4. Fredrikstad

Fra Speiderhistorisk leksikon
Revisjon per 19. nov. 2012 kl. 11:14 av Gunnar01 (diskusjon | bidrag) (Vi vant aldri kretsbanneret, eller?)
Hopp til:navigasjon, søk
4. Fredrikstad
Speidergruppe
DSC 0551.jpg
Stiftet: 13. januar 1913 (111 år)
Krets: Fredrikstad krets (NSF)
Forbund: Norges speiderforbund
Kommune: [1] Fredrikstad
Fylke: [1] Østfold
Fra det vågede mottoet "Lenger frem og opp" i 1919,
er vi i dag ikke det spor bedre, intet mindre enn:
"Verdens beste speidergruppe"

Gruppas geografiske område

Østsiden, Fredrikstad, Østfold med medlemmer fra Gudeberg, Nabbetorp, Begby og Torsnes skolekretser.
4. Fredrikstad er så heldige og ha kort vei til Perneshytta, som brukes som speiderhytte og møtelokale. Perneshytta ligger idyllisk til ved Neskilen, området er kjent turområde og innlemmet i Øra Naturreservat i elvedeltaet ved Glommas munning.

Speidergruppa i dag

  • 4. Fredrikstad er i dag en passe stor speidergruppe med omtrent 50 medlemmer som baserer seg på 99 % friluftsliv og de har møter hver onsdag utenom skoleferiene, gjennom hele året, foruten turer og leirer. For oppdatert info, se 4. Fredrikstad`s hjemmeside http://www.fjerde.no
  • Alt speiderarbeidet er etter patruljesystemet, i patruljen Ulvene er våre småspeidere, i Falk, Ekorn og Gaupe våre storspeidere, i Ravnene våre rovere og til slutt Svale, for ledere og aktive foreldre.

Historie

Om stiftelsesåret::

4. Fredrikstad ble startet opp i 13. januar 1913, med den unge Søren Sørensen som troppsfører. 4. Fredrikstad ble straks aktivt med i Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) og Østfold krets. 4. Fredrikstad hadde som mange andre en turbolent start og et par unge år i 1917 og 1918 uten aktivitet, slik at lenge har stiftelsesåret vært 1919, hvor Finn Hov, 1. Fredrikstad som avdelingsleder dro i gang igjen. 4. Fredrikstad har likevel valgt året 1913 som stiftelsesår, da dette gjenspeiler mest riktighet, også ift. andre speidergrupper i distriktet, som stadig hadde hvileperioder. Tiden fra 1913 til 1916 er også en innholdsrik periode i gruppens historie. Dette medfører også at tidligere jubileumsår ikke samsvarer med nåtiden.

Om personligheter i gruppa:

Mange fortjener ros opp i gjennom årene, ofte nevnt i 4. Fredrikstad`s navn, er Bjarne Larsen, sistnevnte som leder i gruppen fra 1950-tallet frem til langt utpå 1990-tallet! Med mange tidligere ledere som har bidratt i perioder, som både har blitt landssjefer og landsgildemestere, er det ofte de som blir mest omtalt. F.eks. har Finn Hov og Einar Simonsen bidratt, men er å regne som 1. Fredrikstad-speidere, mens Gunnar Hannestad bidro mest i St. Georgsgildene.

Om historien vår:

Historien skrives som kjent av nåtidens mennesker, men 4. Fredrikstad har vært så heldige og ha skrivelystne medlemmer i alle år, så mye er ivaretatt, blant annet et rikholdig arkivmateriale i vår speideravis "Varden" og gjennom Bjarne Larsen sine mange år som leder, hvor han ivaretok det som var interessant, nemlig alt!. Det er forsøkt og vektlegge speiderarbeidet, med speiderne i fokus! Gjenkjennelsesaspektet er forsøkt ivaretatt, med fotografier av kjente personer og leirsteder fra de ulike årene.

1913 - 1916 - Den spede start

Etter at Lord Baden-Powell startet med speiding i 1907, spredte ideen seg raskt rundt kloden, så også til Norge. I 1909 så kom de første norske speidergruppene i gang. I 1911 ble Norsk Speidergutt-Forbund startet og ting ble satt i system.

4. Fredrikstad ble stiftet 13. januar 1913, av Søren Sørensen, han var da kun seksten år gammel, født 5. desember 1896, og aldergrensen for ledere den gang var 18 år. De andre lederne i Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) gikk imidlertid god for ham og han fikk dispensasjon. Det fortelles at han hadde god innsikt og erfaring med speiderarbeidet.

