2. Kristiania - Om hjemturen fra landsleiren i 1916

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
Les mer om speidingen i Bergen kommune Bergen kommunevåpen.png
Les mer om speidingen i Oslo kommune og fylke Oslo fylkesvåpen.png

Sverre Dahls speiderfortellinger

Sverre Dahl var i mange år speider i 2. Kristiania og senere leder for foreldreforeningen i 4.Fredrikstad. Han har skrevet sine speiderminner i 4. Fredrikstads speideravis Varden, 4. Fredrikstad og senere i Speideren. Vi har samlet disse og du kan lese mer om disse her.

2. Kristiania - Om hjemturen fra landsleiren i 1916

Bilde fra en speidertur i 1915.
Sverre Dahl hadde en serie på 4 artikler om tiden i 2. Kristiania, først i speideravisa Varden, 4. Fredrikstad, så i Speideren. I den andre artikkelen forteller han om hjemturen fra Landsleiren i 1916 med 2. Kristiania

Vi yngre i troppen møttes med de eldre og Gasmann i Bergen. hvor det var landsleir det året. Leiren var slutt. men det var jo meget annet å se i Bergen for en 12-åring. Etter to døgn i Bergen startet vi med Bergensbanen til Myrdal st. Her ble troppen kjerre montert. Kjerra fortjener en egen beskrivelse; Alt på den kunne med enkle håndgrep tas fra hverandre og settes sammen. Foran var det et håndtak med plass til to gutter. I navet på hjulene var det sterke kroker. I disse hektet vi solide tau. Det var plass til tre gutter i hvert. Disse seks trakk oppover bakkene og bremset nedover ved å gå bak kjerra og holde igjen alt de orket. Under kjerra var det solide kroker til troppene gryter, og høye karmer ga kjerra en god plass for annet utstyr.

Etter at depoet på Myrdal var lesset på kjerra, startet 56 gutter og troppens kjerre nedover Flomsdalen mot Fretheim ved Sognefjorden. Utpå ettermiddagen kom vi fram og dro videre med båt til Lærdalsøra. Det var dessverre blitt et veldig regnvær, og lederen ordnet det slik at vi fikk ligge på gulvet på skolen. Det jeg husker derfra, er noen store gule, messing-spyttebakker og en plakat på veggen med beskjed om at såvel lærere som elever måtte bruke spyttebakken og ikke spytte på gulvet og holde et lommetørkle for munnen når de høstet. Neste morgen dro vi i sluttet tropp med flagg og banner i spissen oppover Lærdalen mot Maristuen.

En gammel lærdøling spurte oss om det var tyskerne som kom. Han ble jo beroliget da han så flagget i toppen. mon det var vel trommene og signalhornene vi nom var uvante for ham. Ved middagstider nådde vi Borgund med den vakre stavkirken. Der slo vi leir. Teltene våre var gamle militærtelter. Det var fire duker som ble hektet sammen til et firemannstelt. Teltene ble anskaffet på den måten at vi kjøpte kasserte teltdulter på festningen for to kroner stykket. Det var ofte spennende å se hvordan disse dukene passet sammen. For oss yngste var det jo ekstra spennende. Vi var jo trette etter dagens strabaser, så det var ikke vanskelig å få sove. Neste dag var mitt teltlag kokker. Vi ble vekket klokken seks, og klokken syv skulle havregrøten til 56 personer være ferdig. Gasmann møtte selv opp for å hjelpe oss å beregne de forskjellige mengder med gryn og vann. Det var den kolossale jerngryta som ellers hang under troppskjerren som ble brukt, og det var om gjøre å røre godt så ikke grøten ble svidd. Heldigvis gikk det bra, og ved âttetiden startet vi for Maristuen. Vi benyttet fremdeles landeveien, og de første kilometerne marsjerte vi. Etter vår første hvil kom det litt regn, og vi ñkk da beskjed om at vi kunne fortsette i grupper eller patruljevis videre. Av og til ble vi innhentet av store automobiler. Det var den tids rutebiler.

