Forskjell mellom versjoner av «Arktis»

Fra Speiderhistorisk leksikon
Hopp til:navigasjon, søk
(Utklipp og minner)
Linje 1: Linje 1:
 
{{Mal:Nasjoner og stater i speidersamarbeid med Norge}}
 
{{Mal:Nasjoner og stater i speidersamarbeid med Norge}}
 
[[Fil:Verdensdeler.png|240px|thumb|right|[[:Kategori:Verdensdeler|Jordens verdensdeler]], illustrasjon fra wikipedia.org [https://no.wikipedia.org/wiki/].]]
 
[[Fil:Verdensdeler.png|240px|thumb|right|[[:Kategori:Verdensdeler|Jordens verdensdeler]], illustrasjon fra wikipedia.org [https://no.wikipedia.org/wiki/].]]
 +
[[Fil:Arktis og Nordpolen.png|240px|thumb|right|{{PAGENAME}}, illustrasjon fra wikipedia.org]]
 
=={{PAGENAME}}==
 
=={{PAGENAME}}==
  

Revisjonen fra 21. apr. 2019 kl. 03:38

Jordens verdensdeler, illustrasjon fra wikipedia.org [1].
Arktis, illustrasjon fra wikipedia.org

Arktis

Arktisk råd er et mellomstatlig organ for samarbeid om spørsmål knyttet til utfordringer landene i Arktis står overfor. Formålet er å fremme bærekraftig utvikling med hensyn til miljø, sosiale forhold og økonomi. Arktisk råds sekretariat er fast etablert i Tromsø siden 21. januar 2013 med adresse i Framsenteret. Rådet ble formelt etablert i 1996 da medlemslandenes utenriksministre møttes i Ottawa, Canada, og der vedtok Ottawa-erklæringen om samarbeid i Arktis. Medlemslandene er Canada, Danmark med Færøyene og Grønland, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA. Videre har seks internasjonale urfolksorganisasjoner status av permanente deltakere i rådet. Flere ikke-arktiske stater, internasjonale organisasjoner og ikke-statlige organisasjoner har observatørstatus i Arktisk råd.

Om norske forbindelser til Arktis

Polfarere, det være seg Nordpolen og / eller Sydpolen, er ofte brukt og intervjuet i speidersammenheng gjennom artikler i ulike medlemsblader.

1924: Roald Amundsen, en speiderøks og litt til, fra "Norges historie for folkeskolen":

"Like etter verdenskrigen prøvde Roald Amundsen å nå Nordpolen med "Fram" på samme måten som Nansen hadde prøvd, men det mislyktes. Likevel ville ikke Roald Amundsen gi opp. I 1924 prøvde han med to fly. Men 50 mil fra polen måtte de lande pa isen. Nå gjaldt det å lage en startplass på isflakene og skrugarden. Med fire kniver, en speiderøks, et isanker og fire snøskuffer greidde Roald Amundsen og karene hans å flytte på lag 500 tonn is og snø. Da hadde de vært borte nesten en måned, og folk hadde nesten gitt opp håpet om å se dem igjen. Men så greidde de å starte. De måtte nødlande utenfor Svalbard. Da hadde de bare bensin igjen til halvannen times flyging."

Utklipp og minner

Eksterne lenker

Referanser

Vet du mer om "Arktis"? Du kan være med å legge inn mer historisk stoff, følg Basismanualen.
Husk å være innlogget for å gjøre endringer. Lykke til!