4. Fredrikstad
4. Fredrikstad Speidergruppe | |
---|---|
Stiftet: | 13. januar 1913 (111 år) |
Krets: | Fredrikstad krets (NSF) |
Forbund: | Norges speiderforbund |
Kommune: [1] | Fredrikstad |
Fylke: [1] | Østfold |
- Fra det vågede mottoet "Lenger frem og opp" i 1919,
- er vi i dag ikke det spor bedre, intet mindre enn:
- "Verdens beste speidergruppe"
Gruppas geografiske område
- Østsiden, Fredrikstad, Østfold med medlemmer fra Gudeberg, Nabbetorp, Begby og Torsnes skolekretser.
- 4. Fredrikstad er så heldige og ha kort vei til Perneshytta, som brukes som speiderhytte og møtelokale. Perneshytta ligger idyllisk til ved Neskilen, området er kjent turområde og innlemmet i Øra Naturreservat i elvedeltaet ved Glommas munning.
Speidergruppa i dag
- 4. Fredrikstad er i dag en passe stor speidergruppe med omtrent 50 medlemmer som baserer seg på 99 % friluftsliv og de har møter hver onsdag utenom skoleferiene, gjennom hele året, foruten turer og leirer. For oppdatert info, se 4. Fredrikstad`s hjemmeside http://www.fjerde.no
- Alt speiderarbeidet er etter patruljesystemet, i patruljen Ulvene er våre småspeidere, i Falk, Ekorn og Gaupe våre storspeidere, i Ravnene våre rovere og til slutt Svale, for ledere og aktive foreldre.
Innhold
- 1 Gruppas geografiske område
- 2 Speidergruppa i dag
- 3 Historie
- 4 Hytter og hus gjennom tidene
- 5 De ulike enhetene med lederoversikt
- 6 Sommerleirer gjennom tidene
- 7 Vi vant aldri kretsbanneret, eller?
- 8 Gruppeavisa Varden, 4. Fredrikstad
- 9 Hjemmesiden "www.fjerde.no" og nåtidens medier
- 10 Sanger og rop gjennom tidene
- 11 Hederstegn og utmerkelser
- 12 Jubileumsbøker og skrifter
- 13 Krets- og avdelingstilhørighet
- 14 Eksterne lenker
- 15 Referanser
- 16 Referanser
Historie
Om stiftelsesåret::
- 4. Fredrikstad ble startet opp i 13. januar 1913, med den unge Søren Sørensen som troppsfører. 4. Fredrikstad ble straks aktivt med i Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) og Østfold krets. 4. Fredrikstad hadde som mange andre en turbolent start og et par unge år i 1917 og 1918 uten aktivitet, slik at lenge har stiftelsesåret vært 1919, hvor Finn Hov, 1. Fredrikstad som avdelingsleder dro i gang igjen. 4. Fredrikstad har likevel valgt året 1913 som stiftelsesår, da dette gjenspeiler mest riktighet, også ift. andre speidergrupper i distriktet, som stadig hadde hvileperioder. Tiden fra 1913 til 1916 er også en innholdsrik periode i gruppens historie. Dette medfører også at tidligere jubileumsår ikke samsvarer med nåtiden.
Om personligheter i gruppa:
- Mange fortjener ros opp i gjennom årene, ofte nevnt i 4. Fredrikstad`s navn, er Bjarne Larsen, sistnevnte som leder i gruppen fra 1950-tallet frem til langt utpå 1990-tallet! Med mange tidligere ledere som har bidratt i perioder, som både har blitt landssjefer og landsgildemestere, er det ofte de som blir mest omtalt. F.eks. har Finn Hov og Einar Simonsen bidratt, men er å regne som 1. Fredrikstad-speidere, mens Gunnar Hannestad bidro mest i St. Georgsgildene.
Om historien vår:
- Historien skrives som kjent av nåtidens mennesker, men 4. Fredrikstad har vært så heldige og ha skrivelystne medlemmer i alle år, så mye er ivaretatt, blant annet et rikholdig arkivmateriale i vår speideravis "Varden" og gjennom Bjarne Larsen sine mange år som leder, hvor han ivaretok det som var interessant, nemlig alt!. Det er forsøkt og vektlegge speiderarbeidet, med speiderne i fokus! Gjenkjennelsesaspektet er forsøkt ivaretatt, med fotografier av kjente personer og leirsteder fra de ulike årene.
1913 - 1916 - Den spede start
Etter at Lord Baden-Powell startet med speiding i 1907, spredte ideen seg raskt rundt kloden, så også til Norge. I 1909 så kom de første norske speidergruppene i gang. I 1911 ble Norsk Speidergutt-Forbund startet og ting ble satt i system.
4. Fredrikstad ble stiftet 13. januar 1913, av Søren Sørensen, han var da kun seksten år gammel, født 5. desember 1896, og aldergrensen for ledere den gang var 18 år. De andre lederne i Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) gikk imidlertid god for ham og han fikk dispensasjon. Det fortelles at han hadde god innsikt og erfaring med speiderarbeidet.
I de første tre årene 4. Fredrikstad ble drevet, opplevde medlemmene to landsleire og to leire på Hvalerøyene, blant annet med 8 deltakere i Kretsleir Edholmen, Hvaler 1913 (Norges Speiderguttforbund), den første speiderleir for Fredrikstadspeiderne. I 1914 fikk Herman Sørsdal, overta som troppsfører etter Søren Sørensen, som fortsatt var for ung etter reglementet, men han ble da troppsassistent. Senere flyttet han til Paris og Frankrike og levde der til sin død, 58 år gammel. Mens 1. Fredrikstad og 3. Fredrikstad var innstilt og nede for en stund arbeidet de to troppsførerne Henrik Strømholm og Søren Sørensen godt i sammen. I 1915 ble det igjen fart i troppene. 2. Fredrikstad og 4. Fredrikstad ble igjen delt opp, slik at det var fem tropper i Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund). Vår tropp fikk da Carl M. Olsen som ny troppsfører, idet Herman Sørsdal fikk tildelt føreransvaret i 2. Fredrikstad. Carl M. Olsen måtte trekke seg på grunn av "private gjøremål" og uten leder gikk arbeidet i stampe og medlemmene gikk til de andre speidertroppene.
Carl M. Olsen, troppsleder 1915 - 1916 her med huggorm i 1935, les hans fargerike historie ved å klikke på blå aktiv tekst
1919 - 1941 - Grunnlaget legges
Speiderarbeidet for 4. Fredrikstad ble innstilt i 1917 og 1918, men startet opp igjen 18. august 1919, da avdelingssjefen Finn Hov gikk inn som troppsfører, med Henry Nilsen som troppsassistent. Arbeidet ble holdt privat inntil godkjenning kom fra avdeling og forbund. Når den kom, hadde gruppa tilhørighet til Ynglingeforeningen (KFUM). Finn Hov er en aktiv KFUM-mann i Fredrikstad, før han noen år etterpå dro til hovedstaden, Finn Hov gikk i 1920 tilbake til 1. Fredrikstad. Etter dette overtok Henry Nilsen som troppsfører. De første patruljene het Falk, Ravn, Ørn og Hauk, de første patruljeførerne het Gunnar Hannestad, Just Nyberg, Sverre Bogstad og ? Holmgren.
- Flere i den restartede 4. Fredrikstad var i fra den opprinnelige troppen, så her var det nok gode vennskapsbånd. Speidermøtene ble ofte avholdt i lokalene til Ynglingeforeningen, (KFUM) og turene gikk til Hattehytta. Den første St. Georgsdagen ble feiret i 1920, med flaggparade på torvet og gudstjeneste i kirken. En av patruljeførerne, Gunnar Hannestad, deltok på 1st World Scout Jamboree, Olympia, London, 1920.
