene. Og hvert land hyldet the Chief Scout med de forskjellige slags hurraer. Umiddelbart efter samledes. de tre nordiske lande til en ekstra parade, hvorunder Baden Powel blev overrakt et norsk, et svensk og et dansk flag. Disse flaggene blev senere ophengt ved siden av og inde i kongelogen. Arne H. Lae. [7]
Torsdag 29. juli
- Aktivitet:
Trening til oppvisningen. Ordne den norske utstillingen.
- Aktivitet:
Hele torsdagen gik med til øvelser i opvisningsprogrammet, og til at ordne med utstillingen vor som vi nu hadde faat en plads til. Den norske utstilling blev over forventning bra; „very nice", „very nice" lød det ustanselig fra de besøkende. Vi utstilte bl.a.: Fiskegarn, tennisset, hængekøier, flettede sko, speiderskjorter, smaa syarbeider, løvsagarbeider, træskjærer- og indfældningsarbeider, modeller av seil-baater og robaater; modeller av en stavkirke, et stabur og en speiderhytte; frimerke-, mynt- og stensamlinger, et traadløst telegrafapparat, bordstænger, bordkrokert, fotografier, visper, tvarer og gryteskrubber etc. Endel av gjenstandene var til salgs. Bedst avsætning fik de tre sidstnævnte gjenstande som blev solgt til norske fruer. Visper og saant findes nemlig ikke i England. Arne H. Lae. [7]
Fredag 30. juli
- Aktivitet:
Avlyst drakamp mot Syd-Afrika. Jamboreen i Olympia London åpnet for presse og innbudte gjester.
Oppvisning.
- Aktivitet:
Dagen efter klokken 11 skulde vi delta i dragkamp mot Sydafrika. Disse møtte imidlertid ikke. Vi trodde saaledes at vi hadde vundet, men omkamp ble berammet til dagen efter. Klokken 1/2 3 blev Jamboreen aapnet for pressen og indbudne. Norge, Sverige og Danmark fik den store ære at aapne det hele. Indgangen til arenaen var lagt saaledes at det saa ut som vi kom nedover en vei langs fjeldskraaningen i bakgrunden. Paa venstre side hadde svenskerne opvisning i linekastning, paa høire siden danskerne med haandbold, og vi i midten med vor opvisning i „Leirliv". Vor opvisning gik saaledes for sig: Vi kom marsjerende ind med fuld oppakning. Der blev gjort holdt, flagget plantedel foran, og saa kommandertes: Leirslagning! Øieblikkelig var alle mand i arbeide. Fire firemandstelter, to ottemandstelter og en „paraply" til ambulancen stod snart færdig opsat. Efterpaa var alle beskjæftiget med et eller andet i leiren. En laget et stativ til vaskevandsfat, en anden en talerkenstander; nogen laget gruer, tændte op varme og kokte. Mellem to telter blev der strakt en snor med strømper o. lign. ophængt til tørk. Nogen fordrev ogsaa tiden med at leke, og under leken faldt et par guter overende av en eller anden grand, og saa kom ambulancen i virksomhet. De tilskadekomne blev forbundet og pr. cykkelbaarer transportert til syketeltet. Tilslut samledes guttene foran telterne og hvilte sine trætte lemmer og hadde en „Hyggelig stund" ved baalet. Endel norske folkemelodier blev servert med et trækspil. Til slut blev der bygget tre forskjellige pyramider, bl. a. „faldepyramiden" som vakte stor jubel. Paa toppen av en av pyramiderne blev der foldet ut et baand med ordene: „Be prepared" — og paa en anden blaaste hornblaaseren speidersignalet. Derpaa kommandertes opbrudd, teltene forsvandt i en fart, et øieblik stod alle guttene opstillet, gjorde honnør for publikum og marsjerte ut. Det hele varte nu 17 minutter. Opvisningen gjorde stor lykke og hvem kan beskrive vor stolthet da vi gjennem Baden-Powel mottok hilsninger fra en av de tilstedeværende høiheter, The Duke of Cannought, der var meget begeistret og sa at vor opvisning var den mest speidermæssige. Arne H. Lae. [7]
Lørdag 31. juli
- Hovedtema/-aktivitet:
Åpning i Olympia London, med nasjonsparede og underholdning.