Lørdag middag kom vi fram til Maristuen, hvor vi slo leir. Der var det jo en mengde turister, både norske og utenlandske, som beundret vår leir, og vi var naturligvis veldig kry av å være beundret. Søndag formiddag var det stor flaggparade utenfor hotellet. Troppens yngste, en 11-åring ble høytidelig opptatt, og en engelsk dame ble så imponert over denne vakre seremonien at hun spanderte middag på hotellet for hele troppen. Søndag var hviledag, men enkelte av oss tok en tur opp på en fjelltopp hvor vi hadde fin utsikt. Mandag hadde vi en liten rask tur til Nystuen. Enkelte av oss tok om ettermiddagen en tur opp til Tyin og beundret hele fjellrekken fra Jotunheimen, som tok seg strålende ut i solskinnet. Da vi våknet neste morgen, var bakken rimfrosset, og vi var nokså stive til tross for avisene som vi hadde stappet under genserne og nedi buksene. Soveposene våre var gjerne et dobbelt ullteppe sydd sammen til en pose.

Etter frokost og vanlig rydding, dro vi så forbi Skogstad ned til Øye ved Vangsmjøsa. Det var bare en liten formiddagstur, og humøret steg da temperaturen hadde gjort det samme. Vi tok et bad i en grønn fjellbekk, men det ble nærmest bare en dukkert. Den lengste marsjen hadde vi den følgende dagen. Da marsjerte vi 26 kilometer langs Vangsmjøsa. Det ville vel vært utenkelig idag med den slags speidertur.(?) Speiderlivet hadde kanskje et litt mer militært preg - den gangen enn idag. Vi tok hvil for hver 5. km. støtte og ellers ble det sunget kvikke viser så vi skulle glemme trettheten. Utpå ettermiddagen kom vi fram til Øilo.

Jeg kan naturligvis ikke huske de daglige måltider. Jeg husker vi fikk hermetikk som var bestilt på forhånd eller sendt opp fra Kristiania. En del var kjøpt billig fra hærens lagre, så middagen besto vesentlig i å koke poteter og fordele fiskebollene eller kjøttbollene fra boksene. Av og til fikk vi reserveproviant, som ble spist fra boksen. Den inneholder jo som bekjent alt en trenger, så da slapp vi potetkokingen. Aftenmåltidene kan jeg huske godt. Kokkelaget stilte med rene hender 1 time før måltidet for å smøre 4 - 5 skiver til hver gutt. Gasmann selv skar brødskivene. Smøret skulle på selve skivene og ikke på kantene. Den store gryta var full av kokende vann, og guttene sto på et geledd med et krus og en teskje eller pinne til omrøring. Gasmann selv delte ut en toppet teskje kakao og to skjeer sukker til hver. Hos første kokk fikk vi litt boksefiøte. sa måtte vi røre vel og lenge, og så til slutt fikk vi kokende vann hos kokk nummer to.

Neste leirplass var ved Vestre Slidre kirke. Og siste etappe var ned til Fagernes hvor vi tok toget til Kristiania. På Fagernes spanderte troppskassa av overskuddet: Suppe, ørret og jordbær med fløte. Det kostet i 1916 kr. 0,75 for hver person!

Ukens artikkel

Hjemturen er presentert slik i ukens artikkel, uke 28, 2017 i Speiderhistorisk leksikon:

Uke 28, 2017

Bilde fra en speidertur i 1915

2. Kristiania var en aktiv speidertropp under Hans Møller Gasmanns milde ledelse.

Hjemreisen fra landsleiren i Bergen for hundre år siden gikk med drakjerre og til fots. Sverre Dahl har skrevet om sine speiderminner fra denne turen.

Om hjemturen fra landsleiren i 1916

Lenker

Referanser