I 1920-årene dro troppen ofte på turer til Hattehytta. Pinseleir ble arrangert hvert år og 4. Fredrikstad var med på den første fellesleiren også her, den ble arrangert i Ise. I 1924 ble daværende 5. Fredrikstad sammenslått med 4. Fredrikstad, under ledelse av lektor Aksel Sten. Husfondet ble opprettet i 1925, noe som skulle vise seg og være en ti-årsdrøm før den gikk i oppfyllelse. Liksom i dag tok også Forbundet i 1927 sitt av medlemskontigenten, av hele 5,00 kr, tok forbundet og husleien sitt og gruppa satt igjen med 15 øre! Dette utløste behov for midler å drive speiding for og Foreldreforening og Mødreforening ble startet i 1927, med sogneprest Falkenberg som den første formann . Mange foreldre har opp igjennom årene bidratt mye her.
Den første fellesleiren på sommeren for avdelingen/kretsen, ble arrangert på Ravneberget, Sarpsborg i 1929. Ikke overraskende når det arrangeres speiderleir, regnet det så kraftig at leiren ble avsluttet før tiden. I 1931 fikk Fredrikstad sin første roverpatrulje, "Fredrikstad Avdelings Rovertropp", bestående av medlemmer fra 1. Fredrikstad, 3. Fredrikstad og 4. Fredrikstad, de avga sitt roverløfte på en første fellestur til Hubukta 4. april dette året. 1932 var landsleirsår og 4. Fredikstad deltok med 18 speidere med troppsfører Andreas Grønneberg i spissen [2]. I 1935 ble dette roverlaget imidlertid delt opp, da troppene så det som hensiktsmessig å ha hvert sitt roverlag. Et eget møtested og lokale hadde lenge vært en drøm og 22. september 1935 kunne en se resultatet, Speiderhuset i Ilaveien, Fr.stad ble åpnet. Foreldrerådsformann Th. Christensen fikk i den forbindelse utmerkelsen "Den røde lilje". Ørnepatruljen, 4. Fredrikstad vant patruljedelen ved kretsbanner`n i 1937, som Haukepatruljen gjorde det i 1934.
Ved krigsutbruddet i 1940 drev 4. Fredrikstad fortsatt på med speiding og en kan lese av speideravisa, "Varden", at det var en oppegående gjeng unge menn. Siden begge de erfarne lederne Per Vik og Paul Grøndahl sluttet på grunn av arbeid og flytting. overtok Egil Andersen troppen i 1940. Egil Andersen skriver i troppsprotokollen 1. november 1940:
- Jeg vil i dette semesteret sette mål å drive en del av guttene fram til 2. grad og kanskje om vi får gutter nok, drive en aspirantpatrulje. Det er nok så at tapet av Per, og nu Paul etter bare to uker i troppsførerrollen, er stort og følelig. Men jeg skal prøve så godt jeg kan og med de andre gutters velvilje å føre troppen frem til målet "praktiskt, fysiskt, moralskt og religiøst!
Noe han arbeidet hardt for, for i 1941 sto troppen med 30 medlemmer, en betraktlig økning. Og nettopp når en "er på gang igjen" så ble Egil Andersen innkalt til arbeidstjeneste, så troppen ble ledet av Odd Hansen, med hjelp av patruljeførerne Rolf Christensen, Kjell Bjørge Hansen og Karsten Mathisen.
I 1940 vant Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) kretsbanneret (fylkeskonkurransen) i Østfold krets, med 4. Fredrikstad med nest beste poengsum, etter 1. Sarpsborg [3]
Speiderarbeidet ble forbudt 11. september 1941 og eiendeler og lokaler ble inndratt.
4. Fredrikstad var tidlig ute med å forsøke roverarbeidet. Her fra Speideren nr. 3 1921
Bilde av Finn Hov fra før 1956, reddet fra brannen i Speiderhuset i Ilaveien, Fr.stad i 1956
I troppsprotokollen fra 1939, ser vi for første gang i journalene Bjarne Larsen som medlem i Haukepatruljen! I tilleg ser vi kjente navn som Odd Hansen, Gunnar Tendal, Rolf Hansen, Hans Nilsen og Thor Christiansen som alle i hver sin periode var troppledere i perioden 1945 - 1969!
1945 - 1957 - Ny giv og optimisme
Det ble likevel drevet speiding i 4. Fredrikstad etter forbudet i 1941, men da illegalt, men dette ble avsluttet etterhvert, for og ivareta speiderguttenes og ledernes sikkerhet. Freden kom og allerede frigjøringsdagen 9. mai 1945 kom lederne i sammen hjemme hos avdelingsleder Einar Simonsen. Odd Hansen ble utnevnt til troppsleder en uke etterpå. Speidersjef i Norsk Speidergutt-Forbund, Hans Møller Gasmann hadde i en radiotale oppfordret alle til og starte opp med speidingen igjen. Mange av de som hadde vært med i 1941 ble med videre.
Mange av de var nå kommet i roveralder og Finn Christensen ble utnevnt til roverlagsleder. Ellers var fredsåret et år hvor det ble arbeidet hardt med og få speiderarbeidet i gang igjen, noe som lyktes. Det fulgte noen år hvor det stampet litt, men på 1950-tallet løsnet det igjen for speiderarbeidet. I 1952 ble det tatt kontakt med en vennetropp i Danmark, 1. Nordenborg, hvor det i noen år ble utvekslet felles leire og lederkontakt helt frem til 1960-årene. Dette kom i stand ved Bjarne Larsen og hans danske motstykke, Herbert Wilhelmsen. Dette satte preg på gruppa, helt frem til 1990-årene, hvor vi ennå gaulet leirropet fra 1959! I 1954 startet vi en årelang tradisjon, felles juletrefest med Fredrikstad 2, som senere skulle bli sammenslått med 4. Fredrikstad. I 1956 kan vi lese av semesterplan for Ravnepatruljen, med medlemmene Terje Dyblie Hansen, Gunnar Trædal, Ole-Erik Yrvin, Odd Hellsten, Gunnar Andersen, Ragnar Jansen, Helge Andreassen og Georg Apenes. Målet for semesteret var: De nyeste guttene skal gå inn for å få et dyktighetsmerke og ellers så mye som mulig av 2. graden. De andre skal gå inn for å få tatt 12-merkerssnoren og så mye som mulig av 1. graden. På møtene skal det synges religiøse sanger. På turer skal det øves på livlinekasting og lignende. 1957 ble 4. tropps venner stiftet, en støtteforening som ikke finnes i dag. Samme år ble byggingen av Speiderhuset i Fredrikstad, Damyr påbegynt, etter at det forrige Speiderhuset i Ilaveien, Fr.stad brant ned i 1956.
Utnevnelsesdiplom til peff i Ravn, Georg R. Apenes, 1954, en mann som senere skaffet oss Perneshytta
Bilde fra før 1956, reddet fra brannen i Speiderhuset i Ilaveien, Fr.stad i 1956
Sverre Dahl, mangeårig foreldreformann
Semesterplan for Ravnepatruljen, 1956
St. Georgsdagen 1957, med 4. Fredrikstad og Fredrikstad 2 (NSPF) i fremste rekke.
Forside på Falkepatruljens fotoalbum, 1955
1958 - 1978 - Gode speidertiår
1957 ble preget av byggingen av daværende nord-Europas største speiderhus Speiderhuset i Fredrikstad, Damyr. 4. Fredrikstad fikk 1. premie pålydende kroner 100,- for det flotteste patruljerommet ved innvielsen i 1958 og mange husker sikker tømmerpanelet det ble utsmykket med den dag i dag! Speidergruppa tok fart i antallet medlemmer, hele 84 små og store, mye på grunn av at ulveflokken ble startet opp dette året. I 1959 ble forslag om et eget musikkorps lagt frem, men det ble kun med planene. Både i 1959 og 1960 var sommerleirene på hele 14 dager, den sistnevnte etter en uke i Skrimsfjellene i Buskerud, med blant annet leting etter en styrtet flyger (kode rød) og med den andre delen på Landsleiren i Brunlanes, hvor 4. Fredrikstads speidere med sin danske vennetropp fikk snakke med B-Ps nære venn og senere verdensjef, oberst John Skinner Wilson. Av andre aktiviteter dette året var skyteøvelser med hagle! Dette ble ingen langvarig aktivitet, forteller historiebøkene.