Konkurranser, blant annet tautrekking og boksing.
- Hovedtema/-aktivitet:
Under stor spænding foregik dragkampen mot Sydafrika den næste formiddag. Sydafrika vandt imidlertid begge omgangerne, men nogen særlig letkjøpt seir var det ikke. Norge møtte uten træning; de hadde efter min mening kraft nok, og drog sydafrikanerne til at begynde med, men de hadde ikke lært sig at holde igjen efter hvert drag. Det benyttet de andre sig av, og drog nordmændene dobbelt saa langt tilbake igjen. Ved middagstider aapnedes Jamboreen for publikum. Tidlig paa dagen var alt utsolgt. Forestillingen indledes med Grand Procession. Alle land deltok under sine respektive flag. Et stort orkester spilte. Processionen skal, efter manges uttalelser, være noget av det mest storslagne man kunde tænke sig. Alle speiderne marsjerte stramme og kjække rundt arenaen, land efter land i alfabetisk orden. De mange forskjellige flag og de talrike khaki-, brun-, gul- eller blaaklædte speidere kunde ikke andet end gjøre indtryk paa publikum, der ogsaa ga sit bifald tilkjende med kraftig applause. Det var et syn som nok ingen vil komme til at glemme. Ogsaa ved denne aapningsforestilling var det skandinaverne som indledet programmet. Norge og Danmark hadde samme program som tidligere, mens Sverige hadde leker. Denne gang klarte vi maksimumstiden 15 minutter. Arne H. Lae. [7]
Søndag 1. august
Været under jamboreen: August var tørrere, med middeltemperatur 14.3°C og totalt 38 mm nedbør. [5]
- Hovedtema/-aktivitet:
Gudstjeneste i Olympia London,
Katolsk høymesse i Westminister-katedralen,
Gudstjeneste ved Westminister Abbey med påfølgende marsjering og nasjonsparade.
- Hovedtema/-aktivitet:
Søndag formiddag var der gudstjeneste i Olympia. Der var for anledningen bygget en tribune midt i arenaen og herfra holdt erkebiskoppen av York talen. I bakgrunden stod alle flaggene opstilt, ialt omtrent 160. Næsten 20 000 speidere sat paa gulvet og de forreste bænkerader. Desuten var der fremmøtt et talrikt publikum. Et speiderorkester spilte. Efter erkebiskoppens tale mindet Baden-Powell de i krigen faldne speidere med en kort tale, flaggene sænkedes langsomt mens alle speiderne bøiet hoderoe i taus hyldest til sine faldne brødre. Saa blev blikket atter vendt opad — med løftet hode og lyst humør skulde vi fortsætte kampen for vor fælles, store sak. Med „God save our King" avsluttedes den høitidelige og gripende stund. Ved middagstider busset vi til Westminister Abbey. Bussernes arrtal var nu øket til 40. Da det var søndag og saaledes liten trafik i gatene, kunde alle busserne kjøre like efter hverandre. Det blev et ganske langt tog. Ved Westminster Abbey stilte vi op for at gaa i procession gjennem gatene tilbake til Olympia. Der deltok følgende land: Amerika, Belgien, Chile, China, Czeko-Slovakiat, Danmark, Estland, Frankrike, Grækenland, Holland, Japan, Luxemburg, Norge, Portugal, Rumænien, Serbien, Siam, Spanien, Sverige, Schweiz. Ny Syd-Wales, Natal, Kap det gode Haab, Transwaal, Malta, Ny Seland, Malaya, Jamaika, Indien, Gibraltar, Canada, Ægypten og Australien. - At vi under marsjen kom forbi flere nordmænd, kunde vi høre paa de begeistrede utrop som: „Leve Norge!" og ,,Hurra for Norge!" Arne H. Lae. [7]
Mandag 2. august
- Hovedtema/-aktivitet:
Løpskonkurranser i Olympa London
B-P besøker teltleiren i Richmond
Tautrekkingskonkurranser i Olympia London.