I de første tre årene 4. Fredrikstad ble drevet, opplevde medlemmene to landsleire og to leire på Hvalerøyene, blant annet med 8 deltakere i Kretsleir Edholmen, Hvaler 1913 (Norges Speiderguttforbund), den første speiderleir for Fredrikstadspeiderne. I 1914 fikk Herman Sørsdal, overta som troppsfører etter Søren Sørensen, som fortsatt var for ung etter reglementet, men han ble da troppsassistent. Senere flyttet han til Paris og Frankrike og levde der til sin død, 58 år gammel. Mens 1. Fredrikstad og 3. Fredrikstad var innstilt og nede for en stund arbeidet de to troppsførerne Henrik Strømholm og Søren Sørensen godt i sammen. I 1915 ble det igjen fart i troppene. 2. Fredrikstad og 4. Fredrikstad ble igjen delt opp, slik at det var fem tropper i Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund). Vår tropp fikk da Carl M. Olsen som ny troppsfører, idet Herman Sørsdal fikk tildelt føreransvaret i 2. Fredrikstad. Carl M. Olsen måtte trekke seg på grunn av "private gjøremål" og uten leder gikk arbeidet i stampe og medlemmene gikk til de andre speidertroppene.

1919 - 1941 - Grunnlaget legges

Speiderarbeidet for 4. Fredrikstad ble innstilt i 1917 og 1918, men startet opp igjen 18. august 1919, da avdelingssjefen Finn Hov gikk inn som troppsfører, med Henry Nilsen som troppsassistent. Arbeidet ble holdt privat inntil godkjenning kom fra avdeling og forbund. Når den kom, hadde gruppa tilhørighet til Ynglingeforeningen (KFUM). Finn Hov er en aktiv KFUM-mann i Fredrikstad, før han noen år etterpå dro til hovedstaden, Finn Hov gikk i 1920 tilbake til 1. Fredrikstad. Etter dette overtok Henry Nilsen som troppsfører. De første patruljene het Falk, Ravn, Ørn og Hauk, de første patruljeførerne het Gunnar Hannestad, Just Nyberg, Sverre Bogstad og ? Holmgren.

Flere i den restartede 4. Fredrikstad var i fra den opprinnelige troppen, så her var det nok gode vennskapsbånd. Speidermøtene ble ofte avholdt i lokalene til Ynglingeforeningen, (KFUM) og turene gikk til Hattehytta. Den første St. Georgsdagen ble feiret i 1920, med flaggparade på torvet og gudstjeneste i kirken. En av patruljeførerne, Gunnar Hannestad, deltok på 1st World Scout Jamboree, Olympia, London, 1920.

I 1920-årene dro troppen ofte på turer til Hattehytta. Pinseleir ble arrangert hvert år og 4. Fredrikstad var med på den første fellesleiren også her, den ble arrangert i Ise. I 1924 ble daværende 5. Fredrikstad sammenslått med 4. Fredrikstad, under ledelse av lektor Aksel Sten. Husfondet ble opprettet i 1925, noe som skulle vise seg og være en ti-årsdrøm før den gikk i oppfyllelse. Liksom i dag tok også Forbundet i 1927 sitt av medlemskontigenten, av hele 5,00 kr, tok forbundet og husleien sitt og gruppa satt igjen med 15 øre! Dette utløste behov for midler å drive speiding for og Foreldreforening og Mødreforening ble startet i 1927, med sogneprest Falkenberg som den første formann . Mange foreldre har opp igjennom årene bidratt mye her.

Den første fellesleiren på sommeren for avdelingen/kretsen, ble arrangert på Ravneberget, Sarpsborg i 1929. Ikke overraskende når det arrangeres speiderleir, regnet det så kraftig at leiren ble avsluttet før tiden. I 1931 fikk Fredrikstad sin første roverpatrulje, "Fredrikstad Avdelings Rovertropp", bestående av medlemmer fra 1. Fredrikstad, 3. Fredrikstad og 4. Fredrikstad, de avga sitt roverløfte på en første fellestur til Hubukta 4. april dette året. 1932 var landsleirsår og 4. Fredikstad deltok med 18 speidere med troppsfører Andreas Grønneberg i spissen [2]. I 1935 ble dette roverlaget imidlertid delt opp, da troppene så det som hensiktsmessig å ha hvert sitt roverlag. Et eget møtested og lokale hadde lenge vært en drøm og 22. september 1935 kunne en se resultatet, Speiderhuset i Ilaveien, Fr.stad ble åpnet. Foreldrerådsformann Th. Christensen fikk i den forbindelse utmerkelsen "Den røde lilje". Ørnepatruljen, 4. Fredrikstad vant patruljedelen ved kretsbanner`n i 1937, som Haukepatruljen gjorde det i 1934.