I 1963 var det fem patruljer og hele 87 medlemmer totalt i 4. Fredrikstad. Dette året fortelles det at den regnfulle leirens høydepunkt var hjemreisen med en båt i Bandak-kanalen. 1965 var det 30-årsjubileum for vårt roverlag, som dette året bygde egne kanoer i plast, som de fartet gjennom vassdrag som Stora Le, Sverige.
I 1967 kunne en etter to års dugnadsarbeid endelig åpne speiderhytta Perneshytta, som kanskje har betydd mest for gruppas virke i nyere tid! I den anledning fikk Knut Åmli og Einar Steinsrud i hyttekomiteen en høyst fortjent "Den Røde Lilije" fra Norsk Speidergutt-Forbund.
I 1968 fortelles det om en tur til Sverige hos en av våre tidligere medlemmer, Hans Nilsen og landsleiren hvor det ble bygget "teltskrapere", teltårn med hele 5 etasjer! 1969 ble året hvor vi opprettet vår første bankkonto, en postgirokonto for innbetaling av kontigent. I 1970 hendte noe sjeldent, leiren ble avlyst for første gang fordi det var for få deltagere.
I årene 1973, 1974 og 1975 hadde 4. Fredrikstad, sammen med 1. Rolvsøy og 7. Sarpsborg (KFUM), ett vennskapssamarbeide med Troop 222, Yakima, Washington, USA. De var på leir her og en del av speiderne var "over there".
Prolog lest ved foreldrefesten 13. november 1958
Foto fra sommerleir i Danmark, 1959
Referat fra Fredrikstad-avisa Demokraten, 1959
Speideravisa Varden, 4. Fredrikstad har inneholdt mye forskjellig gjennom tidene. Ofte med litt intern humor, her er initialene til GDJ og KOS, henholdsvis Gunnar Dahl-Johansen og Kjell Olav Steinsrud, begge ivrige med i redaksjonen. Troppsangen er av sistnevnte.
Hans Petter Dahl som leirinspisent, en gang på 1960-tallet. Legg merke til fottøyet!
Per Stenseth i Falkepatruljen tenner opp bål ved "Falkereiret", en patruljetur som inneholdt armgangsøvelse, livlinekast, o-løp uten kart og kompass(!), eggestekig på helle uten smør(!) og tilslutt en semaforøvelse, forøvrig med på turen var Ole Fiskaa, Tor Iversen og Olav Lie, 1964
Tor Iversen i Falkepatruljen i 4. Fredrikstad viser sine morsesignalørferdigheter i 1964
50-årsjubileum, fra venstre Per Vik, Rolf A. Hansen, Gunnar Tendal, Kjell Pettersen, Bjarne Larsen, Helge Tendal, Øivind Beck Andersen og Rolf Hansen. Sittende foran: Andreas Grønneberg og Einar Simonsen, 1969
Leirledelse ca. 1960, bak: Arne Moen og Øivind Ileby. Foran: Hans Petter Dahl, Bjarne Larsen og Ole Erik Yrvin
Sanghefte på norsk og engelsk, 1975
1978 - 2000 - Jentene blir med!
Sammenslåingen av de gutte- og jenteforbundene skjedde i 1978 og det skulle gå ennå to år før 4. Fredrikstad tok inn jenter, noe som etterhvert falt heldig ut for gruppa. Den første jentepatruljen får navnet Tiur, etter at alle de andre års patruljer har navn etter rovfugler. I begynnelsen var det altså litt motstand i det å ha en fellestropp, noe som medførte noen lederendringer!
I 1984 overtar Tor Arne Nilsen troppslederansvaret, og troppen hadde stigende medlemstall og mange utfordrende leirer og turer i denne tiårsperioden han var troppsleder.
Med en blanding av erfaring, speiderkunnskap, ungdommelighet og gammelmanns visdom, ble 1980- og 1990-årene flotte år for 4. Fredrikstad! Med ledere som Bjarne Larsen, Tor Arne Nilsen, Inger Johanne Holtet, Per Oskar Holtet, Jon-Anders Larsen, Finn Yngvar Andersen, Bernt Børresen, Jon Olav Heksem, Tordis Silju Hansen, Anne Line Silju Hansen, Rino Eriksen, Paal Fredrik Syversen og Gunnar Stromness-Andresen ble dette en herlig miks av kreativitet og ståpåvilje. At det måtte toppe seg i blant med mange sterke personligheter er ikke å unngå, men tror alle var med på en fin speidertid i sammen disse tiårene. (Gunnar Stromness-Andresen)
I 1994 var det inntakstopp, da det var fullt opp! Troppen hadde hele ni patruljer og 60 storspeidere på leir! Patruljenes navn var Ekorn, Lerke, Røyskatt, Rådyr, Tiur, Falk, Hauk, Ugle og Ørn, her ser vi en sammensmelting på gunn av av sammenslåingen med Fredrikstad 2 (NSPF) i 1991, med medlemmer fra Østsiden, Lisleby, sentrum og Kråkerøy.
Medlemsantallet og ledersituasjonen skulle etterhvert flate seg ut og etter en skikkelig nedtur det første tiåret etter tusenårsskiftet, er nå speiderarbeidet bygget opp etter et lokalnært tilsnitt, rundt omkring vårt opprinnelige kjerneområde, Østsiden.
Blått kull, 4. Fredrikstad, fra småspeiderdagen 1992
Grønt kull, 4. Fredrikstad, fra småspeiderdagen 1992
Gult kull, 4. Fredrikstad, fra småspeiderdagen 1992
2000 - 2005 - Færre og færre!
- 2001
Landsleiren gikk av stabelen på Østsiden, Fredrikstad. En kjempeuke for de mange deltagerne og besøkende. Gruppa var med både i stab og blant deltakere.
- 2002 - 2005
Gruppa minsker år for år, og medlemstallet stoppet opp på et foreløpig bunnivå i 2004 og 2005 med kun 14 registrerte medlemmer. Etter mange gode år, sto vi uten aktive speidere, men fortsatt med en del erfarne ledere og direkte medlemmer. For første gang deltar ikke gruppa på landsleir i det forbundet de står i, idet Åshild Stromness-Andresen og Gunnar Stromness-Andresen er troppsledere for Fredrikstad FSK, deltagende på landsleiren fri:05.
2006 - 2009 - Nye utfordringer!
- 2006
Åshild og Gunnar blir med i gruppa og sammen med de gjenværende ledere arbeides det for en plattform for aktivt speiderarbeid på Østsiden og Perneshytta. Gruppa øker sakte og sikkert i medlemsantall igjen og mye arbeid blir lagt ned i turer og møter. Få medlemmer, men troen og gleden over speiderarbeidet smitter sakte men sikkert over.
- 2007
4. Fredrikstad har arbeidet seg opp til 21 medlemmer dette året. Paal Fredrik Syversen gikk av som gruppeleder og Gunnar Stromness-Andresen overtok vervet. Inger Johanne Holtet har vært kasserer frem til årsskiftet 2008, hvor Kjell Roger Karlsen overtok. Utenom dette stod Jon Olav Heksem som hyttefut for Perneshytta og Vidar Benjaminsen var materiellforvalter. Ingen i gruppa hadde verv oppover i organisasjonen, da den nå arbeidet for fullt med å få en solid speidertropp og et godt ledermiljø.