- Hovedtema/-aktivitet:
En dag var 2 000 av os indbudt til en speciel matine i et stort teater, „Alhambra", og en andes dag hadde vi et par ekstratog til en av Londons forstæder, Windsor, hvor vi besaa en gammel. berømt borg, samt var buden til middag paa et fint hoteL Desuten var endel indbudt til at overvære et foredrag av sydpolsfareren, Sir Ernst Shackleton. Arne H. Lae. [7]
Tirsdag 3. august
- Hovedtema/-aktivitet:
Besøk av St. Paulskatedralen. Middag i den norsk-engelske klubben.
- Hovedtema/-aktivitet:
Den norske troppen var en dag og besaa St. Pauls Katedralen, og en aften var vi indbudt til midddag i den norsk-engelske klub. Arne H. Lae. [7]
Onsdag 4. august
- Hovedtema/-aktivitet:
Forhindringsløp.
- Hovedtema/-aktivitet:
Onsdag begyndte forhindringsløpene. Norge vandt en knepen seir over Holland. 3 gutter under 18 aar fra hvert land deltok. De norske blev nr. 2-3-5, hollænderne 1-4-6. Arne H. Lae. [7]
Torsdag 5. august
- Hovedtema/-aktivitet:
Finaler i forhindringsløp. Vurdering og premiering av utstillingsarbeidene.
- Hovedtema/-aktivitet:
Dagen efter løp vi mot Dublin og vandt med nr. 1-2-4. Efterat ha vundet endnu to Løp, i det ene deltok tre land paa engang, slog vi amerikanerne med 1-2-3 i semifinalen, og endelig vandt vi finalen mot Wales med nr. 2-3-5, og blev saaledes erklæret for verdensmestere i hinderløp! Løpene foregik inde paa arenaen. Først over en hæk, derpaa gjennem et „tælleapparat", saa over den vanskeligste hindringen, en 8 fot høi mur, derefter gjennem en tønde og tilslut maatte de hoppe over et 8 fot bredt vand. Denne runden skulde løpes to ganger. Foruten førstepræmien i hinderløp, fik vi anden præmie for arbeidende verksteder i utstillingen vor. Med kun en times varsel blev verkstedet igangsat. Nogen blev sat til at filere, andre skomakererte. stoppet og lappet, atter andre tegnet og en var snekker, osv. Vi syntes det var godt gjort av os at erobre anden præmie da vi hadde meget farlige konkurrenter. Sheffield f.eks. med sine store mekaniske verksteder, fik første. Arne H. Lae. [7]
Fredag 6. august
- Hovedtema/-aktivitet:
Oppvisning i Olympia London. Avskjedsparade med B-P.
- Hovedtema/-aktivitet:
Vor sidste hele dag i London, fredag, blev opvisningen gjentat for tredje gang. Efter forestillingen hadde nogen av landene som skulde reise morgenen efter, avskedsparade for Baden-Powell. Herunder blev vi overrakt et engelsk speiderflag med „Be Prepared". Desuten blev de forskjellige ledere, deriblandt ogsaa vor leder, Brekke, dekorert med en erindringsmedalje. Saa gik vi for sidste gang til køis i Olympia, og tidlig næste morgen skedde opbruddet. Arne H. Lae. [7]
Lørdag 7. august - Mandag 9. august
Været under overfarten: - Søndag var det 14,5° i gj.snitt, vind, 9,3 m/s som kraftigste vind ved Færder fyr. Mandag roet vinden seg. [6]
- Hovedtema/-aktivitet:
Hjemreise. Lastebil til jernbanestasjonen og tog til Newcastle.