Ved krigsutbruddet i 1940 drev 4. Fredrikstad fortsatt på med speiding og en kan lese av speideravisa, "Varden", at det var en oppegående gjeng unge menn. Siden begge de erfarne lederne Per Vik og Paul Grøndahl sluttet på grunn av arbeid og flytting. overtok Egil Andersen troppen i 1940. Egil Andersen skriver i troppsprotokollen 1. november 1940:

Jeg vil i dette semesteret sette mål å drive en del av guttene fram til 2. grad og kanskje om vi får gutter nok, drive en aspirantpatrulje. Det er nok så at tapet av Per, og nu Paul etter bare to uker i troppsførerrollen, er stort og følelig. Men jeg skal prøve så godt jeg kan og med de andre gutters velvilje å føre troppen frem til målet "praktiskt, fysiskt, moralskt og religiøst!

Noe han arbeidet hardt for, for i 1941 sto troppen med 30 medlemmer, en betraktlig økning. Og nettopp når en "er på gang igjen" så ble Egil Andersen innkalt til arbeidstjeneste, så troppen ble ledet av Odd Hansen, med hjelp av patruljeførerne Rolf Christensen, Kjell Bjørge Hansen og Karsten Mathisen.

I 1940 vant Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) kretsbanneret (fylkeskonkurransen) i Østfold krets, med 4. Fredrikstad med nest beste poengsum, etter 1. Sarpsborg [3]

Speiderarbeidet ble forbudt 11. september 1941 og eiendeler og lokaler ble inndratt.

1945 - 1957 - Ny giv og optimisme

Det ble likevel drevet speiding i 4. Fredrikstad etter forbudet i 1941, men da illegalt, men dette ble avsluttet etterhvert, for og ivareta speiderguttenes og ledernes sikkerhet. Freden kom og allerede frigjøringsdagen 9. mai 1945 kom lederne i sammen hjemme hos avdelingsleder Einar Simonsen. Odd Hansen ble utnevnt til troppsleder en uke etterpå. Speidersjef i Norsk Speidergutt-Forbund, Hans Møller Gasmann hadde i en radiotale oppfordret alle til og starte opp med speidingen igjen. Mange av de som hadde vært med i 1941 ble med videre.

Mange av de var nå kommet i roveralder og Finn Christensen ble utnevnt til roverlagsleder. Ellers var fredsåret et år hvor det ble arbeidet hardt med og få speiderarbeidet i gang igjen, noe som lyktes. Det fulgte noen år hvor det stampet litt, men på 1950-tallet løsnet det igjen for speiderarbeidet. I 1952 ble det tatt kontakt med en vennetropp i Danmark, 1. Nordenborg, hvor det i noen år ble utvekslet felles leire og lederkontakt helt frem til 1960-årene. Dette kom i stand ved Bjarne Larsen og hans danske motstykke, Herbert Wilhelmsen. Dette satte preg på gruppa, helt frem til 1990-årene, hvor vi ennå gaulet leirropet fra 1959! I 1954 startet vi en årelang tradisjon, felles juletrefest med Fredrikstad 2, som senere skulle bli sammenslått med 4. Fredrikstad. I 1956 kan vi lese av semesterplan for Ravnepatruljen, med medlemmene Terje Dyblie Hansen, Gunnar Trædal, Ole-Erik Yrvin, Odd Hellsten, Gunnar Andersen, Ragnar Jansen, Helge Andreassen og Georg Apenes. Målet for semesteret var: De nyeste guttene skal gå inn for å få et dyktighetsmerke og ellers så mye som mulig av 2. graden. De andre skal gå inn for å få tatt 12-merkerssnoren og så mye som mulig av 1. graden. På møtene skal det synges religiøse sanger. På turer skal det øves på livlinekasting og lignende. 1957 ble 4. tropps venner stiftet, en støtteforening som ikke finnes i dag. Samme år ble byggingen av Speiderhuset i Fredrikstad, Damyr påbegynt, etter at det forrige Speiderhuset i Ilaveien, Fr.stad brant ned i 1956.

1958 - 1978 - Gode speidertiår

1957 ble preget av byggingen av daværende nord-Europas største speiderhus Speiderhuset i Fredrikstad, Damyr. 4. Fredrikstad fikk 1. premie pålydende kroner 100,- for det flotteste patruljerommet ved innvielsen i 1958 og mange husker sikker tømmerpanelet det ble utsmykket med den dag i dag! Speidergruppa tok fart i antallet medlemmer, hele 84 små og store, mye på grunn av at ulveflokken ble startet opp dette året. I 1959 ble forslag om et eget musikkorps lagt frem, men det ble kun med planene. Både i 1959 og 1960 var sommerleirene på hele 14 dager, den sistnevnte etter en uke i Skrimsfjellene i Buskerud, med blant annet leting etter en styrtet flyger (kode rød) og med den andre delen på Landsleiren i Brunlanes, hvor 4. Fredrikstads speidere med sin danske vennetropp fikk snakke med B-Ps nære venn og senere verdensjef, oberst John Skinner Wilson. Av andre aktiviteter dette året var skyteøvelser med hagle! Dette ble ingen langvarig aktivitet, forteller historiebøkene.