- Ved utgangen av 2007 hadde speidergruppa 10 speidere, 9 ledere og 2 direkte medlemmer, fortsatt er vagt prosjekt altså. For året 2007 var hovedmålene stil og sveis, tilnærming til speidermetoden og ledermiljø. Medlemsøkning, speiderkjennskap, klatrekompetanse, opparbeidelse av egen hjemmeside og Perneshytta var satsningsområder for 2008. Speidergruppa hadde to patruljer, Gaupe for jenter og Falk for gutter. De deltok på kretsbannerkonkurransen og ble belønnet som kretsens fjerde beste tropp. Vi dro på kretsleir i Danmark, med 10 speidere. Dessverre ble troppsleder lagt inn på sykehus under leiren, noe som gjorde at den måtte ha forsterkninger fra de hjemmeværende lederne. Alt i alt en fin leir for speiderne, med masse aktiviteter og ditto nedbør. Alle gruppas speidere fikk Speiderboka i julegave dette året, slik at de kanskje ville bli nysgjerrige og dyktiggjøre seg i friluftslivets utfordringer. Troppen hadde fem turer, blant annet til Perneshytta, Kornsjø og svenske Krokstrand. Perneshytta i Østsidenmarka, har på dugnad fått nytt tak i 2007, både foreldre og ledere hjalp til med dette. Av andre større ting kan det nevnes at hytta ble nedvasket og ryddet, og fått en fast lavvo på sletta. Hytta ble brukt av flere andre speidergrupper dette året. Siden speidergruppa flyttet ut av Speiderhuset i Fredrikstad, Damyr, har den alle møter på Perneshytta i 100 % friluft, året i gjennom! I tillegg til troppens aktiviteter, ble det arrangert åpen turhytte i Perneshytta siste søndag i måneden, og Turdagen ble arrangert i september. Litt lavt besøkstall gjorde at gruppetinget tok en evaluering og bestemte at det skal arbeides med bedre PR for turhytte-tilbudet, det eneste i Østsidenmarka.
- 2008
Ingen troppsleir dette året, men mange fine gruppetur. Inger Johanne Holtet fikk NSFs Æreskniven for sin innsats som kasserer, leder og forelder i 4. Fredrikstad. Høstenturen gikk til Langedrag, en flott opplevelse. Høsten ble brukt til å pusse opp den tidligere skivebua i Gansrød, Gansrødstuatil et møtelokale og lager. Dette året forsøkte vi oss på en intern konkurranse, "Farmen - kampen for tilværelsen", en konkurranse som varer over en hel helg. Dette har etterhvert blitt en årlig tradisjon i gruppa. Ekorn vant "Farmen`08".
- 2009
54 medlemmer var registrert dette året. På det første januarmøtet begynte det 30 nye speider, noe som viste seg og bli for meget! Landsleir i Åndalsnes var høydepunktet dette året, utenom de mange flotte gruppeturene til Krokstrand, Sverige og Pernes. En flaggstang på 19 meter ble reist på landsleiren, noe av det høyeste dette året, med en reservehøyde på fire meter i tilfelle det var noen høyere! Deltakelse på kretsbannerkonken ved Børtevann i april var en artig , men kald opplevelse. Lederne gikk denne våren på klatrekurs og speidergruppa hadde dette som en utfordrende aktivitet for speiderne. Eiendomsretten til Perneshytta ble avklart og speidergruppa står etter dette som formelle eiere og leier ca. 10 dekar rundt hytta av en velvillig kommune, takk også til vårt tidligere medlem Tor Christiansen, som hadde en finger med når grensene skulle tegnes opp. Turstiene fra Gansrød og Perneshytta ble oppgradert. Ekorn vant "Farmen`09". Jon Olav Heksem fikk NSFs Æreskniven for sin innsats for Perneshytta og Tom Grunde Garshol fikk Hederstegn for ikke-medlemmer for sin innsats som aktiv speiderforelder. Mange speiderforeldre engasjerte seg og ble med om speiderledere!
Vidar Benjaminsen, nedbørsrekord på kretsleir i Roldskov, 2007
Inger Johanne Holtet får æreskniv, Fredriksstad Blad, 12/3 2008
Jon Olav Heksem mottar Æreskniven av Gunnar, 2009
Gunnar og ing. Grunde Garshol tilstede på LL`2009, tårnet til Grunde i bakgrunnen
2010 - i dag - Arbeidet stabiliseres
Speidergruppa var på omtrent 50 medlemmer dette året. Troppsleiren gikk til Randøy, Ryfylke hvor teltene ble slått opp i hagen i ved en flott gammel skipperstue rett ved fjorden. Høydepunktet for mange var turen opp til Preikestolen. Speidermøtene ble avholdt i Perneshytta og Gansrødstua, med speideraktiviteter, klatring og padling var temaene. I april ble Kretsbannerkonkurransen og Småspeiderdagen av stabelen, med 4. Fredrikstad som arrangør. En kjempeinnsats av ledere og foreldre gjorde dette til en minneverdig helg! En egen klatretrase ble laget ved Perneshytta. I august hadde speidergruppa to speiderledere fra Malawi på besøk, med påfølgende minileir i Perneshytta. Ellers overtok Jon Olav Heksem gruppeledervervet etter Gunnar. I november vant Falk "Farmen`10". I desember gjorde besøket av Fredslyset fra Betlehem under et møte i Perneshytta stort inntrykk på speiderne.
Vinterens speidermøter foregår i Gansrødstua. Også kretsens arrangementer blir frekventert, som speiderkino og karneval. Dette året skal vi ha sommerleir med Rolvsøyspeiderne og hele lederstaben deltar på planleggingsmøte. Gunnar overtar igjen gruppeledervervet etter Jon Olav Heksem og Anne Sørensen blir utnevnt til ny kasserer. Gunnar får tildelt Æreskniven på kretsens årsmøte. Vi sendte 7 speidere/rovere til Camp Flag under Ski-VM i Oslo i mars og arrangerte selv Camp Lazlo i samme periode, hvor fire speidere, to ledere og to foreldre deltok. Fra april skjer speidingen i området rundt Perneshytta med blant annet en åpningshelg Camp Pernes. Pernes ble også stedet for kretsens småspeiderleir, med Gunnar som leirsjef og mange ledere og foreldre i stab. 90 småspeidere og 35 ledere fikk en fuktig, men flott helg! I juni/juli arrangerte vi en vellykket sommerleir i Ranebo sammen med Rolvsøyspeiderne, denne uken var preget av tradisjonelle leiraktiviteter og knott! I august fikk vi besøk av 20 speidere fra Østerrike, som hadde deltatt på jamboreen i Sverige. 4 travle dager ble det, med padling, klatring, lavvoleir, nedbør og sightseeing på fjorden. Speiderhøsten ble startet med møter på Perneshytta med godt fremmøte. I september hadde vi en helg hvor 21 store og små var med på rafting i Setesdalen, Aust-Agder. I oktober gikk Farmen`2011 av stabelen, med vassgraut, fårikål og mye moro. Ekornpatruljen ble best igjen!
Se også Årsmelding for 2011 i 4. Fredrikstad Speidergruppe
Camp Flag, våre deltagere var Silje Augdahl, Marita Kristiansen, Kristian Oliver Sørensen, Filip Aas, Andreas Olsen, Vegard Grunde Garshol, ski-VM 2011
Camp Lazlo, vår backup-camp for deltagerne på Camp Flag. Deltagerne her var Marius Leere, Ole Ludvik Hansen, Carsten Walther, far Walther, teknisk delegert Tom Grunde Garshol, Hans Jørgen Olsen og DC Gunnar. Også Vegard Grunde Garshol har fått deltagermerket, da han var i begge camper!