Båtreisen over Nordsjøen fra lørdag til mandag.
Østlandsgjengen når Kristiania mandag, innom depotet, så hjem. [7]
- Hovedtema/-aktivitet:
Avskeden tok lang tid. Det var saa mange at si farvel til. Under de tolv dages samvær med de andre nationer, var der stiftet mangfoldige bekjendtskaper, og mange venskapsbaand var knyttet med fremmede landes speidere. Det blev derfor mange rørende avskeder, og vi hadde nok allesammen en egen, underlig følelse inde i os naar vi nu sa adjø med disse gutter vi daglig hadde været sammen med og lært at kjende som gode kamerater og som vi sandsynligvis aldrig mere skulde faa se igjen. En god trøst var det da at ha lommeboken fuld av adresser. Saa gjenopfriskes bare minderne senere gjennem korrespondanse. Reisen hjem forløp bra og vi var begunstiget med noksaa stille og rolig veir over Nordsjøen. Svenskerne hadde vi følge med paa toget til Newcastle. De reiste med en anden baat som avgik en liten stund før os. Da de passerte vor baat paa veien nedover elven, hilste vi dem med flaget vort og et tre gange tre hurra. Svenskerne svarte med sit: „Heia Norge, frisk humør! Det er det som susen gjør! Norge! Norge! Norge!" Naar vi, ret som det var, diskuterte hvilket fremmed land vi syntes bedst om, var vi altid enige om at vore svenske speiderbrødre absolut var de kjækkeste karer. Som nr. 2 korn rumænerne, som vi nordmænd var meget sammen med. De var ogsaa nogen ualmindelige kjække gutter, altid hyggelige og velopdragne. Skal vi endelig gaa videre i bedømmelsen, blir det Holland og Spanien som faar dele tredje og fjerde pris. Da vi var kommet tilhavs lørdag aften, sendte vi et traadløst telegram over til svenskerne, som vi hele tiden hadde „følge med" utenfor synsvidde. Telegrammet lød kort og godt: „Tak for samværet! Leve Sverige!" Søndag aften kom svaret: „Tak for hälsningarne! Leve Norge!" Efter en vakker tur opover Kristianiafjorden, kom vi til Kristiania mandag formiddag. Fra bryggen ropte vi hurra for kaptein, mandskap og skibet, og saa marsjerte vi til Depotet, hvor vi tok avsked med hverandre. Og derved var eventyret ute. Ja, for det hele forekom os næsten som et eneste stort eventyr. Saa meget nyt og interessant vi hadde oplevet! Og naar vi nu tænker tilbake paa de begivenhetsrike dage vi tilbrakte i den store Jamboree, naar vi tænker paa den elskværdige mottagelse vi fik av engelskmændene, paa alle de fremmede speidere vi kom sammen med, paa alt det vi saa og lærte, da blir vi fyldt av begeistring for saken vor, og vi lover os selv at vi skal arbeide for den med endnu større intensitet og kraft end tidligere. Og, det skal gaa saa let, for vi har jo de straalende minder, og de kommer vi til at beholde i frisk erindring saa lenge vi lever! Arne H. Lae. [7]
Litt om programmet
Aktivitetene gjennom leiruken bestod i opptog og opptredener i selve hallen. Dessuten parade opp til Buckingham Palace. Parallelt med leiren var det også en leir i Richmond like utenfor London. En rekke av deltagerne besøkte denne leiren.
Dagsorden
Det ble forberedt et offisielt program for jamboreen. Publikum kunne få kjøpt dagsbilletter til Olympia London og se underholdning, øvelser og konkurranser, i tillegg til en liten dyreutstilling og arbeider fra speiderne.