I 1963 var det fem patruljer og hele 87 medlemmer totalt i 4. Fredrikstad. Dette året fortelles det at den regnfulle leirens høydepunkt var hjemreisen med en båt i Bandak-kanalen. 1965 var det 30-årsjubileum for vårt roverlag, som dette året bygde egne kanoer i plast, som de fartet gjennom vassdrag som Stora Le, Sverige.

I 1967 kunne en etter to års dugnadsarbeid endelig åpne speiderhytta Perneshytta, som kanskje har betydd mest for gruppas virke i nyere tid! I den anledning fikk Knut Åmli og Einar Steinsrud i hyttekomiteen en høyst fortjent "Den Røde Lilije" fra Norsk Speidergutt-Forbund.

I 1968 fortelles det om en tur til Sverige hos en av våre tidligere medlemmer, Hans Nilsen og landsleiren hvor det ble bygget "teltskrapere", teltårn med hele 5 etasjer! 1969 ble året hvor vi opprettet vår første bankkonto, en postgirokonto for innbetaling av kontigent. I 1970 hendte noe sjeldent, leiren ble avlyst for første gang fordi det var for få deltagere.

I årene 1973, 1974 og 1975 hadde 4. Fredrikstad, sammen med 1. Rolvsøy og 7. Sarpsborg (KFUM), ett vennskapssamarbeide med Troop 222, Yakima, Washington, USA. De var på leir her og en del av speiderne var "over there".

1978 - 2000 - Jentene blir med!

Sammenslåingen av de gutte- og jenteforbundene skjedde i 1978 og det skulle gå ennå to år før 4. Fredrikstad tok inn jenter, noe som etterhvert falt heldig ut for gruppa. Den første jentepatruljen får navnet Tiur, etter at alle de andre års patruljer har navn etter rovfugler. I begynnelsen var det altså litt motstand i det å ha en fellestropp, noe som medførte noen lederendringer!

I 1984 overtar Tor Arne Nilsen troppslederansvaret, og troppen hadde stigende medlemstall og mange utfordrende leirer og turer i denne tiårsperioden han var troppsleder.

Med en blanding av erfaring, speiderkunnskap, ungdommelighet og gammelmanns visdom, ble 1980- og 1990-årene flotte år for 4. Fredrikstad! Med ledere som Bjarne Larsen, Tor Arne Nilsen, Inger Johanne Holtet, Per Oskar Holtet, Jon-Anders Larsen, Finn Yngvar Andersen, Bernt Børresen, Jon Olav Heksem, Tordis Silju Hansen, Anne Line Silju Hansen, Rino Eriksen, Paal Fredrik Syversen og Gunnar Stromness-Andresen ble dette en herlig miks av kreativitet og ståpåvilje. At det måtte toppe seg i blant med mange sterke personligheter er ikke å unngå, men tror alle var med på en fin speidertid i sammen disse tiårene. (Gunnar Stromness-Andresen)

I 1994 var det inntakstopp, da det var fullt opp! Troppen hadde hele ni patruljer og 60 storspeidere på leir! Patruljenes navn var Ekorn, Lerke, Røyskatt, Rådyr, Tiur, Falk, Hauk, Ugle og Ørn, her ser vi en sammensmelting på gunn av av sammenslåingen med Fredrikstad 2 (NSPF) i 1991, med medlemmer fra Østsiden, Lisleby, sentrum og Kråkerøy.

Medlemsantallet og ledersituasjonen skulle etterhvert flate seg ut og etter en skikkelig nedtur det første tiåret etter tusenårsskiftet, er nå speiderarbeidet bygget opp etter et lokalnært tilsnitt, rundt omkring vårt opprinnelige kjerneområde, Østsiden.

2000 - 2005 - Færre og færre!

2001

Landsleiren gikk av stabelen på Østsiden, Fredrikstad. En kjempeuke for de mange deltagerne og besøkende. Gruppa var med både i stab og blant deltakere.

2002 - 2005

Gruppa minsker år for år, og medlemstallet stoppet opp på et foreløpig bunnivå i 2004 og 2005 med kun 14 registrerte medlemmer. Etter mange gode år, sto vi uten aktive speidere, men fortsatt med en del erfarne ledere og direkte medlemmer. For første gang deltar ikke gruppa på landsleir i det forbundet de står i, idet Åshild Stromness-Andresen og Gunnar Stromness-Andresen er troppsledere for Fredrikstad FSK, deltagende på landsleiren fri:05.