Østerriske speidere på home hospitality hos 4. Fredrikstad, august 2011
Deltagermerke for arrangører av home hospitality
Troppsleder Lasse Snekkern Kristiansen laget dette deltagermerket til Farmen 2011.
Speideråret startet med den tradisjonelle juletrebrenningen i Pernes i januar. Denne våren var vi med på peffkursene, som gikk av stabelen i januar og mars. Ingrid Sørensen, Amalie Tolfsrød Pettersen, Marius Leere og Grunde Vegard Garshol var deltagere og de fleste ledere stilte opp i staben. I januar fikk vi ferdigstil Kulturhistorisk turkart for Pernes, Neskilen og Gansrødbukta, med foreldrene Ronny Leere og Tom Grunde Garshol og lederne Lasse Snekkern Kristiansen og Gunnar Stromness-Andresen som hovedaktører i utformelse og sponsorarbeid. I februar dro vi på gruppetur til ei hytte i alpinbakken i Hafjell. Jon Olav Heksem trekker seg ut av speiderarbeidet og Lasse Snekkern Kristiansen overtar som hyttesjef for Perneshytta denne våren. I mars har vi arbeidet med å stramme opp patruljesystemet, slik at Ulvene, Falk, Ekorn og Ravnene arbeider mer selvstendig. Godt oppmøte! 25. mars hadde vi Vaffelsøndag i Pernes med over 400 besøkende i et herlig vårvær, med overnatting og dugnadsarbeid i forkant. Både foreldre, speidere og samtlige ledere bidro til å gjøre dette til en flott helg. Årets kretsbannerkonkurranse og småspeiderdag var i regi av Fredrikstad MS, som lånte Perneshytta av oss. Nytt toalett ble satt opp i den forbindelse. I juni var vi med på kretsleir for småspeidere, som var lagt til Tredalen. Speidermøtene gikk stort sett i Pernes med godt fremmøte. I siste uken i juni gikk årets sommerleir av stabelen i Ramsvik, Hunnebostrand, Sverige, hvor vi leide hele vandrerhjemmet. Rolvsøyspeiderne var med og tilsammen var vi 55 små og store deltakere. Leirsjef Lasse Kristiansen (4. Fredrikstad) ledet oss gjennom kanotur gjennom Sotenkanalen, krabbefiske, bading og egen øyhaik for roverne. Tre egne aktivitetsmerker ble laget i forbindelse med leiren.
Hytter og hus gjennom tidene
Gjennom årene har 4. Fredrikstad hatt tilknytning til mange speiderhus, møtelokaler og hytter. Her er en liten oversikt:
- Møtelokaler
-
- Ynglingeforeningen, (KFUM), se link: [1]
- Speiderhuset i Ilaveien, Fr.stad
- Speiderhuset i Fredrikstad, Damyr
- Gansrødstua, Østsiden
- Hytter
I dag bruker vi kun Perneshytta , som et møtelokale og speiderhytte, hele året i gjennom.
Ynglingeforeningen, 1913 - 1930-tallet
Speiderhuset i Fredrikstad, Damyr 1958 - 2006
Gansrødstua, 2008 - 2011
Perneshytta, 1967 - i dag
De ulike enhetene med lederoversikt
Gruppeledere
Oversikt over gruppeledere i årene 1949 - i dag. Før 1949 fungerte troppsleder også som gruppeleder, ansvarlig for speidergruppa. Gruppeledervervet ble innført i 1949, da vi fikk flokk.
- 1949 Bjarne Larsen / Kjell Pettersen
- 1950 - 1952 Kjell Pettersen
- 1953 - 1954 Hans Nilsen
- 1955 - 1992 Bjarne Larsen
- 1993 - 1995 Tordis Silju Hansen
- 1995 - 1997 Bernt Børresen
- 1997 - 2000 Vibeke Aarnes (Falch-Nielsen)
- 2001 - 2007 Paal Fredrik Syversen
- 2008 - 2010 Gunnar Stromness-Andresen
- 2010 - 2011 Jon Olav Heksem
- 2011 - i dag Gunnar Stromness-Andresen
Bjarne Larsen får utdelt Æreskniven, 1994
Ledertur til Mellerud, 1993
Gunnar Stromness-Andresen, nåværende gruppeleder og flokkleder
Troppsledere
Fra starten av var betegnelsen troppsfører, som ofte hadde med seg en assistent. Denne listen har med troppsassistenten, der det er hensiktsmessig og som viser kontinuiteten.
Årstall - Troppsfører/troppsleder, med evnt. troppsassistenter.
- 1913 - 1914 Søren Sørensen
- 1914 - 1915 Herman Sørsdal, med troppsassistent Søren Sørensen
- 1915 - 1916 Carl M. Olsen
- 1917 Arbeidet innstilt
- 1918 Arbeidet innstilt
- 1919 - 1920 Finn Hov, 1. Fredrikstad, med troppsassistent Henry Nilsen
- 1920 - 1921 Henry Nilsen, med troppsassistent Aage M. Torp
- 1921 - 1923 Aage M. Torp,
- 1923 - 1924 Henrik Hasselgård(Hansen) [4]
- 1924 - 1927 Aksel Sten, med troppsassistent Helge Horgen
- 1927 Helge Horgen
- 1927 - 1929 Einar Simonsen [5]
- 1929 - 1932 Rolf Larssen
- 1933 - 1934 Alf Grønneberg, med troppsassistent Per Vik
- 1935 Per Vik
- 1935 - 1938 Kjell Pettersen, med troppsassistent Rolf Christensen [6] [7]
- 1938 Rolf Christensen
- 1939 Rolf Larssen
- 1940 Per Vik
- 1940 Paul Grøndahl
- 1940 - 1941 Egil Andersen
- 1942 forbud
- 1943 forbud
- 1944 forbud
- 1945 Odd Hansen
- 1946 Gunnar Tendal
- 1947 - 1948 Rolf Hansen
- 1949 Helge Tendal
- 1950 - 1954 (?)Hans Nilsen
- 1951 Kjell Pettersen [8]
- 1955 - 1967 Bjarne Larsen
- 1968 Thor Christiansen
- 1969 Rolf Arnulf Hansen
- 1970 - 1971 Øivind Kvaleng
- 1972 Tor Western
- 1973 - 1974 Bjarne Larsen
- 1975 Rolf Hansen
- 1976 - 1977 Lars Erik Larsen
- 1978 - 1981 Svein Teistung
- 1982 - 1983 Jan Pedersen
- 1983 - 1985 Vidar Olavesen
- 1985 - 1996 Tor Arne Nilsen
- 1996 - 1997 Bernt Børresen
- 1997 - 1999 Vibeke Aarnes (Falch-Nielsen)
- 2000 - 2005 Paal Fredrik Syversen
- 2006 - 2009 Gunnar Stromness-Andresen
- 2010 - 2011 Åshild Stromness-Andresen
- 2011 - i dag Lasse Kristiansen
Åshild Stromness-Andresen, nåværende troppsassistent
Lasse Kristiansen, nåværende troppsleder]]
Anne Bangor Sørensen, nåværende troppsassistent og gruppeassistent med ansvar for økonomien
Carl M. Olsen, troppsleder 1915 - 1916
Troppsmøte på Kongsten Fort, 1992
Flokkledere
Flokkarbeidet ble startet opp i 1958, etter at Rachel Tolfsen og Anne Marie Bøckmann hadde vært på ulvekurs og blitt tatt opp som ledere. Flokkarbeidet har alltid vært en kilde til mange medlemmer over sikt, kunsten er kan hende og finne mennesker som kan stå på og gi kontinuitet i flokkarbeidet. Mange er de foreldre som har steppet inn som ledere i flokken, for og "redde" arbeidet.