Foruten dette var det parader, mulighet til å delta på teater og de ulike lands egne aktiviteter. Også i leiren i Richmond med sine 6.000 speidere og ledere i telt, var det forberedt et offisielt program. B-P besøkte denne ved tre anledninger under jamboreeuken.
Overnatting
Omtrentlig 1500-2000 speidere ble forlagt i selve Olympia London, resterende 6.000 var lagt i teltleiren i den gamle dyreparken i Richmond.
Deltagere og tropper - internasjonalt
Totalt var det 8000 deltagere på selve jamboreen. I tillegg var det mange speidere og ledere fra Storbritannia som strømmet til London som besøkende.
Deltagende nasjoner
Noen nasjoner, selvstyrte områder og tidl. kolonistater har byttet navn i dag, men er skrevet som i 1920, mer om hver enkelt ved å følge blå ledetekst. Her er det brukt mange ulike kilder for å finne frem til mangfoldet i denne jamboreen. Noen av nasjonene var ikke deltagere på jamboreen, kun representert på noen av arrangementene, men likevel representert, referanser er brukt i disse tilfellene. [3] [8] |
(Listen er under utarbeidelse, med sikre kilder for at nasjoner, selvstyrte områder og tidl. kolonistater var der.)
Deltagernasjoner:
|
Deltagere fra det britiske imperiet:
|
|
Annet:
- Verdenskartet var tegnet om etter den første verdenskrigen, mange nasjoner, selvstyrte områder og tidl. kolonistater fikk sin selvstendighet, byttet navn og statsforfatning.
- Canada (Storbritannia) skulle egentlig ha med 100 deltagere, men ble hjemme etter misforståelse fra Dominion Council.
- India (Storbritannia) skulle egentlig vært representert med flere deltagere, men disse kom til London først 16. august.
- Polen skulle egentlig ha med 50 deltagere, men ble forhindret fra å komme, da landet var i krig med Sovjetunionen, med ett splittet Ukraina på begge sider av krigen.
- Det var minst 30 nasjoner med på jamboreen. [9] [10]
- Fire kronkolonier av Storbritannia deltok.
- 16 europeiske nasjoner .
- England hadde med en del tusen deltagere, flere også underveis i løpet av jamboreen, med stab, musikkorps etc.
- USAs 360 deltagere hadde startet reisen fra New York 6. juli. Etter jamboreen dro de videre til Belgia, hvor de var invitert på en rundreise i landet og for å overvære de Olympiske leker i Antwerpen som startet 12. august. [8]
Deltagere og tropper - Norge
Det var 54 norske deltagere på turen.
Speiderne fra Østlandet møttes på Speiderhytten i Nittedal for en treningssamling med kontingentledelsen.
Speiderne fra vestlandet og nordover møttes i Bergenstraktene for tilsvarende samling.
I Romsdal Sogelag Årsskrift 1984, redigert av Bjørn Austigard og Nils Parelius kan vi lese om 1st World Scout Jamboree: [13] Sommeren 1920 var ellers preget av to store leirbegivenheter. Landsleiren i Trondheim 5.-12. juli og verdensjamboreen i London 25. juli-7. august. På den siste stilte Møre krets med 8 speidere fra Ålesund og 2 fra Kristiansund. under ledelse av kretssjef Sveen. De øvrige troppen herunder Molde var ikke representert. (...) [13] |
Annen kjent norsk deltagelse:
- 11 speiderledere med ledelse av Einar Bakke, 7. Kristiania lå i leiren ved Richmond. [10]
- 10 speidere fra 4. Stavanger lå i leiren ved Richmond. [10]
- Carl Søyland var innom på et mindre opphold ved jamboreen i Olympia London og leiren ved Richmond.
Kontingentledelsen
Kontingentleder: Forbundssekretær Birger L. D. Brekke
Assistenter: Gustav Sveen og Sverre Andresen.