2006 - 2009 - Nye utfordringer!

2006

Åshild og Gunnar blir med i gruppa og sammen med de gjenværende ledere arbeides det for en plattform for aktivt speiderarbeid på Østsiden og Perneshytta. Gruppa øker sakte og sikkert i medlemsantall igjen og mye arbeid blir lagt ned i turer og møter. Få medlemmer, men troen og gleden over speiderarbeidet smitter sakte men sikkert over.

2007

4. Fredrikstad har arbeidet seg opp til 21 medlemmer dette året. Paal Fredrik Syversen gikk av som gruppeleder og Gunnar Stromness-Andresen overtok vervet. Inger Johanne Holtet har vært kasserer frem til årsskiftet 2008, hvor Kjell Roger Karlsen overtok. Utenom dette stod Jon Olav Heksem som hyttefut for Perneshytta og Vidar Benjaminsen var materiellforvalter. Ingen i gruppa hadde verv oppover i organisasjonen, da den nå arbeidet for fullt med å få en solid speidertropp og et godt ledermiljø.

Ved utgangen av 2007 hadde speidergruppa 10 speidere, 9 ledere og 2 direkte medlemmer, fortsatt er vagt prosjekt altså. For året 2007 var hovedmålene stil og sveis, tilnærming til speidermetoden og ledermiljø. Medlemsøkning, speiderkjennskap, klatrekompetanse, opparbeidelse av egen hjemmeside og Perneshytta var satsningsområder for 2008. Speidergruppa hadde to patruljer, Gaupe for jenter og Falk for gutter. De deltok på kretsbannerkonkurransen og ble belønnet som kretsens fjerde beste tropp. Vi dro på kretsleir i Danmark, med 10 speidere. Dessverre ble troppsleder lagt inn på sykehus under leiren, noe som gjorde at den måtte ha forsterkninger fra de hjemmeværende lederne. Alt i alt en fin leir for speiderne, med masse aktiviteter og ditto nedbør. Alle gruppas speidere fikk Speiderboka i julegave dette året, slik at de kanskje ville bli nysgjerrige og dyktiggjøre seg i friluftslivets utfordringer. Troppen hadde fem turer, blant annet til Perneshytta, Kornsjø og svenske Krokstrand. Perneshytta i Østsidenmarka, har på dugnad fått nytt tak i 2007, både foreldre og ledere hjalp til med dette. Av andre større ting kan det nevnes at hytta ble nedvasket og ryddet, og fått en fast lavvo på sletta. Hytta ble brukt av flere andre speidergrupper dette året. Siden speidergruppa flyttet ut av Speiderhuset i Fredrikstad, Damyr, har den alle møter på Perneshytta i 100 % friluft, året i gjennom! I tillegg til troppens aktiviteter, ble det arrangert åpen turhytte i Perneshytta siste søndag i måneden, og Turdagen ble arrangert i september. Litt lavt besøkstall gjorde at gruppetinget tok en evaluering og bestemte at det skal arbeides med bedre PR for turhytte-tilbudet, det eneste i Østsidenmarka.
2008

Ingen troppsleir dette året, men mange fine gruppetur. Inger Johanne Holtet fikk NSFs Æreskniven for sin innsats som kasserer, leder og forelder i 4. Fredrikstad. Høstenturen gikk til Langedrag, en flott opplevelse. Høsten ble brukt til å pusse opp den tidligere skivebua i Gansrød, Gansrødstuatil et møtelokale og lager. Dette året forsøkte vi oss på en intern konkurranse, "Farmen - kampen for tilværelsen", en konkurranse som varer over en hel helg. Dette har etterhvert blitt en årlig tradisjon i gruppa. Ekorn vant "Farmen`08".

2009

54 medlemmer var registrert dette året. På det første januarmøtet begynte det 30 nye speider, noe som viste seg og bli for meget! Landsleir i Åndalsnes var høydepunktet dette året, utenom de mange flotte gruppeturene til Krokstrand, Sverige og Pernes. En flaggstang på 19 meter ble reist på landsleiren, noe av det høyeste dette året, med en reservehøyde på fire meter i tilfelle det var noen høyere! Deltakelse på kretsbannerkonken ved Børtevann i april var en artig , men kald opplevelse. Lederne gikk denne våren på klatrekurs og speidergruppa hadde dette som en utfordrende aktivitet for speiderne. Eiendomsretten til Perneshytta ble avklart og speidergruppa står etter dette som formelle eiere og leier ca. 10 dekar rundt hytta av en velvillig kommune, takk også til vårt tidligere medlem Tor Christiansen, som hadde en finger med når grensene skulle tegnes opp. Turstiene fra Gansrød og Perneshytta ble oppgradert. Ekorn vant "Farmen`09". Jon Olav Heksem fikk NSFs Æreskniven for sin innsats for Perneshytta og Tom Grunde Garshol fikk Hederstegn for ikke-medlemmer for sin innsats som aktiv speiderforelder. Mange speiderforeldre engasjerte seg og ble med om speiderledere!