I dag er utfordringen stor, for dagens unge mennesker blir dratt i mange retninger. Vi forsøker og skape et trivelig miljø for foreldrene, mens de "venter" på at møtet skal bli ferdig. Kaffekjelen ved bålet og godpraten gjør at mange foreldre velger å overvære småspeidermøtet. I dag har vi en patrulje for småspeidere, "Ulvene", som videreføre starten på småspeidingen, nemlig "Jungelboka" og ulvearbeidet.
- 1958 - 1959 Rachel Tolfsen og Anne Marie Bøckmann
- 1959 - 1961 John Fagerås
- 1961 - 1968 Elsa Larsen
- 1969 - 1970 Tor Iversen og Thoralf Syversen
- 1970 - 1971 Hilde Harnæs
- 1971 - 1972 Elsa Larsen
- 1972 - 1974 Åse Karin Eriksen og Eva Johannessen
- 1974 Elsa Larsen
- 1974 - 1978 Ann Kathrin Johansen
- 1978 - 1979 Kjersti Movik
- 1980 - 1982 Jan Pedersen
- 1982 - 1987 Bjørg Billington Olavesen
- 1987 - 1990 Jon-Anders Larsen
- 1990 Inger Johanne Holtet
- 1990 - 1994 Gunnar Stromness-Andresen
- 1995 - 1996 Rino Eriksen
- 1999 Inger Johanne Holtet
- 1999 Linda S. Lund
- 1996 - 2005 Her arbeides det med korrekte navn
- 2006 - i dag Gunnar Stromness-Andresen
Flokkleir, Ranebo, 1990
Hans Jørgen Olsen, nåværende troppsassistent
Roverledere
I 1931 fikk Fredrikstad sine første rovere, i det Rovertroppen, Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) ble startet opp etter en aspirantperiode med blant annet Einar Simonsen som leder. Den nye rovertroppen besto av medlemmer fra 1. Fredrikstad, 3. Fredrikstad og 4. Fredrikstad, med John Opsahl som roverfører. 10 unge aspiranter avga sitt roverløfte på en første fellestur til Hubukta 4. april dette året. De leide et eget rom i annen etasje i Keysersgate 1, som ble hetende "roverhula" eller bare "hula" og var roverlagenes møtested i mange år.
I 1935 ble dette roverlaget imidlertid lagt ned, da troppene så det som hensiktsmessig å ha hvert sitt roverlag. Dette regnes også som stiftelsesåret for 4. Fredrikstad`s roverlag. Året etter fikk roverne sitt eget rom i det nye speiderhuset.
Et roverlag vil variere i antall og aktivitet. Det er mye aktivt speiderarbeid for å få frem en jevnaldrende gjeng, som er motivert og styrke til å drive lagsarbeid. 75 år siden de første roverne i 4. Fredrikstad, er det i dag en spennende og stor roveraspirantgjeng i patruljen Ravn som kan danne stammen for roverlagsarbeid i gruppa de kommende år.
Følgende har vært roverlagsledere:
- 1935 - 1939 Rolf Larssen
- 1939 - 1941 Ingen roverlagleder
- 1945 - 1949 Finn Christensen
- 1953 - 1955 Hans Nilsen
- 1956 Bjarne Larsen
- 1956 - 1959 Osmund Revhaug
- 1963 Gunnar H. Fagerås
- 1963 - 1967 Øivind Ileby
- 1967 - 1968 Øivind Beck Andersen
- 1968 - 1969 Gunnar Åmli
- 1969 - 1970 Øivind Beck Andersen
- 1974 Odd Johansen
- 1978 Bjørn Kjelsås Andersen
- 1985 Vidar Olavesen
- 1986 - 1989 Rino Eriksen
- 1989 - 1992 Jon-Anders Larsen
- 1993 - 1994 Veslemøy Bøhn
- 1994 - 1996 Paal Fredrik Syversen
- 2011 - i dag Silje Amalie Augdahl
Elsa Larsen Fredrikstad 1 (KFUK), senere også med i 4. Fredrikstad og Bjarne Larsen på roverfest, 1957
Opptredenen La Vita Scouta fra roverlagets referatbok, teipet inn med nøytral el-teip!, 1969
Øivind Beck Andersen, lagleder 1960-årene
Sommerleirer gjennom tidene
4. Fredrikstad har vært med på alle landsleire til Norsk Speidergutt-Forbund fra 1914 til 1976 og alle landsleire til Norges speiderforbund fra 1981 til i dag, med unntak av 2005. Noen år dro avdelingen eller kretsen på pinseleir i stedet for somerleir, her er de tatt med. Avdelingsleirer er tatt med i kategorien kretsleirer.
- 1913 Avdelingsleir Edholmen, Hvaler 1913 med 8 deltagere
- 1914 Landsleir Oslo 1914 (Norsk Speidergutt-Forbund)
- 1914 Kretsleir Kongsten, Fredrikstad 1914 med 180 deltagere
- 1915 Avdelingsleir Asmaløy, Hvaler 1915 med 30 deltagere
- 1915 Avdelingsleir Hardanger 1915
- 1916 Landsleir Bergen 1916 (Norsk Speidergutt-Forbund)
- 1917 Arbeidet innstilt i 4. Fredrikstad
- 1918 Arbeidet innstilt i 4. Fredrikstad
- 1919 Arbeidet startet opp i august, ingen leir.
- 1920 Landsleir Trondheim 1920 (Norsk Speidergutt-Forbund)
- 1921
- 1922 Pinseleir til Ise med 1. Fredrikstad
- 1923 Kretsleir Ravneberget, Sarpsborg 1923
- 1924 Landsleir Hamar 1924 (Norsk Speidergutt-Forbund)
- 1925
- 1926
- 1927
- 1928 Landsleir Åndalsnes 1928 (Norsk Speidergutt-Forbund)
- 1929 Avdelingsleir Risholmen, Onsøy 1929
- 1930 Kretsleir Tunevannet, Sarpsborg 1930
- 1931 Avdelingsleir Hurdalssjøen, Eidsvoll 1931
- 1932 Landsleir Mandal 1932 (Norsk Speidergutt-Forbund)
- 1933
- 1934 Kretsleir Jeløya, Moss 1934
- 1935 Troppsleir Vauerkilen, Hvaler med 20 deltagere
- 1936 Landsleir Jeløy 1936 (Norsk Speidergutt-Forbund)
- 1937 Troppsleir Heddal, Valdres med 6. Fredrikstad
- 1938
- 1939
- 1940
Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) samlet på Fredrikstad Jernbanestasjon, før avreise til landsleir i Åndalsnes, 1928
- 1941 Speiderarbeidet ble forbudt 11. september
- 1942 Speiderarbeidet er forbudt
- 1943 Speiderarbeidet er forbudt
- 1944 Speiderarbeidet er forbudt
- 1945 Speiderarbeidet blir legalt igjen
- 1946 Troppsleir Skarseter, Heddal, Valdres med 35 deltagere
- 1947 Troppsleir Nes-Ramsøy med 20 deltagere
- 1948 Landsleir Mandal 1948 (Norsk Speidergutt-Forbund)
- 1949 Troppsleir Nes-Ramsøy med 12 deltagere
- 1950 Troppsleir Onøya, Larvik med 23 speidere
- 1951 Troppsleir Elnes, Eidsberg, Degernes med 20 deltagere
- 1952 Landsleir Verdal 1952 (Norsk Speidergutt-Forbund)
- 1953 Troppsleir Ros, Vannsjø med 13 deltagere
- 1954 Troppsleir Gaustadtoppen, vandreleir med 1. Galten tropp, Danmark med 22 deltagere
- 1955 Troppsleir Aremarksjøen, Aremark med 21 deltagere
- 1956 Landsleir Voss 1956 (Norsk Speidergutt-Forbund)
- 1957 Troppsleir Elnes, Degernes