Brekke var øverste sjef og skulle representere, Gustav Sveen skulle ordne utstilling av speiderarbeider, og Sverre Andresen skulle ha med guttene å gjøre. [9]
Reisen
De norske speiderne reiste med båt fra Oslo og Bergen til Newcastle. Derfra med tog til London, og lastebil frem til Olympia. Retur på samme måte etter leirens slutt.
Besøkende
Tema og særpreg
Pris
Leiravis
Leirsang
Konkurransene
- I de tidlige jamboreene (og de norske landsleirene) var konkurransene sentrale programelementer, for å vise frem speidingen. Denne første jamboreen hadde i sitt „Speidernes verdensmesterskap" følgende øvelser: [14]
- Tableauer, hvor speidere under 18 aar kan delta i et antal av mellem 24 og 150.
– Den mest orginale behandling av speidernes liv og virke vil bli belønnet med et diplom.
– Forhindringsløp av 3-mands-lag. Aldsergrænsen er ogsaa her 18 aar.
– Dragkamp mellem 12-mandslag, hvor hver deltager maa være under 18 aar.
– Hornblaaserkonkurrence med 3 mand under 18 aar paa hvert lag.
- Og av den individuelle konkurrence, hvor ingen aldersgrænse gjælder:
– Den bedste arbeidsmodel av dampmaskin, aeroplan, vandmølle, brandsprøite osv.
– Den bedste samling av frimerker fra dit eget land.
– Den best tegnede plakat til bekjendtgjørelse av den store sommerleir.
– Konkurrence mellem plystre- og sangkor.
– Legemsøvelser og friluftsleke.
- 1920: Gustav Sveen skriver om konkurransene under 1st World Scout Jamboree i Romsdals Amtstidende 13. august 1920:
|
- 1920: 1st World Scout Jamboree blir nevnt i Adresseavisen, 10. september 1920:
|
|
Minner og omtaler fra leiren
- På speidertur til London er Speidermuseets Speiderhistoriske skrift i 2011. I dette speiderhistoriske skrift kan du lese beretningen til Einar Østvedt om hvordan turen artet seg. Les den 17-årige guttens dagbok fra reisen, møtet med millionbyen London, og ikke minst møte med 8000 speidere fra alle land.
1920: Speiderchef Hans Møller Gasmann nevner 1st World Scout Jamboree i sin spalte i Speideren nr. 7 1920:
|
1920: Arne H. Lae skriver sine minner om 1st World Scout Jamboree i en lengre artikkel i Speideren nr. 7 1920:
|
1920: Einar Bakke, 7. Kristiania skriver sine minner om 1st World Scout Jamboree i en artikkel i Speideren nr. 7 1920:
|
1951: Sverre Andresen skriver sine minner om 1st World Scout Jamboree i Speideren nr. 3 1951:
|
- 1954: I boka "Boy scouts in five continents" kan vi lese om 1st World Scout Jamboree:
|
Fra Speideren 1920: Rygsækker. En del rygsækker av Bergans aller sidste model, som Englandstroppens gutter fikk laane, sælges til kr. 45,00 - det vil si mindst 14 kroner billigere end den kan kjøpes i almindelighet. De Englandsgutter som ikke vil kjøpe sin rygsæk, maa indsende den og teltduken uopholdelig. Forbundssekretæren. [18]
Diskusjon i etterkant
I mange av jamboreene var det til tider diskusjoner i forkant og etterkant, de første i sær. Konkurranser i stedet for aktivitet preget også de tidlige norske landsleirene. Foruten innhold, var det utvelgelse og kontigentledelse uenighet om. Her skal forsøke å gjengi en del av dette. Form og innhold får disse skribentene selv stå inne for, selv med god takhøyde, falt vel noen ord vel harde i disse ordvekslingene. Se hvert enkelt jamboree. Har du flere opplysninger? Bidra selv, eller send oss en e-post [6]