2010 - i dag - Arbeidet stabiliseres

2010

Speidergruppa var på omtrent 50 medlemmer dette året. Troppsleiren gikk til Randøy, Ryfylke hvor teltene ble slått opp i hagen i ved en flott gammel skipperstue rett ved fjorden. Høydepunktet for mange var turen opp til Preikestolen. Speidermøtene ble avholdt i Perneshytta og Gansrødstua, med speideraktiviteter, klatring og padling var temaene. I april ble Kretsbannerkonkurransen og Småspeiderdagen av stabelen, med 4. Fredrikstad som arrangør. En kjempeinnsats av ledere og foreldre gjorde dette til en minneverdig helg! En egen klatretrase ble laget ved Perneshytta. I august hadde speidergruppa to speiderledere fra Malawi på besøk, med påfølgende minileir i Perneshytta. Ellers overtok Jon Olav Heksem gruppeledervervet etter Gunnar. I november vant Falk "Farmen`10". I desember gjorde besøket av Fredslyset fra Betlehem under et møte i Perneshytta stort inntrykk på speiderne.

2011

Vinterens speidermøter foregår i Gansrødstua. Også kretsens arrangementer blir frekventert, som speiderkino og karneval. Dette året skal vi ha sommerleir med Rolvsøyspeiderne og hele lederstaben deltar på planleggingsmøte. Gunnar overtar igjen gruppeledervervet etter Jon Olav Heksem og Anne Sørensen blir utnevnt til ny kasserer. Gunnar får tildelt Æreskniven på kretsens årsmøte. Vi sendte 7 speidere/rovere til Camp Flag under Ski-VM i Oslo i mars og arrangerte selv Camp Lazlo i samme periode, hvor fire speidere, to ledere og to foreldre deltok. Fra april skjer speidingen i området rundt Perneshytta med blant annet en åpningshelg Camp Pernes. Pernes ble også stedet for kretsens småspeiderleir, med Gunnar som leirsjef og mange ledere og foreldre i stab. 90 småspeidere og 35 ledere fikk en fuktig, men flott helg! I juni/juli arrangerte vi en vellykket sommerleir i Ranebo sammen med Rolvsøyspeiderne, denne uken var preget av tradisjonelle leiraktiviteter og knott! I august fikk vi besøk av 20 speidere fra Østerrike, som hadde deltatt på jamboreen i Sverige. 4 travle dager ble det, med padling, klatring, lavvoleir, nedbør og sightseeing på fjorden. Speiderhøsten ble startet med møter på Perneshytta med godt fremmøte. I september hadde vi en helg hvor 21 store og små var med på rafting i Setesdalen, Aust-Agder. I oktober gikk Farmen`2011 av stabelen, med vassgraut, fårikål og mye moro. Ekornpatruljen ble best igjen!

Se også Årsmelding for 2011 i 4. Fredrikstad Speidergruppe

2012

Speideråret startet med den tradisjonelle juletrebrenningen i Pernes i januar. Denne våren var vi med på peffkursene, som gikk av stabelen i januar og mars. Ingrid Sørensen, Amalie Tolfsrød Pettersen, Marius Leere og Grunde Vegard Garshol var deltagere og de fleste ledere stilte opp i staben. I januar fikk vi ferdigstil Kulturhistorisk turkart for Pernes, Neskilen og Gansrødbukta, med foreldrene Ronny Leere og Tom Grunde Garshol og lederne Lasse Snekkern Kristiansen og Gunnar Stromness-Andresen som hovedaktører i utformelse og sponsorarbeid. I februar dro vi på gruppetur til ei hytte i alpinbakken i Hafjell. Jon Olav Heksem trekker seg ut av speiderarbeidet og Lasse Snekkern Kristiansen overtar som hyttesjef for Perneshytta denne våren. I mars har vi arbeidet med å stramme opp patruljesystemet, slik at Ulvene, Falk, Ekorn og Ravnene arbeider mer selvstendig. Godt oppmøte! 25. mars hadde vi Vaffelsøndag i Pernes med over 400 besøkende i et herlig vårvær, med overnatting og dugnadsarbeid i forkant. Både foreldre, speidere og samtlige ledere bidro til å gjøre dette til en flott helg. Årets kretsbannerkonkurranse og småspeiderdag var i regi av Fredrikstad MS, som lånte Perneshytta av oss. Nytt toalett ble satt opp i den forbindelse. I juni var vi med på kretsleir for småspeidere, som var lagt til Tredalen. Speidermøtene gikk stort sett i Pernes med godt fremmøte. I siste uken i juni gikk årets sommerleir av stabelen i Ramsvik, Hunnebostrand, Sverige, hvor vi leide hele vandrerhjemmet. Rolvsøyspeiderne var med og tilsammen var vi 55 små og store deltakere. Leirsjef Lasse Kristiansen (4. Fredrikstad) ledet oss gjennom kanotur gjennom Sotenkanalen, krabbefiske, bading og egen øyhaik for roverne. Tre egne aktivitetsmerker ble laget i forbindelse med leiren.