- 1958 Troppsleir Vassfaret med 38 deltagere
- 1959 Dansk jubileumsleir Ebeltoft, Danmark
- 1960 Landsleir Brunlanes 1960 (Norsk Speidergutt-Forbund)
- 1961 Troppsleir Svendsbyseter, Krogtjern, Aremark
- 1962 Troppsleir Femundsmarka, vandreleir
- 1963 Troppsleir Drivarbekk, Rauland, Telemark
- 1964 Landsleir Bodø 1964 (Norsk Speidergutt-Forbund)
- 1965 Troppsleir Vassfaret/Vidalen, vandre- og fastleir
- 1966 Planlagt sykkelleir ble avlyst pga. liten interesse
- 1967 Kretsleir Nord-Odal 1967 Fredrikstad krets (Norges Speidergutt-Forbund)
- 1968 Landsleir Lillehammer 1968 (Norsk Speidergutt-Forbund)
- 1969 Troppsleir Femundsmarka, vandre- og fastleir
- 1970
- 1971 Kretsleir Berby, Idd 1971 Fredrikstad krets (Norges Speidergutt-Forbund)
- 1972 Landsleir Røros 1972 (Norsk Speidergutt-Forbund)
- 1973 Troppsleir Vassfaret
- 1974 Rømsjøen, Aremark
- 1975 Troppsleir Vannsjø med USA-speidere
- 1976 Landsleir Åndalsnes 1976 (Norsk Speidergutt-Forbund)
- 1977 Ingen deltagelse
- 1978 Troppsleir Frya, Fryvollen med 3. Fredrikstad
Troppsleir i Femundsmarka, 1969
- 1979 Kretsleir Kvernmoen, Aremark 1979 Fredrikstad krets (NSF)
- 1980 Troppsleir Atrå, Telemark med Fredrikstad 1 (NSPF), Fredrikstad 2 (NSPF) og Kråkerøy 2 (NSPF) og 3. Fredrikstad
- 1981 Landsleir Åsnes 1981 (NSF)
- 1982 Troppsleir Dömle i Deje med 1. Lisleby, Fredrikstad 1 (NSPF), Fredrikstad 2 (NSPF) og Kråkerøy 2 (NSPF)
- 1983 Kretsleir Kvernmoen, Aremark 1983 Fredrikstad krets (NSF)
- 1984 Troppsleir Rold Skov, Danmark
- 1985 Landsleir Notodden 1985 (NSF)
- 1986 Troppsleir Haldenvassdraget, kanoleir med 1. Lisleby
- 1987 Kretsleir Ladtjärnstorp, Sverige 1987 Fredrikstad krets (NSF)
- 1988 Troppsleir Kongsberg - Blefjell, vandreleir
- 1989 Landsleir Skaugum 1989 (NSF)
- 1990 Troppsleir Kvernmoen, Aremark med Rolvsøyspeiderne
- 1991 Kretsleir Krageviken, Trøgstad 1991 Fredrikstad krets (NSF)
- 1992 Troppsleir Løvøya, Brevik, en øyleir med sjøaktiviteter
- 1993 Landsleir Ingelsrud 1993 (NSF)
- 1994 Troppsleir Houens Odde, Danmark
- 1995 Kretsleir Ranebo, Sverige 1995 Fredrikstad krets (NSF)
- 1996 Troppsleir Vålsjøen, Lillehammer med Rolvsøyspeiderne og Torsnes
- 1997 Landsleir Austrått 1997 (NSF)
- 1998 Troppsleir Arresjø-centeret, Danmark
- 1999 Kretsleir Synningen, Ål i Hallingdal 1999 Fredrikstad krets (NSF)
- 2000 Troppsleir Ingelsrud, Eidskog
- 2001 Landsleir 2001 Urban (NSF), Fredrikstad
- 2002 Troppsleir Kanoleir planlagt, ingen deltagelse
- 2003 Kretsleir Kragenäs, Sverige 2003 Fredrikstad krets (NSF)
- 2004 Troppsleir
- 2006 Troppsleir
- 2007 Kretsleir Rold Skov, Danmark 2007 Fredrikstad krets (NSF)
- 2008 Planlagt troppsleir til Krokstrand, Sverige, ble avlyst pga. liten interesse
- 2009 Landsleir Utopia (NSF), Åndalsnes
- 2010 Troppsleir Randøy, Ryfylke med 27 deltakere
- 2011 Gruppeleir Ranebo, Sverige med Rolvsøyspeiderne
Invitasjon til leir i Dømle i Deje, 1982
Leirmerket fra troppsleiren til Randøy, Ryfylke, 2010, med et artig motiv av kunstneren Henrik Koppen, selvsagt med tillatelse
Leirmerke for Camp 2012, en sjøleir til Ramsvik, Hunnebostrand, Sverige, med Rolvsøyspeiderne og 4. Fredrikstad, tegnet av Lasse Kristiansen (4. Fredrikstad)
Rovernes øyhaik, aktivitetsmerke laget for Camp 2012, en sjøleir til Ramsvik, Hunnebostrand, Sverige, med Rolvsøyspeiderne og 4. Fredrikstad, tegnet av Lasse Kristiansen (4. Fredrikstad)
Padling til Smøgen gjennom Sotenkanalen (hvor pizzaen venter), aktivitetsmerke laget for Camp 2012, en sjøleir til Ramsvik, Hunnebostrand, Sverige, med Rolvsøyspeiderne og 4. Fredrikstad, tegnet av Lasse Kristiansen (4. Fredrikstad)
Krabbefiske, aktivitetsmerke laget for Camp 2012, en sjøleir til Ramsvik, Hunnebostrand, Sverige, med Rolvsøyspeiderne og 4. Fredrikstad, tegnet av Lasse Kristiansen (4. Fredrikstad)
Vi vant aldri kretsbanneret, eller?
Fredrikstad krets består av små og store speidergrupper i distriktet vårt. En gang i året møtes de til en konkurranse om Kretsbanneret, hvor de tre beste patruljene får tilbud om å delta i NM i speiding. 4. Fredrikstad har en tradisjon i og delta, men aldri vinne, som i 2011: av 22 deltagende patruljer fikk vi 20. og 22. plass og av 9 tropper fikk vi 6. plass (betalingen for å stille to patruljer).
Om historien har vist troppsleders vrede over sine patruljer, vil vi i dag være glade om vi får delta og kan i hvert fall arrangere skikkelig, senest i 2010! På alle disse årene har 4. Fredrikstad noen ganger gjort skarpt i patruljekonkurransen, og ble best i 1934 ved Haukepatruljen, i 1937 ved Ørnepatruljen og i 1972 av Uglepatruljen.
Kretsbannerkonkurransen i Fredrikstad ble første gang arrangert i 1930 og består den dag i dag! Det tradisjonsrike arrangementet binder fortsatt kretsens speidere og ledere i sammen, med både konkurranser og det sosiale. | ||
– Les mer om Kretsbannerkonkurransen i Fredrikstad her – – Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) – – Fredrikstad krets (Norsk Speidergutt-Forbund) – – Fredrikstad krets (NSF) – |
Se hva speideravisa Varden, 4. Fredrikstad skrev om innsatsen i 1934: Etter kretsbannerkonkurransen, 4. Fredrikstad, 1934
Vinner i patruljekonkurransen, Ugle, 1972
Gruppeavisa Varden, 4. Fredrikstad
- Gruppeavisa Varden var i mange år gruppas talsrør og historieformidler, og er startet opp igjen i 2011. Varden er omhandlet på en egen side, les mer her.
- I dag kan du lese nåværende og eldre utgaver av Varden på Issuu.com: [2]
Hjemmesiden "www.fjerde.no" og nåtidens medier
- Siden 2008 har vi hatt en egen hjemmeside.
- Vi har et spennende skanning-prosjekt som skal omgjøre vårt papirarkiv, deriblant Varden til PDF-filer, resultater av dette kan du se i tiden fremover.