1920: Sverre Andresen ytrer sitt om speiderånd og de ulike deltagerne under 1st World Scout Jamboree i en artikkel i Speideren nr. 8 1920:
|
1920: Tilsvar til Sverre Andresens ytring i Speideren nr. 9 1920:
|
1920: Tilsvar til Sverre Andresens ytring fra den danske speiderchef Cay Lembcke i Speideren nr. 10 1920:
|
Organisering
Leirkomite
Jamboreens bakgrunn og planlegging
1959: Lederen av International Bureau John Skinner Wilson forteller om 1st World Scout Jamboree i sin bok "Scouting Round the World", 1959:
|
I Norsk Speidergutt-Forbunds medlemsblad Speideren, var det en del meddelelser i forkant om den kommende jamboreen. [23]
1920: Speideren nr. 2 1920 forteller om den kommende 1st World Scout Jamboree:
|
1920: Speiderchef Christian Dons forteller om den kommende 1st World Scout Jamboree i sin spalte i Speideren nr. 3 1920:
|
1920: Speideren nr. 5 1920 forteller om den kommende 1st World Scout Jamboree:
|
1920: Den nye Speiderchef Hans Møller Gasmann forteller om den kommende 1st World Scout Jamboree i sin spalte i Speideren nr. 6 1920:
|
1920: Forbundssekretær Birger L. D. Brekke forteller om den kommende 1st World Scout Jamboree i Speideren nr. 6 1920:
|
Minneprodukter fra leiren
Hver jamboree har sine minneprodukter, det være seg leirminnebøker, leirhefter, diplomer, postkort, frimerker, poststempler, krus, belter og kniver, flagg og -vimpler, skjerf, merker, metallmerker, T-skjorter lydopptak, film og video og annet. Alle har sine egne artikkelsider, hvor du kan finne ut mer om disse. Kanskje du selv har noen effekter, send gjerne et bilde til oss - red[at]speidermuseet.no[[7]] På forhånd takk! |
Utklipp og minner
1920: Speideren nr. 9 1920 melder om den engelske Jambore-boken er i trykken. [20]
Om internasjonalt samarbeid
Afghanistan ·
Albania · Algerie · Andorra · Angola · Antigua og Barbuda · Argentina · Armenia · Aserbajdsjan · Australia · Bahamas · Bahrain · Bangladesh · Barbados · Belarus · Belgia · Belize · Benin · Bhutan · Bolivia · Bosnia-Hercegovina · Botswana · Brasil · Brunei · Bulgaria · Burkina Faso · Burundi · Canada · Chile · Colombia · Costa Rica · Cuba · Danmark · De forente arabiske emirater · Den dominikanske republikk · Den sentralafrikanske republikk · Djibouti · Dominica · Ecuador · Egypt · Ekvatorial-Guinea · Elfenbenskysten · El Salvador · Eritrea · Estland · Eswatini · Etiopia · Fiji · Filippinene · Finland · Frankrike · Gabon · Gambia · Georgia · Ghana · Grenada · Guatemala · Guinea · Guinea-Bissau · Guyana · Haiti · Hellas · Honduras · India · Indonesia · Irak · Iran · Irland · Island · Israel · Italia · Jamaica · Japan · Jemen · Jordan · Kambodsja · Kamerun · Kapp Verde · Kasakhstan · Kenya · Kina · Kiribati · Kirgisistan · Komorene · Kongo-Brazzaville · Kongo-Kinshasa · Kosovo · Kroatia · Kuwait · Kypros · Laos · Latvia · Lesotho · Libanon · Liberia · Libya · Liechtenstein · Litauen · Luxembourg · Madagaskar · Malawi · Malaysia · Maldivene · Mali · Malta · Mauritania · Mauritius · Marokko · Marshalløyene · Mexico · Mikronesiaføderasjonen · Moldova · Monaco · Mongolia · Montenegro · Mosambik · Myanmar · Namibia · Nauru · Nepal · New Zealand · Nicaragua · Niger · Nigeria · Nord-Korea · Nord-Makedonia · Oman · Pakistan · Palau · Palestina · Panama · Papua Ny-Guinea · Paraguay · Peru · Polen · Portugal · Qatar · Rwanda · Romania · Russland · St. Kitts og Nevis · St. Lucia · St. Vincent og Grenadinene · Salomonøyene · San Marino · São Tomé og Príncipe · Saudi-Arabia · Samoa · Senegal · Serbia · Seychellene · Sierra Leone · Singapore · Slovakia · Slovenia · Somalia · Spania · Sri Lanka · Sudan · Surinam · Sveits · Sverige · Syria · Sør-Afrika · Sør-Korea · Sør-Sudan · Tadsjikistan · Taiwan · Tanzania · Thailand · Togo · Tonga · Trinidad og Tobago · Tsjad · Tsjekkia · Tunisia · Turkmenistan · Tuvalu · Tyrkia · Tyskland · Uganda · Ukraina · Ungarn · Uruguay · USA · Usbekistan · Vanuatu · Vatikanstaten · Venezuela · Vietnam · Zambia · Zimbabwe · Østerrike · Øst-Timor
I tillegg har vi Kongeriket Nederlandene med statene Aruba · Curaçao · Nederland · Sint Maarten og Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland med riksdelene England · Nord-Irland · Skottland · Wales
Andre føderasjoner, kronbesittelser, territorier, selvstyrte og omstridte landområder finner du under hver verdensdel.
Verdensdeler: Afrika ·
Antarktis ·
(Arktis) ·
Asia ·
Europa ·
Nord-Amerika ·
Oseania ·
Sør-Amerika
Andre temasider:
(Tidl. stater, nasjoner og kolonier) ·
(Folkeforbundet) ·
Internasjonale arrangementer ·
WAGGGS ·
WOSM ·
ISGF ·
Norden ·
Fredsarbeid ·
FN
Eksterne linker
Fra www.scout.org: [8]
Fra Speidermuseet: [9]
Referanser
- ↑ Foto fra Speidermuseet
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Speideren, nr. 7 1920, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 Opplysninger fra norsk og int. wikipedia.org [1].
- ↑ Foto fra Speidermuseet
- ↑ Norske speidere, 1936, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ 6,0 6,1 www.yr.no, i dag.
- ↑ 7,00 7,01 7,02 7,03 7,04 7,05 7,06 7,07 7,08 7,09 7,10 7,11 7,12 7,13 7,14 7,15 Arne H. Lae i en artikkel i Speideren, nr. 7 1920, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ 8,0 8,1 Opplysninger fra nettstedet pinetreeweb.com [2].
- ↑ 9,0 9,1 9,2 Speideren, nr. 3 1951, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ 10,0 10,1 10,2 10,3 10,4 Speideren, nr. 7 1920, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Muntlig fra hans sønn, Hans Petter Dahl, 2011
- ↑ Romsdals Amtstidende 13/8/1920
- ↑ 13,0 13,1 Romsdal Sogelag Årsskrift 1984.
- ↑ 14,0 14,1 Speideren, nr. 2 1920, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Romsdals Amtstidende, 13. august 1920.
- ↑ Adresseavisen, 10. september 1920.
- ↑ Boy scouts in five continents, International Bureau, 1954
- ↑ Speideren nr. 7 1920
- ↑ Speideren, nr. 8 1920, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ 20,0 20,1 Speideren, nr. 9 1920, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Speideren, nr. 10 1920, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Scouting Round the World, 1959, John Skinner Wilson.
- ↑ Teksten er hentet ut med Free Online OCR, [3], feil kan forekomme!
- ↑ Speideren, nr. 3 1920, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ Speideren, nr. 5 1920, Norsk Speidergutt-Forbund.
- ↑ 26,0 26,1 Speideren, nr. 6 1920, Norsk Speidergutt-Forbund.