Hytter og hus gjennom tidene

Gjennom årene har 4. Fredrikstad hatt tilknytning til mange speiderhus, møtelokaler og hytter. Her er en liten oversikt:

Møtelokaler
Hytter

I dag bruker vi kun Perneshytta , som et møtelokale og speiderhytte, hele året i gjennom.

De ulike enhetene med lederoversikt

Gruppeledere

Oversikt over gruppeledere i årene 1949 - i dag. Før 1949 fungerte troppsleder også som gruppeleder, ansvarlig for speidergruppa. Gruppeledervervet ble innført i 1949, da vi fikk flokk.

Troppsledere

Fra starten av var betegnelsen troppsfører, som ofte hadde med seg en assistent. Denne listen har med troppsassistenten, der det er hensiktsmessig og som viser kontinuiteten.

Årstall - Troppsfører/troppsleder, med evnt. troppsassistenter.


Flokkledere

Flokkarbeidet ble startet opp i 1958, etter at Rachel Tolfsen og Anne Marie Bøckmann hadde vært på ulvekurs og blitt tatt opp som ledere. Flokkarbeidet har alltid vært en kilde til mange medlemmer over sikt, kunsten er kan hende og finne mennesker som kan stå på og gi kontinuitet i flokkarbeidet. Mange er de foreldre som har steppet inn som ledere i flokken, for og "redde" arbeidet.

I dag er utfordringen stor, for dagens unge mennesker blir dratt i mange retninger. Vi forsøker og skape et trivelig miljø for foreldrene, mens de "venter" på at møtet skal bli ferdig. Kaffekjelen ved bålet og godpraten gjør at mange foreldre velger å overvære småspeidermøtet. I dag har vi en patrulje for småspeidere, "Ulvene", som videreføre starten på småspeidingen, nemlig "Jungelboka" og ulvearbeidet.

Roverledere

I 1931 fikk Fredrikstad sine første rovere, i det Rovertroppen, Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) ble startet opp etter en aspirantperiode med blant annet Einar Simonsen som leder. Den nye rovertroppen besto av medlemmer fra 1. Fredrikstad, 3. Fredrikstad og 4. Fredrikstad, med John Opsahl som roverfører. 10 unge aspiranter avga sitt roverløfte på en første fellestur til Hubukta 4. april dette året. De leide et eget rom i annen etasje i Keysersgate 1, som ble hetende "roverhula" eller bare "hula" og var roverlagenes møtested i mange år.

I 1935 ble dette roverlaget imidlertid lagt ned, da troppene så det som hensiktsmessig å ha hvert sitt roverlag. Dette regnes også som stiftelsesåret for 4. Fredrikstad`s roverlag. Året etter fikk roverne sitt eget rom i det nye speiderhuset.

Et roverlag vil variere i antall og aktivitet. Det er mye aktivt speiderarbeid for å få frem en jevnaldrende gjeng, som er motivert og styrke til å drive lagsarbeid. 75 år siden de første roverne i 4. Fredrikstad, er det i dag en spennende og stor roveraspirantgjeng i patruljen Ravn som kan danne stammen for roverlagsarbeid i gruppa de kommende år.

Følgende har vært roverlagsledere:

Sommerleirer gjennom tidene

4. Fredrikstad har vært med på alle landsleire til Norsk Speidergutt-Forbund fra 1914 til 1976 og alle landsleire til Norges speiderforbund fra 1981 til i dag, med unntak av 2005. Noen år dro avdelingen eller kretsen på pinseleir i stedet for somerleir, her er de tatt med. Avdelingsleirer er tatt med i kategorien kretsleirer.

Vi vant aldri kretsbanneret, eller?

Fredrikstad krets består av små og store speidergrupper i distriktet vårt. En gang i året møtes de til en konkurranse om Kretsbanneret, hvor de tre beste patruljene får tilbud om å delta i NM i speiding. 4. Fredrikstad har en tradisjon i og delta, men aldri vinne, som i 2011: av 22 deltagende patruljer fikk vi 20. og 22. plass og av 9 tropper fikk vi 6. plass (betalingen for å stille to patruljer).