- Vi sender alltid inn ferdige reportasjer med tekst og bilde til lokalmedia og NSF.
- Web-redaktør for hjemmesiden [3] og vår facebookside:
- 2008 - i dag Gunnar Stromness-Andresen
- Vårt webalbum i Picasa, med bilder fra et rikholdige arkiv og siste oppdaterte speiderbilder: [4]
Sanger og rop gjennom tidene
Det var populært og kanskje oppgavemessig og lage et eget rungende rop og sang for sin speidertropp, så også i 4. Fredrikstad! Fjerde-ropet er blitt brukt i mange tiår, helt til i dag. Vi skal her gjengi 4. Fredrikstad-sangen, skrevet av en av de mest kjente ledere og speiderlivet i Fredrikstad generelt, Einar Simonsen, årstall uvisst, i hvert fall presentert i jubileumsheftet fra 1959.
- Fjerde-tropp sangen av Einar Simonsen, melodi "Høye nord".
- Fjerde-tropp frem og opp, ja det vårt løsen være, la oss streve Gud til ære og til speidersakens gavn.
- Du vår tropp oss binder sammen, fører oss mot målet frem, til vi alle engang vinner opp og hjem.
- Fjerde-tropp, takk for alt, takk for alle lyse minner, som oss fast til saken binder, maner oss til kamp på ny!
- Vi vil alltid trofast være mot vår tropp og mot vår sak, husk løftet vi på ære gav en dag.
- Fjerde-tropp, takk for alt, takk for alt hva godt du gav oss, det skal en gang kreves av oss når vi står som voksne menn.
- Og når vi i drømmer kjære minnes guttetiden glad, ditt navn vil for oss lyse; Fjerde Fredrikstad!
- Fjerde-tropp, vær beredt, frem til kamp mot verdens ondskap, la oss samles i vårt brorskap til en dyst for sant og godt.
- Speidere; -mens vi fremad iler, la oss aldri blive trett, la oss aldri glemme, gutter; Vær beredt!
Hederstegn og utmerkelser
Denne listen er foreløpig ikke ajour...
- Bjarne Larsen og Gunnar Hannestad er omtalt på egne sider, se Personer eller trykk på blå aktiv tekst.
- Forelder Christensen mottok i 1935 utmerkelsen "Den røde lilje" av Norsk Speidergutt-Forbund
- Foreldrene Knut Åmli og Einar Stensrud mottok i 1967 utmerkelsen "Den røde lilje" av Norsk Speidergutt-Forbund
- Bjarne Larsen mottok Den hvite lilje i 1962.
- Bjarne Larsen mottok i 1994 Æreskniven av Norges speiderforbund
- Gunnar Stromness-Andresen mottok i 1998 Barne- og Ungdomsprisen av ØBUR, Østfold fylke, se avisartikkel: [5]
- Inger Johanne Holtet mottok i 2008 Æreskniven av Norges speiderforbund
- Jon Olav Heksem mottok i 2009 Æreskniven av Norges speiderforbund
- Tom Grunde Garshol mottok i 2009 "Hederstegn for ikke-medlemmer" av Norges speiderforbund
- Gunnar Stromness-Andresen mottok i 2011 Æreskniven av Norges speiderforbund
Jubileumsbøker og skrifter
- Jubileumshefte 4. Fredrikstad, 40 år 1959
- Gamle speiderminner Sverre Dahl "Varden" / Speideren 1963
- Jubileumshefte 4. Fredrikstad Roverlag, 30 år 1965 Ennå ikke funnet
- Jubileumsskrift 4. Fredrikstad 1919 - 1969 1969
- 4. Fredrikstad Speidergruppe 1919- 1994, 75 år 1994
- Perneshytta - fra husmannsplass til speiderhytte 1985 Finn Yngvar Andersen
Krets- og avdelingstilhørighet
- Var med i Fredrikstad avdeling (Norsk Speidergutt-Forbund) frem til 1949, da Fredrikstad krets (Norsk Speidergutt-Forbund) ble stiftet. Denne avløste da Østfold krets (Norsk Speidergutt-Forbund).
|
1. Borge (KFUM) | 1. Fredrikstad | 2. Fredrikstad | 2. Fredrikstad MS | 3. Fredrikstad | 4. Fredrikstad | 5. Fredrikstad | 5. Fredrikstad FA | 6. Fredrikstad | 6. Fredrikstad MS | 1. Glemminge | 1. Glombo (KFUM) | 1. Kjølberg | 1. Kjølberg MS | 1. Kråkerøy | 2. Kråkerøy | 1. Lisleby | 1. Rolvsøy | 1. Selbak | 1. Sorgenfri | Fredrikstad avdelings rovertropp
1. Borge (KFUM) –
1. Fredrikstad –
2. Fredrikstad MS –
3. Fredrikstad –
4. Fredrikstad –
5. Fredrikstad FA –
6. Fredrikstad –
7. Fredrikstad (KFUM) –
8. Fredrikstad –
9. Fredrikstad
10. Fredrikstad –
1. Glemmen (KFUM) –
1. Glombo (KFUM) –
1. Hvaler (KFUM) –
1. Hvaler Sjø –
2. Hvaler (KFUM) –
3. Hvaler (KFUM) –
1. Kjølberg MS –
1. Kråkerøy (KFUM)
2. Kråkerøy (KFUM) –
2. Kråkerøy Sjø –
1. Lisleby –
2. Lisleby MS –
1. Lunde (KFUM) –
1. Manstad (KFUM) –
1. Rolvsøy –
1. Råde –
1. Slevik –
1. Torp FA
Eksterne lenker
- Jubileumshefte 4. Fredrikstad, 40 år 1959
- Gamle speiderminner Sverre Dahl "Varden" / Speideren 1963
- Jubileumshefte 4. Fredrikstad Roverlag, 30 år 1965 Ennå ikke funnet
- Jubileumsskrift 4. Fredrikstad 1919 - 1969 1969
- 4. Fredrikstad Speidergruppe 1919- 1994, 75 år 1994
- Fredrikstad Speidergutt-Avdeling, 25-årsjubileum 1937
- Perneshytta - fra husmannsplass til speiderhytte 1985 Finn Yngvar Andersen
- Fredrikstadmarka - På sporet av historien, Mitt Forlag/Svein Skahjem, 2006, med tillatelse
- Alltid beredt - Speiderne i Fredrikstad Metodistkirke 75 år, 1999
- Gårder og Slekter i Torsnes og Borge" bind 9,
- Gruppa har en egen hjemmeside med aktuelt og historisk stoff: [6]
- Wbalbum i Picasa, med bilder fra et rikholdige arkiv. [7]
- Fra Fredrikstad-avisa Demokraten
- Fra Fredriksstad Blad: [8] [9]
- Fra www.speiding.no: [10], [11], [12], [13],
- Kom gjerne med innspill og rettelser, fotos og berettelser...
Referanser
<references>
Referanser
<references>
- ↑ 1,0 1,1 Her er det tatt utgangspunkt i dagens oppdeling av fylker og kommuner og lagt til evnt. tidl. benevnelser for disse. Hvis det ikke er opprettet en egen artikkelside for disse, vil denne bli søkbar og kategorisert etter dagens oppdeling.
- ↑ Leirheftet for Landsleir Mandal 1932 (Norsk Speidergutt-Forbund)
- ↑ Speideren nr 8 - 1940
- ↑ Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1922 Troppsoversikt
- ↑ Norsk Speidergutt-Forbund Årsmelding 1928 Troppsoversikt
- ↑ Norsk Speidergutt-Forbunds Styrkeliste 1935/1936, Speideren nr 5 1936
- ↑ [[Speideren nr. 5 1938]]
- ↑ 1951 - Oversikt over Forbund-, krets- og tropper