Om historien har vist troppsleders vrede over sine patruljer, vil vi i dag være glade om vi får delta og kan i hvert fall arrangere skikkelig, senest i 2010! På alle disse årene har 4. Fredrikstad noen ganger gjort skarpt i patruljekonkurransen, og ble best i 1934 ved Haukepatruljen, i 1937 ved Ørnepatruljen og i 1972 av Uglepatruljen.

SitatKretsbannerkonkurransen i Fredrikstad ble første gang arrangert i 1930 og består den dag i dag! Det tradisjonsrike arrangementet binder fortsatt kretsens speidere og ledere i sammen, med både konkurranser og det sosiale.Sitat
– Les mer om Kretsbannerkonkurransen i Fredrikstad herSpeiderlilje.gifFredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund)1954 Merkelogo Fredrikstad krets.jpgFredrikstad krets (Norsk Speidergutt-Forbund)NSF Fredrikstad krets nytegnet fra original 2012 001.jpgFredrikstad krets (NSF)


Se hva speideravisa Varden, 4. Fredrikstad skrev om innsatsen i 1934: Etter kretsbannerkonkurransen, 4. Fredrikstad, 1934

Gruppeavisa Varden, 4. Fredrikstad

  • Gruppeavisa Varden var i mange år gruppas talsrør og historieformidler, og er startet opp igjen i 2011. Varden er omhandlet på en egen side, les mer her.
  • I dag kan du lese nåværende og eldre utgaver av Varden på Issuu.com: [2]

Hjemmesiden "www.fjerde.no" og nåtidens medier

Siden 2008 har vi hatt en egen hjemmeside.
Vi har et spennende skanning-prosjekt som skal omgjøre vårt papirarkiv, deriblant Varden til PDF-filer, resultater av dette kan du se i tiden fremover.
Vi sender alltid inn ferdige reportasjer med tekst og bilde til lokalmedia og NSF.
  • Web-redaktør for hjemmesiden [3] og vår facebookside:
2008 - i dag Gunnar Stromness-Andresen
  • Vårt webalbum i Picasa, med bilder fra et rikholdige arkiv og siste oppdaterte speiderbilder: [4]

Sanger og rop gjennom tidene

"Fjerde-ropet", 1980

Det var populært og kanskje oppgavemessig og lage et eget rungende rop og sang for sin speidertropp, så også i 4. Fredrikstad! Fjerde-ropet er blitt brukt i mange tiår, helt til i dag. Vi skal her gjengi 4. Fredrikstad-sangen, skrevet av en av de mest kjente ledere og speiderlivet i Fredrikstad generelt, Einar Simonsen, årstall uvisst, i hvert fall presentert i jubileumsheftet fra 1959.

Fjerde-tropp sangen av Einar Simonsen, melodi "Høye nord".
Fjerde-tropp frem og opp, ja det vårt løsen være, la oss streve Gud til ære og til speidersakens gavn.
Du vår tropp oss binder sammen, fører oss mot målet frem, til vi alle engang vinner opp og hjem.
Fjerde-tropp, takk for alt, takk for alle lyse minner, som oss fast til saken binder, maner oss til kamp på ny!
Vi vil alltid trofast være mot vår tropp og mot vår sak, husk løftet vi på ære gav en dag.
Fjerde-tropp, takk for alt, takk for alt hva godt du gav oss, det skal en gang kreves av oss når vi står som voksne menn.
Og når vi i drømmer kjære minnes guttetiden glad, ditt navn vil for oss lyse; Fjerde Fredrikstad!
Fjerde-tropp, vær beredt, frem til kamp mot verdens ondskap, la oss samles i vårt brorskap til en dyst for sant og godt.
Speidere; -mens vi fremad iler, la oss aldri blive trett, la oss aldri glemme, gutter; Vær beredt!

Hederstegn og utmerkelser

Denne listen er foreløpig ikke ajour...

4. Fredrikstad har også i mange år hatt sin egen utmerkelse, "Varden"-ordenen, sist utdelt i 1987. Diplom for "Varden"-ordenen, 4. Fredrikstad, 1965

Jubileumsbøker og skrifter

Krets- og avdelingstilhørighet

Les mer om speidingen i Viken fylke Viken fylkesvåpen.png

Eksterne lenker

Referanser

<references>

Referanser

<references>

  1. 1,0 1,1 Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
  2. Leirheftet for Landsleir Mandal 1932 (Norsk Speidergutt-Forbund)
  3. Speideren nr 8 - 1940
  4. Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1922 Troppsoversikt
  5. Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1928 Troppsoversikt
  6. Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1935/1936, Speideren nr 5 1936
  7. [[Speideren nr. 5 1938]]
  8. 1951 - Oversikt over Forbund-, krets- og tropper